Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove
Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad
og Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, fra Venstre,
Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
viser til Dokument 8:77 S (2015–2016) Representantforslag om en
strategi med tiltak som sikrer at selskap med statlig eierandel
etterlever eierskapsmeldingen og sikrer størst mulig grad av åpenhet
knyttet til pengestrømmer og skatt, og til brev fra Nærings- og
fiskeridepartementet mottatt 26. april 2016 (vedlagt).
Komiteen viser til at avsløringene
fra dokumentene kjent som «Panama papers» har aktualisert problemstillingene
rundt skatteparadis, skjulte formuer og selskapers forretningsførsel. Komiteen mener
staten har et særlig ansvar for at selskaper hvor staten er største
eier driver sin virksomhet i henhold til gjeldende lover og regler
og holder en høy etisk standard i sin forretningsførsel. Komiteen viser
videre til at statsråden har ansvaret for å følge opp statens eierskap
gjennom dialogen med selskapenes styrer. Komiteen merker
seg at regjeringen i Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende
eierskap skriver:
«Regjeringen forventer at selskaper med statlig eierandel
arbeider systematisk med sitt samfunnsansvar og er ledende på sine
områder.»
Komiteen viser videre til at
det i behandlingen av Meld. St. 27 (2013–2014) ble vedtatt 10 prinsipper
som er statens prinsipper for god eierstyring og at det tiende prinsippet
er at selskapet skal jobbe målrettet for å ivareta sitt samfunnsansvar. Komiteen understreker
at det er en klar forventning om at alle selskaper med statlig eierandel
skal etterleve disse prinsippene.
Komiteen viser videre til at
det i samme stortingsmelding ble skrevet at regjeringen forventer
at:
«Selskaper med internasjonal virksomhet knytter seg
til FNs Global Compact. Alle selskapene forventes å kjenne til og
arbeide for å etterleve Global Compacts ti prinsipper, og vurdere
å knytte seg til Global Compact.»
Og videre at regjeringen forventer at:
«Selskaper med internasjonal virksomhet eller internasjonal
leverandørkjede setter seg inn i og følger anbefalingene i OECDs
retningslinjer for flernasjonale selskaper.»
Komiteen forutsetter at selskapene
hvor staten har eiendeler er kjent med statens forventninger til forretningsførsel
og etterlever disse.
Komiteen viser til at OECD peker
på følgende karakteristika ved skatteparadis:
1. Svært lav eller ingen
skatt på kapitalinntekter.
2. Særegent skattesystem for gjennomstrømmingsselskap
(«ringfencing»).
3. Mangel på transparens om eierskap og/eller
mangel på effektivt tilsyn.
4. Ingen effektiv informasjonsutveksling
med andre land og jurisdiksjoner knyttet til skattemessige forhold.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at
det er en selvfølge at Stortingets vedtatte forventninger til selskaper
med statlig eierskap, slik det er uttrykt i eierskapsmeldingen,
følges opp både av regjeringen og av de valgte styrene i selskapene.
Et annet flertall, alle
unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
ser det ikke som verken nødvendig eller riktig å skrive nye strategidokumenter
for å oppfylle dette.
Dette flertallet vil videre påpeke
at staten ikke er eneeier i mange selskaper. Når komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet skriver at det er «vanskelig å kartlegge hvilken
informasjon som har forekommet når, og til hvilken tid i de ulike
systemer», så er det en konsekvens av både de statlige eierskapsprinsipper
og børsreglement. En svært sentral forutsetning i vårt aksjonærdemokrati
er at alle eiere skal få tilgang til sensitiv informasjon samtidig
og at styremedlemmer har et personlig ansvar for å utvikle selskapet
best mulig og å ivareta alle aksjonærers interesser. De er ikke
enkelteieres representanter inn i styret. Dette flertallet ser
dette som helt sentralt. Derfor er eierskapsmeldingen også så sentral. Der
signaliserer staten til alle medeiere og til alle styremedlemmer
hvilke forventninger staten har som eier til selskapene.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemet fra Sosialistisk Venstreparti, vil også understreke at det
er en selvfølge at de forventninger som er nedfelt i eierskapsmeldingen
og i Stortingets innstilling, er en helt sentral del av eieroppfølgingen
overfor selskapene. Det er styrenes ansvar å informere eierne dersom
disse ikke etterleves.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti legger til grunn
at utgangspunktet for saken er avsløringene i de såkalte Panama Papers,
hvor det kom frem at DNB har medvirket til at kunder har opprettet
postboksselskap. Disse medlemmer merker seg at Aftenposten
3. april 2016 skrev at DNB i Luxembourg har lagt til rette for at
kundene skulle kunne skjule pengene sine gjennom postboksselskapet
på Seychellene. Dette er en praksis som etter disse medlemmers syn
er i strid med eierskapsmeldingens bokstav og intensjon. Disse
medlemmer viser også til pågående Økokrim-etterforskning
og kontrollkomitéhøring om korrupsjonsanklager mot telefonselskapet
Vimpelcom.
Disse medlemmer har videre merket
seg at det i kjølvannet av disse og andre saker er vanskelig å kartlegge
hvilken informasjon som har vært tilgjengelig, og til hvilken tid
i de ulike systemene. Nærings- og fiskeridepartementet utøver statens
eierskap på vegne av Stortinget. Det er etter disse medlemmers mening
behov for bedre kontrollrutiner, og oppfølgingsrutiner, for å sikre
at det ikke foregår aktivitet som er i strid med eierskapsmeldingen.
Disse medlemmer ser det som viktig
å styrke arbeidet mot skatteparadis og aggressiv skatteplanlegging,
og understreker betydningen av at det blir større åpenhet og transparens
i transaksjoner og selskapsstrukturer.
Disse medlemmer ser det som viktig
at norske selskaper med internasjonal virksomhet følger OECDs retningslinjer
på skatteområdet, og unngår å benytte skatteparadiser som ikke følger
standardene Global Forum om transparens og effektiv informasjonsutveksling
i skattesaker, og som ikke vil inngå skatteopplysningsavtaler med
Norge.
Disse medlemmer mener at regjeringen
må gjøre en gjennomgang av dette, og av hvordan selskap der staten
har eierpost har fulgt opp arbeidet med størst mulig åpenhet knyttet
til pengestrømmer, herunder også skatt, i tråd med eierskapsmeldingen.
Disse medlemmer viser også til
forslaget om at regjeringen må legge fram en strategi for Stortinget
med konkrete tiltak, for å forhindre at selskap der staten har en
betydelig eierandel, ikke praktiserer den åpenhet som etterspørres
i eierskapsmeldingen og derved bidrar til å uthule det norske skattegrunnlaget.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av
hvordan regjeringen overfor selskaper der staten har eierpost, har
fulgt opp arbeidet med størst mulig grad av åpenhet knyttet til
pengestrømmer, herunder også skatt, og med at selskaper med internasjonal virksomhet
følger OECDs retningslinjer på skatteområdet, og herunder søker
å unngå å benytte skatteparadiser som ikke følger standardene til
Global Forum om transparens og effektiv informasjonsutveksling i
skattesaker og som ikke vil inngå skatteopplysningsavtaler med Norge.
Stortinget ber videre regjeringen legge fram en strategi for Stortinget
med konkrete tiltak, for hvordan man kan forhindre at selskaper
der staten har en betydelig eierandel, ikke praktiserer den åpenhet
som etterspørres i eierskapsmeldingen og derigjennom kan bidra til
å uthule det norske skattegrunnlaget.»
Komiteen viser til at Stortinget
har behandlet Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende
eierskap, og at denne legger rammen for statlig eierskap og eierskapsutøvelse. Komiteen mener
det er nødvendig for en statlig eier, på samme måte som for private
eiere, å følge opp selskapene de har eierinteresser i. Dette gjøres
gjennom eierdialog med styrene i selskapene.
Komiteen understreker at staten
ikke skal ha andre rettigheter enn det andre aksjonærer har. Det betyr
at staten skal utøve sin eiermakt på generalforsamlinger, og kontakten
med selskapet skal gå gjennom styret. Det er videre styret som har
ansvar for virksomheten i selskapet. Komiteen understreker videre
at staten skal holde god eierdialog med styret gjennom eiermøter.
Komiteen mener selskaper med
staten som eier har et ekstra ansvar for å ha en forretningsførsel som
er i tråd med gjeldende lover og regler, men også i tråd med den
etiske normen i det norske samfunnet. Dette gjelder også i spørsmål
om pengestrømmer og korrekt skattlegging.
Komiteen viser til at samfunnsansvar
i Meld. St. 27 (2013–2014) er definert som:
«Med samfunnsansvar menes i denne meldingen hvilket
ansvar selskapene forventes å påta seg for mennesker, samfunn og
miljø som påvirkes av virksomheten, jf. statens prinsipper for god
eierstyring.»
Komiteen forventer at samfunnsansvaret
er grundig forankret i selskapene hvor staten er eier. Ved internasjonal
virksomhet er det særlig viktig at selskapene fører en praksis som
er «best i klassen» og ikke legger til grunn gjeldende forretningspraksis i
det aktuelle landet, hvis denne samme forretningspraksisen ikke
ville vært akseptabel i Norge. Komiteen mener at
ivaretakelse av samfunnsansvaret må vurderes ved alle internasjonale
investeringsbeslutninger.
Komiteen viser til at regjeringen
skriver i Meld. St. 27 (2013–2014):
«Når staten som eier stiller forventninger til selskapenes
arbeid med samfunnsansvar, er det både fordi regjeringen mener at
en god håndtering av slike forhold bidrar til å ivareta statens
aksjonærverdier og at selskaper med statlig eierandel skal opptre
etisk forsvarlig.»
Komiteen støtter dette. Komiteen mener
at en forretningsførsel som er «best i klassen» på etikk og etterlevelse
av lover og regler, gir et langsiktig konkurransefortrinn, og er
med på å bygge norske selskapers internasjonale renommé som gir
flere muligheter i et lengre perspektiv.
Komiteen mener staten som langsiktig
eier gir selskapene mulighet til å jobbe langsiktig, og således er
en styrke for disse selskapene. Samtidig må selskapene føre en forretningspraksis
som ikke setter sin største eier i forlegenhet. Komiteen mener
det bør være åpenbart for selskaper hvor staten er eier, at det
ikke er i tråd med eiers interesser at selskaper er involvert i
korrupsjon, skjulte pengestrømmer, skatteunndragelser eller annen
virksomhet som går på tvers av norske lover og de verdier staten
ønsker å fremme internasjonalt. Komiteen mener at
samfunnsansvaret skal være et fast punkt på agendaen ved alle eiermøter,
og at styret skal redegjøre for sin måloppnåelse på dette feltet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkepartiog
Sosialistisk Venstreparti understreker at mange av de prinsippene
som omhandler pengestrømmer, skatt og skatteunndragelse og korrupsjon,
er både formulert og vedtatt. Mange av ordene er på plass. Disse
medlemmer vil peke på det enkle faktum at ord som ikke følges
av handling, har liten betydning. Når selskaper Norge har eierskap
i, bryter med eierskapspolitikken og de grunnleggende prinsipper
Norge har, må det få klare konsekvenser for de ansvarlige. Disse
medlemmer mener man må forvente at ansvarlige direktører blir
håndtert av styrene. Dersom styrene enten legger til rette for slike
forhold, eller ikke sørger for å håndtere situasjonen, må det få
klare og tydelige konsekvenser for styret som helhet, eller de styremedlemmer
som ikke tar affære.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til prinsippet om at skattlegging og skatteinngang skal skje der
verdiskaping finner sted. Dette prinsippet ligger til grunn for
alt internasjonalt arbeid mot aggressiv skatteplanlegging og internasjonal
skatteunndragelse. Dette medlem mener dette prinsippet
også skal gjelde for og følges opp av norske statseide selskap.
Offentlige aktører som deltar i eller legger til rette for aggressiv
skatteplanlegging, stjeler skatteinntekter fra andre. Slik oppførsel
har betydelige negative eksterne virkninger, og er uetisk. Dette
medlem mener statseide selskaper bør internalisere disse
eksterne virkningene i sine investeringsstrategier. Dette
medlem viser til at flere av korrupsjonssakene mot norske statseide
selskap involverer transaksjoner via lukkede jurisdiksjoner.
Dette medlem viser til de senere
avsløringer rundt lukkede jurisdiksjoner, omtalt som Luxleaks og
Panama Papers. Rettssaken mot varsleren bak Luxleaks, altså ikke
selskapene eller myndighetene som konspirerte med dem, pågår i disse
dager i Luxembourg. Selv om endringene i skattebetaling kan være
liten, er norske statseide selskaps tilstedeværelse med på å legitimere
bruken av lukkede jurisdiksjoner samt å gjøre det økonomisk fristende
for land å oppføre seg deretter. Dette medlem mener at
dersom organiseringen av norske statseide selskap skal være etisk
forsvarlig, må samlet skattelegging være tilnærmet lik det den ville
vært om verdiskapingen ble skattelagt som om de var eid i jurisdiksjonene der
verdiskapingen faktisk fant sted. Om samlet beskatning avviker betydelig,
skal differansen overføres de relevante skattemyndigheter.
Dette medlem vil påpeke at lukkede
jurisdiksjoner brukes til å finansiere illegal virksomhet som narkotikahandel,
våpensmugling, menneskehandel og omgåelse av FN-godkjente økonomiske
sanksjoner.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen påse at uetisk skattepraksis
og skatteunndragelse aktivt følges opp i eierdialogen.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at norske
statseide selskap varsler relevante skattemyndigheter dersom de
oppdager uetisk skattepraksis blant sine datterselskap eller samarbeidspartnere.»
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen påse at samtlige
statseide selskap flytter sine datterselskap vekk fra lukkede jurisdiksjoner.»