Foreldre kan i dag motta barnetrygd ved utenlandsopphold
som ikke er ment å vare mer enn seks måneder. Fra og med 1. januar
2007 ble grensen redusert fra tolv måneder til seks måneder. Regjeringen
foreslår nå å senke denne grensen ytterligere, til tre måneder.
Forslaget gjelder alle barn i barnetrygdalder.
Et særlig viktig motiv bak forslaget er å bidra til mindre langvarig
skolefravær som skyldes utenlandsopphold, og slik fremme integrering.
Forslaget om innstramming i retten til barnetrygd
ved utenlandsopphold er et tiltak mot langtidsfravær fra skolen
på grunn av utenlandsopphold. Begrunnelsen er først og fremst hensynet
til integrering av barn med annet morsmål enn norsk. Skolebarn som
i lengre perioder sendes ut av landet, mister verdifull undervisningstid
og tilknytning til sitt norske miljø. Foreldre står fritt til å
velge utdanningsløp for sitt barn. Utenlandsopphold kan være positivt,
men for enkelte barn kan en utflytting fra kjente omgivelser, samt
returen til norsk skole, være problematisk. Det er ikke et stort
antall barn dette gjelder, men for de barna det gjelder kan det
være alvorlig. Departementet mener at de positive virkningene av
det foreslåtte tiltaket, nemlig integrering av barn, veier tyngre
enn ulempene for dem som måtte berøres økonomisk av en innstramming.
Rimelighetshensyn tilsier også at foreldre ikke skal kunne belage
seg på utbetaling av barnetrygd når de oppholder seg utenfor Norges
grenser over lengre perioder. Ved flytting tilbake til Norge vil
retten til barnetrygd gjenoppstå, så sant lovens øvrige vilkår er oppfylt.
Oslo kommune og Drammen kommune har bedt regjeringen
om hjelp til å begrense langvarig skolefravær. De to kommunene mener
de har begrenset handlingsrom til å gripe fatt i problemstillingen
på egen hånd, og at eksisterende sanksjonsmidler ikke fungerer tilfredsstillende.
Det er pekt på at opplæringslova § 2-1 femte ledd
gir adgang til å gi bøter til foreldre hvis en elev har fravær fra
den pliktige opplæringen uten å ha rett til det. Et alternativ kunne
da være å bruke denne adgangen mer aktivt ved uønsket fravær. Men
skoleplikten etter opplæringslova inntrer først fra det tidspunktet
da det er sannsynlig at barnet skal oppholde seg i Norge i mer enn tre
måneder, jf. opplæringslova § 2-1. I dette ligger det at foreldre
som bor i Norge står fritt til å flytte til utlandet. Opplæringslova
vil således ikke være et godt verktøy for å få bukt med langtidsfravær.
Innstramming i retten til barnetrygd ved opphold i
utlandet er et mer egnet virkemiddel. Skolefravær kan også ha andre
årsaker enn utenlandsopphold. Et system med innstramming i barnetrygden
knyttet direkte opp mot fravær fra skolen, vil være vanskelig å
gjennomføre i praksis. Siden langvarig fravær fra skolen ofte har sammenheng
med utenlandsopphold, foreslår departementet i stedet å redusere
antall måneder foreldre kan motta barnetrygd ved opphold i utlandet.
Noen høringsinstanser har spilt inn at departementet
ikke har tilstrekkelig godt tallmateriale til å begrunne denne lovendringen.
Det er vanskelig å si med sikkerhet hvordan den foreslåtte innstrammingen
vil påvirke omfanget av barns skolefravær. Barnetrygden er imidlertid
et økonomisk argument som kan ha betydning for foreldres avgjørelse
om å dra til utlandet og om varigheten av utenlandsopphold.
Departementet har vurdert innstramming av utenlandsregelen
fra dagens seks måneder ned til én måned. Jo lavere terskelen for
fravær settes, desto høyere vil den administrative belastningen på
Arbeids- og velferdsetaten bli i form av behandling av unntakssøknader.
I tillegg vil det være større risiko for feilutbetalinger og for
misbruk. Tatt i betraktning skoleferiens lengde, og den administrative
belastningen en strammere regel vil medføre, har departementet falt
ned på tre måneder.
Forslaget til innstramming i regelverket vil
gjelde generelt for barn på alle alderstrinn, også barn under skolealder,
og selv om barnet har lovlig fravær fra skolen. Departementet mener
det er rimelig at barnetrygden ikke opprettholdes under langvarige
utenlandsopphold, uavhengig av om utenlandsoppholdet medfører skolefravær. Grensen
på tre måneder sammenfaller også med grensen for rett til kontantstøtte
ved utenlandsopphold. Etter departementets vurdering er det fornuftig
at grensene er like for to ytelser som er så nært beslektet. Siden
en tremånedersgrense vil sammenfalle med grensen for eksport av
kontantstøtte, vil det være lettere å administrere enn hvis grensene
er ulike.
Alternativet til den generelle regelen departementet
har foreslått, ville være en mer finmasket regel med flere vilkår
og unntak. Dette ville være mer administrativt krevende for Nav.
Departementets forslag er en rettsteknisk enkel regel som ikke skal
gi vesentlig merarbeid for Nav.
Departementet har vurdert forholdet til barnekonvensjonen
artikkel 26 og 27, og funnet at forslaget ikke kommer i strid med
disse rettighetene. Staten har relativt stor frihet under konvensjonen
til å endre vilkårene for lovbestemte trygdeytelser, forutsatt at
endringene ikke særlig rammer enkelte grupper. En innstramming i
retten til barnetrygd ved utenlandsopphold anses å være innenfor
statens handlefrihet under konvensjonen.
Heller ikke Grunnloven § 104 tredje ledd andre punktum
anses å stå i veien for en slik endring.
Departementets forslag om å redusere antall måneder
foreldre kan motta barnetrygd ved utenlandsopphold fra seks til
tre, har fått støtte fra omtrent to tredeler av de høringsinstansene som
har uttalt seg. Etter departementets syn har høringen gitt klar
støtte til å gå videre med forslaget.
Departementet legger til grunn at forslaget
ikke vil medføre vesentlige økonomiske eller administrative kostnader
for Nav. Forslaget medfører ikke behov for økt driftsbevilgning
til Nav. Antallet personer endringen vil omfatte antas å være få.
Det er ikke mulig å anslå om forslaget vil føre
til besparelser av betydning for stønadsbudsjettet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Jorid Holstad Nordmelan og Anette
Trettebergstuen, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas
og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Laila Marie Reiertsen og
Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold,
viser til at formålet med innstrammingene i adgangen til å oppholde
seg i utlandet og samtidig motta barnetrygd er å hindre langvarig
skolefravær, samt fremme integrering. Komiteen støtter
derfor endringene. Komiteen peker på at Stortinget vedtok
endringer i andre stønader til enslige forsørgere med samme formål
våren 2015. Komiteen vektlegger at innstrammingene
ikke vil gjelde ved utenlandsopphold som følge av studier eller
arbeid.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at regjeringen i proposisjonen angir
at regjeringens forslag til innstramming i regelverket vil gjelde
generelt for barn på alle alderstrinn, også barn under skolealder. Dette medlem viser
videre til at et særlig viktig motiv bak forslaget er å bidra til
mindre langvarig skolefravær som skyldes utenlandsopphold, og slik
fremme integrering.
Dette medlem merker seg at flere
instanser påpeker at forslaget kan slå urimelig ut for barn under
skolepliktig alder. Dette medlem er enig i at det
er vanskelig å se noen begrunnelse for at det skal innstrammes også
når barna er under skolealder. Juridisk rødgivning for kvinner (JURK)
påpeker blant annet i sin uttalelse:
«For kvinner med unge barn for eksempel i fødselspermisjon
kan det være aktuelt å besøke slektninger. Dette gjelder både kvinner
som har familie i Norge og i utlandet. Det er ikke spesifisert i
høringsnotatet hvorfor man ønsker å stramme inn retten til barnetrygd
før skolealder.»
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
I lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd (barnetrygdloven) skal
§ 4 tredje ledd første og annet punktum lyde:
«Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke varer
mer enn tre måneder, regnes barn i skolepliktig alder fortsatt som
bosatt her. Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke varer mer
enn seks måneder, regnes barn under skolepliktig alder fortsatt
som bosatt her.»
Nåværende § 4 tredje ledd annet punktum blir nytt tredje punktum.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
I lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd (barnetrygdloven) skal
§ 4 tredje ledd første og annet punktum lyde:
Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke varer mer
enn tre måneder, regnes barn i skolepliktig alder fortsatt som bosatt
her. Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke varer mer enn seks måneder,
regnes barn under skolepliktig alder fortsatt som bosatt her.
Nåværende § 4 tredje ledd annet punktum blir nytt tredje punktum.
Komiteen viser til
proposisjonen og sine merknader og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i barnetrygdloven
(barnetrygd ved opphold i utlandet)
I
I lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd (barnetrygdloven)
skal § 4 tredje ledd første punktum lyde:
Ved midlertidig fravær fra Norge
som ikke varer mer enn tre måneder, regnes barnet fortsatt som bosatt
her.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den
19. mai 2016
Svein Harberg | Anette Trettebergstuen |
leder | ordfører |