Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirin Sund, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og
lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal,
fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser
til Prop. 130 LS (2015–2016) Sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag
fylker til Trøndelag fylke og endringer i lov om forandring av rikets
inndelingsnavn.
Komiteen viser at regjeringen
har invitert alle landets fylker til en naboprat i forbindelse med den
kommende regionreformen.
Komiteen viser til at Nord-Trøndelag
og Sør-Trøndelag allerede hadde startet sine prosesser, og våren
2016 har gjort vedtak om å bli den første sammenslåingen i regionreformen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, ser svært positivt
på at trøndelagsfylkene viser vei i den kommende regionreformen,
som første nye region.
Komiteen viser til
at i proposisjonen fremmer regjeringen forslag om å slå sammen Nord-Trøndelag
og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke, med virkning fra 1. januar
2018. Forslaget er i tråd med Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuners
søknad av 27. april 2016 om sammenslåing til Trøndelag fylke.
Komiteen viser til høringen hvor
8 av 23 kommuner i Nord-Trøndelag og alle de 23 kommunene i Sør-Trøndelag
er positive til sammenslåing. I Nord-Trøndelag er bare to kommuner
negativ, mens tre er betinget negative.
Komiteen viser til at av statlige
myndigheter uttrykker flere seg positiv til sammenslåing, mens ingen
uttrykker seg negativt.
Komiteen viser til at begge fylkestingene
vedtok å gjennomføre en innbyggerundersøkelse. Resultatene viste
et flertall i befolkningen i begge fylker for en sammenslåing.
Komiteen viser til at på bakgrunn
av Trønderutredningen, intensjonsplanen, høringsrunden og innbyggerundersøkelsen
vedtok begge fylkestingene 27. april 2016 å søke «Stortinget om
at Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke slås sammen til ett
fylke».
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til at Stortinget også har til behandling
Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur
og oppgaver. Videre viser flertallet til at en sammenslåing
av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag vil være første steg i regionformen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 300 S (2013–2014)
fra kommunal- og forvaltningskomiteen om kommuneproposisjonen 2015,
hvor flertallet bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti uttaler at endringer
i fylkesstrukturen må på samme måte som ved endringer i kommunestrukturen,
bygge på lokale ønsker.
Disse medlemmer viser til at
prosessen fram mot søknad om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag
er basert på lokalt initiativ og lokale prosesser. Regjeringens regionreform
fraviker dette gjennom å sette mål for antallet fylker og tidsrammer
for gjennomføring av prosessen. Dette er uheldig og i strid med
frivillighetslinjen.
Disse medlemmer mener sammenslåingsprosessen
i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag ville vært tjent med en reell
involvering av innbyggerne gjennom folkeavstemninger. Ulike former
for meningsmålinger kan ikke erstatte invitasjon til direkte medvirkning
gjennom avgivelse av stemme i folkeavstemning.
Komiteen viser til
proposisjonen hvor det foreslås at staten som et utgangspunkt vil
legge til rette for å dekke ekstrakostnadene ved fylkessammenslåinger,
slik Stortinget også har lagt til grunn i kommunereformen.
Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås
å etablere en lignende modell som i kommunereformen, om tilskudd
til engangskostnader, basert på antall fylkeskommuner som slår seg
sammen.
Komiteen viser til at det for
Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, etter den foreslåtte modellen, vil
utløse statlige utbetalinger på 30 mill. kroner.
Komiteen viser til at eventuelle
endringer av valgdistrikt til stortingsvalget må fremmes gjennom
endringer i Grunnloven.
Komiteen viser også til Meld.
St. 22 (2015–2016) hvor endringer av valgdistrikt er omtalt.
Komiteen viser til at ved fylkestingsvalg
utgjør hvert fylke én valgkrets. Det vil ha en del praktiske konsekvenser,
som f.eks. valglister, og utbetaling av partistøtte i en overgangsfase.
Komiteen mener det er viktig
at alle deler av den nye regionen blir representert i det nye regiontinget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at inntektssystemet
må gjennomgås som en følge av ny regionstruktur.
Flertallet mener at det ikke
er riktig at fylkeskommuner skal tape i inntektssystemet på å slå
seg sammen før ett nytt inntektssystem for nye regioner er på plass.
Flertallet viser til Prop. 76
L (2015–2016) Endringar i inndelingslova og kommunelova (behandling
av kommunesamanslåingar mv.), hvor departementet har foreslått lovendringer
som har betydning for sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag
fylkeskommuner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til departementets
henvisning til at Nord-Trøndelag fylkeskommune får videreført 35
mill. kroner i tapskompensasjon for endringer i inntektssystemet
i 2015. Tapskompensasjonen vil ligge fast inntil neste gjennomgang
av inntektssystemet, og vil ikke bli påvirket av en sammenslåing.
Disse medlemmer viser til sine
merknader ved behandlingen av nytt inntektssystem for fylkeskommunene
i Innst. 300 S (2013–2014). Endringene som ble foreslått av departementet
og gitt tilslutning til fra stortingsflertallet, ga omfordelingsvirkninger
mellom fylkene som er vanskelig å forsvare. Det er derfor behov
for en gjennomgang av inntektssystemet for fylkeskommunene som har
en bredere begrunnelse enn behov for revisjon som følge av eventuelle endringer
i antall fylkeskommuner, slik departementet sier i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til at det etter departementets vurdering
er aktuelt å benytte hjemmelen i inndelingslova § 17 annet ledd
til å gjøre unntak fra kommuneloven § 7 nr. 2 om at fylkestingets medlemstall
skal være et ulikt tall. Det vil derfor være mulig for fylkeskommunene
fram til neste ordinære fylkestingsvalg, å sette sammen det nye
fylkestinget med 78 medlemmer.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener Stortinget må komme tilbake
til ulike sider ved gjennomføring av sammenslåingen til Nord-Trøndelag
og Sør-Trøndelag etter at det er gjort vedtak i Prop. 76 L (2015–2016)
om endringer i inndelingslova og kommunelova. Blant annet gjelder
dette vurdering av gjennomføring av valg, eller å sette sammen det
nye fylkestinget av medlemmene fra dagens to fylkesting i tiden mellom
sammenslåing og ordinært fylkestingsvalg.
Komiteen viser til
at Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag har ulik styreform, og at ny
styreform må stadfestes etter sammenslåingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til at Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag
har gjennomført en god og involverende prosess.
Komiteen mener det
er riktig å legge til rette for sammenslåinger som er ønsket, og
støtter Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelags ønske om å slå seg sammen.
Komiteen viser til at det i intensjonsplanen
for samling av trøndelagsfylkene står følgende: «Fylkestingene er
enige om å arbeide for at fylkesmannsembetet i en sammenslått region
skal ha hovedsete i Steinkjer.» Det vises videre til at regjeringen
har besluttet at fylkesmannsembetene i Nord- og Sør-Trøndelag slås
sammen til ett embete fra 1. januar 2018. Komiteen har merket
seg at både Steinkjer og Trondheim opprettholdes som lokaliseringssteder
for det sammenslåtte fylkesmannsembetet, med embetets hovedsete
i Steinkjer, og at dette vil innebære at den nye fylkesmannen har
sitt hovedkontor i Steinkjer med de funksjoner som er nødvendig for
å kunne utøve rollen som fylkesmann.
Komiteen viser til at forslaget
vil ha økonomiske og administrative konsekvenser både på kort og
mellomlang sikt.
Komiteen viser for øvrig til
Innst. 361 L (2015–2016) om endringer i lov om forandring av rikets
inndelingsnavn.