Ovennevnte grunnlovsforslag er fremmet av Hallgeir
H. Langeland og gjelder endring av Grunnloven § 112. Grunnloven
§ 112 har etter at forslaget ble fremsatt blitt § 121, jf. Innst.
203 S (2013–2014) og Stortingets vedtak 27. mai 2014.
Forslagsstilleren viser til at det i Grunnloven § 121
er fastsatt regler for hvordan grunnlovsforslag skal foreslås og
behandles:
«Viser erfaring at noen del av denne kongeriket Norges
Grunnlov bør forandres, skal forslag derom fremsettes på første,
annet eller tredje storting etter et nytt valg og kunngjøres ved
trykken. Men det tilkommer først det første, annet eller tredje
storting etter neste valg å bestemme om den foreslåtte forandring
bør finne sted eller ei […].»
Grunnlovsforslag må altså fremsettes i løpet
av én av de tre første sesjonene i én stortingsperiode, og behandles
i løpet av én av de tre første sesjonene i den påfølgende stortingsperioden. Det
kan derfor verken foreslås eller behandles grunnlovsforslag i den
siste sesjonen før et stortingsvalg.
Forslagsstilleren ønsker å beholde prinsippet
om at grunnlovsforslag må fremmes i løpet av én valgperiode, og
behandles i den påfølgende valgperioden, men samtidig endre Grunnloven
slik at det i fremtiden kan bli mulig å foreslå grunnlovsendringer
noe nærmere et stortingsvalg enn det er anledning til i dag.
Forslagsstilleren viser til at i dagens mediebilde blir
små saker store, og de store sakene forsvinner. Den mediestyrte
dagsordenen har kort horisont og gjerne snevert fokus.
Holdt opp mot det faktum at grunnlovsforslag må
fremmes senest ett år før et stortingsvalg, oppnår man i dag den
effekten at forslagene er glemt når man kommer til valgdagen.
I perioden 2005 til 2009 ble det for eksempel fremmet
forslag om å innføre republikk, om å fjerne odelsretten og om å
gi 16-åringer stemmerett. Det ble videre foreslått å fjerne kravet om
tre fjerdedels flertall i Stortinget for å melde Norge inn i EU,
og det ble foreslått å grunnlovfeste retten til å søke asyl.
Forslagsstilleren mener det ikke vil være noen overdrivelse
å si at ingen av disse konkrete forslagene fikk særlig mye omtale
i media i forbindelse med stortingsvalget i 2009. Det vi ser i praksis,
er at det er når sakene fremmes, eller når de kommer til behandling
i Stortinget, at de har noen sjanse til å få medieoppmerksomhet
og dermed bekjentgjøres for velgerne. Begge deler ligger i tid langt
unna valgdagen.
Regelen i Grunnloven § 121 bygger på et prinsipp
om at grunnlovsforslag skal «hvile» over et stortingsvalg. Dette
er en meget viktig demokratisk sikkerhetsventil. Den innebærer at folk
skal være informert om og kjenne til viktige grunnlovsendringer
før de går til valg, og kan la denne kunnskapen spille en rolle
i valget av hvordan de ønsker å bruke sin stemme. Dette prinsippet
foreslås ikke endret.
Samtidig bygger bestemmelsen også på et prinsipp
om at et grunnlovsforslag skal ligge og «modne» en periode før valg,
formodentlig utformet med tanke på at innbyggerne skal ha rimelig
tid til nettopp å bli informert om og kjenne til viktige forslag
til grunnlovsendringer før man går til valg. Også dette prinsippet
må etter forslagsstillerens syn ivaretas og videreføres.
Samtidig må man ta høyde for at spørsmålet om hva
som er rimelig tid for å bli kjent med et grunnlovsforslag vil være
påvirket av den tiden man faktisk lever i – inkludert erkjennelsen
av at en viss tid faktisk også kan være for lenge. I dagens medievirkelighet
er ett år svært lenge. Dette taler etter forslagsstillerens syn
for at fristen bør være mindre enn ett år, slik den er i dag.
Forslagsstilleren viser til at den grunnlovfestede tiden
for hvor lenge et grunnlovsforslag må «modnes» faktisk også har
endret seg gjennom historien. Tiden har blitt kortere og kortere.
Fra 1869 til 1905 måtte grunnlovsforslag fremsettes på første storting
etter valget, deretter på første eller annet storting etter valg.
I 1946 ble dette endret til første, annet eller tredje storting
etter valg.
Forslagsstilleren foreslår på denne bakgrunn
at grunnlovsforslag må kunne fremmes og bekjentgjøres noe nærmere
et stortingsvalg enn i dag, med tre ulike alternativer (én måned
før valg, tre måneder før valg eller seks måneder før valg).
Forslagsstilleren viser til at de tre alternativene fremmes
i to ulike versjoner for å ta hensyn til at det også fremmes grunnlovsforslag
denne perioden om å avvikle det arvelige monarkiet til fordel for
republikk. De to ulike versjonene er tilpasset ulike utfall av behandlingen
av dette forslaget.
Dokument 12:10 (2011–2012) om innføring av republikk
som styreform i Norge, jf. Innst. 164 S (2015–2016), ble behandlet
i Stortinget 31. mars 2016 og med 135 mot 28 stemmer ikke bifalt.
I alle alternativene er formuleringene om at grunnlovsforslag
og vedtatte grunnlovsendringer skal kunngjøres «… ved trykken…»,
foreslått strøket. Bakgrunnen for dette er at slike kunngjøringer
i en stor og økende grad vil skje digitalt.
Forslagsstilleren fremmer følgende forslag:
Ǥ 112 skal lyde:
Alternativ 1 B (bokmål
og nynorsk):
§ 112
Viser erfaring at noen del av denne Kongeriket Norges
grunnlov bør endres, skal endringsforslag fremsettes minst én måned
før et stortingsvalg og kunngjøres. Men det tilkommer først det
første, annet eller tredje storting etter neste valg å bestemme
om den foreslåtte endring skal finne sted eller ei. En slik endring
må likevel aldri motsi denne grunnlovs prinsipper, men bare angå
modifikasjoner i enkelte bestemmelser som ikke endrer denne konstitusjons
ånd, og to tredjedeler av Stortinget må være enige i en slik endring.
En grunnlovsbestemmelse som er vedtatt på denne
måte, skal underskrives av Stortingets president og sekretær og
sendes kongen til kunngjøring som gjeldende bestemmelse i Kongeriket
Norges grunnlov.
–
§ 112
Viser røynsla at nokon del av denne grunnlova for
Kongeriket Noreg bør endrast, skal framlegget om endring leggjast
fram minst ein månad før eit stortingsval og kunngjerast. Men det
er fyrst det fyrste, andre eller tredje stortinget etter neste val
som avgjer om endringa skal gjerast eller ikkje. Ei slik endring
må likevel ikkje stri mot prinsippa i denne grunnlova, men berre
gjelde modifikasjonar i einskilde føresegner som ikkje endrar ånda
i denne konstitusjonen, og to tredjedelar av Stortinget må vere
samde i ei slik endring.
Ei grunnlovsføresegn som er vedteken på denne måten,
skal underskrivast av Stortingets president og sekretær og sendast
til kongen til kunngjering som gjeldande føresegn i Kongeriket Noregs
grunnlov.
Alternativ 2 B (bokmål
og nynorsk):
§ 112
Viser erfaring at noen del av denne Norges rikes grunnlov
bør endres, skal endringsforslag fremsettes minst én måned før et
stortingsvalg og kunngjøres. Men det tilkommer først det første, annet
eller tredje storting etter neste valg å bestemme om den foreslåtte
endring skal finne sted eller ei. En slik endring må likevel aldri motsi
denne grunnlovs prinsipper, men bare angå modifikasjoner i enkelte
bestemmelser som ikke endrer denne konstitusjons ånd, og to tredjedeler
av Stortinget må være enige i en slik endring.
En grunnlovsbestemmelse som er vedtatt på denne
måte, skal underskrives av Stortingets president og sekretær og
sendes til kunngjøring som gjeldende bestemmelse i Norges rikes grunnlov.
–
§ 112
Viser røynsla at nokon del av denne Noregs rikes grunnlov
bør endrast, skal framlegget om endring leggjast fram minst ein
månad før eit stortingsval og kunngjerast. Men det er fyrst det fyrste,
andre eller tredje stortinget etter neste val som avgjer om endringa
skal gjerast eller ikkje. Ei slik endring må likevel ikkje stri
mot prinsippa i denne grunnlova, men berre gjelde modifikasjonar
i einskilde føresegner som ikkje endrar ånda i denne konstitusjonen,
og to tredjedelar av Stortinget må vere samde i ei slik endring.
Ei grunnlovsføresegn som er vedteken på denne måten,
skal underskrivast av Stortingets president og sekretær og sendast
til kunngjering som gjeldande føresegn i Noregs rikes grunnlov.
Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk):
§ 112
Viser erfaring at noen del av denne Kongeriket Norges
grunnlov bør endres, skal endringsforslag fremsettes minst tre måneder
før et stortingsvalg og kunngjøres. Men det tilkommer først det
første, annet eller tredje storting etter neste valg å bestemme
om den foreslåtte endring skal finne sted eller ei. En slik endring
må likevel aldri motsi denne grunnlovs prinsipper, men bare angå
modifikasjoner i enkelte bestemmelser som ikke endrer denne konstitusjons
ånd, og to tredjedeler av Stortinget må være enige i en slik endring.
En grunnlovsbestemmelse som er vedtatt på denne
måte, skal underskrives av Stortingets president og sekretær og
sendes kongen til kunngjøring som gjeldende bestemmelse i Kongeriket
Norges grunnlov.
–
§ 112
Viser røynsla at nokon del av denne grunnlova for
Kongeriket Noreg bør endrast, skal framlegget om endring leggjast
fram minst tre månader før eit stortingsval og kunngjerast. Men
det er fyrst det fyrste, andre eller tredje stortinget etter neste
val som avgjer om endringa skal gjerast eller ikkje. Ei slik endring
må likevel ikkje stri mot prinsippa i denne grunnlova, men berre
gjelde modifikasjonar i einskilde føresegner som ikkje endrar ånda
i denne konstitusjonen, og to tredjedelar av Stortinget må vere
samde i ei slik endring.
Ei grunnlovsføresegn som er vedteken på denne måten,
skal underskrivast av Stortingets president og sekretær og sendast
til kongen til kunngjering som gjeldande føresegn i Kongeriket Noregs
grunnlov.
Alternativ 4 B (bokmål
og nynorsk):
§ 112
Viser erfaring at noen del av denne Norges rikes grunnlov
bør endres, skal endringsforslag fremsettes minst tre måneder før
et stortingsvalg og kunngjøres. Men det tilkommer først det første, annet
eller tredje storting etter neste valg å bestemme om den foreslåtte
endring skal finne sted eller ei. En slik endring må likevel aldri motsi
denne grunnlovs prinsipper, men bare angå modifikasjoner i enkelte
bestemmelser som ikke endrer denne konstitusjons ånd, og to tredjedeler
av Stortinget må være enige i en slik endring.
En grunnlovsbestemmelse som er vedtatt på denne
måte, skal underskrives av Stortingets president og sekretær og
sendes til kunngjøring som gjeldende bestemmelse i Norges rikes grunnlov.
–
§ 112
Viser røynsla at nokon del av denne Noregs rikes grunnlov
bør endrast, skal framlegget om endring leggjast fram minst tre
månader før eit stortingsval og kunngjerast. Men det er fyrst det fyrste,
andre eller tredje stortinget etter neste val som avgjer om endringa
skal gjerast eller ikkje. Ei slik endring må likevel ikkje stri
mot prinsippa i denne grunnlova, men berre gjelde modifikasjonar
i einskilde føresegner som ikkje endrar ånda i denne konstitusjonen,
og to tredjedelar av Stortinget må vere samde i ei slik endring.
Ei grunnlovsføresegn som er vedteken på denne måten,
skal underskrivast av Stortingets president og sekretær og sendast
til kunngjering som gjeldande føresegn i Noregs rikes grunnlov.
Alternativ 5 B (bokmål
og nynorsk):
§ 112
Viser erfaring at noen del av denne Kongeriket Norges
grunnlov bør endres, skal endringsforslag fremsettes minst seks
måneder før et stortingsvalg og kunngjøres. Men det tilkommer først
det første, annet eller tredje storting etter neste valg å bestemme
om den foreslåtte endring skal finne sted eller ei. En slik endring
må likevel aldri motsi denne grunnlovs prinsipper, men bare angå
modifikasjoner i enkelte bestemmelser som ikke endrer denne konstitusjons
ånd, og to tredjedeler av Stortinget må være enige i en slik endring.
En grunnlovsbestemmelse som er vedtatt på denne
måte, skal underskrives av Stortingets president og sekretær og
sendes kongen til kunngjøring som gjeldende bestemmelse i Kongeriket
Norges grunnlov.
–
§ 112
Viser røynsla at nokon del av denne grunnlova for
Kongeriket Noreg bør endrast, skal framlegget om endring leggjast
fram minst seks månader før eit stortingsval og kunngjerast. Men
det er fyrst det fyrste, andre eller tredje stortinget etter neste
val som avgjer om endringa skal gjerast eller ikkje. Ei slik endring
må likevel ikkje stri mot prinsippa i denne grunnlova, men berre
gjelde modifikasjonar i einskilde føresegner som ikkje endrar ånda
i denne konstitusjonen, og to tredjedelar av Stortinget må vere
samde i ei slik endring.
Ei grunnlovsføresegn som er vedteken på denne måten,
skal underskrivast av Stortingets president og sekretær og sendast
til kongen til kunngjering som gjeldande føresegn i Kongeriket Noregs
grunnlov.
Alternativ 6 B (bokmål
og nynorsk):
§ 112
Viser erfaring at noen del av denne Norges rikes grunnlov
bør endres, skal endringsforslag fremsettes minst seks måneder før
et stortingsvalg og kunngjøres. Men det tilkommer først det første, annet
eller tredje storting etter neste valg å bestemme om den foreslåtte
endring skal finne sted eller ei. En slik endring må likevel aldri motsi
denne grunnlovs prinsipper, men bare angå modifikasjoner i enkelte
bestemmelser som ikke endrer denne konstitusjons ånd, og to tredjedeler
av Stortinget må være enige i en slik endring.
En grunnlovsbestemmelse som er vedtatt på denne
måte, skal underskrives av Stortingets president og sekretær og
sendes til kunngjøring som gjeldende bestemmelse i Norges rikes grunnlov.
–
§ 112
Viser røynsla at nokon del av denne Noregs rikes grunnlov
bør endrast, skal framlegget om endring leggjast fram minst seks
månader før eit stortingsval og kunngjerast. Men det er fyrst det fyrste,
andre eller tredje stortinget etter neste val som avgjer om endringa
skal gjerast eller ikkje. Ei slik endring må likevel ikkje stri
mot prinsippa i denne grunnlova, men berre gjelde modifikasjonar
i einskilde føresegner som ikkje endrar ånda i denne konstitusjonen,
og to tredjedelar av Stortinget må vere samde i ei slik endring.
Ei grunnlovsføresegn som er vedteken på denne måten,
skal underskrivast av Stortingets president og sekretær og sendast
til kunngjering som gjeldande føresegn i Noregs rikes grunnlov.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom
E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 12:9 (2011–2012)
der det fremmes forslag om å utvide tidsfristen for å foreslå endringer
i Grunnloven.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener dagens
frister og organisering av fremleggelse av grunnlovsforslag ivaretar
demokratiske prinsipper på en tilfredsstillende måte.
Flertallet foreslår på denne
bakgrunn at forslaget ikke bifalles.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at samfunnet og medienes innretning
har endret seg siden bestemmelsene om endring av Grunnloven ble
vedtatt. Dette medlem viser til at formålet med bestemmelsen
om hvordan Grunnloven kan endres er å sikre demokratisk behandling
av spørsmålene, blant annet ved å legge et valg mellom fremsettelse
og vedtak. Dette medlem anerkjenner og understreker
vesentligheten av denne sikkerhetsventilen.
Dette medlem viser til at denne
vesentlige sikkerheten fint kan ivaretas, også ved en kortere tidsluke
mellom fremsettelse og valg. Med dagens medievirkelighet, og med
raskere kommunikasjonskanaler enn tidligere, vil grunnlovsforslag
være publisert og gjort kjent vesentlig mer effektivt enn tidligere.
Dette medlem viser til Stortingets
behandling 31. mars 2016 av grunnlovsforslag om innføring av republikk
som styreform i Norge, jf. Dokument 12:10 (2011–2012) og Innst.
164 S (2015–2016). Forslaget ble med 135 mot 28 stemmer ikke bifalt.
Som en følge av dette bortfaller alternativene 2 B, 4 B og 6 B.
Dette medlem viser videre til
at forslaget har tre alternativer til frist for slike forslag, en måned,
tre måneder og seks måneder. For å sikre nok tid til debatt og til
å gjøre forslagene kjent tilrår dette medlem at alternativ
5 B bifalles, slik at det settes en frist på seks måneder før valget
for å fremme endringsforslag. Bestemmelsen vil etter dette på bokmål
og nynorsk lyde:
Ǥ 121
Viser erfaring at noen del av denne Kongeriket Norges
grunnlov bør endres, skal endringsforslag fremsettes minst seks
måneder før et stortingsvalg og kunngjøres. Men det tilkommer først
det første, annet eller tredje storting etter neste valg å bestemme
om den foreslåtte endring skal finne sted eller ei. En slik endring
må likevel aldri motsi denne grunnlovs prinsipper, men bare angå
modifikasjoner i enkelte bestemmelser som ikke endrer denne konstitusjons
ånd, og to tredjedeler av Stortinget må være enige i en slik endring.
En grunnlovsbestemmelse som er vedtatt på denne
måte, skal underskrives av Stortingets president og sekretær og
sendes kongen til kunngjøring som gjeldende bestemmelse i Kongeriket
Norges grunnlov.
–
Viser røynsla at nokon del av denne grunnlova for
Kongeriket Noreg bør endrast, skal framlegget om endring leggjast
fram minst seks månader før eit stortingsval og kunngjerast. Men
det er fyrst det fyrste, andre eller tredje stortinget etter neste
val som avgjer om endringa skal gjerast eller ikkje. Ei slik endring
må likevel ikkje stri mot prinsippa i denne grunnlova, men berre
gjelde modifikasjonar i einskilde føresegner som ikkje endrar ånda
i denne konstitusjonen, og to tredjedelar av Stortinget må vere
samde i ei slik endring.
Ei grunnlovsføresegn som er vedteken på denne måten,
skal underskrivast av Stortingets president og sekretær og sendast
til kongen til kunngjering som gjeldande føresegn i Kongeriket Noregs
grunnlov.»
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Dokument 12:9 (2011–2012) – Grunnlovsforslag
fra Hallgeir H. Langeland om endring av Grunnloven § 112, nå § 121
(utvidelse av tidsfristen for å foreslå endringer i Grunnloven)
– alternativ 5 B – bifalles.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument 12:9 (2011–2012) – Grunnlovsforslag
fra Hallgeir H. Langeland om endring av Grunnloven § 112, nå § 121
(utvidelse av tidsfristen for å foreslå endringer i Grunnloven)
– samtlige alternativer – bifalles ikke.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 10. mai
2016
Martin Kolberg | Jette F. Christensen |
leder | ordfører |