I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
legge frem en melding for Stortinget om tegnspråkets stilling i Norge,
og særlig tegnspråk i opplæringen, hvilke rettigheter tegnspråkbrukere
skal ha, og hvilke plikter offentlige myndigheter og andre instanser skal
ha overfor tegnspråkbrukere og utviklingen av tegnspråket og tegnspråkkulturen.
2. Stortinget ber regjeringen redegjøre
om status for tiltak 15 i St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining,
om å vurdere situasjonen for tegnspråkbrukerne med hensyn til praktisk
tilrettelegging for bruk av tegnspråk på ulike samfunnsområder og
de formelle rettigheter og plikter som er knyttet til dette.
3. Stortinget ber regjeringen legge frem
en plan for Stortinget for det statlige tegnspråklige skoletilbudet.
4. Stortinget ber regjeringen innføre tegnspråk som
valgfag i ungdomstrinnet og i videregående opplæring.
5. Stortinget ber regjeringen sikre at
tegnspråk som andrespråk blir en rettighet og en mulighet på samme
måte som samisk og finsk i norsk skole.
6. Stortinget ber regjeringen gjøre rede
for status for hvordan kommunene ivaretar rettighetene til tegnspråkbrukere
etter § 2-6 i opplæringslova, inkludert de som har fått avslag,
og om nødvendig føre regelmessig tilsyn.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Lill Harriet Sandaune og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti,
Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin
Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
viser til representantforslaget.
Komiteen understreker at alle
har rett til et språk, og at ingen skal diskrimineres på grunn av språket. Komiteen viser
til at Norge gjennom «FNs konvensjon om rettigheter til personer med
nedsatt funksjonsevne» har forpliktet seg til å anerkjenne og fremme
bruken av tegnspråk. Komiteen mener at tegnspråk
har en grunnleggende verdi i seg selv, som nødvendig kommunikasjonsform
og som identitetsmerke og kulturuttrykk for en språklig minoritet
i Norge. Komiteen merker seg at Norges Døveforbund anslår
at det er ca. 16 500 personer som bruker tegnspråk i Norge i dag.
Dette er døve og hørselshemmede, familiemedlemmer og venner av tegnspråklige
og tegnspråklige fagpersoner.
Komiteen er opptatt av å ivareta,
sikre og styrke norsk tegnspråk både i skolen og på andre samfunnsområder. Komiteen vil
trekke frem St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining, ein heilskapleg
norsk språkpolitikk og St.meld. nr. 23 (2007–2008) Språk bygger
broer, som spesielt viktige for å fremme tegnspråkets utvikling. Komiteen er
opptatt av at alle som har rett til opplæring på tegnspråk, får
et opplæringstilbud som er av god kvalitet og tilpasset den enkeltes behov. Komiteen viser
til at de aller fleste hørselshemmede og døve elever går på kommunale og
fylkeskommunale skoler. Komiteen er opptatt av at
kommunene ivaretar rettighetene til tegnspråkbrukere på en god måte.
Komiteen vil trekke frem Statpeds
rolle som kompetansesenter og tjenesteyter for tegnspråkopplæring.
Statped har vært gjennom en omfattende omorganisering, noe som også har
ført til endringer i organisasjonens tjenesteyting innenfor tegnspråkområdet,
særlig innenfor det statlige tegnspråklige skoletilbudet. Komiteen merker
seg at Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å følge opp og
vurdere om omorganiseringen av Statped har hatt ønsket effekt, og
om primærmålgruppene er ivaretatt på en god måte.
Komiteen viser til statsrådens
svarbrev 11. april 2016 og redegjørelsen som der gis om situasjonen
for tegnspråkbrukere med hensyn til formelle rettigheter og praktisk
tilrettelegging. Komiteen merker seg at det varsles
en gjennomgang av opplæringsloven § 2-6 for å sikre at regelverket
er tilpasset behovet som døve og hørselshemmede har i dag. Komiteen merker seg
at Utdanningsdirektoratet ser på ulike modeller for opplæringstilbud
for hørende elever i grunnskolen og videregående opplæring. Komiteen imøteser
en gjennomgang av opplæringsloven § 2-6 samt at det gjennomføres
en vurdering av om det skal innføres rett til opplæring i tegnspråk
for hørende barn som har særlig behov for det.
Komiteen viser til tildelingsbrevet
fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet, hvor det
er bedt om utarbeidelse av en plan med forslag til initiativ for
å styrke landsdekkende oppgaver på tegnspråkfeltet. Statped har
oversendt forslag med ulike tiltak som nå er til behandling i departementet.
Statpeds samfunnsmandat er å «bidra til at barn, unge og voksne
med særskilte opplæringsbehov kan være aktive deltakere i utdanning,
arbeid og samfunnsliv på lik linje med andre». Omorganiseringen
av Statped har hatt som mål at alle elever med spesielle behov skal
få likeverdige opplæringstilbud av høy kvalitet, uavhengig av hvor
i landet man bor. Det er viktig at det gjennomføres en grundig evaluering
etter omorganiseringen slik at man kan vurdere om den har hatt ønsket
effekt. Komiteen understreker at brukerperspektivet
må ivaretas på en god måte i en slik vurdering.
Komiteen viser til at tegnspråket
er et fullverdig språk, og at det overordnede offentlige ansvaret
for tegnspråket er forankret flere steder i lovverket. Komiteen vil
særlig understreke skolens rolle for utvikling av tegnspråkets stilling
i samfunnet.
Komiteen mener at det bør vurderes
rett til opplæring i norsk tegnspråk. Komiteen viser
til at statsråden i sitt svarbrev understreker behovet for rekruttering
av tegnspråktolker, og mener at opplæring i tegnspråk ut fra interesse,
og ikke bare behov, vil bidra til å sikre slik rekruttering.
Komiteen ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget på egnet måte når sluttresultatet fra arbeidet
med en plan for å styrke landsdekkende oppgaver på tegnspråkfeltet
foreligger.
Komiteen ser frem til den varslede
gjennomgangen av opplæringsloven § 2-6 og hvordan denne kan ivareta
dagens behov og rettigheter for tegnspråkelever på en god måte.
Det bør også vurderes om andre grupper elever som har særskilt behov
for det, skal få rett til opplæring i tegnspråk. Komiteen mener
det er positivt at Utdanningsdirektoratet ser på ulike modeller
for tilbud om opplæring i tegnspråk for hørende elever i grunnskolen
og videregående skole, eksempelvis gjennom tilbud om valgfag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til svarbrev 11. april 2016 fra kunnskapsministeren
til komiteen og redegjørelsen som der gis for oppfølging av St.meld. nr.
35 (2007–2008) Mål og meining og Innst. S. nr. 184 (2008–2009).
Her fremkommer det at det ikke skal utredes ytterligere, men iverksettes
prioriterte praktiske tiltak for å avhjelpe tegnspråkbrukeres situasjon
i samfunnet. Flertallet viser videre til følgende
formuleringer i Innst. S. nr. 184 (2008–2009):
«Komiteen meiner at ein bør styrkje støttefunksjonane
i dei relevante departementa, direktorat og i Språkrådet, og har
m.a. merka seg at det vil bli vurdert å opprette ei stilling som
konsulent i teiknspråk i sekretariatet i Språkrådet. Komiteen stør
dette.
Komiteen viser til at departementet vil greie
ut om det bør innførast generelle krav til teksting og teiknspråktolking
for digitale medium på fjernsynsområdet, og vil peike på at NRK
har eit særskilt ansvar for å ivareta teiknspråk som minoritetsspråk.»
Flertallet konstaterer at en
rekke tiltak i språkmeldingen er fulgt opp av departementet. Språkrådet,
som er statens fagorgan i språkspørsmål, har vedtektsfestet at de
skal ta hensyn til den totale språksituasjonen i landet, som også omfatter
norsk tegnspråk. Språkrådet har fått utvidet sitt arbeidsområde
til å omfatte norsk tegnspråk og har siden 2011 hatt en egen tegnspråkrådgiver.
Språkrådet driver språkpolitisk og språkfaglig informasjonsarbeid
og samarbeider med relevante fagmiljøer. Siden 2010 har Kulturdepartementet
i tildelingsbrevene til Språkrådet stilt krav om arbeid med norsk tegnspråk.
I tildelingsbrevene for 2015 og 2016 står det at Språkrådet skal
arbeide for at norsk tegnspråk skal styrkes og synliggjøres, og Språkrådet
rapporterer i sine årsrapporter. Kulturdepartementet følger også
temaet opp i styringsdialogen med Språkrådet.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti viser til statsrådens svarbrev
11. april 2016 og merker seg statsrådens korte redegjørelse om situasjonen
for tegnspråkbrukerne med hensyn til praktisk tilrettelegging, rettigheter
og plikter, og merker seg også at regjeringen ikke vurderer en melding
til Stortinget om tegnspråkets stilling som aktuelt. Disse
medlemmer viser videre til St.meld. nr. 35 (2007–2008) side
238, jf. Innst. S. nr. 184 (2008–2009), der regjeringen varslet,
og Stortinget sluttet seg til, en utredning om rettigheter for tegnspråkbrukere
og plikter for offentlige myndigheter og andre instanser når det
gjelder tegnspråkbrukere og utviklingen av tegnspråket og tegnspråkkulturen.
Det er disse medlemmers oppfatning at redegjørelsen
i statsrådens svarbrev ikke tilstrekkelig kvitterer ut Stortingets
vilje i denne innstillingen, verken med hensyn til en vurdering
av hvorvidt situasjonen for tegnspråkets stilling er tilfredsstillende,
eller når det gjelder de rettigheter og plikter som gjelder – særlig
på andre områder enn utdanningsfeltet.
Disse medlemmer fremmer derfor
forslag 1 og 2 i dokumentet.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at retten til tolketjenester er kjent. Samfunnets plikt for
praktisk tilrettelegging for tolking er derimot mindre tydelig,
for eksempel ved større arrangementer. Dette medlem er
eksempelvis kjent med at hørselshemmede ikke fikk benyttet tolketjenester
under NRKs partilederdebatt i Arendal i 2015, og mener at dette
ikke er unikt. Dette medlem viser også til at Nav
i 2012 strammet inn på retningslinjene for døvblindes rett til tolke-
og ledsagerhjelp til praktisk bistand, noe som kan forsterke opplevelsen
av isolasjon og ensomhet. Dette medlem understreker
at forslagsstillernes hensikt blant annet var å få en grundig gjennomgang
av denne typen problemstillinger, som i stor grad sorterer under
andre departementer enn Kunnskapsdepartementet.
Dette medlem viser til at statsrådens
gjennomgang av det tegnspråklige utdanningstilbudet er utførlig,
men registrerer at statsråden ikke vurderer det som hensiktsmessig
å legge frem en plan for det statlige grunnskoletilbudet alene, med
henvisning til at det statlige tilbudet fases ut til fordel for
kommunale og interkommunale tilbud. Dette medlem viser
til behandlingen av Meld. St. 18 (2010–2011), der Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre stemte for følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen inntil videre unngå nedleggelse
av statlige grunnskoler på hørselsfeltet for å kunne sikre og opprettholde
et kvalitativt godt opplæringstilbud til barn og unge, uavhengig
av bosted.»
Dette medlem står fast på at
dette var et godt forslag, og er skuffet over at regjeringspartiene har
snudd.
Dette medlem fremmer derfor også
forslag 3 i representantforslaget.
Dette medlem viser til at statsråden
i sitt svarbrev varsler en gjennomgang av opplæringsloven § 2-6,
samt at det i forbindelse med pågående prosesser i Utdanningsdirektoratet
og departementet vurderes innføring av tegnspråk som valgfag og
tegnspråk som andrespråk. Dette medlem avventer dette
og tar av denne grunn ikke opp forslag 4–6 i representantforslaget.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
utviklingen viser at staten må legge til rette for at det etableres
kommunale knutepunkt-grunnskoler. Staten må utvikle og etablere
et system med statlig driftstilskudd til slike skoler, som tilfredsstiller
bestemte faglige kriterier. Tilskuddet må bygge på en forpliktende
avtale mellom stat og kommune hvor det stilles faglige krav til
skolens opplæringstilbud og læringsmiljø.
Dette medlem er kjent med oppdraget
Statped har fått vedrørende «utvikling og implementering av en ny
modell for styrket deltidsopplæring», og er bekymret for at aktuelle målgrupper
ikke får mulighet til å delta på kurs og opplæringsarenaer i Statped
på grunn av stramme økonomiske rammer i kommunene. Det må derfor
etableres statlige refusjonsordninger som gir hørselshemmede barn
og elever anledning til å delta i faglige og sosiale nettverk i
et tegnspråklig læringsmiljø, uavhengig av kommunens økonomi. Dette
medlem mener at staten må legge til rette for en landsdekkende ivaretakelse
av tegnspråkopplæring for grunnskoleelever. Dette kan ivaretas gjennom
å opprette et eget fagområde for tegnspråk i Statped og ved å etablere
et nettverk av knutepunkt-grunnskoler, etter mønster av knutepunkt-nettverket
for videregående skoler. Statped gis en koordinatorrolle for nettverket.
Dette medlem mener at skolene
i større grad må forpliktes til å skape en reell tospråklig læringsarena
når skolen har elever som skal ha opplæring etter § 2-6 i opplæringsloven.
I tillegg til å innføre tegnspråk som valgfag, mener dette medlem at
reell inkludering av tegnspråklige elever forutsetter at også hørende
medelever får opplæring i tegnspråk. Det må gis tilbud om innføringskurs
i tegnspråk for alle elever, foreldre og ansatte ved skoler som
har hørselshemmede elever, som ønsker og har behov for tegnspråkopplæring.
Ved å forplikte skolen til å bli en fullverdig tospråklig læringsarena
vil staten gi økonomisk kompensasjon som blant annet kan dekke økte
personalkostnader og kompetanseheving.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener at retten til
opplæring i og på tegnspråk også må hjemles i lov om frittståande
skolar. Hørselshemmede elever som går på slike skoler, må sikres
samme rettigheter til tegnspråkopplæring som elever i den offentlige
skolen.
Forslag fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen legge frem en melding for
Stortinget om tegnspråkets stilling i Norge, og særlig tegnspråk
i opplæringen, hvilke rettigheter tegnspråkbrukere skal ha, og
hvilke plikter offentlige myndigheter og andre instanser skal ha
overfor tegnspråkbrukere og utviklingen av tegnspråket og tegnspråkkulturen.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen redegjøre om status for
tiltak 15 i St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining, om å vurdere
situasjonen for tegnspråkbrukerne med hensyn til praktisk tilrettelegging
for bruk av tegnspråk på ulike samfunnsområder og de formelle rettigheter
og plikter som er knyttet til dette.
Forslag fra Venstre:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen legge frem en plan
for Stortinget for det statlige tegnspråklige skoletilbudet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:72 S (2015–2016) – Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø –
om å styrke norsk tegnspråk og tegnspråk i skolen – vedlegges protokollen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 26. mai 2016
Trond Giske | Christian Tynning Bjørnø |
leder | ordfører |