Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen
og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og
fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til representantforslag
fra Arbeiderpartiet om implementering av mobil helseteknologi. Representantforslaget
viser til at det i dag finnes mobilteknologi som kan hjelpe pasienter
med å generere, samle inn, sende og få kvalifisert tilbakemelding
på data om egen helse. Forslagstillerne refererer til Teknologirådets
rapport fra 2015 som fremhever hvordan mobil helseteknologi kan
gi kronikere et bedre behandlings- og oppfølgingstilbud, samtidig
som det er kostnads- og tidseffektivt for staten. Forslagsstillerne
viser også til en rapport fra SINTEF som fremhever Norges gode digitale
infrastruktur, som gir et større mulighetsrom for digitalisering av
helsetjenestene. Forslagsstillerne mener at det i dagens situasjon,
hvor infrastrukturen er til stede og mange pasienter allerede har
tatt i bruk mobil helseteknologi, er nødvendig at myndighetene kommer
på banen. Forslagsstillerne peker på at myndighetene bør stille
personvernkrav til selskapene som leverer mobil helseteknologi,
slik at pasientene har råderett over egne data.
Komiteen mener helsesektoren
har uutnyttede muligheter når det kommer til mobilteknologi. Komiteen mener
det er behov både for å identifisere sykdom tidligere, forebygge,
for å styrke pasientmedvirkningen når sykdom inntreffer, og fjerne
tidstyver og unødvendige kostnader i helsevesenet, og at økt bruk
av mobilteknologi vil være én av løsningene på flere av disse utfordringene,
spesielt for kronikere. Komiteen viser til SINTEFs
rapport om Norges gode digitale infrastruktur.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til regjeringens satsing på helseteknologi og viser til at
dette blant annet er synliggjort gjennom det nyopprettede Direktoratet
for e-helse. Direktoratet for e-helse har flere prosjekter gående
under nasjonalt velferdsteknologiprogram, deriblant et nasjonalt velferdsteknologiprosjekt
for behandling og oppfølging av kronisk syke. I tillegg er det et
uttalt mål i Omsorg2020 at velferdsteknologi skal være en integrert
del av omsorgstjenestene i 2020.
Komiteen peker på
at målene for bruk av helseteknologi vil være vanskelige å nå uten
en justering og modernisering av finansieringsmodellene i helsevesenet,
slik at pasienter som benytter seg av mobilteknologi belønnes, og helsepersonell
får insentiver til å ta det i bruk. Komiteen mener
videre at det er nødvendig at myndighetene stiller personvernkrav
til helseteknologien, da situasjonen i dag er slik at mange pasienter
tar i bruk tjenester fra kommersielle leverandører uten å forstå
implikasjonene det har for eierskap til data.
Komiteen er videre opptatt av
å se på Norden som ett marked for mobil helseteknologi og velferdsteknologi.
Ved å harmonisere lover og regler, samordne standarder, samarbeide
om kompetanse og sørge for felles FoU-innsats vil det potensielt
gi store besparelser og store gevinster, både for det enkelte land
og for muligheten til å bygge opp en ny næring med globale muligheter. Komiteen vil
på bakgrunn av dette be om en redegjørelse for status på det nordiske
samarbeidet knyttet til denne teknologien.
Komiteens medlem fra Senterpartiet støttet
ikke oppretting av et nytt direktorat for e-helse, og mener at oppretting
av nok et direktorat i statsforvaltningen bidrar til økt byråkratisering. Dette
medlem viser til at det i dag er et nasjonalt helseforetak
for IKT, i tillegg til de regionale helseforetakene for IKT. Dessuten
har vi et helsedirektorat, og til sammen burde disse kunne sørget
for utviklingen på e-helseområdet i Norge, uten at det ble opprettet
et e-helsedirektorat på toppen.
Dette medlem viser til at nasjonalt
program for utvikling og implementering av velferdsteknologi ble
varslet av den rød-grønne regjeringen i Meld. St. 29 (2012–2013)
Morgendagens omsorg, jf. Innst. 477 S (2012–2013). I stortingsmeldingen
ble det slått fast at det nasjonale programmet skal bidra til at
velferdsteknologi er en integrert del av tjenestetilbudet innen
2020.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at satsing på IKT er en
av seks bærebjelker i regjeringens arbeid med å skape pasientens
helsetjeneste. Disse medlemmer viser til helseministerens
brev til komiteen av 25. april 2016 hvor han utfyllende beskriver
de viktige nasjonale grep som er tatt om IKT-utviklingen i sektoren.
For å sikre bedre nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen
opprettet helseministeren Direktoratet for e-helse 1. januar 2016.
Direktoratet skal samarbeide med helseforetakene, kommunene og øvrige
relevante fagmiljøer. Disse medlemmer vil peke på
at noe av det første regjeringen gjorde, var å få vedtatt ny pasientjournal-
og helseregisterlovgivning i Stortinget i 2014. Lovendringene var
tilpasset en moderne virkelighet og det reelle behovet for å dele
informasjon for å kunne gi god helsehjelp. Den nye loven åpnet for
bruk av nye teknologiske løsninger som både kan bidra til å gi pasientene
bedre helsehjelp og bedre personvern. Nytt regelverk er et viktig
virkemiddel for å sikre nasjonal koordinering, innføring, bruk og
standardisering av IKT-løsninger. Forskrift for IKT-standarder i helse-
og omsorgssektoren er allerede innført. Forskriften stiller krav
til alle virksomheter i helse- og omsorgstjenesten som yter helsehjelp, herunder
sykehus, kommunal helse- og omsorgstjeneste, fastleger, tannleger
med flere.
Komiteen mener at
velferdsteknologi ikke skal være et supplement til de ordinære helsetjenestene,
men en naturlig og integrert del av tjenestene. Bruk av velferdsteknologi,
herunder mobil helseteknologi, kan bidra til økt trygghet, sikkerhet,
sosial deltakelse og den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen
til tross for nedsatt funksjonsevne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, deler Arbeiderpartiets syn på viktigheten av
høyt tempo og sterk fremdrift i arbeidet med å ta i bruk ny teknologi
i helsesektoren. Først og fremst til pasientenes beste, men også
for å ivareta de ansattes behov for innovative, nye arbeidsmetoder
som møter de ansattes krav til utvikling i tjenesten.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen har fulgt opp og intensivert det arbeidet
den forrige regjeringen startet hva angår digitalisering og teknologiutvikling
i helsesektoren. Velferdsteknologi, herunder også mobil helseteknologi, inngår
i dag i Nasjonal handlingsplan for e-helse (2014–2016). Ny nasjonal
handlingsplan for e-helse er under utarbeidelse, og mobil helseteknologi
vil være et innsatsområde i den nye handlingsplanen.
Dette flertallet er glad for
at regjeringen, med støtte fra samarbeidspartiene, har satt fart
i arbeidet, og ser frem til at stadig nye løsninger implementeres
i hverdagen for brukere og ansatte. Dette flertallet viser
til de grep regjeringen tar for en mer digitalisert og moderne helsetjeneste
og viser også til helseministerens tydelige ambisjoner for dette
området, bredt redegjort for i statsrådens brev til komiteen av 25. april
2016. Dette flertallet viser til at regjeringen har
prioritert og løftet arbeidet med digitalisering og e-helse, og
ser derfor ingen grunn til å støtte Arbeiderpartiets forslag i denne saken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
peke på at vi allerede i dag har mobil helseteknologi som kan gi
bedre behandling og tettere oppfølging av norske pasienter. Pasienter og
brukere har også betydelig kunnskap om hvordan man kan samle og
få oversikt over egne helsedata. Den teknologien vi omgir oss med
i hverdagen gir uante muligheter, og mange har allerede tatt slikt
utstyr i bruk, i klokker, mobiler, armbånd – ting vi regner som
en helt naturlig del av hverdagen vår. Slikt utstyr vil om kort
tid kunne endre helsetjenestene fundamentalt, og gi den enkelte
enestående kunnskap om og oversikt over egen helsetilstand.
Disse medlemmer har merket seg
at viktige kompetansemiljøer på området kritiserer regjeringen for
ikke å ha det trykket på denne saken som man kunne forvente. NHO-foreningen
Abelia peker på at det har kommet både stortingsmeldinger og andre
dokumenter fra regjeringen som peker på utfordringene, men at regjeringen
ikke har handlet. Også andre teknologimiljøer mener at regjeringen
ikke leverer på dette feltet, og at man heller ikke bevilger tilstrekkelig
med midler for å nå målene.
Disse medlemmer peker på at de
borgerlige partiene lenge var sterkt kritisk til å ta i bruk IKT og
annen teknologi i helsesektoren. Det er først de siste årene man
har kommet etter og sluttet seg til de rødgrønne partienes politikk
på området. Disse medlemmer mener det på denne bakgrunn
er overraskende og beklagelig at regjeringspartiene ikke vil støtte
de forslagene som legges fram i dette representantforslaget.
Disse medlemmerfremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en konkret handlingsplan
for økt bruk av mobil helseteknologi.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en teknologinøytral
finansieringsmodell som gir insentiver til bruk av ulike typer helseteknologi
i helsetjenesten.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til statsrådens svarbrev til komiteen
av 25. april 2016 der det fremgår at det langsiktige målbildet er
én innbygger – én journal. Statsråden viser til at velferdsteknologi,
og som del av dette, mobil helseteknologi, inngår i Nasjonal handlingsplan
for e-helse (2014–2016). Det pågår arbeid med en ny handlingsplan
for e-helse, og ifølge statsråden vil mobil helseteknologi være
et innsatsområde i den nye handlingsplanen. Flertallet støtter
dette. Statsråden viser i brevet også til at mobil helseteknologi
er en del av Nasjonalt velferdsteknologiprogram, der oppfølging
og behandling av personer med kroniske sykdommer spesielt er i fokus.
Det vises også til at Norge deltar i et prosjekt under Verdens helseorganisasjon
og Den internasjonale telekommunikasjonsunion, Be He@lthy – Be mobile,
og at det i Norge er etablert et nasjonalt prosjekt for utprøving
av mobile helseløsninger. Når det gjelder finansiering, merker flertallet seg
at departementet viser til at telemedisinske løsninger, med enkelte forbehold,
inngår i ordningen med innsatsstyrt finansiering, og at det i 2013
ble etablert en egen takst for e-konsultasjon mellom innbygger og fastlege.
Det vises til at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede videreutviklingen
av finansieringsordningen med sikte på å understøtte medisinsk praksis
som følger av teknologisk innovasjon. Oppdraget har frist i 2017. Flertallet mener
at god finansiering er viktig for nye teknologiske løsninger og
for deres inkludering i praksis, og ser fram til at utredningen
ferdigstilles.
Flertallet mener ut fra dette
at det ikke er behov for en egen handlingsplan for mobilhelse, da dette
synes ivaretatt i handlingsplan for e-helse.
Komiteen vil understreke
at det var i stortingsmelding om Morgendagens omsorg (Meld. St. 29
(2012–2013), jf. Innst. 477 S (2012–2013)), at Nasjonalt velferdsteknologiprogram
ble foreslått opprettet. Stortinget fastla her målet om at velferdsteknologi
skal være en integrert del av helsetjenesten innen 2020.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at Stortinget bør bli bedre informert
om status for velferdsteknologi- og e-helse-arbeidet, og at regjeringen må
sikre at målet for velferdsteknologifeltet blir fulgt opp, og fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen årlig informere
Stortinget om status for Nasjonalt velferdsteknologiprogram og Nasjonal
handlingsplan for e-helse, og sikre at velferdsteknologi er en integrert
del av helsetjenestene innen 2020.»