Målet med investeringene i Statens pensjonsfond
er å oppnå høyest mulig avkastning innenfor rammen av moderat risiko.
Fondet skal også være en ansvarlig investor. Finansdepartementet fastsetter
rammer for Norges Banks og Folketrygdfondets arbeid med den ansvarlige
forvaltningen i henholdsvis SPU og SPN.
Finansdepartementet legger til grunn at god
finansiell avkastning over tid vil avhenge av velfungerende markeder
og en bærekraftig utvikling. Det gjelder særlig for en stor, diversifisert
og langsiktig investor som i stor grad vil oppnå en avkastning i
tråd med verdiskapingen i økonomien. Enkeltselskaper kan isolert
sett oppnå en gevinst ved ikke å ta hensyn til alvorlig skade som
påføres andre, såkalte negative eksterne virkninger. For en universell
og langsiktig eier vil derimot en slik gevinst kunne motsvares av
lavere avkastning i andre deler av porteføljen, eller frem i tid.
Mandatene for forvaltningen av SPU og SPN viser
til internasjonalt anerkjente prinsipper og standarder for ansvarlig
forvaltning, som FNs Global Compact, OECDs prinsipper for eierstyring
og selskapsledelse og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
Disse internasjonale standardene angir normer for god selskapsstyring,
og stiller forventninger til selskapers håndtering av bl.a. miljømessige
og samfunnsmessige forhold, se boks 6.1.
Videre har Finansdepartementet, Norges Bank og
Folketrygdfondet sluttet seg til PRI-initiativet («Principles for
Responsible Investment»). Initiativet retter seg mot kapitaleiere,
kapitalforvaltere og profesjonelle samarbeidspartnere, og støttes
av to FN-partnere: Global Compact og finansinitiativet under FNs
miljøprogram (UNEP FI). PRI angir seks prinsipper for ansvarlige
investeringer, og går bl.a. ut på å ta hensyn til miljø, samfunn
og selskapsstyring i forvaltningen og eierskapsutøvelsen.
Viktige virkemidler i den ansvarlige forvaltningen
av fondet er bl.a. å fremme standarder, prinsipper og forskning
på området. Det er også å uttrykke forventninger som eier, utøve
eierskap gjennom kontakt med selskaper og stemme på generalforsamlinger.
Hensyn til styring av selskaper, miljø og samfunnsforhold er integrert
i forvaltningen.
Finansdepartementet har fastsatt etisk motiverte retningslinjer
for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU, se boks 6.2.
Noen kriterier innebærer å utelukke selskaper på grunnlag av produkter,
som tobakk, våpen og kull. Andre kriterier for utelukkelse legger
til grunn atferd, som grove brudd på menneskerettigheter eller alvorlig
miljøskade. Etikkrådet gir råd om et selskap skal utelukkes eller
settes til observasjon. Beslutningen tas av Norges Bank.
I tråd med Stortingets behandling av fondsmeldingen
for 2014 og Nasjonalbudsjettet 2016 er bruken av virkemidler i kull-
og petroleumsselskaper endret. Finansdepartementet har bl.a. fastsatt
et atferdsbasert klimakriterium og et produktbasert kriterium rettet
mot kullselskaper i retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra
SPU. Kriteriene trådte i kraft henholdsvis 1. januar og 1. februar
2016. De gjennomførte endringene er omtalt i avsnitt 6.3.
Norges Bank og Folketrygdfondet tar investeringsbeslutninger
og utøver eierrettigheter uavhengig av Finansdepartementet, innenfor rammene
gitt i mandat og retningslinjer. Figur 6.1 viser rolle- og ansvarsfordelingen
for ansvarlig forvaltningsvirksomhet i Statens pensjonsfond.
Rammeverket for og bruken av virkemidler i den ansvarlige
forvaltningen av SPU og SPN bygger langt på vei på en felles plattform.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
I avsnitt 6.2 i meldingen gjøres rede for Etikkrådets,
Folketrygdfondets og Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning.
Arbeidet med de etisk motiverte retningslinjene for observasjon
og utelukkelse er omtalt i meldingens avsnitt 6.2.3.
Komiteen tar omtalen
til orientering. Komiteen viser til at hovedstyret
i Norges Bank i 2015 opprettet eierskapsutvalg som skal forberede
saker og gi råd til hovedstyret bl.a. om observasjon og utelukkelse
av selskaper. Komiteen viser videre til at Norges
Banks egne prinsipper og forventninger for ansvarlig forvaltningsvirksomhet
ble revidert i januar 2016, bl.a. med en direkte referanse til FNs veiledende
prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, og at Norges Bank
videre la frem en egen rapport 4. februar 2016 om arbeidet med ansvarlig
forvaltning, et arbeid som er inndelt i 3 områder, standardsetting,
eierskap og risikohåndtering. Komiteen peker også
på at Norges Bank som ledd i den ansvarlige gjennomføring av forvaltningen
ved utgangen av 2015 har investert 53,8 mrd. kroner i verdipapirer
i selskaper som bidrar til å redusere miljøproblemer gjennom de
såkalte miljørelaterte investeringsmandatene, som opprinnelig ble
innført i 2009.
Komiteen viser til at Etikkrådet
gir råd om utelukkelse eller observasjon av selskaper basert på de
fastsatte etiske retningslinjer og at det er Norges Bank som tar
beslutningene om dette. Rådene gis på bakgrunn av gjeldende vedtatte produktkriterier
og adferdskriterier. Ved utgangen av 2015 var totalt 64 selskaper
utelukket og ett var satt til observasjon. Komiteen tar
for øvrig meldingens redegjørelse om gjennomføringen av den ansvarlige
forvaltning til orientering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det fremdeles finnes selskaper i SPUs portefølje som over tid har
alvorlige brudd på SPUs forventninger. Dette medlem viser
til FIVAS-rapporten «Dead in the water». Dette medlem viser
til at det ikke er lett tilgjengelig informasjon om hvilke selskaper
SPU har dialog med og hvilke tema som tas opp. Dette medlem mener
SPU bør synliggjøre hvordan deres eierskapsforventninger tas opp
i selskapsdialogen, hvilke forventninger som diskuteres med hvilke
selskaper, hvordan SPU oppfatter effekten av denne dialogen å være,
og om det er en økning eller reduksjon i risiko for brudd på forventningene.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen be SPU loggføre tema
knyttet til de ulike forventningsdokumentene som tas opp i møter
med selskaper. Loggføringen av tema tatt opp i selskapsdialog må brukes
for å vurdere selskapers utvikling over tid, slik at bruk av virkemiddelapparatet
kan tilpasses. Hvilke forventninger som er tatt opp i møter med
hvilke selskaper, må gjøres tilgjengelig for offentligheten gjennom
den årlige rapporten fra SPU om ansvarlig investeringsvirksomhet.»
SPUs investeringer og bruk av virkemidler i kullselskaper
ble omtalt i fondsmeldingen for 2014 og Nasjonalbudsjettet 2016.
I tråd med Stortingets behandling av disse meldingene har Finansdepartementet
endret retningslinjer om observasjon og utelukkelse fra SPU (retningslinjene),
se Innst. 290 S (2014–2015) og Innst. 2 S (2015–2016).
Med virkning fra 1. januar 2016 har Finansdepartementet
fastsatt et atferdsbasert klimakriterium for observasjon og utelukkelse
av selskaper. Kriteriet retter seg mot selskaper der det er uakseptabel
risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for
«handlinger eller unnlatelser som på et aggregert selskapsnivå i
uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser». Den overordnede
forståelsen av kriteriet er drøftet i fondsmeldingen for 2014, der
det også er pekt på at den nærmere forståelsen vil utvikles over
tid. Kriteriet er tatt inn i retningslinjene § 3, ny bokstav d.
Videre har Finansdepartementet med virkning fra
1. februar 2016 fastsatt et nytt produktbasert kriterium for kull
i retningslinjene. Det er også foretatt enkelte andre endringer
i retningslinjene og i mandatet for forvaltningen av SPU som følge
av det nye kriteriet, se avsnittene 6.3.2–6.3.4.
Det er også satt i gang andre prosesser som berører
disse temaene. Norges Bank går nå gjennom risikoen ved selskaper
i porteføljen der aktiviteter som utvinning av kull, kraftproduksjon basert
på kull eller kullbasert energiforedling er en vesentlig del av
virksomheten, se avsnitt 6.3.5. Det er lagt opp til å omtale finansiell
risiko som følge av klimaendringer i fondsmeldingen som legges fram
våren 2017. Videre følger Finansdepartementet opp spørsmålet om
investeringsstrategien for SPU bør ses i et nasjonalformuesperspektiv,
slik at oljeprisrisikoen for norsk økonomi kan belyses i et bredere perspektiv,
se fondsmeldingen for 2014. Det er lagt opp til å omtale dette spørsmålet
i den kommende perspektivmeldingen. Det vises til meldingen for
nærmere omtale.
Komiteen viser til
at retningslinjene om observasjon og utelukkelse fra SPU er endret
som følge av Stortingets behandling av fondsmeldingen for 2014 og
Nasjonalbudsjettet 2016, jf. Innst. 290 S (2014–2015) og Innst.
2 S (2015–2016). Komiteen viser til at det nye atferdsbaserte
klimakriteriet som følge av dette har vært virksomt fra 1. januar
2016 og det nye produktbaserte kriteriet for kull fra 1. februar
2016.
Komiteen merker seg at Norges
Bank i henhold til de nye kriterier nå gjennomgår risikoen ved selskaper
i porteføljen der aktiviteter som utvinning av kull, kraftproduksjon
basert på kull eller kullbasert energiforedling er en vesentlig del
av virksomheten. Komiteen viser i den sammenheng
til rapporten fra Smith School of Enterprise and the Environment
publisert i januar 2016 og omtalt i meldingens kap. 6.3.5.
Komiteen viser til gjennomføringen
av endringene i rammeverket for ansvarlig forvaltningsvirksomhet
i meldingens kap. 6.3.2. og tar den til orientering. Komiteen merker
seg ellers at arbeidsdelingen mellom Etikkrådet og Norges Bank etter
Stortingets vedtak i Innst. 2 S (2015–2016) er at Norges Bank har
et formelt ansvar for å identifisere og utelukke selskaper under kullkriteriet,
også uten tilråding fra Etikkrådet, og at tilsvarende gjelder for
gjeninkluderinger, men at også Etikkrådet på selvstendig grunnlag kan
tilrå observasjon og utelukkelse av selskaper under kullkriteriet. Komiteen merker
seg at de samme åpenhetsprosedyrer som gjelder for Etikkrådet også
gjelder for beslutningsgrunnlaget for bankens beslutninger om utelukkelse
eller observasjon.
Komiteen viser videre til at
verdipapirer som ville vært omfattet av det nye produktkriteriet om
de hadde vært i bankens portefølje også kan besluttes utelukket
og trekkes ut av referanseindeksen.
Komiteen viser til at både det
atferdsbaserte klimakriteriet og det produktbaserte uttrekkskriteriet
for kull kun har fått virke i kort tid, og komiteen imøteser
derfor en nærmere vurdering av operasjonaliseringen og hensiktsmessigheten i
forvaltningen av de nye kriteriene i forbindelse med fondsmeldingen
for 2016.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti ønsker et produktkriterium
for kull velkommen. Det er avgjørende at det nye regelverket videreutvikles slik
at den treffer hele verdikjeden samt at selskaper ikke kan organisere
seg rundt uttrekkskriteriene. Disse medlemmer vil
understreke at andre former for fossile brensler også slipper ut CO2 ved bruk.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
utfasing av investeringer i fossil energi i Statens pensjonsfond
utland.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
utarbeides retningslinjer for Statens pensjonsfond utland som pålegger
fondet å trekke seg ut av olje- og gasselskaper med 25 pst. høyere
karbonutslipp per produsert enhet enn bransjegjennomsnittet.»
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper er
frivillige anbefalinger som skal legge til rette for ansvarlig atferd
i alle deler av næringslivet. Retningslinjene ble lansert i 1976
og sist oppdatert i 2011. De er ikke juridisk bindende, og den enkelte
virksomhet må selv vurdere hvordan retningslinjene best kan tas
i bruk. Retningslinjene er på enkelte områder også i tråd med andre
standarder, slik som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og
menneskerettigheter (UNGP).
Land som har sluttet seg til OECDs retningslinjer
er forpliktet til å opprette nasjonale kontaktpunkt for ansvarlig
næringsliv. Kontaktpunktene skal spre kunnskap om retningslinjene
og tilby dialog og mekling i enkeltsaker. Det norske kontaktpunktet
er organisert som et uavhengig faglig organ, og er administrativt
underlagt Utenriksdepartementet.
I mandatet for SPU er det stilt krav om at Norges Bank
skal fastsette et bredt sett av prinsipper for ansvarlig forvaltningsvirksomhet.
Prinsippene skal bygge på hensynene til god selskapsstyring, miljø
og samfunnsmessige forhold i tråd med internasjonalt anerkjente
prinsipper og standarder som bl.a. OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
Norges Bank utøver fondets eierrettigheter og har som del av dette
uttrykt at selskapene fondet er investert i, forventes å følge anbefalingene
i OECDs retningslinjer.
En forskningsrapport utarbeidet i 2013 viste
at mange finansinstitusjoner opplever OECDs retningslinjer for flernasjonale
selskaper som uklare og at de i liten grad brukes i finanssektoren.
Gjennom 2014 drøftet OECD hvordan enkelte prinsipper og begreper
i retningslinjene skal forstås, bl.a. på bakgrunn av en henvendelse fra
Norge. Arbeidet er forankret i OECDs investeringskomité og en arbeidsgruppe
for ansvarlig næringslivsatferd. Det ble enighet om at retningslinjene
gjelder for finanssektoren, herunder i prinsippet for minoritetsaksjonærer.
Hvilket ansvar som følger av finansielle investeringer er imidlertid
ikke eksplisitt omtalt i retningslinjene, i motsetning til for eksempel
innkjøperes ansvar for leverandører.
OECD har gjennom flere år arbeidet med å utforme
veiledere som konkretiserer hvordan retningslinjene kan tas i bruk
i praksis innenfor ulike sektorer. Høsten 2015 startet et arbeid
med å lage veiledere om hvordan retningslinjene kan praktiseres
for finanssektoren. Arbeidet er forankret i arbeidsgruppen for ansvarlig
næringslivsatferd og en referansegruppe som består av representanter
for myndigheter, bransje, internasjonale organisasjoner, fagforeninger
og akademikere. Finansdepartementet og Norges Bank deltar i referansegruppen.
Det er et mål å ferdigstille veilederne i løpet av 2016.
Komiteen tar omtalen
i meldingen til orientering.
I forbindelse med behandlingen av fondsmeldingen
fattet Stortinget den 5. juni 2015 følgende anmodningsvedtak:
«Stortinget ber regjeringen be Norges Bank vurdere
om det kan igangsettes en utarbeidelse av forventningsdokument for
menneskerettigheter, og hvilke områder innen menneskerettigheter det
er mulig å inkludere i et slikt dokument.»
I tråd med dette vedtaket ba Finansdepartementet,
i brev 23. juni 2015, Norges Bank om å vurdere muligheten for å
utarbeide et slikt dokument. Banken har i svarbrev 1. februar 2016
vist til hvordan menneskerettigheter inngår i den ansvarlige forvaltningen
av SPU og drøftet spørsmålet om et nytt forventningsdokument. I februar
2016 la Norges Bank fram et forventningsdokument om menneskerettigheter.
Norges Bank bruker forventningsdokumenter innenfor
utvalgte områder i sitt eierskapsarbeid. Forventningsdokumentene
er overordnede, og uttrykker forventninger til selskapenes styrer
om strategi, risikostyring, rapportering og åpenhet. De er også
et utgangspunkt for forvalters dialog med selskapene.
Forventningsdokumentet om menneskerettigheter
som ble lagt fram i februar angir hvordan Norges Bank som en finansiell
investor forventer at selskapene respekterer menneskerettigheter
i tråd med de internasjonale retningslinjene fra UNGP. Banken viser
til at selskapene har et eget ansvar for å vurdere hvordan og i
hvilket omfang UNGP er relevant for deres virksomhet. Selskaper
skal vise aktsomhet og arbeide for å redusere risikoen for å krenke menneskerettighetene.
Norges Bank anser respekt for menneskerettighetene som en del av
god forretningspraksis og håndtering av risiko. Styret i et selskap
forventes også å ta tilbørlig hensyn til andre berørte parter og
behandle deres interesser på en ryddig måte.
Norges Bank viser til at det i 2015 ble utarbeidet et
første rammeverk for selskapers rapportering om UNGP. God rapportering
er viktig for myndigheters, aksjonærers, selskapers og andre interessenters
arbeid med menneskerettigheter.
Videre vises det til at fordelingen av roller
og ansvar mellom aksjonærer og styret i et selskap bør praktiseres
i tråd med anerkjente, internasjonale prinsipper for selskapsstyring.
Dette legger premisser for hva en kan forvente å oppnå gjennom eierskapsutøvelse.
Investorer har særskilte eierrettigheter. Blant disse er stemmerett ved
generalforsamling og rett til informasjon. Investorer kan også søke
dialog med selskaper, men minoritetsaksjonærer bør samtidig ikke søke
å detaljstyre. Forventningsdokumentene fra banken er derfor overordnede
og rettet mot selskapenes styrer.
For at eierskapsutøvelsen skal være effektiv,
bør den etter bankens syn være basert på prinsipper og standarder
som har bred tilslutning blant aksjonærene. Forventninger til selskaper
om menneskerettigheter bør, gjennom utgangspunktet i UNGP og OECDs
retningslinjer og prinsipper, sikte mot å speile og fremme slike
aksepterte standarder.
Dokumentet fremhever ikke enkelte menneskerettigheter
særskilt, men legger til grunn den samme bredden av rettigheter
som danner grunnlaget for UNGP og OECDs retningslinjer. Sentrale
i denne sammenhengen er verdenserklæringen om menneskerettigheter,
FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
(ØSK) og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP),
samt ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper
i arbeidslivet. Norges Bank oppfatter at det er bred støtte for
et slikt utgangspunkt.
Forventningsdokumentet om menneskerettigheter
kommer i tillegg til eksisterende dokumenter om klimaendringer,
vannforvaltning og barns rettigheter. Disse ble oppdatert i 2015.
Det oppdaterte dokumentet om barns rettigheter reflekterer det normative
grunnlaget som UNGP danner for menneskerettigheter generelt, og barns
rettigheter spesielt.
Komiteen viser til
at Stortinget i sitt anmodningsvedtak av 5. juni 2015 ba regjeringen
vurdere en utarbeidelse av et forventningsdokument om menneskerettigheter. Komiteen viser
til at slikt dokument ble fremlagt i februar 2016 og tar dette til
orientering.
Komiteens medlem fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at arbeidstakeres
og urfolks rettigheter må høyere opp på dagsordenen i SPUs forventningsdokument
om menneskerettigheter. Disse medlemmer viser til
tidligere merknader tilknyttet vann og brudd på SPUs etiske retningslinjer
i selskaper som er del av porteføljen.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at urfolks rettigheter,
forankret i FNs erklæring om urfolks rettigheter og ILO-konvensjon
nr. 169, og arbeidstakerrettighetene hjemlet i ILOs kjernekonvensjoner,
får en større plass i SPUs forventningsdokument om menneskerettigheter.»
Både SPU og SPN er investert i noterte aksjer
og obligasjoner i Danmark, Finland og Sverige. Etikkrådet har ansvar
for å vurdere om investeringene i SPU er i strid med de etisk motiverte
retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra SPU. Etikkrådet
gir råd til Norges Bank om observasjon og utelukkelse, men har ingen
tilsvarende rolle for SPN. Det er imidlertid lagt til grunn at et
nordisk selskap som eies gjennom både SPU og SPN vil bli tatt ut
av begge fondenes investeringsunivers dersom det fattes en beslutning
om utelukkelse fra SPU. Mandatet for forvaltningen av SPN gjenspeiler
dette.
Beslutningskompetansen for observasjon og utelukkelse
av selskaper fra SPU ble lagt til Norges Bank med virkning fra 1. januar
2015. Ettersom de etiske motiverte kriteriene for observasjon og utelukkelse
av selskaper også med den nye ordningen bestemmes av politiske myndigheter,
og beslutningene baseres på et råd som gjelder SPU, legger departementet
til grunn at selskaper som utelukkes fra SPU fortsatt skal utelukkes
fra investeringsuniverset for SPN. Tilsvarende antas å gjelde for
gjeninkluderinger.
Departementet inntok på denne bakgrunn 14. mars
2016 en generell begrensning i § 3-1 tredje ledd og § 3-6 åttende
ledd i mandatet for forvaltningen av SPN om at fondet ikke skal være
investert i verdipapirer som er utelukket i henhold til retningslinjene
for observasjon og utelukkelse fra SPU. Dette innebærer at disse verdipapirene
ikke vil være del av investeringsuniverset til SPN, og at det ikke
kreves en konkret beslutning om utelukkelse fra investeringsuniverset
til SPN i den enkelte sak. Departementet har lagt til grunn at det
ikke lenger er naturlig at beslutninger i enkeltsaker om utelukkelser
fra SPN skal ligge i departementet, se omtale i fondsmeldingen for
2013.
Verdipapirer som er utelukket etter retningslinjene
skal heller ikke inngå i referanseindeksen for SPN. Finansdepartementet
fastsetter tidspunkt for utelukkelse og gjeninkludering av slike
verdipapirer i referanseindeksen, se § 3-1 tredje ledd i mandatet.
Dette er også ordningen for SPU, se avsnitt 6.7.
Det er lagt opp til en prosedyre hvor departementet
orienterer Folketrygdfondet etter at Norges Banks beslutning om
utelukkelse eller gjeninkludering er offentlig kjent. Folketrygdfondet skal
gjøre rede for utelukkelser og gjeninkluderinger i sine kvartals-
og årsrapporter.
Det er forutsatt bl.a. i forarbeidene til lov
om Statens pensjonsfond at Finansdepartementet ikke vil instruere
Folketrygdfondet i spørsmål om eierskapsutøvelse i enkeltselskaper.
Det er fra 14. mars 2016 presisert i SPN-mandatet § 1-2 tredje ledd
at Folketrygdfondet skal utøve eierrettighetene uavhengig av departementet.
14. mars 2016 ble det inntatt en ny målformulering
(§ 1-3) i mandatet for SPN. Samtidig ble det inntatt en samlebestemmelse
(§ 2-1) om prinsipper for den ansvarlige forvaltningsvirksomheten. Endringene
følger opp tilsvarende endringer i mandatet for SPU som ble gjennomført
fra 1. januar 2015. Endringen for SPU er omtalt i fondsmeldingen
for 2013 hvor departementet uttaler at sammenhengen mellom bærekraftig
utvikling og god avkastning på sikt, må forstås som en presisering
innenfor den overordnede målsettingen om høyest mulig avkastning.
Det er også foretatt noen språklige og mindre redaksjonelle
endringer i tråd med begrepsbruk og innretning av mandatet for SPU.
Det gjelder for eksempel begrepet «ansvarlig investeringsvirksomhet»
som er endret til «ansvarlig forvaltningsvirksomhet».
Komiteen tar omtalen
i meldingen til orientering.
Retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra
SPU innebærer at selskaper kan utelukkes på grunnlag av atferd,
som grove brudd på menneskerettigheter eller alvorlig miljøskade,
eller på grunnlag av produksjon, som tobakk, våpen og kull. Aksjer
og obligasjoner utstedt av utelukkede selskaper skal ikke inngå
i referanseindeksen for SPU, se § 3-2 niende ledd og § 3-3 femte
ledd i mandatet for SPU. I henhold til § 3-1 tredje ledd skal Norges
Bank ha retningslinjer for utelukkelse og gjeninkludering av selskaper
i fondets investeringsunivers og referanseindeks.
I brev 4. desember 2015 anbefalte Norges Bank at
Finansdepartementet bør fastsette tidspunkt for utelukkelse og gjeninkludering
fra referanseindeksen. Finansdepartementet deler denne vurderingen
og har med virkning fra 1. februar 2016 tatt inn en bestemmelse
om dette i mandatet, se § 3-1 tredje ledd nytt annet punktum. Videre
er det i § 2-5, som legger beslutningskompetansen etter retningslinjene
for observasjon og utelukkelse til Norges Bank, tilføyd et nytt
annet punktum om at Norges Bank skal orientere departementet om
beslutninger om utelukkelse og gjeninkludering.
Komiteen viser til
sine merknader under kap. 6.3.2. og tar for øvrig omtalen til orientering.
Finansdepartementet har fastsatt etisk motiverte retningslinjer
for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU. Etikkrådet
har ansvar for å gi råd om et selskap skal utelukkes eller settes
til observasjon, mens det er Norges Bank som treffer beslutninger
i slike saker. Fram til 2015 var det Finansdepartementet som besluttet
om et selskap skulle utelukkes eller settes til observasjon. Den
nye arbeidsdelingen innebærer samtidig at Etikkrådets medlemmer
fortsatt oppnevnes av departementet, men nå etter innstilling fra
Norges Bank.
Forslag om ny arbeidsdeling er drøftet i fondsmeldingen
for 2012, som ble lagt fram våren 2013. Formålet med endringen var
bl.a. å legge til rette for et godt samarbeid mellom Etikkrådet og
Norges Bank, slik at de ulike virkemidlene lettere kan vurderes
i sammenheng og brukes på en hensiktsmessig måte i hvert enkelt
tilfelle. Dette ble fulgt opp av Stortingets behandling av meldingen,
der et flertall i finanskomiteen skrev bl.a. at
«… når uttrekksmekanismen flyttes til Norges Bank,
så vil det være viktig at Strategirådets anbefalinger om tydeligere
ansvarslinjer og bedre kommunikasjon og integrering av arbeidet
mellom Norges Bank og Etikkrådet følges opp og forbedres, slik at
man får til en mest mulig sammenhengende kjede av virkemidler og
oppfattes utad som entydig» (Innst. 200 S (2013–2014)).
Komiteens flertall forutsatte at den nye organiseringen
skulle evalueres i de årlige meldingene til Stortinget. I fondsmeldingen
for 2014 ble det varslet at departementet ville komme tilbake til dette
i denne meldingen.
Det nye rammeverket har fått virke i forholdsvis kort
tid. Finansdepartementet legger i denne første evalueringen derfor
vekt på hvilke prosedyrer og arbeidsmåter Norges Bank og Etikkrådet
har etablert, hver for seg og sammen, for å følge opp rammeverket.
Departementet har i den forbindelse bedt om vurderinger fra både Norges
Bank og Etikkrådet. Bankens og Etikkrådets svarbrev av 29. januar
2016 er tilgjengelige på Finansdepartementets nettsider.
Norges Banks hovedstyre har fastsatt prinsipper for
arbeidet med ansvarlig forvaltning. Hovedstyret har også opprettet
et eierskapsutvalg som forbereder og gir råd til hovedstyret i saker
om ansvarlig forvaltning og observasjon eller utelukkelse av selskaper
fra fondet, som omtalt i bankens rapport «Ansvarlig forvaltning
2015». Utvalget består av en visesentralbanksjef og to eksterne
styremedlemmer. Vedtak fattes av hovedstyret.
Ved siden av råd fra Etikkrådet innhenter hovedstyret
innspill fra kapitalforvaltningsenheten NBIM om selskaper som vurderes
utelukket eller satt til observasjon. Det vurderes da også om eierskapsutøvelse
kan være et mer hensiktsmessig virkemiddel. Disse vurderingene bygger bl.a.
på investert beløp, om det er etablert en relasjon til selskapet,
fondets eierandel i selskapet og hvilke forhold som er tatt opp
i tilrådingen fra Etikkrådet.
Departementet forstår målet om «en mest mulig sammenhengende
kjede av virkemidler» som at alle virkemidlene ses i sammenheng
og samlet brukes mest mulig hensiktsmessig. Det vil bare være mulig
hvis det er gode rutiner for utveksling av informasjon mellom banken
og Etikkrådet.
Norges Bank og Etikkrådet har etablert rutiner for
utveksling av informasjon og koordinering. Norges Bank holder Etikkrådet
oppdatert om hvilke selskaper fondet er investert i og om den kontakten
banken har med selskapene. Etikkrådet informerer Norges Bank om
hvilke selskaper rådet undersøker. Det avholdes møter mellom Norges
Bank og Etikkrådet hvert kvartal om arbeidet med enkeltselskaper
og planer for arbeidet framover.
Ifølge retningslinjene skal «kommunikasjonen med
selskapene være koordinert og med mål om å oppfattes som entydig».
Etikkrådet informerer Norges Bank ved NBIM når det ønsker å kontakte
et selskap. Hvis det anses hensiktsmessig, informerer NBIM selskapet
om at det vil bli kontaktet. Etikkrådet legger vekt på å forklare selskapene
sin rolle i rammeverket for ansvarlig forvaltning.
Norges Bank og Etikkrådet legger vekt på åpenhet.
Samtidig kan det som regel ikke opplyses om selskaper som er under
vurdering før det er gitt en tilråding og beslutning er fattet.
Alle beslutninger om utelukkelse av selskaper i 2015 ble offentliggjort
etter at eventuelle nedsalg var gjennomført. Etikkrådet offentliggjorde
sine råd samtidig med at Norges Bank offentliggjorde beslutningene.
Både Etikkrådet og Norges Bank omtaler råd og beslutninger i sine
årsrapporter og på sine nettsider.
Endringene i arbeidsdelingen innebærer at Etikkrådet
og Norges Bank har direkte kontakt i spørsmål om ansvarlig forvaltning.
Samtidig har de fortsatt ulike roller i arbeidet. Etikkrådet gir råd
til Norges Bank om selskaper skal settes til observasjon eller utelukkes
fra fondet, og Norges Bank fatter beslutninger etter retningslinjene. Etikkrådet
er et uavhengig organ, og det er klare ansvarslinjer.
De ulike virkemidlene på dette området, som
observasjon, utelukkelse og eierskapsutøvelse, bør ikke vurderes
isolert. En tettere kontakt mellom Etikkrådet og Norges Bank legger
grunnlag for at virkemidlene bedre kan ses i sammenheng og brukes
på en best mulig måte i hvert enkelt tilfelle. Dette krever at det
er gode rutiner for utveksling av informasjon mellom Etikkrådet
og Norges Bank. Etikkrådet og Norges Bank har etablert slike rutiner.
Retningslinjene har fått virke i forholdsvis
kort tid. Finansdepartementet oppfatter at Etikkrådet og Norges
Bank er kommet godt i gang med å følge dem opp. Departementet legger
til grunn at arbeidet fortsetter. Når det er gått mer tid, vil en gjennomgang
også kunne vurdere om den nye organiseringen har bidratt til en
god og enhetlig ansvarlig forvaltning av SPU. Evalueringer vil skje
regelmessig og omtales i de aktuelle fondsmeldingene.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteen viser til at den nye
arbeidsdelingen for utelukkelse og observasjon av selskaper innebærer
en tettere kontakt mellom Etikkrådet og Norges Bank, og at virkemidlene
på den måten kan sees bedre i sammenheng og brukes på en hensiktsmessig
måte i hvert enkelt tilfelle. Komiteen merker seg
at gode rutiner for informasjonsutveksling og samarbeid er etablert
og at man mener å være godt i gang med å følge opp de nye retningslinjene
og arbeidsdelingen. Komiteen imøteser regelmessige
evalueringer og vurderinger av den nye organiseringen i de årlige fondsmeldingene.