Som ledd i behandlingen av saken sendte komiteen
10. februar 2016 brev til kommunal- og moderniseringsminister Jan
Tore Sanner. Komiteen stilte blant annet spørsmål om forslaget til
endringer i plan- og bygningsloven § 34-2 fjerde ledd var sendt på
høring for å klargjøre rettsoppfatningen til departementet, og om
departementet ikke i så fall burde vente med denne rettsoppfatningen
til eventuelle endringer var vedtatt og gjort gjeldende.
Komiteen ba videre om en oversikt over hvor mange
av de gjeldende reguleringsplaner som omfatter 100-metersbeltet
for strandsonen, som er utarbeidet før 2008-versjonen av plan- og
bygningsloven trådte i kraft. Kommunal- og moderniseringsministeren
svarte i brev av 22. februar 2016.
Når det gjelder spørsmålet om den foreslåtte
lovendringen, uttalte statsråden blant annet:
«Departementet fant det ikke riktig å endre rettsoppfatning
i perioden fram til lovendring blir vedtatt. Departementet mener
det er mest ryddig og gir mest forutsigbarhet å opprettholde tidligere
standpunkt i denne mellomperioden. Endring av tolkingen kan føre
til at det kan være gitt byggetillatelser som etter omstendighetene
kan bli ugyldige og må tas opp til ny behandling.»
Det fremgikk videre:
«Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ikke
oversikt over antall reguleringsplaner som omfatter 100-metersbeltet
langs sjøen, og heller ikke hvor mange av disse planene som ikke
har en særskilt angitt byggegrense. Det kan i praksis også være
vanskelig å avgjøre om en plan faktisk har angitt en byggegrense,
slik at dette krever nærmere vurdering av den enkelte planen.»
Komiteen sendte 15. februar 2016 brev til sivilombudsmann
Aage Thor Falkanger med følgende spørsmål i tilknytning til meldingen:
«– Komiteen ønsker
svar på hvor mange saker Sivilombudsmannen har behandlet totalt
i samme periode, og hvor stor del av sakene i denne perioden som
har vært plan- og arealsaker.
– Hvor mange ganger tidligere i denne
perioden har Sivilombudsmannen valgt å varsle Stortinget gjennom
særskilt melding om at forvaltningen velger ikke å følge Sivilombudsmannens
uttalelse?/Hva er bakgrunnen for at Sivilombudsmannen sjelden har
valgt å varsle om denne typen saker?
– I hvilken grad er disse sakene av betydelig prinsipiell
betydning, og i hvilken grad byr sakene på en slik tvil at forvaltningen
kan ha grunn til å fastholde sitt standpunkt?
– Finnes det noe juridisk litteratur som
støtter Kommunal- og moderniseringsdepartementets lovtolkning?»
Sivilombudsmannen svarte i brev av 17. mars 2016.
Det fremgikk av svarbrevet blant annet at ombudsmannen
avsluttet 962 «Plansaker» og 3 234 «Byggesaker» i perioden 1. mars
2004 til 15. januar 2016. Ombudsmannen realitetsbehandlet 502 av plansakene,
og uttalte kritikk i 55 av disse. 2 100 av byggesakene er realitetsbehandlet,
og 502 av sakene førte til kritikk.
Når det gjelder spørsmålet om omfanget av særskilte
meldinger som følge av at forvaltningen ikke følger ombudsmannens
uttalelser, svarte ombudsmannen blant annet:
«Først vil jeg understreke at forvaltningen følger ombudsmannen
i de aller fleste tilfeller. Slik den ovennevnte statistikken viser,
er andelen saker der forvaltningen uttrykkelig ikke har rettet seg
etter ombudsmannens uttalelser, begrenset. Spørsmålet om ombudsmannen
skal sende særskilt melding til Stortinget på dette grunnlaget,
kommer derfor ikke så ofte på spissen.»
Korrespondansen følger som vedlegg 1–4 til innstillingen.
Som ledd i behandlingen av saken avholdt komiteen
en åpen høring 4. mai 2016.
Formålet med høringen var å belyse departementenes
oppfølging av uttalelser fra Sivilombudsmannen, med de to sakene
omtalt i Dokument 4:2 (2015–2016) som utgangspunkt. Videre var formålet
å gi komiteen kunnskap om Sivilombudsmannens rolle, departementenes
forståelse av denne og gjennom dette se til at det mandatet ombudsmannen
er gitt av Stortinget også gjenspeiles i samspillet mellom ombudsmannen
og departementene.
Komiteen besluttet at høringen skulle omhandle følgende
problemstillinger:
Hvorfor valgte regjeringen
å ikke følge uttalelsene fra Sivilombudsmannen i disse to sakene,
til tross for at uttalelsene var svært tydelige i sin tolkning av
loven?
Hvilke konsekvenser har det for Sivilombudsmannens
mulighet til å utføre sitt oppdrag og for den parlamentariske kontrollen
av forvaltningen dersom forvaltningen ikke følger Sivilombudsmannens
uttalelser?
Komiteen inviterte følgende personer til høringen:
Sivilombudsmann Aage
Thor Falkanger
Førsteamanuensis Nikolai K. Winge
Kommunal- og moderniseringsminister Jan
Tore Sanner
Stenografisk referat fra høringen følger som
vedlegg til innstillingen.