Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, Vegard Grøslie Wennesland og Lise
Wiik, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich
og fung. leder Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein
og Dagfinn Henrik Olsen, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf
Ropstad, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til at Europaparlamentet
og Rådet for den europeiske union den 16. april 2014 vedtok Europaparlamentets- og
rådsforordning (EU) nr. 515/2014 om opprettelse av ordningen for
økonomisk støtte til ytre grenser og visum som en del av fondet
for indre sikkerhet, og om oppheving av vedtak nr. 574/2007/EF.
De vedtok samtidig Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr.
514/2014 av 16. april 2014 om fastlegging av alminnelige bestemmelser
for asyl, migrasjons- og integreringsfondet og for ordningen for
økonomisk støtte til politisamarbeid, forebygging og bekjempelse
av kriminalitet og krisehåndtering. Rettsaktene innebærer en videreutvikling
av Schengen-regelverket og erstatter det såkalte Yttergrensefondet
som gjaldt for perioden 2007–2013, jf. Prop. 60 S (2009–2010).
Komiteen viser til at Europaparlaments-
og rådsforordning (EU) nr. 515/2014 oppretter under fondet for indre
sikkerhet, ordningen for økonomisk støtte av forvaltningen av de
felles yttergrensene og den felles visumpolitikken (heretter «grense-
og visumordningen»). Hovedformålet med grense- og visumordningen
er å bidra til å sikre et høyt sikkerhetsnivå i EU. Innenfor rammen
av dette skal grense- og visumordningen i tråd med EUs prioriteringer
i relevante strategier og programmer m.m. bidra spesielt til å støtte
den felles grenseforvaltning og visumpolitikk.
Komiteen viser videre til at
det er fremforhandlet en avtale mellom Norge og EU om tilleggsregler
med hensyn til ordningen for økonomisk støtte til ytre grenser og
visum, som en del av Det indre sikkerhetsfondet (ISF) for perioden
2014 til 2020, med tilhørende erklæring om Kommisjonens adgang til tilbakesøking
av midler. Avtalen er ennå ikke undertegnet. Komiteen viser
til at undertegning vil finne sted når Stortinget har samtykket
til godtakelse av rettsaktene og inngåelse av avtalen.
Komiteen viser til at gjennomføring
av rettsaktene og avtalen om tilleggsregler krever bevilgningsvedtak
og anses også å være en sak av særlig stor viktighet. Stortingets
samtykke til godtakelse av rettsaktene og inngåelse av avtalen er
derfor nødvendig etter Grunnloven § 26, andre ledd.
Komiteen viser videre til økonomiske
og administrative konsekvenser i forbindelse med gjennomføringen
av rettsaktene. Den norske innbetalingen til grense- og visumordningen
skal følge beregningsnøkkelen i Norges Schengen-tilknytningsavtale,
det vil si at Norge skal betale en prosentandel av totalsummen for
grense- og visumordningen, som tilsvarer den prosentandel som framkommer
når Norges BNP ses i forhold til alle deltakende staters BNP. I
den omforente avtalen om tilleggsregler fastsettes det norske bidraget
til årlige faste summer for årene 2016 til 2018 på 19 777 712 euro.
Komiteen viser til slutt til
at hovedformålet med grense- og visumordningen under fondet for
indre sikkerhet er å bidra til å sikre et høyt sikkerhetsnivå i
EU, samtidig som legitim reisevirksomhet fremmes gjennom en ensartet
kontroll på høyt nivå på yttergrensen, og å bidra til å sikre en
effektiv visumbehandling. Gjennom kriteriene for tildeling av midler
støttes særlig de medlemsstatene som har en tung og vedvarende finansiell
byrde med gjennomføringen av de felles standardene for kontroll
og overvåking på de ytre grensene og i visumpolitikken. Grense-
og visumordningen skal med andre ord bidra til å gjennomføre det
felles Schengen-regelverket for grensekontroll og visumsamarbeid
og politisk vedtatte føringer.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at en god grensekontroll er en forutsetning for å ha bedre kontroll
på hvem som kommer til landet. Grensekontroll er et verktøy for
effektivt å kunne stoppe personer som ikke har adgang til riket
eller personer som har til hensikt å begå kriminalitet. I tillegg
får staten økt kontroll på hvem som til enhver tid befinner seg
innenfor landets grenser. Dette medlem mener at en
god grensekontroll er helt nødvendig for å hevde statlig suverenitet.
Dette medlem viser til at Norge,
som Schengen-medlem, er en del av et område med felles yttergrense
og indre reisefrihet. Dette forutsetter at alle deltakerne anvender
og gjennomfører det felles regelverket på en effektiv og forsvarlig
måte. Dette medlem vil fremheve at Senterpartiet
lenge har pekt på at yttergrensekontrollen i store deler av Schengen-området
har vært for svak, og at forutsetningen for indre reisefrihet således
ikke har vært til stede. Dette medlem registrerer
at de siste måneders situasjon har ført til at mange nå ser at denne
forutsetningen har sviktet. Yttergrensene har enkelte steder brutt
sammen, og på grunn av passfriheten finnes det ikke kontroll på
hvem som passerer grensene mellom avtalelandene.
Dette medlem understreker at
de landene som har Schengen-yttergrense, har et ansvar for å håndheve
denne. Flere medlemsland klarer ikke å oppfylle de forpliktelsene
de er pålagt. Dette medlem mener derfor at avtalen
i realiteten er en nullitet, og at landene må finne alternativer. Dette medlem vil
fremheve at nasjonal grensekontroll er et nærliggende virkemiddel. Dette
medlem registrerer også at det er betydelig debatt i Schengen-landene
om avtalens fremtid.
Dette medlem viser til at stortingsrepresentantene
Jenny Klinge, Per Olaf Lundteigen og Liv Signe Navarsete fremmet
følgende representantforslag 10. mars 2016:
«1. Stortinget ber regjeringen
sørge for at Norge trer ut av Schengen-avtalens bestemmelser om
grensekontroll.
2. Stortinget ber regjeringen innføre grensekontroll på
alle norske grenseoverganger, og ber regjeringen fremme forslag
til Stortinget om nødvendige endringer i gjeldende lover.
3. Stortinget ber regjeringen gå i dialog med de andre nordiske
landene for å drøfte muligheten for å reetablere nordisk grensesamarbeid.
4. Stortinget ber regjeringen utarbeide en stortingsmelding
om alternativer til Schengen-avtalen.»
Dette medlem vil understreke
sin støtte til forslagene som er gjengitt ovenfor. Formålet med
å gjeninnføre nasjonal grensekontroll er hensynet til rikets sikkerhet,
å forebygge grenseoverskridende kriminalitet og å få bedre kontroll
over hvem som kommer til og oppholder seg i riket. Dette
medlem viser likevel til at den svake grensekontrollen som
i dag føres i store deler av Schengen-området, vil kunne få store
konsekvenser for Norge. Siden vi per i dag ikke har nasjonal grensekontroll,
er vi avhengige av best mulig kontroll ved Schengens yttergrenser,
og det er derfor viktig at den norske regjeringen bidrar til å bedre
denne yttergrensekontrollen.