Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og leiaren Martin Kolberg,
frå Høgre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, frå Framstegspartiet,
Tom E. B. Holthe og Helge Thorheim, frå Kristeleg Folkeparti, Hans
Fredrik Grøvan, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, frå Venstre,
Abid Q. Raja, frå Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og
frå Miljøpartiet Dei Grøne, Rasmus Hansson, syner til grunnlovsforslaget.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, syner til at det i
Noreg berre er tre prosent av landarealet som er dyrka mark, og
det er langt mindre enn land det er naturleg å samanlikna seg med.
Vidare at i løpet av dei siste 50 åra har over
ein million dekar (1 000 km2) dyrka og
dyrkbar mark blitt omdisponert i Noreg. I den siste femårsperioden
har nærare 15 000 dekar blitt omdisponert kvart år.
Områda rundt dei største byane og tettstadane har
den mest produktive jorda (matkornjord). Det er også her nedbyggingspresset
er størst.
Fleirtalet syner òg til at innan
2030 må verda produsere 50 prosent meir mat enn i dag. Da må Noreg
ta vare på den matjorda som finst i dag.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne, meiner at det å
ta vare på matjorda er å ta vare på jordas viktigaste ressurs for
å sikra komande slekter mat.
Difor støttar dette fleirtalet forslaget
om å få styrka vernet av matjordressursar i Grunnlova § 112 fyrste
ledd andre punktum slik at føresegna på bokmål og nynorsk skal lyde:
«Naturens ressurser, herunder matjordressurser, skal
disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar
denne rett også for etterslekten.
–
Naturressursane, medrekna matjordressursane, skal
disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer
denne retten òg for kommande slekter.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at dyrket mark er en knapp
ressurs som følge av naturgitte forhold, som topografi og det faktum
at vi ligger langt mot nord. Det gjør at kun tre prosent av Norges landareal
kan benyttes som dyrket mark og at kun 30 prosent av dette igjen
egner seg som kornarealer.
Disse medlemmer viser videre
til at den beste matjorden ligger rundt tettsteder og byer, og at behovet
for areal til boliger, industri- og næringsutvikling, jernbane og
veier har medført at dyrket mark i disse områdene har blitt redusert
over mange år.
Disse medlemmer vil fremheve
at matjord har en stor verdi, men at matjorden må balanseres mot
storsamfunnets behov. Viktige infrastrukturinvesteringer gir store
gevinster for samfunnet, noe som også må tas hensyn til i spørsmålet
om jordvern. Det finnes løsninger som ivaretar flere hensyn, for
eksempel ved at god matjord flyttes fra anleggsområder til gårdsbruk.
Denne ordningen bør videreutvikles, og det bør tas grep slik at
matjord prissettes nærmere virkelig verdi i ekspropriasjonssaker.
Disse medlemmer mener at en slik
interesseavveining fullt ut ivaretas av ordinær sektorpolitikk og
lovgivning, og at det ikke er ønskelig eller naturlig å bringe Høyesterett
inn i en konkret vurdering av areal- og landbrukslovgivningen opp
mot en slik bestemmelse som den foreslåtte.
Hvis matjorden skulle vernes eksplisitt i Grunnloven,
vil det etter disse medlemmers vurdering bli enda
vanskeligere å løse viktige samfunnsoppgaver i fremtiden.
Disse medlemmer viser også til
at jordressursene allerede er vernet i den forstand at de inngår
som en naturlig del av «naturens ressurser» i nåværende Grunnloven
§ 112. Disponeringen av disse ressursene er balansert slik de er grunnlovfestet
i dag ved at ressursene «skal disponeres ut i fra en langsiktig
og allriktig betraktning».
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilrå at forslaget ikke bifalles.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
forslaget er en naturlig forlengelse av Grunnloven § 112 og viktig
for en langsiktig forvaltning av en vesentlig nasjonal begrenset
ressurs. Dette vil være en sterk stadfesting av betydningen av jordvernet
i Norge.
Disse medlemmer viser til at
tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kommunene i 2015 rapporterte
inn en omdisponering som var 1 056 mål større enn den var året før,
til tross for at Stortinget har vedtatt at jordvernet skal skjerpes. Regjeringen
skal følge opp Stortingets tydelige politikk på at matjorda skal
vernes. Det er urovekkende at vi har et system som fører til nedbygging
av matjord uten at Stortinget har fått vite konsekvensene og omfanget
av det. Matjord er en viktig nasjonal ressurs som er vanskelig å erstatte
så snart den er nedbygget. I tillegg til nedbygging er erosjon,
redusert biodiversitet, flom og jordras, samt forurensning av jorda, blant
de største truslene mot verdens jordbruksarealer.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at jordbruket ivaretar mange funksjoner i tillegg til den konkrete
produksjonen – rekreasjon, økologiske funksjoner, dyreliv og fangdammer
for flomvann. Vi kjenner betydningen jordbruksareal har for å binde
karbon og den enorme betydningen jorda og grøntstrukturen har for
å redusere flomskader. Ikke minst det siste vil kunne få økende
betydning framover med klimaendringer og forventede større oversvømmelser
og skader. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
tilrå at forslaget bifalles.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at jordvern er en forutsetning for fremtidig matproduksjon. Dette
medlem vil derfor styrke jordvernet og sikre vern av produktiv
matjord mot irreversible endringer. Dette medlem viser
i så måte til Dokument 8:13 S (2013–2014) om en helhetlig jordvernplan
hvor et enstemmig storting etter forslag fra Venstre vedtok å be regjeringen
i egnet form fremme forslag for Stortinget om jordvernstrategi.
Dette medlem har imidlertid ingen
tro på at forslaget om en presisering eller utvidelse av Grunnloven
§ 112 vil ha noen som helst betydning for jordvern og dyrket mark,
men fremstår mer av kategorien «kjekt å ha». Dette medlem mener
på prinsipielt grunnlag at Grunnloven skal være en lov der de ulike
paragrafer og formuleringer skal ha en reell betydning, og vil således
tilrå at forslaget ikke bifalles.