Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren, Audun Otterstad
og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde og
Torhild Aarbergbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:124 S (2014–2015)
som tar opp flere tiltak med sikte på å sikre situasjonen for sørsamisk
tamreindrift som en oppfølging av rovviltforliket i 2011. Det er
i forslaget vist til de store utfordringene med tap av dyr på grunn
av rovdyr, og at det er behov for økt kunnskap om rovdyrpolitikkens
følger for reindriftsnæringen.
Komiteenvil
påpeke at den rovdyrpolitikken som føres i Norge skal være i samsvar
med rovviltforlikene fra 2004 og 2011, og innenfor rammen av Bernkonvensjonen,
naturmangfoldloven og den todelte målsettingen om at vi skal ha
rovdyr og beitedyr i Norge. All forvaltning av rovdyr skal bygge
på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Videre skal det legges
vekt på regional forvaltning, respekt for eiendomsretten, og enkeltmenneskers
og lokalsamfunns livskvalitet. Det er viktig å arbeide videre med
målet om reduserte konflikter.
Komiteen vil videre vise til
Dokument 8:163 S (2010–2011), pkt. 2.2.8, som sier:
«Det skal iverksettes nødvendige tiltak både innenfor
rovdyrforvaltningen og reindriften med sikte på å sikre situasjonen
for sørsamisk tamreindrift.»
Forslagsstillerne peker på behovet av økt kunnskap
om rovdyrpolitikkens følger for reindriftsnæringen, og effektive
tiltak for å redusere rovdyrkonfliktene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, er enig i dette. De siste årene
er det igangsatt flere prosjekter med mål om å få mer kunnskap om
denne problemstillingen. I 2014 ble et nasjonalt overvåkningsprogram
for tamrein startet opp med formål å overvåke og beregne produksjon
og tap i reindriften som følge av rovvilt. Videre har Landbruks-
og matdepartementet igangsatt en vitenskapelig gjennomgang av rovviltbestandenes betydning
for ulike deler av landbruket, inkludert samisk reindrift, og som
forventes ferdig i juni 2016. Statsråden skriver i sitt svarbrev
til komiteen av 9. oktober 2015, som er vedlagt, at det ikke bør
settes i gang en ny evaluering av samisk reindriftsnæring før de
allerede igangsatte prosjektene er sluttført og vurdert. Flertallet er
enig i disse vurderingene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at alt for lite er gjort for å oppfylle rovviltforlikets pkt.
2.2.8 – om å hensynta den samiske befolkningens interesser i rovviltforvaltningen.
Mange steder i landet opplever reindriftseiere et sterkt rovdyrpress
blant annet fordi de driver reindrift i kjerneområder for flere
av de store rovdyrene.
Dette medlem vil videre vise
til at i kalvingsperioden opplever reindriften store tap av dyr
på grunn av angrep fra rovdyr. Dette medlem er av den
oppfatning at de konsekvensene som rovviltforliket har, særlig for
den sørsamiske befolkningen, må gjennomgås.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at kombinasjonen
av rovdyrangrep og tap på grunn av kongeørn gjør situasjonen for
samiske næringsutøvere ekstra vanskelig.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
av den oppfatning at dette ikke kan fortsette slik som i dag dersom
reindriftsnæringa, og i særdeleshet den sørsamiske reindriften,
skal kunne overleve.
Dette medlem registrerer at storsamfunnet synes
å ha vanskelig for å ta disse problemstillingene inn over seg, og
at lite blir gjort for å forebygge og å redusere rovdyrangrep i
reindriftsnæringa. Dette medlem mener en rekke tiltak
kunne vært iverksatt for å oppfylle rovdyrforlikets pkt. 2.2.8 –
om tiltak for å sikre situasjonen for sørsamisk tamreindrift. Slike
forebyggende tiltak vil ligge innenfor rovdyrforlikets byrdefordelingsprinsipp.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå rovdyrpolitikkens
virkninger for samisk reindriftsnæring.»
«Stortinget ber regjeringen stille midler til
rådighet for ekstraordinære forebyggende tiltak under kalvingsperioden
for rein.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå antall ynglinger
for de fire store rovdyrene i samiske områder og vurdere en reduksjon
basert på byrdefordelingsprinsippet.»
Komiteen vil peke
på at det brukes betydelige midler over statsbudsjettet for å forebygge
skade på husdyr og tamrein, og for å dempe konflikter. Hoveddelen
av disse midlene fordeles til nemndene i de 8 rovviltregionene,
og både privatpersoner, organisasjoner og kommuner kan søke om støtte
til tiltak. Det er de regionale rovviltnemndene som prioriterer
bruken av midlene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, merker seg at Stortingets føringer for
en tydelig soneforvaltning er fulgt opp gjennom at alle rovviltnemndene
er blitt bedt om at soneinndelingene skal forvaltes enda tydeligere.
Etter rovviltforliket skal det være en lav terskel for å ta ut skadegjørere
i prioriterte beiteområder, samtidig som det skal være en høyere
terskel i yngleområder for rovvilt. Lisensfelling skal være hovedvirkemiddelet
i bestandsreguleringen av rovvilt, herunder jerv. Videre utføres
det hvert år skadefelling på jerv som et skadereduserende tiltak.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
merker seg at det de siste årene har vært vanskelig å holde jervebestanden
på det vedtatte målet, og er fornøyd med at regjeringen har gjort
forskriftsendringer som åpner for nye virkemidler for å effektivisere
jakten.
Dette flertallet mener det kan
være rom for en enda tydeligere soneforvaltning enn i dag, men at dette
ansvaret ligger hos de regionale rovviltnemndene. Nemndene fastsetter
prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder, og har den
nødvendige kunnskapen til å gjøre nødvendige avveininger mellom
hensynet til beitenæringen og fastsatte bestandsmål.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at jerv er en
totalfredet art i Norge, men at det eksisterer unntaksbestemmelser
både i internasjonale forpliktelser og nasjonale lovverk for å tillate
felling etter nærmere vilkår. Etter naturmangfoldloven kan felling
av jerv tillates for å avverge skade på husdyr og tamrein, men at
uttak ikke skal true bestandens overlevelse og at formålet ikke
kan nås på annen måte. Flertallet mener av den grunn
det ikke kan åpnes opp for en stående jaktlisens på jerv i sørsamiske
reinbeiteområder utenfor yngleområdene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår:
«Stortinget ber regjeringen utvide uttaket av
jerv i reinbeiteområdene før kalving dersom kvotene på jerv i regionen
ikke er tatt ut under den ordinære lisensjakten.»
«Stortinget ber regjeringen etablere en stående fellingstillatelse
på jerv i sørsamiske reinbeiteområder utenfor rovdyrsonen.»
Komiteen har merket
seg at Stortinget i 2004 vedtok et bestandsmål for kongeørn på 850–1200 hekkende
par, og at kongeørn fra 2012 er en del av det nasjonale overvåkningsprogrammet
for rovvilt. Det er viktig å ha gode og dokumenterte tall på bestanden
av kongeørn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at Rovdata i 2015
la frem nye tall, som viser at det de siste fem år har vært 963
hekkende par med kongeørn i Norge. Flertallet har
merket seg at det oppdaterte bestandstallet viser at bestanden er
innenfor det målet Stortinget har vedtatt, og mener at det derfor
ikke er grunnlag for å vurdere et nytt bestandsmål for kongeørn. Flertallet viser
til statsrådens svarbrev til komiteen av 9. oktober 2015, og tar
dette til etterretning.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil også peke
på de foreløpige konklusjonene i «Midt-Norge prosjektet på kongeørn
som tapsårsak for sau og lam», gjennomført i regi av NINA i Rødsjø
beiteområde i 2014 og 2015. Resultatene viser at kongeørn forårsaker
betydelige tap av lam i området, og at 5–6 pst. av lammene som ble
sluppet på beite, ble tatt av kongeørn.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at tidligere studier i
Norge har funnet betydelige lavere tap til kongeørn (0–2,5 pst.).
Komiteen ber om at
prosjektet på Fosen og i Troms videreføres. Dette for å sikre mer
kunnskap om kongeørn som skadevolder på beitedyr.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, er kjent med at Klima- og miljødepartementet
vurderer om det skal gjøres endringer i forvaltningen av kongeørn,
og at det allerede er satt i gang en prosess der Kontaktutvalg for
rovviltforvaltning er bedt om en uttalelse i saken. Flertallet er opptatt
av at kongeørn er en fredet art, men at det er viktig å ha lave
tap av sau og tamrein til kongeørn, og at det skal ytes full erstatning
der beitedyr er tapt til kongeørn.
Flertallet ber Klima- og miljødepartementet sende
på høring forslag til endringer av bestemmelsene om skadefelling,
som målrettet kan bidra til færre tap av beitedyr til kongeørn i
områder med særskilt skadeomfang.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ber regjeringen også
igangsette en forsøksordning for forvaltning av kongeørn innenfor
rammene av rovviltforliket. En ordning begrenses til områder på
Fosen-halvøya og i Troms, hvor kongeørn er stedvis en stor utfordring
for beitedyr. En slik forsøksordning vil bidra til verdifull kunnskap
om forvaltningspraksis.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ser
positivt på et prøveprosjekt om kongeørn på Fosen og i Troms, men
er overrasket over at det indirekte sås tvil om resultatene fra
prosjektet i Fosen. Disse synes, etter dette medlems mening,
å være udiskutable. Dette medlem mener et prosjekt
om kongeørn også må omfatte Namdalen med særlig fokus på virkningene
kombinasjonen jerv, bjørn og kongeørn har for reindriften.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at også Namdalen
inkluderes i forsøksordningen for forvaltning av kongeørn, med særlig
fokus på virkningene kombinasjonen jerv, bjørn og kongeørn har for reindriften.»
Dette medlem viser til at Fylkesmannen
ikke kan gi fellingstillatelse av kongeørn utelukkende for å forhindre
fremtidige skader ifølge rovviltforskriften § 12. Dette medlem mener
at både de store utfordringene med tap av beitedyr, og bestandssituasjonen
for kongeørn tilsier at fellingstillatelse må kunne gis før en skadesituasjon
er oppstått.
Dette medlemfremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å endre rovviltforskriften
§ 12 slik at fellingstillatelse på ørn skal kunne gis før en skadesituasjon
er oppstått.»
Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er godt fornøyd med
at antallet kongeørn har økt gjennom aktiv naturforvaltning, slik
at vi i dag har en livskraftig kongeørnbestand. Disse medlemmer vil
advare mot å gjøre endringer i skadefellingsbestemmelsene nå.