Jeg viser til brev av 28. april d.å. fra Stortingets helse-
og omsorgskomité, hvor det bes om min uttalelse til Dokument 8:83
S (2015-2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tove
Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Ingvild Kjerkol, Ruth Grung
og Freddy de Ruiter om å utarbeide en nasjonal strategi for god
ernæring for eldre som mottar omsorgstjenester i sykehjem og hjemmetjeneste.
Representantforslaget lyder som følger:
1. Stortinget ber regjeringen
legge fram en helhetlig nasjonal strategi for godt kosthold og sunn
ernæring hos eldre som mottar tjenester i sykehjem og hjemmetjeneste,
med forslag til konkrete målrettede tiltak.
2. Stortinget ber regjeringen skaffe oversikt
over ernæringsstatus hos eldre som mottar kommunale omsorgstjenester,
for herigjennom å kunne motvirke under- og feilernæring hos denne
gruppen.
Jeg er enig med representantene i at mat og
måltider for eldre er en viktig del av den kommunale omsorgstjenestens
oppdrag. Mat har stor betydning for opplevelsen av livskvalitet
og god helse, og for evnen til å utføre dagligdagse aktiviteter.
Undernæring øker risikoen for komplikasjoner, svekker motstandskraften,
forverrer fysisk og kognitiv funksjon, forsinker rekonvalesens og
gir økt dødelighet.
Mat og måltider handler i tillegg om smak, lukt og
opplevelser, kultur, tradisjon og identitet, og det er ofte selskap
og fellesskap med andre. Regjeringen legger vekt på kultur, aktivitet
og trivsel som helt sentrale elementer i et helhetlig omsorgstilbud.
Jeg mener at arbeidet med å sikre god ernæring for
eldre som mottar omsorgstjenester i sykehjem og hjemmetjenester
i vesentlig grad handler om kompetanse og kunnskap, men også om
gode prosedyrer og verktøy. Det er iverksatt flere tiltak for å
støtte kommunene i deres arbeid for å sikre godt kosthold og sunn
ernæring hos eldre som mottar tjenester i sykehjem og hjemmetjeneste,
og undersøkelser og tilsynserfaringer viser at det har skjedd forbedringer
på disse områdene de senere årene.
Helsedirektoratet har anbefalinger for hva som regnes
for god kvalitet på kostholdet gjennom Veileder for ernæringsarbeid
i helse- og omsorgstjenesten (Kosthåndboken). For å få til en dagsmeny
av tilstrekkelig kvalitet som tilfredsstiller kosthåndbokens anbefalinger,
er det ifølge Helsedirektoratet mulig å få til dette med et stramt
matbudsjett. Da handler det mer om kompetanse om kosthold, kunnskaper
om mat som er både billig og sunn, interesse for temaet, og prioriteringer
på hva man vil legge vekt på. Produksjonsmetoder, som representantene
er opptatt av, er også tema i veilederen.
I kartleggingen foretatt av Forbrukerrådet som representantene
viser til, fremkom det at Orkdal sykehjem brukte minst penger på
mat per beboer per dag, 42 kroner i råvarer. For dette beløpet har
lederen for Orkdal sykehjem uttalt at de gir fem måltider per dag,
alltid to-retters meny til middag med variert og tradisjonell mat,
har eget kjøkken og lite svinn på maten, har ernæringsplaner og
forebygger mot underernæring.
Høgskolen i Østfold har siden 2007 gjennomført flere
spørreundersøkelse om mat og måltider i pleie- og omsorgstjenesten
på oppdrag fra Helsedirektoratet. Den siste landsomfattende spørreundersøkelsen om
mat og måltider i sykehjem blant ledere og helsepersonell i 2015,
viser at det har skjedd en forbedring i sykehjemmene sammenlignet
med 2007, men at det fortsatt er bare omlag halvparten av helsepersonellet som
rapporterer at de har skriftlige prosedyrer for ernæringsstatus
og veiing. Både ledere og helsepersonell rapporterer også i 2015
at de har behov for mer kunnskap om ernæringsarbeid, og særlig hvordan man
kartlegger og følger opp ernæringsstatus.
Statens helsetilsyn hadde fra 2009 til 2012
en nasjonal satsing på tilsyn med tjenester til eldre. Tilsynet
viste at to av tre sykehjem hadde avvik på ernæringsområdet. Gledelig
nok har tilsynet virket bevisstgjørende og gitt impulser til forbedrings-
og endringsarbeid, og en oppfølgingsrapport i 2013 viste at prosedyrer
og oppfølging av ernæring på sykehjemmene har blitt bedre.
Denne regjeringen satser mye på kompetanse og kunnskap.
Vi har lagt fram en egen plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling
i de kommunale helse- og omsorgstjenestene; Kompetanseløft 2020. Formålet
med planen er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og å bidra til
å sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig
kompetanse. Vi vil blant annet styrke grunn-, videre,- og etterutdanningstilbudet
til ansatte i helse- og omsorgstjenestene og bidra til økt klinisk
kompetanse. Videre har vi økt støtten til lederopplæring. Bedre
ledelse er viktig for sikre god kvalitet på tjenestene generelt
og innenfor ernæring spesielt.
Det kommunale kompetanse- og innovasjonstilskuddet
innenfor helse- og omsorgstjenesten ble i 2016 styrket for å gi
kommunene anledning til å sette i verk kompetanse-, innovasjons-
og utviklingsarbeid også innenfor ernæringsområdet. Tilskuddet forvaltes
av fylkesmannsembetene. Fylkesmannen er en viktig pådriver for godt
ernæringsarbeid i kommunene og tar blant annet initiativ til kurs
og seminarer rundt god ernæringspraksis.
Den nasjonale satsingen på å styrke ernæringskompetansen
i omsorgstjenesten som representantene viser til ble avsluttet i
2015. Satsingen har finansiert arbeidet med retningslinjer og Kosthåndboken, og
kartlegginger av ernæringsarbeidet i kommunene. Gjennom en tilskuddsordning
har satsingen i tillegg bidratt til utvikling av ulike kompetansehevende
tiltak i kommunene, som e-læringskurs, opplæringspakker og veiledere.
Disse er nå i ferd med å spres til andre kommuner.
Ernæring inngår også som nytt innsatsområde
i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet "I trygge hender" fra
2016. I regi programmet utarbeides tiltakspakker på områder med
behov for forbedring av pasientsikkerheten. Arbeidet med å utarbeide
konkret tiltakspakke på ernæring, basert på Helsedirektoratets veileder
er igangsatt. Etter at tiltakspakken er pilotert arrangeres læringsnettverk
for å spre og implementere tiltakspakken.
Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider tett
med Landbruks- og matdepartementet. Landbruks og matdepartementet
har de siste fire årene iverksatt ulike inspirasjonskurs om mat
og måltider rettet mot ansatte som arbeider i sykehjem. Også ansatte
i hjemmetjenesten har deltatt på kurs, konferanser og/eller konkurranser.
Gjennom bruk av trygge, gode råvarer er målet at det skal serveres
smakfull, riktig tilpasset mat og måltider ofte nok, til alle som bor
på sykehjem. I tillegg til selve maten, er hvordan den serveres,
omgivelser, tid for personale til å være til stede under middagen
og porsjonsstørrelse viktige aspekter som har betydning for å forebygge
feil- og underernæring.
I konkurransen Gylne måltidsøyeblikk 2015 var det
oppmerksomhet om mat og spisebord/spisesal. Landbruk- og matdepartementet
fikk god hjelp til gjennomføring av konkurransen av fylkesmannsembetene.
Resultatene vil presenteres i en bok som vil bli sendt til alle
landets sykehjem våren 2017. I 2016 handler konkurransen Gylne Måltidsøyeblikk
om brukermedvirkning og organiseres sammen med Forbrukerrådet.
Landbruk- og matdepartementet er kjent med at norsk
næringsmiddelindustri har stadig større interesse i å utvikle mat
og måltidsløsninger tilpasset ulike befolkningsgrupper med ulike
helsemessige behov og ønsker. Blant annet har Haukeland sykehus,
Bergen kommune og TINE i samarbeid utviklet melkeproduktet E+ som
nå kommer mange til gode som ekstra mellommåltid.
Ved behandling av Folkehelsemeldingen Meld. St.
19 (2014-2015) Mestring og muligheter fattet Stortinget vedtak om
en ny helhetlig handlingsplan med konkrete tiltak for å fremme sunt
kosthold i hele befolkningen. Barn, unge og eldre vil være prioriterte målgrupper
i planen. Helse- og omsorgsdepartementet koordinerer arbeidet med
planen, som involverer flere departementer. Det tas sikte på at
arbeidet med handlingsplanen vil ferdigstilles i 2017.
Jeg mener det derfor ikke er behov for å lage
en helhetlig nasjonal strategi for godt kosthold og sunn ernæring
hos eldre som mottar tjenester i sykehjem og hjemmetjeneste.
Det er viktig å få økt kunnskap om ernæringssituasjonen
blant personer mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. Helsedirektoratet
arbeider derfor med å utvikle kvalitetsindikatorer på ernæring i omsorgstjenesten.
Helsedirektoratet har kartlagt hvilke data som må samles inn for
å utvikle indikatorene, og det tilrettelegges for at noe av dette
samles inn gjennom IPLOS. Rapporteringen av data starter i 2016,
og indikatorer innfor disse områdene vil publiseres i 2017. Indikatorene
vil blant annet vise hvor mange som er vurdert for ernæringsstatus
ved ankomst til sykehjem eller ved vedtak om hjemmesykepleie, andelen
som er vurdert å være i ernæringsmessig risiko, og andelen av de
som er i ernæringsmessig risiko som har fått tiltak. Videre har
Helsedirektoratet besluttet å revidere retningslinjer for å forebygge og
behandler underernæring.