I proposisjonen fremmes forslag til endringer
i
lov 28. juli 1949
nr. 26 om Statens pensjonskasse,
lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet
pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse,
lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd,
lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning
for sykepleiere
lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande
stønad til personar med kort butid i Noreg.
Videre foreslås det en mindre endring i
lov 6. juli 1957
nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser,
lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning.
Forslagene gjelder:
Oppfølging av Stortingets
budsjettvedtak om økt minste pensjonsnivå til enslige alderspensjonister.
Økt grunnpensjon til gifte og samboende
pensjonister med pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer
av Statens pensjonskasse.
Innføring av et krav om en minste tjenestetid
på tre år i stilling med lavere aldersgrense enn et medlem av Statens
pensjonskasse har hatt tidligere, før pensjonsrett for stillingen
kan foreligge.
Innføring av ordning om at sykepleiere
som gjør tjeneste på pensjonistvilkår ikke får avkortning i alderspensjon.
Andre endringer i folketrygdloven, blant
annet utvidelse av perioden med dagpenger under etablering av virksomhet,
samt enkelte opprettinger og lovtekniske endringer.
Lovteknisk oppretting i lov om samordning
av pensjons- og trygdeytelser.
Presisering i lov om ligningsforvaltning
for at tjenestepensjonsordningene skal få tilgang til opplysninger
om pensjonsgivende inntekt.
Enkelte opprettinger og oppdateringer i
lov om supplerende stønad.
Når det gjelder bakgrunn og gjeldende rett,
samt departementets høringsforslag og høringsinstansenes uttalelser,
vises det til de ulike kapitelene i proposisjonen der dette er nærmere redegjort
for.
Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget
er det redegjort for i proposisjonens kapittel 10.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Rigmor
Aasrud, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein
Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Lene Langemyr
og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre,
Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, viser
til Prop. 112 L (2015–2016), der det foreslås en rekke lovendringer
i folketrygden.
Økningen av minste pensjonsnivå til enslige
alderspensjonister foreslås utformet innenfor eksisterende regelverk.
Det foreslås at det i folketrygdloven § 19-8 innføres en ny, særskilt sats
for minste pensjonsnivå for enslige alderspensjonister. Den nye,
særskilte satsen vil fra 1. september 2016 utgjøre et beløp svarende
til minste pensjonsnivå høy sats per 31. august 2016 tillagt 4 000
kroner. Økningen vil for den enkelte vises gjennom økt pensjonstillegg
eller tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd.
En ny, særskilt sats for minste pensjonsnivå
for enslige alderspensjonister vil være målrettet og innebære en
økning i pensjonsnivået kun for dem som den er tiltenkt. Nivået
på satsen fastsettes av Kongen med virkning fra 1. september 2016
ved en endring i forskriften som blir gitt ved kongelig resolusjon
i forbindelse med reguleringen av grunnbeløpet mv. per 1. mai 2016. For
øvrig følger det av folketrygdloven § 19-14 tredje ledd at satsene
for minste pensjonsnivå reguleres i samsvar med lønnsveksten og
justeres deretter for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer
i reguleringsåret. Den nye særskilte satsen vil være omfattet av
denne reguleringsbestemmelsen.
Løsningen betyr at någjeldende høy sats videreføres
som den er for de gruppene som den ellers gjelder for.
Folketrygdloven § 19-8 sjette ledd har i dag
en bestemmelse om å kunne fastsette en særskilt sats for personer
som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget
ektefelle over 60 år. Det foreslås at bestemmelsen om en særskilt
sats for enslige alderspensjonister tas inn i samme leddet. Utformingen
av sjette ledd tilpasses dette. Det foreslås også en mindre endring
i femte ledd.
Det vises til lovforslaget, lov om folketrygd § 19-8
femte og sjette ledd.
Forslaget i proposisjonen gjelder å innføre
en ny, særskilt sats for minste pensjonsnivå for enslige alderspensjonister.
Gjeldende minste pensjonsnivå høy sats videreføres som den er. Uttak
av alderspensjon før 67 år er en mulighet for personer som har opptjent
en pensjon som er høyere enn minsteytelsen. Uttaksreglene er utformet slik
at en ikke kan øke sin samlede pensjon over livsløpet ved å ta ut
pensjonen tidlig. Det er svært viktig å opprettholde de nøytrale
uttaksreglene for alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19.
Det foreslås på denne bakgrunn at den nye, særskilte satsen skal
legges til grunn ved vilkårsprøvingen.
Når vilkårsprøvingen knyttes til den nye, høyere satsen,
vil det bli noe strengere vilkår for å kunne ta ut pensjonen tidlig.
Enkelte vil måtte utsette tidliguttak av alderspensjon fra én til
seks måneder. Dette vil anslagsvis berøre 300 personer i 2017.
Det vises til lovforslaget, lov om folketrygd § 19-11
første ledd.
Det foreslås at det ikke gjøres endringer i samordningsregelverket.
Forslaget er en oppfølging av Stortingets behandling
av statsbudsjettet for 2016, og den vedtatte økningen av grunnpensjonen
til gifte og samboende pensjonister fra 1. september 2016. Det legges
til grunn at endringen i folketrygdloven § 19-8 trer i kraft 1. september
2016. Forslaget har ikke økonomiske konsekvenser ut over det som
følger av statsbudsjettet for 2016, jf. Innst. 15 S (2015–2016).
Endringen omfatter i utgangspunktet omregning av
de i underkant 70 000 sakene som er under utbetaling ved ikrafttredelsen.
Antallet minstepensjonister vil øke med om lag 10 000 alderspensjonister
som en følge av denne endringen. Alle enslige alderspensjonister
som i dag har en pensjon som overstiger minste pensjonsnivå høy
sats med inntil 4 000 kroner, vil fra 1. september 2016 få en økning
i alderspensjonen på mellom 0 kroner og 3 999 kroner. Enslige alderspensjonister
som per 31. august 2016 har en pensjon på inntil 4 000 kroner over
det da gjeldende minste pensjonsnivå høy sats, blir dermed (nye)
minstepensjonister fra 1. september 2016, selv om alderspensjonen
øker. Personer som per 31. august 2016 har en pensjon som overstiger
minste pensjonsnivå med akkurat 4 000 kroner, vil ikke få noen økning
i sin alderspensjon. Det er lagt til grunn at ektefeller som lever
adskilt, og som av den grunn i dag har pensjon på minste pensjonsnivå
høy sats, herunder grunnpensjon med 100 pst. av grunnbeløpet, også
skal omfattes av endringen.
Tiltaket vil medføre merutgifter til alderspensjon fra
folketrygden på om lag 82 mill. kroner i 2016, og om lag 240 mill.
kroner for 2017, jf. statsbudsjettet for 2016. På bakgrunn av beregninger
fra Statens pensjonskasse er det anslagsvis 5 000–10 000 personer
med tjenestepensjon som blir berørt ved at økningen samordnes. Statens
pensjonskasse vil få reduserte utgifter i størrelsesorden 10–15
mill. kroner på årsbasis. Kommunal Landspensjonskasse har anslått
at endringen vil berøre i underkant av 5 000 av deres pensjonister,
og medføre en årlig reduksjon i utgifter på om lag åtte mill. kroner.
Effekten for den enkeltes ytelser vil påvirkes
av om personen mottar inntektsavhengige ytelser, herunder barnetillegg
og bostøtte, og vil også påvirke hva den enkelte for eksempel må
betale ved opphold i sykehjem (vederlagstrekk). Flere vil få pensjon
på nivå med minste pensjonsnivå, noe som blant annet vil ha betydning
for retten til fritak for egenandel for legemidler mv.
Økningen av minste pensjonsnivå for enslige
alderspensjonister innebærer administrative utfordringer og kostnader
for Arbeids- og velferdsetaten. Det vil ikke være realistisk å få gjennomført
omregningen av minstepensjonene samtidig med omregningen av økt
grunnpensjon til gifte og samboende. Det legges til grunn at Arbeids-
og velferdsetaten gjennomfører endringen så raskt det teknisk er
mulig etter 1. september 2016, med etterbetaling fra denne dato.
Tiltaket innebærer systemtekniske endringer også for Pensjonskassen,
når det gjelder ny samordningsberegning som følge av økningen i
folketrygden. Det forutsettes for øvrig at endringene må gjennomføres
samtidig i Arbeids- og velferdsetaten og de offentlige tjenestepensjonsordningene.
Endringen av vilkårsprøvingen ved at den knyttes
til den nye særskilte satsen for minste pensjonsnivå vil også ha
visse administrative og praktiske utfordringer. Alderspensjon gis
tidligst fra og med måneden etter den måneden da kravet ble satt
frem. Utfordringene er særlig knyttet til at en kan søke om alderspensjon
inntil fire måneder før første virkningsdato for pensjonen. Det
vil si at dersom endringene trer i kraft 1. september 2016, vil
det kunne være personer som allerede fra mai 2016 planlegger pensjonsuttak
eller har søkt om pensjon med virkning fra september. Enkelte av
disse vil kunne fylle vilkårene for tidliguttak etter gjeldende
regler, men vil ikke gjøre det etter økningen av minste pensjonsnivå
som skal legges til grunn for vilkårsprøvingen fra 1. september
2016. Dette vil være uheldig.
Ikrafttredelsen bestemmes av Kongen. Det tas likevel
sikte på at ikrafttredelsen av endringene i folketrygdloven § 19-11
om vilkår for tidliguttak av alderspensjon kan settes til 1. februar 2017.
Komiteen viser til
Innst. 15 S (2015–2016), der arbeids- og sosialkomiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, var enige om å øke minstepensjonen
til enslige alderspensjonister med 4 000 kroner fra 1. september
2016. Tiltaket vil øke pensjonen til de som har minst blant alderspensjonistene
og vil omfatte i underkant av 70 000 personer. Komiteen merker
seg at det i Prop. 112 L (2015–2016) blir foreslått å innføre en
ny særskilt sats for minste pensjonsnivå for enslige alderspensjonister
i folketrygdloven § 19-8.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2016, jf. Innst.
15 S (2015–2016), der Arbeiderpartiet gikk imot at regjering og storting
i en tid med store utfordringer som lavere oljeinntekter og en stadig
økende arbeidsledighet skulle bruke hele 2,7 mrd. kroner på en lite
treffsikker måte, ved å øke pensjonene til alle gifte og samboende,
uavhengig av nivået på deres samlede inntekter. Disse medlemmer foreslo
i stedet å gi litt mer til de pensjonistene som har minst fra før,
de enslige med minsteytelser. Disse medlemmer viser
til at forslaget om å øke minstepensjonene til enslige alderspensjonister
verken var med i regjeringens budsjettproposisjon eller i tilleggsproposisjonen, men
kom med etter forslag fra Arbeiderpartiet og de to samarbeidspartiene,
Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser
imidlertid til at budsjettvedtaket om økte satser kun gjelder alderspensjonister,
mens Arbeiderpartiets forslag også omfattet andre med minsteytelser
fra folketrygden.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2016, jf. Innst.
15 S (2015–2016), der Senterpartiet prioriterte en målrettet økning
av minstepensjonen til enslige alderspensjonister med 4 000 kroner
fra 1. september 2016 fremfor å redusere avkortningen i grunnpensjonen
til gifte og samboende pensjonister. Dette medlem viser
videre til at Senterpartiet under behandlingen i forbindelse med
behandlingen av revidert budsjett 2016 vil foreslå en ytterligere
økning av minstepensjonen til enslige alderspensjonister.
Det foreslås at det i beregningsreglene i lov
om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 3
første ledd bokstav b presiseres at grunnpensjonen skal fastsettes
etter folketrygdloven § 3-2, slik den bestemmelsen vil lyde med
virkning fra 1. september 2016, det vil si etter at bestemmelsen
er endret slik at grunnpensjonen utgjør 90 pst. av grunnbeløpet.
Ved uttak av AFP 1. september 2016 og, senere legges
grunnbeløpet per 1. mai 2016 til grunn ved beregningen av grunnpensjonen.
Full grunnpensjon vil for denne gruppen utgjøre 90 pst. av grunnbeløpet.
Som det ble nærmere redegjort for i Prop. 11
L (2015–2016) vil avtalefestet pensjon som utbetales per 31. august
2016 bli omregnet etter samme metode som gjelder for personer som
har folketrygdens alderspensjon utbetalt ved ikrafttredelsen. AFP
levealdersjusteres ikke, men pensjonen kan være regulert en eller
flere ganger etter reglene om regulering av avtalefestet pensjon.
Omregningen vil ta hensyn til dette. Det vil bli utarbeidet detaljerte
overgangsregler i forskrift. Det er nødvendig at lovforslaget her
suppleres med en forskriftshjemmel for personer med avtalefestet
pensjon, se forslag i del VIII nr. 8.
Det vises til lovforslaget, lov om avtalefestet pensjon
for medlemmer av Statens pensjonskasse § 3 bokstav b og del VIII
ikrafttredelse og overgangsbestemmelser nr. 8.
Forslaget er en del av den vedtatte økningen
av grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister fra 1. september
2016, og det legges til grunn at også endringene her trer i kraft 1. september
2016. Forslaget har ikke økonomiske konsekvenser ut over det som
følger av statsbudsjettet for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) og
Innst. 15 S (2015–2016).
Økningen av grunnpensjonen til gifte og samboende
pensjonister fra 85 til 90 pst av grunnbeløpet fra 1. september
2016 gjelder tilsvarende for gifte og samboende personer som har
fått uførepensjonen omregnet til uføretrygd. Denne gruppen får en
økning i uføretrygd med virkning fra 1. september 2016 tilsvarende
0,05 ganger grunnbeløpet.
Dersom den uføretrygdede får rett til en høyere uføregrad,
skal det fastsettes et nytt uføretidspunkt dersom det er til fordel
for vedkommende. Tidligere uførepensjonister som får fastsatt et
nytt uføretidspunkt mottar en uføretrygd som fullt ut er beregnet
etter de ordinære bestemmelsene i folketrygdloven kapittel 12. Denne
gruppen ble ikke omfattet av endringen fra 1. september 2016. Begrunnelsen
var at det var for krevende administrativt og IKT-messig å inkludere
denne gruppen i økningen.
Etter en fornyet vurdering får allikevel denne gruppen
tilbake den omregnede uføretrygden justert opp med økningen på 0,05
ganger grunnbeløpet fra 1. september 2016, dersom dette gir en høyere
ytelse. På denne måten blir tidligere uførepensjonister behandlet
likt, uavhengig av om økningen i uføregraden skjer før eller etter 1. september
2016.
Komiteen viser til
at det i statsbudsjettet for 2016 ble vedtatt å øke grunnpensjonen
til gifte og samboende pensjonister fra 85 pst. til 90 pst. av grunnbeløpet
fra 1. september 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016). Komiteen merker
seg at beregningsreglene i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer
av statens pensjonskasse viser til reglene i folketrygdloven kapittel
3, slik de lød før 1. januar 2015. Dette medfører at endringen av folketrygdlovens
bestemmelser om grunnpensjon ikke får innvirkning på AFP i offentlig
sektor, og at satsen for gifte og samboende AFP-pensjonister fortsatt
vil utgjøre 85 pst., og ikke 90 pst. av grunnbeløpet. I Prop. 112
L (2015–2016) foreslås det derfor at det i beregningsreglene § 3
første ledd bokstav b presiseres at grunnpensjonen likevel skal
fastsettes etter folketrygdloven § 3-2, slik den bestemmelsen vil lyde
etter 1. september 2016, det betyr etter at bestemmelsen er endret
slik at grunnpensjonen utgjør 90 pst. av grunnbeløpet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader foran i innstillingen, der det henvises til Stortingets
behandling av statsbudsjettet for 2016. Arbeiderpartiet mente det
var feil prioritering å bruke 2,7 mrd. kroner til en lite målrettet
økning av pensjonene, uavhengig av pensjonistenes inntektsnivå.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2016, jf. Innst.
15 S (2015–2016), der Senterpartiet prioriterte å øke minstepensjonen
til enslige alderspensjonister fremfor å redusere avkortningen i
grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister.
Det foreslås i proposisjonen her å innføre en bestemmelse
i lov om Statens pensjonskasse med krav om minste tjenestetid før
det foreligger pensjonsrett fra pensjonskassen. Forslaget omfatter
situasjoner der et medlem i Statens pensjonskasse, eller en annen
offentlig tjenestepensjonsordning, skifter til en stilling i Statens
pensjonskasse som har en lavere aldersgrense enn den tidligere stillingen.
Det foreslås at medlemmet i slike tilfeller minst må ha tre års tjenestetid
i den nye stillingen før medlemmet får rett til alderspensjon fra
den nye, lavere aldersgrensen. Inntil medlemmet har oppfylt kravet
om minste tjenestetid, legges den tidligere stillingens aldersgrense
til grunn for retten til alderspensjon.
Lovforslaget omfatter endringer i lov om Statens pensjonskasse.
Det vil bli vurdert om det er behov for tilsvarende endringer i
andre offentlige lovfestede tjenestepensjonsordninger i lys av erfaringer
med nåværende lovforslag.
Det legges dermed til grunn at det ikke er behov for
utfyllende bestemmelser i forskrift på nåværende tidspunkt.
Lovforslaget, samt forskriftsutkast med utfyllende
bestemmelser har vært ute på høring med frist 31. juli 2015.
Det vises til formålet bak lovforslaget om å
redusere antallet tilfeller med pensjonsmotiverte tilpasninger sent
i yrkeslivet. Å innføre et krav om en viss minste tilsettingstid
før pensjonsrett foreligger vil medføre en slik reduksjon.
Et krav om minste tjenestetid på tre år vil
fremstå tilstrekkelig til å oppnå formålet med lovendringen, samtidig
som de negative effektene reduseres i forhold til en grense på fem
år.
Det vises til lovforslaget, lov om endringer
i lov om Statens pensjonskasse § 44 nytt ellevte ledd.
Det legges vekt på at en bestemmelse om minste tjenestetid
bør være enkelt å administrere. Det foreslås at den nye bestemmelsen
utformes som en generell bestemmelse, og at det ikke åpnes for å
skille mellom hva begrunnelsen for stillingsskiftet er i det enkelte
tilfellet.
Lovforslaget i proposisjonen regulerer pensjonsrettighetene
og medfører ikke endringer i bestemmelsene i aldergrenseloven, eller særaldersgrensene
som er fastsatt i henhold til denne loven.
Etter lovforslaget må medlemmet utføre tre års tjeneste
i stillingen med lavere aldersgrense etter et jobbskifte før pensjonsrett
etter den lavere aldersgrensen foreligger.
Formålet med lovforslaget er å redusere den uheldige
bruken av pensjonsmessige tilpasninger sent i yrkeslivet. For at
bestemmelsen skal bli mest mulig effektiv må det siste arbeidsforholdet
være reelt. Det må utbetales lønn fra den nye stillingen og arbeidsgiveransvaret
må være overført.
Det legges til grunn at det er tjenestetid etter
lov om Statens pensjonskasse § 19 første ledd første punktum som
i utgangspunktet må legges til grunn ved beregning av tjenestetid
etter den nye bestemmelsen i lovforslaget her. Fravær fra tjenesten,
for eksempel i forbindelse med permisjoner, anses i utgangspunktet
ikke som tjeneste. Permisjoner som gis med full lønn, jf. lovens § 20
første ledd bokstav c, bør likevel regnes med.
Formålet med lovforslaget er å redusere muligheten
for pensjonsmessige tilpasninger ved skifte av stilling sent i yrkeslivet.
Etter lovforslaget får et medlem som skifter stilling rett til pensjonsberegning
etter den nye, lavere aldersgrensen etter tre års tjeneste i stillingen.
Inntil minstetiden på tre år er opptjent i den nye stillingen, er
det nødvendig å fastslå hvilken annen aldersgrense som skal legges
til grunn for pensjonsberegningen. Det er den tidligere stillingens
aldersgrense som legges til grunn så lenge minstetiden ikke er oppfylt.
Dette omfatter både tilfellene der medlemmet skifter stilling til
en privat stilling, og når medlemmet må fratre den nye, lavere aldersgrensen
på grunn av bestemmelsene i lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn
m.fl. ved beregning av uførepensjon og pensjon til etterlatte.
Forslaget i proposisjonen gjelder de pensjonsmessige
sidene og berører ikke de arbeidsrettslige sidene rundt aldersgrenser,
herunder spørsmålet om rett og plikt til fratreden etter lov om
aldersgrenser for offentlige tjenestemenn. Når det gjelder de pensjonsmessige
sidene, er selve formålet bak lovforslaget at retten til alderpensjon
etter den nye, lavere aldersgrensen først inntrer etter at minstetiden
i den nye stillingen er opptjent.
Det foreslås at bestemmelsen om minste tjenestetid
ikke får anvendelse i de tilfeller vedkommende har permisjon fra
en annen stilling i virksomheten som har lavere aldersgrense.
Lovforslaget i proposisjonen omfatter tilfeller der
det skjer en overgang til en stilling med lavere aldersgrense. For
at bestemmelsen skal få anvendelse, må det forutsettes at stillingen
med høyere aldersgrense er lagt til grunn for pensjonsrettighetene
i Statens pensjonskasse, og at overgangen til stillingen med lavere
aldersgrense er en reell overgang. Hvorvidt den høyere aldersgrensen
er lagt til grunn for pensjonsrettighetene i Pensjonskassen, løses
av de alminnelige reglene i Statens pensjonskasse.
Det legges til grunn at lovforslaget om å innføre en
minste tjenestetid ikke medfører endringer i retten til avtalefestet
pensjon.
Det legges til grunn at forslaget til lovbestemmelse
om minste tjenestetid gjelder retten til alderspensjon for den delen
som tjenes opp i yrkesaktiv stilling, og som dermed ikke får betydning
for uførepensjonen.
Overføringsavtalen forutsetter informasjonsutveksling
mellom de offentlige tjenestepensjonsordningene, da siste ordning
skal utbetale en samlet pensjon basert på all tidligere opptjening. Informasjon
om tidligere stillings aldersgrense i foregående pensjonsordninger
vil da inngå som et element. Det legges derfor til grunn at bestemmelsen
om minste tilsettingstid også skal gjelde når medlemmet kommer fra
en annen offentlig stilling tilknyttet Overføringsavtalen med høyere
aldersgrense til en stilling i Statens pensjonskasse med lavere
aldersgrense.
Formålet med lovforslaget er å redusere omfanget
av pensjonsmotiverte stillingsskifter sent i yrkeslivet. Formålet
har riktignok mindre betydning ved beregning av uføre- og etterlattepensjon,
da disse pensjonene dekker andre pensjonsbehov enn ved en planlagt
alderspensjon. Det følger derimot av lovforslaget at minstetiden
gjelder for «pensjonsberegningen etter loven her», som også dekker
beregningen av uførepensjon og etterlattepensjon. Det legges til grunn
at det er en fordel at bestemmelsen gjelder likt for alle pensjonsytelsene,
og det er da ikke nødvendig å gjøre unntak i bestemmelsen. Det foreslås
derfor at bestemmelsen om minste tilsettingstid også gjelder ved
beregning av uførepensjon og pensjon til etterlatte. Det innebærer
at den tidligere stillingens aldersgrense benyttes i pensjonsberegningen,
dersom pensjonstilfellet oppstår under perioden den minste tilsettingstiden
løper. Den nye stillingens aldersgrense legges først til grunn for
beregningen etter utløpet av perioden for minste tilsettingstid.
Etter en samlet vurdering av høringsuttalelsene er
det lagt vekt på behovet for et enklest mulig regelverk. Det vil
være en klar forenkling, dersom bestemmelsen som foreslås i proposisjonen om
minste tilsettingstid gjelder for den siste stillingen alene, og
at det ikke foretas noen form for sammenlegging av tid i andre forutgående
stillinger. Konsekvensen blir da gjennomgående at kravet om minste
tjenestetid på tre år gjelder fra tidspunktet den nye stillingen
med lavere aldersgrense tiltres.
Det er allerede i dag store utfordringer med
å fange opp summen av tjenesteforhold ved opptjening av pensjonsrettigheter.
Det er viktig å avveie behovet for mest mulig presise
og dekkende regler mot et praktikabelt og administrativt enklere
regelverk. Det er en mer fornuftig avgrensning av bestemmelsen at det
er siste stillingsforhold alene som er vurderingstemaet. Dersom
vilkårene i bestemmelsen om «overgang til en stilling med lavere
aldersgrense» isolert sett er oppfylt, vil forutgående historikk
uansett ikke være relevant å ta hensyn til. Det gjøres dermed heller
ikke unntak i de tilfeller medlemmet har stillingen med høyere aldersgrense
kortere tid enn tre år.
Det er på nåværende tidspunkt ikke nødvendig med
utfyllende bestemmelser i forskrift. Dersom det over tid viser seg
at lovbestemmelsen likevel åpner for tilpasninger, kan det oppstå
behov for justeringer av regelverket. Det foreslås derfor at det
kan gis utfyllende bestemmelser i forskrift, se lovforslaget lov
om Statens pensjonskasse § 44 ellevte ledd andre punktum.
Det foreslås at endringene trer i kraft straks.
Det foreslås videre at det gis overgangsbestemmelser
for medlemmer som har skiftet stilling før ikrafttredelsen av lovendringen,
og som i utgangspunktet vil falle inn under vilkårene i bestemmelsen,
uten å rekke å fylle kravet om tre års tjeneste før aldersgrensen
nås. Etter forslaget til overgangsbestemmelse vil disse ikke omfattes av
lovendringene.
Det legges til grunn at innføringen av en bestemmelse
med krav om minste tjenestetid ved skifte til stilling med en lavere
aldersgrense kort tid før pensjonsalderen er oppfylt, vil redusere
antallet som tilpasser seg dagens regler.
Det knytter seg stor usikkerhet til de økonomiske konsekvensene
som følge av slike skifter. På svært usikkert grunnlag anslås pensjonsutgifter forbundet
med skifte til stilling med lavere aldersgrense umiddelbart før
pensjonering å utgjøre i størrelsesorden 20–80 mill. kroner per
år, avhengig blant annet av i hvilken grad man benytter andre tidligpensjonsmuligheter
(85-årsregelen gir mulighet til å gå av inntil tre år før aldersgrensen
og AFP-ordningen som gir mulighet til å gå av ved fylte 62 år).
Utviklings- og administrasjonskostnader knyttet til innføring av
en minstetid er anslått å kunne utgjøre om lag to til fem mill.
kroner, avhengig av løsning og graden av maskinell saksbehandling.
Det forutsettes at Statens pensjonskasse finansierer disse kostnadene
innenfor gjeldende rammer.
Komiteen viser til
at det foreslås i Prop. 112 L (2015–2016) å innføre en bestemmelse
i lov om Statens pensjonskasse med krav om minste tjenestetid før
det foreligger pensjonsrett fra Pensjonskassen. Forslaget er ment
å omfatte situasjoner der et medlem av Statens pensjonskasse skifter
til en stilling som har en lavere aldersgrense enn den tidligere
stillingen. I slike tilfeller foreslår regjeringen at medlemmet
må ha minst tre års tjenestetid i den nye stillingen før medlemmet
får rett til alderspensjon fra den nye, lavere aldersgrensen. Komiteen merker
seg at formålet med forslaget er å tilpasse regelverket slik at
pensjonsreglene ikke fremstår som den motiverende faktoren til at
personer skifter stilling i slutten av yrkeskarrieren, for å kunne
fratre tidligere som følge av lavere særaldersgrense. Komiteen merker
seg at høringsinstansene i all hovedsak har støttet formålet bak
forslaget, men at de har vært delt i synet på spørsmålet om minstetidens
lengde. Enkelte mener et krav om ett år er tilstrekkelig, mens andre
mener det bør kreves fem års tjeneste. Komiteen mener
regjeringens forslag om krav om tre års tjenestetid støtter opp om
arbeidslinjen og støtter forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til brev av 29. mai 2016
fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe til arbeids- og sosialministeren, med
spørsmål om regjeringen har vurdert en tilsvarende regel for dem
som for eksempel på grunn av omstillinger må skifte fra en stilling med
60 års aldersgrense til en stilling med 70 års grense. Det vises
til statsrådens svarbrev av 2. juni 2016. På bakgrunn av svaret
og på bakgrunn av innspill til Arbeiderpartiets stortingsgruppe
fra LO Stat om at slike overganger skjer, også i tilfeller der arbeidets
innhold ikke endres vesentlig, fordi særaldersgrenser er knyttet
til stillingskoder, fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet
for en tilsvarende treårsregel som ivaretar interessene til dem
som skifter fra en stilling med særaldersgrense til en stilling
med aldersgrense 70 år, og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Det foreslås at det tas inn en bestemmelse i
lov om pensjonsordning for sykepleiere § 3 første ledd ny bokstav
c, om at tjeneste på pensjonistvilkår ikke gir rett til medlemskap
i pensjonsordningen. Alderspensjonen vil dermed ikke bli avkortet.
Dette gjelder også alderspensjon etter lov om pensjonsordningen
for sykepleiere § 7 tredje ledd, som gjelder for tjenestepensjonsberegnet
avtalefestet pensjon etter 65 år.
Den nærmere utformingen av ordningen med pensjonistvilkår
er hovedsakelig et arbeidsrettslig anliggende. Det presiseres at
lovforslaget her i seg selv ikke regulerer det arbeidsrettslige
forholdet om adgangen til å arbeide på pensjonistvilkår, men sikrer
at sykepleiere blir behandlet likt pensjonsmessig, ved at de ikke
får avkortet sin alderspensjon fordi de unntas fra medlemskap.
Lovforslaget er utformet etter mønster av ordningen
i Statens pensjonskasse.
Pensjonsordningen for sykepleiere er en tverrgående
profesjonsordning. Det innebærer at medlemmene i pensjonsordningen
arbeider hos ulike arbeidsgivere innen ulike tariffområder. Dette
kan medføre et behov for nærmere presisering av hva som menes med
pensjonistvilkår. Dette gjelder blant annet spørsmålet om timeavlønning.
Det foreslås derfor at det gis en forskriftshjemmel slik at det
kan gis utfyllende bestemmelser.
Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning
for sykepleiere § 3 første ledd ny bokstav c.
Lovendringen vedtatt 18. desember 2015 om redusert
minstegrense for rett til medlemskap i pensjonsordningen for sykepleiere
trådte i kraft 1. april 2016. Etter ikrafttredelsen vil sykepleiere
måtte forholde seg til den nye minstegrensen ved spørsmålet om hvilken
grense som regulerer innmeldingsspørsmålet, og dermed også avkortningen
av alderspensjonen.
Det foreslås at lovforslaget her trer i kraft
fra 1. juli 2016. Det er praktisk vanskelig at ordningen med pensjonistavlønning
kan gis tilbakevirkende kraft til 1. april 2016, fordi det vil variere
på hvilken måte den enkelte sykepleier har tilpasset seg den nye
minstegrensen fra 1. april 2016, med hensyn til blant annet omfanget
av arbeid og avlønning.
Lovforslaget regulerer forholdene etter at retten til
alderspensjon er utløst og kommet til utbetaling. Det legges til
grunn at lovendringen ikke medfører økte utgifter for arbeidsgiverne,
sykepleierne eller pensjonsordningen for sykepleiere. De administrative
kostnadene anslås som begrenset, da Kommunal Landspensjonskasse allerede
forholder seg til ordningen med pensjonistavlønning i KS-området.
Komiteen viser til
at ved at lov 18. desember 2015 nr. 107 om endringer i lov om Statens
pensjonskasse ble vedtatt, ble minstegrensen for rett til medlemskap
i pensjonsordningen redusert til 20 pst. av full stilling. Som følge
av lovendringen fikk flere sykepleiere som arbeider i deltidsstillinger
rett til medlemskap i pensjonsordningen og påfølgende opptjening
av tjenestepensjonsrettigheter. Etter gjeldende rett blir alderspensjonen
avkortet når pensjonisten arbeider i et slikt omfang at minstegrensen
for rett til medlemskap i ordningen er oppfylt. I Prop. 112 (2015–2016)
foreslås det derfor å ta inn en bestemmelse i lov om pensjonsordning for
sykepleiere om at tjeneste på pensjonistvilkår ikke gir rett til
medlemskap i pensjonsordningen, slik at alderspensjonen ikke blir
avkortet. Komiteen merker seg at lovforslaget er
utformet etter mønster av ordningen i Statens pensjonskasse.
Det foreslås å utvide perioden med adgang til
å motta dagpenger under etablering, til tolv måneder.
Etter folketrygdloven § 15-6 stilles det krav
om yrkesrettet aktivitet for at enslig mor eller far får rett til
overgangsstønad. Aktivitetskravet kan blant annet oppfylles ved
å etablere egen virksomhet etter reglene i folketrygdloven § 4-6.
En utvidelse av perioden med adgang til dagpenger under etablering
innebærer dermed at også den perioden en enslig mor eller far kan
etablere egen virksomhet etter folketrygdloven § 15-6 vil utvides
tilsvarende.
Det vises til lovforslaget, lov om folketrygd
§ 4-6 tredje ledd første punktum.
Det tas sikte på at endringene trer i kraft
1. juli 2016, og vil gjelde for alle tilfeller.
Forslaget om utvidet periode med dagpenger under
etablering vil da gi et økt bevilgningsbehov under kap. 2541 Dagpenger,
post 70 Dagpenger på anslagsvis 10 mill. kroner i 2016 og anslagsvis
20 mill. kroner i 2017 (helårseffekt). Det vises til omtalen i Prop.
64 S (2015–2016) Endringer i statsbudsjettet 2016 for Arbeids- og sosialdepartementet
(tilleggsbevilgning som følge av endringer i dagpengeregelverket).
Endringen antas ikke å ha konsekvenser for bevilgningen
under kap. 2620 Stønader til enslig mor eller far.
Endringene vil ikke ha nevneverdige administrative
konsekvenser.
Siden den andre forelderen ikke kan motta overgangsstønad
når det gis barnetillegg til uføretrygd for fellesbarn, foreslås
det at «overgangsstønad» tas ut av bestemmelsen.
Det vises til lovforslaget, lov om folketrygd § 12-16
tredje ledd.
Endringen antas ikke å ha økonomiske eller administrative
konsekvenser. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.
Det foreslås at det tas inn en ny bestemmelse
i folketrygdloven § 24-4 a hvor det går klart frem at Arbeids- og
velferdsetaten skal kunne innkreve avgift som etaten selv har fastsatt.
Det vises til lovforslaget, lov om folketrygd
ny § 24-4 a.
Da tilføyelsen i loven om at Arbeids- og velferdsetaten
skal kunne innkreve avgift som etaten selv har fastsatt, kun er
en klargjøring av gjeldende rettstilstand, foreslås det at endringen
trer i kraft straks. Endringen antas ikke å ha nevneverdige økonomiske
eller administrative konsekvenser.
Det foreslås at det gis gjenlevenderettigheter
i både den graderte uføretrygden og i den graderte alderspensjonen,
og at folketrygdloven § 3-23 tredje ledd oppheves.
Det vises til lovforslaget, opphevingen av folketrygdloven
§ 3-23 tredje ledd.
Endringen antas ikke å ha nevneverdige økonomiske
eller administrative konsekvenser. Det foreslås at endringen trer
i kraft straks og gis virkning fra 1. januar 2015. Pensjoner som allerede
har vært iverksatt etter denne datoen, vil bli omregnet.
Det foreslås at vilkår for rett til gjenlevendepensjon
eller overgangsstønad i § 17-3 første ledd bokstav b også skal omfatte
tilfeller der avdøde de siste tre årene mottok uføretrygd fra folketrygden.
Dette vil være en videreføring av reglene slik de gjaldt før 1. januar
2015.
Det vises til lovforslaget, lov om folketrygd § 17-3
første ledd.
Endringen antas ikke å ha økonomiske eller administrative
konsekvenser. Det foreslås at endringen trer i kraft straks og gis
virkning fra 1. januar 2015.
Det foreslås at henvisningen til andre ledd
endres til første ledd. I § 3-5 åttende ledd andre punktum er det
henvist til tredje ledd. Det foreslås at dette endres slik at det
i stedet henvises til andre ledd.
Det vises til lovforslaget, lov om folketrygd
§ 3-5 åttende ledd.
Endringen antas ikke å ha økonomiske eller administrative
konsekvenser. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.
Det foreslås at ordet «minste pensjonsnivå»
endres til «garantipensjon». Minste pensjonsnivå med høy sats og
garantipensjon med høy sats gir samme beløp, og det har dermed i
dag ikke betydning for størrelsen på den reduserte ytelsen. Reglene
er implementert i Arbeids- og velferdsetatens IKT-systemer slik
at garantien etter § 20-22 andre ledd tredje punktum skal utgjøre 22,5
pst. av garantipensjon med høy sats.
Det vises til lovforslaget, lov om folketrygd § 20-22
andre ledd.
Endringen antas ikke å ha økonomiske eller administrative
konsekvenser. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.
Det foreslås at begrepet stønadstaker endres
til stønadsmottaker i de aktuelle bestemmelsene, slik at begrepsbruken
blir konsistent.
Det vises til lovforslaget, lov om folketrygd §§ 21-4
a, 21-4 c, 21-4 d og 22-17.
Endringen har ikke økonomiske eller administrative
konsekvenser. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.
Komiteen viser til
at i løpet av det siste året har arbeidsmarkedet gradvis blitt svekket,
og ledigheten har økt. Dette skyldes både svake konjunkturer og
behov for omstillinger i norsk økonomi. Det er i dag et generelt
vilkår for rett til dagpenger under arbeidsløshet at man er reell arbeidssøker,
villig og i stand til å ta ethvert arbeid hvor som helst i landet.
Etter folketrygdloven § 4-6 tredje ledd kan det imidlertid også gis
dagpenger under etablering av egen næringsvirksomhet i inntil 9
måneder.
Komiteen har merket seg at en
stor del av de som nå blir ledige, særlig fra oljerelaterte virksomheter,
har utdanning og erfaring som tilsier at mulighetene for å lykkes
som gründer kan være bedre for disse enn for lavere kvalifiserte ledige.
Samtidig har Nav uttalt at en etableringsfase med støtte i kun 9
måneder er noe kort. Regjeringen mener at en lengre periode med dagpenger
vil sikre inntekt til etablereren i en fase der det er knyttet stor
usikkerhet til inntekt fra virksomheten. En utvidelse kan derfor
bidra til at flere tar sjansen på å etablere egen virksomhet. På
bakgrunn av dette foreslår regjeringen å utvide perioden med adgang
til å motta dagpenger under etablering til 12 måneder. Komiteen støtter
forslaget og viser til Prop. 112 L (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til komitémerknaden over, der det sies at den økende ledigheten
skyldes svake konjunkturer og behov for omstillinger i norsk økonomi. Disse
medlemmer er ikke uenige i at dette er en del av forklaringen
på den økende ledigheten, men mener at beskrivelsen bare viser til
en del av virkeligheten. Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet helt siden de første faresignalene viste seg
høsten 2013, har etterlyst en mer offensiv politikk fra regjeringen,
for å motvirke økt ledighet. Det vises i den forbindelse til Arbeiderpartiets
forslag og merknader i forbindelse med revidert budsjett 2016, der
våre tidligere forslag gjentas og forsterkes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enige i at
det å etablere egen virksomhet kan være et alternativ for noen som blir
arbeidsledige, og støtter regjeringens forslag til forbedringer
i støtteordningen. Dette er imidlertid ikke et målrettet og tilstrekkelig
virkemiddel for redusert arbeidsledighet og omstilling i seg selv. Disse
medlemmer vil også understreke nødvendigheten av at Nav-kontorene
har eller knytter til seg nødvendig markeds- og bransjekompetanse
til å veilede potensielle gründere på en god måte, slik at de ikke
risikerer å havne i et økonomisk uføre etter at 12-månedersperioden
med støtte er over.
Det foreslås at henvisningene i samordningsloven
§ 24 nr. 1 første ledd fjerde punktum nå endres i samsvar med endringene
i forskrift om alderspensjon, slik at henvisningene rettes til §§ 5-4
andre ledd og 5-8 andre ledd.
Det vises til lovforslaget, lov om samordning
av pensjons- og trygdeytelser § 24 nr. 1 første ledd.
Endringen antas ikke å ha økonomiske eller administrative
konsekvenser. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.
Komiteen har ingen
merknader, viser til Prop. 112 L (2015–2016) og støtter forslaget.
Det foreslås at uttrykket «brutto arbeidsinntekt» i
ligningsloven § 3-13 nr. 8 endres til opplysninger om «pensjonsgivende
inntekt», slik at tjenestepensjonsleverandørene får dekkende hjemmel
til å få de opplysningene de trenger fra Skatteetaten for å gjennomføre
etteroppgjør i samsvar med bestemmelsene i lov om Statens pensjonskasse
§ 30 tredje ledd, jf. § 29 tredje ledd.
Endringen antas ikke å ha økonomiske eller administrative
konsekvenser. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.
Komiteen har ingen
merknader, viser til Prop. 112 L (2015–2016) og støtter forslaget.
I utlendingsloven 15. mai 2008 nr. 35 som trådte i
kraft 1. januar 2010, ble begrepet bosettingstillatelse, som ble
benyttet i loven fra 1988, erstattet med begrepet permanent oppholdstillatelse, jf.
utlendingsloven § 62.
I Meld. St. 9 (2014–2015) Gjennomgang av ordninga
med supplerande stønad til personar over 67 år med kort butid i
Noreg, ble det derfor foreslått å endre ordlyden i loven om supplerende
stønad, slik at den samsvarer med utlendingsloven. Stortinget sluttet
seg til dette.
Dette ble vedtatt ved endringslov 18. desember 2015
nr. 103 med virkning fra 1. januar 2016. Endringen innebærer at
det stilles krav om at personer må ha om lag tre års botid i Norge
for å få rett til supplerende stønad, da dette er kravet som stilles
for å få permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven. Dette
var ikke intensjonen.
For at bestemmelsen etter begrepsendringene
i utlendingsloven skal omfatte den samme personkretsen som tidligere,
må flere persongrupper positivt nevnes i bestemmelsen.
Det foreslås derfor at bestemmelsen gis følgende ordlyd:
«Ein person vert rekna som busett dersom han eller
ho er registrert i folkeregisteret og har norsk statsborgarskap,
eller med heimel i utlendingslova har fått permanent opphaldsløyve
eller mellombels opphaldsløyve som gir grunnlag for permanent
opphaldsløyve.»
I Prop. 11 L (2015–2016) Endringer i folketrygdloven
og enkelte andre lover (økning i grunnpensjon til gifte og samboende
pensjonister og andre endringer) ble det foreslått å unnta eldre personer
som er kommet til Norge ved familiegjenforening med barn eller slektninger
som er bosatt her, fra ordningen med supplerende stønad. Endringen
skal bidra til at referansepersonens eller garantistens forsikring
om å påta seg underhold av søkeren får større realitet. I denne forbindelse
ble begrepene referanseperson og garantist definert i § 3 nytt tredje
ledd.
I bestemmelsen er det oppstått en feil i definisjonen
av referanseperson, og denne foreslås nå rettet. Endringen innebærer
ingen realitetsendring.
For å tydeliggjøre at det for ektefeller over
67 år gjelder et unntak fra hovedregelen om prøving mot inntekt,
foreslås det at ordet «likevel» tas inn i § 6 første ledd andre
punktum.
Skatteetaten ble omorganisert fra 1. januar
2008 jf. Ot.prp. nr. 1 (2006–2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007
– lovendringer. Ligningsmyndighetene ble etter dette skatteetaten,
og skattefogdene ble en del av skatteetaten, jf. nevnte proposisjon
kapittel 3. Ordlyden i gjeldende lov foreslås oppdatert i tråd med
dette.
Det foreslås at endringene trer i kraft straks.
Det legges til grunn at ingen av endringene i punktet her har økonomiske
eller administrative konsekvenser da forslagene kun er feilrettinger
og oppdateringer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at forslagene her
bare er justeringer og opprettinger i vedtak stortingsflertallet
allerede har gjort i ordningen med supplerende stønad til personer
med kort botid i Norge, og slutter seg til regjeringens forslag
her, men viser samtidig til at disse medlemmer gikk
imot de usosiale kuttene i en ordning som er til for dem som ikke
engang har en minstepensjon å leve av, og som ellers ville vært
henvist til sosial stønad.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til Prop. 112 L (2015–2016) og støtter forslaget.