Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen
å etablere et nytt kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Bakgrunnen for
departementets forslag er at helsemyndighetene trenger bedre kunnskapsgrunnlag
for å ivareta oppgaver knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester.
Det nye registeret skal gi grunnlag for planlegging,
styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester
for sentrale og kommunale myndigheter. Opplysningene vil også være
en viktig datakilde for kvalitetsforbedringsarbeid, produksjon av
statistikk, forebyggende arbeid, beredskap, analyser og forskning.
Forslaget er en oppfølging av Meld. St. 26 (2014–2015)
Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet og Meld. St. 19
(2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter. Stortinget
har i Innst. 40 S (2015–2016) og Innst. 380 S (2014–2016) gitt tilslutning
til at det er nødvendig å etablere register for de kommunale helse-
og omsorgstjenester.
Hovedgrepet i forslaget er å gi hjemmel for
gjenbruk og tilretteleggelse og sammenstilling av eksisterende data
fra tjenestene i et samlet register. Det er et mål at registeret
ikke skal medføre økt rapporteringsbyrde. Departementet foreslår
derfor at KPR etableres med utgangspunkt i de eksisterende registre
KUHR (Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon) og IPLOS (Individbasert
PLeie- og OmsorgsStatistikk).
Departementet foreslår at helseregisterloven § 11
endres slik at registeret kan etableres i forskrift med hjemmel
i loven. Pasientenes og brukernes personvern skal ivaretas, samtidig
som dette ikke er til hinder for at dataene i KPR kan brukes i tråd
med formålet.
Forslaget om å etablere et kommunalt pasient- og
brukerregister har vært på bred høring. Det store flertallet av
høringsinstansene var enige i at det var behov for et bedre kunnskapsgrunnlag for
helse- og omsorgstjenestene og støttet forslaget om å etablere et
nytt register. Det var imidlertid uenighet om den nærmere utformingen
av registeret. Departementets forslag i proposisjonen er i all hovedsak
i samsvar med forslaget som var på høring.
Departementet mener at det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag
for kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er særlig behov for kunnskap
om helhetlige pasientforløp og sammenhengen i tjenestene som en
pasient eller bruker tilbys. De ansvarlige må vite hvordan tjenestetilbudet
fungerer etter hensikten, og om pasienter og brukere opplever tjenestene
som gode. Videre trengs informasjon om forekomst og årsaker til
sykdom, funksjonssvikt og sosiale problemer, slik at vi kan forebygge
og bygge ut tjenester med riktig kapasitet. Det må foreligge kunnskap
om hva som er effektiv forebygging, behandling, rehabilitering og
gode måter å organisere og finansiere behandlingen og tjenestene
på. Det trengs altså kunnskap for å planlegge, dimensjonere, evaluere
og korrigere tjenestene.
Opplysningene i dagens registre er fragmenterte og
lite sammenliknbare. Manglende kunnskap er særlig fremtredende innenfor
området samhandling og samarbeid mellom kommunens helse- og omsorgstjeneste
og spesialisthelsetjenesten. Eksisterende data er derfor i liten
grad egnet til overordnet planlegging og styring av tjenestene.
Departementet foreslår at hovedformålet for
det nye registeret skal være å gi grunnlag for planlegging, styring,
finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester
for sentrale og kommunale myndigheter. Det er disse formålene som
vil være bestemmende for hvilke opplysninger som kan registreres
i registeret. Opplysningene i registeret kan også benyttes til kvalitetsforbedringsarbeid,
produksjon av statistikk, forebyggende arbeid, beredskap, analyser og
forskning.
Etableringen av KPR og behandlingen av opplysninger
i registeret må reguleres nærmere i forskrift. Departementet foreslår
at forskriften hjemles i helseregisterloven § 11 om lovbestemte
registre. Departementet foreslår derfor at KPR legges til i listen
over registre i denne bestemmelsen. Denne lovendringen vil innebære
at Kongen i statsråd vil kunne gi en eller flere forskrifter om
behandling av opplysninger i KPR, og at opplysninger med personidentifiserende
kjennetegn skal kunne behandles uten samtykke fra de registrerte.
Departementet mener at registeret bør inneholde direkte
personidentifiserende kjennetegn. Dette er nødvendig for at registeret
skal kunne ivareta de foreslåtte formålene. Direkte personidentifiserende
kjennetegn er nødvendige for at KPR skal kunne være et godt verktøy
i planlegging, styring, finansiering og evaluering av de kommunale
helse- og omsorgstjenestene. Direkte personidentifiserende kjennetegn
er også en forutsetning for å kunne sikre god kvalitet på data i
registeret og for å kunne sammenstille KPR-data med andre datakilder
for analyser av for eksempel pasientforløp.
Departementet mener at formålet med registeret ikke
kan oppnås dersom all registrering og bruk av opplysningene gjøres
avhengig av samtykke eller av at den enkelte skal kunne reservere
seg.
Departementet vil imidlertid utrede og foreslå reservasjonsrett
mot registrering av enkelte opplysningstyper og/eller bruk til enkelte
formål i arbeidet med forskrift.
Det foreslås at data fra KUHR og IPLOS skal inkluderes
i KPR. KUHR hjemles i folketrygdloven som i dag. Når dataene brukes
til kontroll og utbetaling vil det være folketrygdlovens regler
som gjelder. Når KUHR-dataene skal brukes til andre formål, vil
bruken derimot reguleres av helseregisterloven og KPR-forskriftens
bestemmelser om formål, innhold mv. At IPLOS inkluderes i KPR innebærer
at datasettet som skal innrapporteres til IPLOS, endres fra å være pseudonymt
til å være kryptert. Alle opplysninger registrert i IPLOS før eventuell lovendring
skal fremdeles være pseudonyme og endres ikke med dette forslaget.
Forslagene begrunnes nærmere i proposisjonens kapittel
8, blant annet gis det en nærmere begrunnelse for hvorfor KPR ikke
kan etableres med hjemmel i et av de andre hjemmelsgrunnlagene i helseregisterloven
(samtykke, reservasjonsrett eller uten direkte personidentifiserende
kjennetegn).
I tråd med helseregisterlovens krav vil formålet for
KPR være bestemmende for hvilke opplysninger registeret kan inneholde.
Med innhold menes her hvilke tjenester som skal danne grunnlag for
registreringene og hvilke variabler eller data som skal kunne registreres
om tjenestene og om den enkelte pasient eller bruker. Hvilke typer
opplysninger som skal kunne registreres i registeret skal forskriftsfestes.
Disse skal være innenfor formålet med KPR og de rammene som ligger
i helseregisterloven. Forslaget tilsvarer høringsnotatet, men i
lys av høringsuttalelsene har departementet angitt registerets innhold
noe mer konkret.
Departementet foreslår at KPR skal omfatte opplysninger
om pasienter og brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester.
Innholdet skal knyttes til kommunenes og fylkeskommunenes lovbestemte
oppgaver. Ved etablering av KPR skal det tas utgangspunkt i gjenbruk
av data som allerede registreres og rapporteres eller meldes i ulike
systemer – først og fremst data fra KUHR og IPLOS. I tillegg skal
KPR inneholde andre opplysninger, blant annet fra helsestasjons-
og skolehelsetjenesten.
Registeret skal utvikles trinnvis. Departementet viser
til at helse- og omsorgstjenestens oppgaver skal være bestemmende
for innholdet. Dette vil endre seg over tid.
Departementet mener at pasientenes og brukernes
personvern kan ivaretas på en god måte innenfor de rammene som foreslås
om formål, innhold og muligheten til å behandle direkte personidentifiserende
kjennetegn uten samtykke eller reservasjonsrett. Den enkeltes personvern vil
bli ivaretatt, samtidig som kravene ikke vil være til hinder for
at dataene i KPR kan brukes i tråd med formålet.
Både regelverk og tekniske og organisatoriske løsninger
i KPR vil ivareta grunnleggende personvernhensyn og hindre uautorisert
bruk av opplysningene. Dette vil til sammen ivareta personvernet
på en slik måte at nytten overstiger de personvernmessige ulempene.
I helseregisterloven er det mange bestemmelser som stiller krav
til behandling av helseopplysninger og enkeltmenneskets rett til
personvern. Etableringen av registeret og behandlingen av opplysningene skal
oppfylle lovenes krav om blant annet sikring av opplysningene, tilgangsstyring,
logging og de registrertes rett til innsyn. Personidentifiserende
kjennetegn (som fødselsnummer) skal lagres kryptert og separert fra
helseopplysningene. Oppbyggingen av registeret skal skje etter prinsippet
om innebygget personvern. Det innebærer at ivaretakelse av personvernet
vil bli bygget inn i systemets struktur og være et viktig hensyn
ved valg av tekniske løsninger.
Departementet foreslår å endre helsepersonelloven
§§ 42 og 43 slik at det ikke lenger skal være et krav at Fylkesmannen
skal innhente uttalelse fra Datatilsynet før saker om retting eller
sletting av pasientjournalopplysninger kan ferdigbehandles.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen
og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og
fra Venstre, Ketil Kjenseth, mener at etablering av et kommunalt
pasient- og brukerregister (KPR) vil være et viktig verktøy for
å få mer kunnskap om helhetlige pasientforløp, god prioritering
av helseressursene og bedre kunnskapsgrunnlag for kvalitetsforbedringsarbeidet.
Hovedformålet for det nye registeret er å gi datagrunnlag for planlegging,
styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester
for kommunale og sentrale myndigheter. Komiteen forventer
at relevante data også blir tilgjengelig for lokalt lærings- og utviklingsarbeid.
De ansvarlige må vite om tjenestetilbudene fungerer, gir de resultatene
som ønskes og om pasientene og brukerne opplever tjenestene som
helhetlige og gode. Videre trengs informasjon om forekomst og årsak
til sykdom, funksjonssvikt og sosiale problemer, kunnskap om hva
som er effektiv forebygging, behandling, rehabilitering og gode
måter å organisere og finansiere tjenestene på.
Komiteen understreker at det
er et sterkt politisk ønske om å etablere et register som gir likeverdig
kunnskap om primærhelsetjenesten, på lik linje med det vi i dag
har om spesialisthelsetjenesten. Registeret må også gi kunnskap
om forholdet mellom de to nivåene og forflytningen av pasienter
mellom disse. Det vises til at eksisterende datakilder er fragmenterte,
lite sammenliknbare og dermed lite egnet til planlegging og styring
av helsetjenester. Komiteen viser til at hovedgrepet
i forslaget er å gi hjemmel for gjenbruk, tilretteleggelse og sammenstilling
av eksisterende data fra tjenestene i et samlet register. Det foreslås
at det nye registeret, KPR, skal ta utgangspunkt i register som
KUHR (Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon) og IPLOS (Individbasert
Pleie- og OmsorgsStatistikk), samt hente data fra informasjonssystemer
som KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) og andre offentlige kilder.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at etablering av en så stor struktur som det legges opp til
i KPR kun kan forsvares dersom det gir en betydelig nytte og merverdi. Dette
medlem merker seg at Legeforeningen i sin høringsuttalelse
påpekte at de kommunale helse- og omsorgstjenestene reiser særlige
utfordringer når det kommer til registrering fordi pasientene ofte
har sammensatte medisinske og sosiale utfordringer. Legeforeningen
skriver:
«Dette gjør at målingen av resultat – eller utkommeindikatorer
er mer krevende og sannsynligvis langt mindre nyttig enn der hvor
enkeltsykdommer behandles med godt definerte intervensjoner i lineære
forløp. Slik det noe oftere vil være i spesialisthelsetjenesten.»
Dette medlem merker seg at Legeforeningen oppgir
at et alternativ til nasjonale registre er å hente ut data fra et
utvalg representative enheter ved hjelp av forskningsnettverk, og
at dette kan gi mer presise resultater til lavere kostnad enn store
nasjonale strukturer.
Dette medlem mener det også er
viktig å erkjenne at måling av kvalitet gjennom datainnsamlinger
i registre er krevende. Det vil alltid være områder av stor betydning
for pasienter, pårørende og helsetjeneste som ikke lar seg måle.
Det eksisterer også en fare for at dataenes kvalitet svekkes ved
at det oppstår drivere eller insentiver til feilrapportering når
rapporteringen kobles opp mot økonomi eller måloppnåelse. Dette
er godt kjent i fra spesialisthelsetjenesten.
Dette medlem mener registrering
og rapportering krever for mye ressurser i helsetjenesten i dag,
og vil også advare mot å pålegge ytterligere rapporteringsbyrde. Dette
medlem merker seg at Fagforbundet, Norges Handikapforbund, Pensjonistforbundet
og Rådet for likestilling for funksjonshemmede i Telemark fylkeskommune mener
at det foreslåtte registeret ikke vil gi så store gevinster at det
lar seg forsvare. Og at de er bekymret for at det vil legge ytterligere
press på ansatte når det gjelder registrerings- og rapporteringsarbeid.
Komiteen mener at
en viktig forutsetning for at KPR skal bli et verktøy for å bedre
samhandlingen mellom ulike forvaltningsnivåer, er at KPR bygger
på samme lest som Norsk pasientregister (NPR) som er for spesialisthelsetjenesten.
I tillegg til at registrene må samhandle på en effektiv måte, mener komiteen at
dataene må bygge opp under gode pasientforløp, slik at vi får mer
kunnskap om praksis i overgang mellom ulike enheter og systemer,
og dermed grunnlag for bedre oppgavefordeling, kontinuitet og kvalitet
i tjenestene. KPR må også ta hensyn til at planleggingsperspektivet
er mer langsiktig i kommunehelsetjenesten, og at pasientforløpene ofte
er langvarige og involverer flere aktører. Komiteen er
derfor opptatt av at KPR skal legge større vekt på funksjon og forløp,
enn på enkeltdiagnoser, enkelttjenester og enkeltbehandlinger. Brukermedvirkning
og brukerpreferanser må også vektlegges i stor grad. Komiteen viser
også til at fastleger, legevaktsleger, sykehjemsleger og andre driver
diagnostikk og behandling i svært stort omfang, og at det er viktig
å vite mer om omfanget og kvaliteten i disse aktivitetene.
Komiteen ser det som formålstjenlig
at KPR omfatter hele primærhelsefeltet. Komiteen registrerer
at vi i dag mangler kunnskap om tannhelsetjenesten for voksne, helsestasjons-
og skolehelsetjenesten og om helse- og omsorgstjenester til innsatte
i fengsel.
Komiteen er opptatt av å begrense
rapporteringsbyrden. På denne bakgrunn må det gjennomføres en kritisk
gjennomgang av hva som er relevante styringsdata, samtidig som realisme
og kvalitet i registrene vurderes. Det må arbeides for at mest mulig
data kan hentes gjennom automatisk datafangst fra fag- og pasientjournaler, samt
fremtidig nasjonal kjernejournal. Komiteen forventer
at all rapportering skjer elektronisk.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det i flere sammenhenger er dokumentert at rapporteringsbyrden
i helsetjenestene har økt og mange høringsinstanser påpeker at dette er
en uheldig utvikling. Dette medlem mener det er avgjørende
at rapporteringsbyrden ikke øker som følge av innføring av KPR og
fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at rapporteringsbyrden
ikke øker som en følge av innføring av kommunalt pasient- og brukerregister.»
Komiteen fremhever
at KPR vil utvikle seg over tid og at behovet for data vil endre
seg som følge av utviklingen i helsetjenestene. Komiteen viser
også til at forskrift, og fremtidig endring av forskrift, kommer
til å bli sendt på høring.
Forslaget om etablering av et kommunalt pasient-
og brukerregister (KPR) har vært på høring. Det var noe uenighet
om nytten av et så omfattende register, og flere instanser var av
personvernhensyn kritiske til å samle inn så omfattende data om
innbyggerne. Det var også ulike syn på om KPR skal baseres på samtykke,
eller åpne for generell reservasjonsrett. Hovedregel for etablering
av helseregistre er samtykke, men data i KUHR og IPLOS behandles
uten samtykke. Flertallet av høringsinstansene mener at KPR ikke
kan baseres på samtykke, da det vil forhindre registerets fullstendighet,
kvalitet og validitet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener nytteverdien av
KPR vil være stor, og at hensynet til personvern og uautorisert
bruk av opplysninger vil ivaretas av regelverk og tekniske og organisatoriske
løsninger.
Komiteen viser også
til at departementet gjennom forskriftsarbeidet vil utrede muligheten
for reservasjonsrett for enkelte opplysninger og bruk av opplysninger
til enkelte formål.
Komiteens medlem fra Senterpartiet merker
seg at regjeringen i proposisjonen oppgir at etableringen av KPR
og behandlingen av opplysninger i registeret må reguleres nærmere
i forskrift. Regjeringen skriver at formålet med registeret ikke
kan oppnås dersom allregistrering og
bruk av opplysninger gjøres avhengig av samtykke, eller av at den
enkelte skal kunne reservere seg. Departementet oppgir å ville utrede og
foreslå reservasjonsrett mot registrering av enkelte opplysningstyper
og/eller bruk til enkelte formål i arbeidet med forskrift. I forslaget heter
det at Kongen i statsråd vil kunne gi en eller flere forskrifter
om behandling av opplysninger i KPR, og at opplysninger med direkte
personidentifiserende kjennetegn skal kunne behandles uten samtykke
fra de registrerte.
Stortinget skal altså ta stilling til de overordnede rammene,
og de viktige prinsipielle avklaringene i forhold til personvern
skal komme i forskrift. Dette medlem merker seg at regjeringen
oppgir at en vesentlig forutsetning etter helseregisterloven for
opprettelse av et helseregister, er at man vurderer at registerets nytteverdi
overstiger de personvernmessige ulempene. Dette medlem viser
til at Datatilsynet i sin høringsuttalelse uttalte at:
«et vedtak i Stortinget basert på høringsnotatet vil
innebære en fullmakt til å etablere et register som lovgiver ikke
kjenner rekkevidden av når det gjelder personvernkonsekvenser.»
Dette medlem merker seg at regjeringen
har opprettholdt denne delen av forslaget og begrunner det med at
om Stortinget må ta stilling til forskriften så vil det ikke være
i «samsvar med helseregisterlovens system».
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre merker seg at Fagforbundet, Legeforeningen, Senter
for medisinsk etikk ved UIO, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon,
Pensjonistforbundet og Norges Handikapforbund i høringen var imot
et KPR uten et generelt krav om samtykke eller en generell reservasjonsrett.
Legeforeningen viser til at det ikke er sannsynliggjort at en reservasjonsmulighet
gir risiko for svak registerkvalitet og at erfaringer tilsier at
få reserverer seg overfor helseregistre med legitime formål. Disse
medlemmer viser også til at Legeforeningens syn harmonerer
med at det er høy grad av tillit i befolkningen til norsk helsetjeneste,
blant annet synliggjort i befolkningens vilje til å delta i kliniske
studier. Disse medlemmer er opptatt av at lovgiver
sikrer at denne tilliten kan opprettholdes. Dersom myndighetene
registrerer flere helseopplysninger enn nødvendig og/eller utvider
muligheten for registrering uten samtykke eller reservasjonsrett uten
tungtveiende og legitime grunner til det, kan dette svekke tilliten
befolkningen har til helsetjenesten.
Disse medlemmer merker seg at
svært mange av høringsinstansene tok til orde for en reservasjonsrett,
men med ulik innretning. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke mener at dersom noen
ønsker at egne helseopplysninger ikke skal registreres i noe register,
så bør dette være mulig. KS viser til hensynet til befolkningens
oppslutning om registre, og anbefaler en begrenset reservasjonsrett
mot registrering. Det gjør også Datatilsynet som viser til at en
rett til reservasjon har stor betydning for ulempene for den enkeltes
personvern. Kommunal- og moderniseringsdepartementet mente at frivillighet
bør tillegges stor vekt ved opprettelse av helseregistre, også når
kvalitets- og forskningsinteresser gjør seg gjeldende.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er et viktig prinsipp at enkeltindividet skal kunne velge å
reservere seg imot registrering av helseopplysninger med personidentifiserbare
kjennetegn og mener loven bør åpne for dette. Dette medlem mener
at en begrenset reservasjonsrett slik det legges opp til i lovforslaget,
fort kan bli mindre tilgjengelig enn en generell reservasjonsrett. Dette
medlem mener også at det i proposisjonen ikke er godtgjort
at en slik begrensning er nødvendig for å oppnå formålet med registeret. Dette
medlem viser i den forbindelse også til at det er generelt
høy tillit i den norske befolkningen til helsetjenesten og til offentlige
registre. Dette medlem er enig med høringsinstansene
som påpeker at det er lite sannsynlig at så mange vil reservere
seg at dette vil få betydningen for kvaliteten i registeret.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring
av en generell reservasjonsrett i helseregisterloven.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser
til at flertallet av høringsinstansene mente at KPR ikke kan baseres
på samtykke, og flere viste til at det er særlig viktig at KPR har
representative data. Flertallet viser blant annet
til høringsuttalelsen fra Folkehelseinstituttet hvor det fremheves
at:
«Frafallet ved krav til om samtykke vil bli betydelig
og ikke tilfeldig statistisk fordelt i befolkningen; de som ikke
samtykker vil ofte ha spesielle preferanser eller kjennetegn, det
vil si at frafallet blir skjevt, og datagrunnlaget blir derved verken
komplett eller valid. Krav om samtykke eller reservasjonsrett medfører
(…) at datagrunnlaget blir mindre komplett og valid, og dette gir
en betydelig utfordring for analyser og tolkning av resultater fra
KPR. (…) KPR basert på samtykke eller reservasjonsrett vil derfor
ikke egne seg til det foreslåtte formålet.»
Flertallet støtter dette, og
mener at KPR ikke kan fungere som grunnlag for styring, finansiering
og evaluering på en god måte dersom det baseres på samtykke fra
de registrerte. Flertallet viser til at KPR skal
være et nøkkelregister for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, på
samme måte som NPR er for spesialisthelsetjenesten. NPR er ikke
samtykkebasert eller har reservasjonsrett. Flertallet påpeker
viktigheten av at NPR og KPR er bygget over samme lest. Sammen med
NPR vil KPR gi viktig informasjon om pasientforløpet til pasienter
med behov for helse- og omsorgstjenester før og etter utskrivning
fra sykehuset. Flertallet mener at en generell reservasjonsrett
på samme måte vil innebære at registeret kan få for dårlig datakvalitet,
og viser til at for noen problemstillinger vil selv et lite frafall
som følge av reservasjonsretten, føre til alvorlige feil i datagrunnlaget. Flertallet viser
til at en reservasjonsrett for enkelte opplysninger og bruk av opplysningene
til enkelte formål, skal utredes nærmere i forskriftsarbeidet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet merker
seg at regjeringen i lovproposisjonen tilslutter seg Kreftforeningens
syn på at fordelen med å regulere KPR nærmere i forskrift, er at
det sikrer raske beslutningsprosesser. Regjeringen legger til at
det er behov for å kunne utvikle registeret over tid, at det kan
gjelde hvilke opplysninger som skal registreres, hva opplysningene
skal kunne brukes til, tekniske og organisatoriske løsninger som
skal sikre personvernet, osv. Regjeringen oppgir at det er viktig
at lovgrunnlaget for innholdet i KPR ikke skal være bundet til hvilke
data som i dag er tilgjengelige eller til eksisterende rapporteringsløsninger
og rutiner. Dette medlem merker seg at registerets
formål og opplysningstyper skal konkretiseres nærmere i forskrift,
men at det i departementets drøfting av hva det kan bli aktuelt
å registrere, fremgår at registeret blir omfattende. Dette
medlem mener regjeringens opplisting er omfattende, og at
lovforslaget dermed gir vide fullmakter til forskriftsarbeidet, selv
om det presiseres at forskriftene skal sendes på høring.
Dette medlem mener at prinsipielt
viktige avgjørelser i utviklingen av KPR må fremlegges Stortinget
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om at vesentlige
forhold i utviklingen av kommunalt pasient- og brukerregister fremlegges
Stortinget.»
Komiteen viser til
at KPR må hjemles i helseregisterloven § 11 fordi det skal inneholde helseopplysninger
tilknyttet direkte personidentifiserende kjennetegn for å kunne
følge pasientforløp mellom tjenestenivåene. Dette er særlig aktuelt
for pasienter med sammensatte lidelser.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen sørge for at rapporteringsbyrden
ikke øker som en følge av innføring av kommunalt pasient- og brukerregister.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
innføring av en generell reservasjonsrett i helseregisterloven.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen om at vesentlige
forhold i utviklingen av kommunalt pasient- og brukerregister fremlegges
Stortinget.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i helseregisterloven m.m.
(kommunalt pasient- og brukerregister m.m.)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
§ 21-11a fjerde, femte, sjette og sjuende
ledd skal lyde:
Arbeids- og velferdsetaten plikter uten hinder
av taushetsplikt å opplyse til Helsedirektoratet om et medlem er
minstepensjonist.
Helsedirektoratet plikter å utlevere opplysninger til
Kommunalt pasient- og brukerregister som bestemt i forskrift etter
sjuende ledd og helseregisterloven § 11 andre ledd bokstav j. Utleveringen
kan skje uten hinder av taushetsplikt.
Pasientjournalloven og helseregisterloven får ikke
anvendelse på behandling av helseopplysninger i saker etter kapittel
5.
Ved behandling av helseopplysninger
i saker etter kapittel 5 er Helsedirektoratet behandlingsansvarlig,
jf. personopplysningsloven § 2 nr. 4, og har ansvaret for informasjonssikkerhet
og internkontroll, jf. personopplysningsloven §§ 13 og 14. Departementet kan
i forskrift gi nærmere bestemmelser om behandling av opplysningene
i saker etter kapittel 5, blant annet om informasjonssikkerhet,
internkontroll og utlevering av opplysninger til Kommunalt pasient- og
brukerregister.
Nåværende § 21-11a sjuende ledd blir nytt åttende ledd
II
I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjøres
følgende endringer:
§ 42 tredje ledd skal lyde:
Avslag på krav om retting kan påklages til Fylkesmannen
som avgjør om retting kan foretas.
§ 43 tredje ledd skal lyde:
Avslag på krav om sletting kan påklages til Fylkesmannen.
Dersom Fylkesmannen mener at sletting kan være i strid
med arkivlova §§ 9 eller 18, skal det innhentes uttalelse
fra Riksarkivaren.
III
I lov 20. juni 2014 nr. 43 om helseregistre og behandling
av helseopplysninger skal § 11 andre ledd bokstav i og ny bokstav
j lyde:
i) System for bivirkningsrapportering
j) Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).
IV
Loven gjelder fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
Kongen kan sette de enkelte bestemmelser i kraft til forskjellig
tid.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den
2. juni 2016
Kari Kjønaas Kjos | Ruth Grung |
leder | ordfører |