Grunnlovsforslag 4 (2011–2012) som er fremmet
av Snorre Serigstad Valen, Frøydis Elisabeth Sund, Hallgeir H. Langeland,
Jette F. Christensen, Stine Renate Håheim og Trine Skei Grande,
gjelder innføring av 16-års stemmerett.
Forslagsstillerne viser til at stemmeretten
er blant demokratiets mest grunnleggende og beste borgerrettigheter.
Gjennom avgitte stemmer i valg skal innbyggerne bestemme hvordan
land, lokalsamfunn og egne liv skal styres og utvikles, hvilken
retning man ønsker på samfunnsutviklingen, og hvilke muligheter
ulike mennesker skal ha.
Dagens stemmerettsalder i stortingsvalg er 18
år. Det er ifølge forslagsstillerne et paradoks, når man vet at
dagens 16- og 17-åringer har en rekke plikter og rettigheter pålagt
dem gjennom lov, lover som disse ungdommene ikke har like muligheter
til å påvirke gjennom valg som andre voksne har.
For 16- og 17-åringer gjelder blant annet:
plikten til å forstå
og følge landets lover (den kriminelle lavalder er 15 år, jf. straffeloven
(1902) § 46),
retten til å bli betraktet som voksen når
det gjelder seksualitet (den seksuelle lavalder er 16 år, jf. straffeloven
(1902) § 196),
retten til selv å velge utdanning,
retten til å velge politisk og religiøst
ståsted gjennom å melde seg inn og ut av foreninger og trossamfunn
(fra fylte 15 år, jf. barneloven § 32, kirkeloven § 3 og lov om
trudomssamfunn § 3),
rett til abort uavhengig av foreldrenes
syn (jf. abortloven § 4), og
retten til å samtykke til eller nekte å
motta helsehjelp for øvrig (jf. pasient- og brukerrettighetsloven
§ 4-3)
Forslagsstillerne viser til at den norske valgordningen
står på skuldrene til en lang historie med stadig utvidelse av stemmeretten.
Fra 1814 måtte man være mann på minst 25 år med eiendom for å anses
som stemmeberettiget. I 1898 ble det innført stemmerett for alle
menn over 25 år, i 1913 fikk vi stemmerett for kvinner over 25 år,
i 1920 ble stemmerettsalderen senket til 23 år, i 1946 til 21 år,
deretter 20 år i 1967, og 18 år fra og med 1978.
Forslagsstillerne viser til at stemmerettsalderen ikke
er hugget i stein. Tvert imot har rammene for stemmeretten stadig
vært under utvikling, på to måter: ved at stadig flere mennesker
får stemmerett, og ved at stemmerettsalderen stadig kryper nedover.
Slik forslagsstillerne ser det, er 16-års stemmerett en naturlig
fortsettelse av denne utviklingen.
Ifølge forslagsstillerne ligger det to prinsipper bak
ønsket om å senke stemmerettsalderen til 16 år.
Det ene er at 16-års
stemmerett innebærer en utvidelse av det deltakende demokratiet.
Det er et viktig prinsipp, fordi det betyr at flere får stemmerett,
flere lærer seg å bruke stemmeretten tidlig og flere kan avgi sin
mening i et velorganisert, stemmebasert demokrati.
Det andre er prinsippet om at den som er
gammel nok til å ta voksne valg, også bør ha rett til å være med
på å velge den lovgivende forsamling, og dermed påvirke de samme
lovene de plikter å følge. I Norge er kriminell lavalder 15 år,
seksuell lavalder er 16 år, retten til sjøl å velge utdanning kommer
etter fylte 15 år, retten til å velge politisk og religiøst ståsted
er 15 år, rett til abort er 16 år og retten til å motta (eller nekte) helsehjelp
er 16 år. Alt dette peker mot at det er rimelig også å ha en stemmerettsalder
i Norge på 16 år.
Forslagsstillerne viser også til at en praktisk tilleggsbegrunnelse
for forslaget, som henger sammen med det første punktet, er ønsket
om økt valgdeltakelse, slik det blant annet forekommer i St.meld.
nr. 33 (2007–2008) Eit sterkt lokaldemokrati, hvor det blant annet
vises til at valgdeltakelse er en vane som etableres tidlig i livet, og
at «… dersom ein ikkje røystar i ung alder, reduserer det sjansen
for at ein røyster når ein vert eldre» (stortingsmeldingen punkt
5.2.7).
Forslagsstillerne viser til at en rekke land
i verden derfor har satt ned stemmerettsalderen til 16 eller 17
år. I Europa har Østerrike innført stemmerett for 16-åringer for
valg på alle nivåer – fra lokale til nasjonale valg og folkeavstemninger, vedtatt
av den østerrikske nasjonalforsamlingen i 2007. Det første nasjonale
valget der også 16-åringer hadde stemmerett, var det østerrikske valget
til Europaparlamentet i juni 2009.
Sju delstater i Tyskland har også senket stemmerettsalderen
til 16 år ved kommunevalg, én av dem også ved delstatsvalg. Det
første kommunevalget med en stemmerettsalder på 16 år ble gjennomført
i 1996 i Niedersachsen.
I Sveits er det 16-års stemmerett i delstaten
Glarus ved lokal- og regionvalg.
Innføring av 16-års stemmerett har blitt støttet
av blant annet Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
(LNU) og Barneombudet. I Norge var det en prøveordning med stemmerett for
16- og 17-åringer i kommune- og fylkestingsvalget i 2011.
Ifølge forslagsstillerne er det tre motargumenter som
gjerne trekkes fram i debatten om 16-års stemmerett. Det første
er at ungdom under 18 år ikke er modne nok til å ta stilling i politiske spørsmål.
Det andre er at 16-års stemmerett i praksis ikke bidrar til økt
valgdeltakelse. Det siste er at myndighetsalderen og valgbarhetsalderen
er 18 år, og at disse to bør henge sammen med stemmerettsalderen.
Forslagsstillerne viser til følgende sitat fra
Dagsavisen:
«Valgundersøkelser fra Tyskland tyder på at ungdom
skiller seg fra den øvrige velgerskaren først og fremst ved at de
stemmer mer ideologisk og mindre realpolitisk. De stemmer altså
mer på ideer enn på saker. Noen vil kalle det litt naivt, andre
vil kalle det konsekvent og reflektert. Umodent er det i alle fall
ikke.» (Hege Ulstein, Dagsavisen 30. juli 2012)
I debatter om 16-års stemmerett har det blitt
hevdet at 16-åringer er for umodne til å delta i valg.
Dette er ifølge forslagsstillerne en diskutabel
påstand, av tre årsaker. Først fordi modenhet er vanskelig å måle.
Noen 16-åringer vil klart være umodne. Men objektive kriterier for
modenhet ville slik forslagsstillerne ser det raskt kunne føre til
at også mange voksne og eldre ville vært å regne for umodne, uten
at disse blir fratatt stemmeretten.
Den andre årsaken er at det vil være snakk om glidende
overganger mellom modenhet og ikke-modenhet. Etter forslagsstillernes
syn er det ikke slik at før et visst antall år etter fødselen er
man umoden, og etter denne datoen er man plutselig moden. Forslagsstillerne
viser til at det alltid vil være snakk om glidende overganger, enten
man velger 16 eller 18 års stemmerett.
Disse to årsakene gjør ifølge forslagsstillerne
at modenhet i praksis også er en politisk vurdering, ikke bare en
biologisk vurdering. Forslagsstillerne viser i denne sammenheng
for det tredje til at man tidligere har vurdert andre typer modenhet
i Norge til å være under 18 år, som for eksempel strafferettslig
modenhet til å være 15 år (ikke 18), seksuell modenhet til å være
16 år (ikke 18), og religiøs modenhet til å være 15 år (ikke 18).
Forslagsstillerne viser til at det har blitt
hevdet at å gi stemmerett til ungdom mellom 16 og 18 år vil bety
lavere valgdeltakelse. Det er ifølge forslagsstillerne riktig at
unge velgere har en lavere tilbøyelighet til å stemme, og at valgdeltakelse
gjerne stiger med årene. Om det faktisk blir netto flere som stemmer,
vil derfor andelen som stemmer, synke.
Forslagsstillerne viser til at det i 2011 ble
gjennomført en forsøksordning med stemmerett i kommune- og fylkestingsvalget
for 16- og 17-åringer i 20 utvalgte kommuner. Tallene viser at 16-
og 17-åringene hadde en lavere valgdeltakelse enn landet for øvrig.
57,3 prosent av 16- og 17-åringene som fikk mulighet til å stemme, brukte
denne muligheten. Valgdeltakelsen i kommunevalget var samlet på
rundt 65 prosent.
På den andre siden viste tallene at deltakelsen var
langt høyere enn den pleier å være for førstegangsvelgere ellers.
Tilsvarende tall for førstegangsvelgere har tidligere ligget så
langt nede som på 33 prosent. I forsøket var deltakelsen altså 57
prosent, og blant 16- og 17-åringer i enkeltkommuner som Marker
og Vågå var den på over 70 prosent. I Luster kommune var den høyest,
med 82,2 prosent.
Det blir ifølge forslagsstillerne stadig hevdet som
et argument mot stemmerettsalder på 16 år at stemmerettsalderen
bør følge myndighetsalderen. Myndighetsalder, valgbarhetsalder og stemmerettsalder
er alle i dag 18 år, slik det har vært siden 1979. I perioden 1948
til 1967 var alderen 21 år for alle tre.
Forslagsstillerne viser til at det i et norsk
historisk perspektiv ikke er noen sammenfall mellom stemmerettsalder,
valgbarhetsalder og myndighetsalder. De fleste årene har det ikke
vært noen sammenfall mellom de tre. I periodene 1814–1948, samt
perioden 1967–1969 og 1978–1979, til sammen nærmere 140 av de 200
siste årene, har myndighetsalder, valgbarhetsalder og stemmerettsalder
ikke sammenfalt, mens i 60 av disse årene har de vært sammenfallende
– inkludert perioden fra 1979 og fram til i dag.
Om man bare ser på alder for valgbarhet og stemmerett,
har disse sammenfalt i Norge siden 1948, mens de foregående 150
årene var de ulike: Fram til 1948 var valgbarhetsalderen i Norge
30 år, mens stemmerettsalderen varierte mellom 21 og 25 år.
Valgreformen i Østerrike er ifølge forslagsstillerne
et aktuelt eksempel på hvordan det er fullt mulig å skille mellom
aldersgrensene for stemmerett og valgbarhet. I Østerrike, som har
innført 16-års aldersgrense ved nasjonale valg, er ikke 16- og 17-åringer
valgbare. Her er grensen for å bli valgt 18 år.
Forslagsstillerne viser til at siden det i inneværende
periode også fremmes grunnlovsforslag om å innføre republikk og
avvikle det arvelige monarkiet, til behandling i perioden 2013–2017,
fremmes forslaget om å endre § 12 i tre ulike alternativer, tilpasset
ulike mulige utfall av behandlingen av forslaget om republikk. Dokument
12:10 (2011–2012) om innføring av republikk som styreform i Norge,
jf. Innst. 164 S (2015–2016), ble behandlet i Stortinget 31. mars 2016
og med 135 mot 28 stemmer ikke bifalt.
I grunnlovsforslag 4 (2011–2012) fremmes forslagene
i originalspråk. I grunnlovsforslag 4B (2011–2012) fra Hallgeir
H. Langeland fremmes forslagene på tidsmessig bokmål og nynorsk. Under
henvisning til grunnlovsvedtak 6. mai 2014 omhandler innstillingen
bare forslagene fremmet på bokmål og nynorsk.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«§ 12 første ledd første punktum skal lyde:
Alternativ 1 B (bokmål
og nynorsk):
Kongen velger selv et råd av stemmeberettigede norske
borgere som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det år valgtinget
holdes.
–
Kongen vel sjølv eit råd av røysteføre norske borgarar
som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det året valtinget blir
halde.
Alternativ 2 B (bokmål
og nynorsk):
Regjeringen velger selv et råd av stemmeberettigede
norske borgere som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det år valgtinget
holdes.
–
Regjeringa vel sjølv eit råd av røysteføre norske borgarar
som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det året valtinget blir
halde.
Alternativ 3 B (bokmål
og nynorsk):
Presidenten velger selv et råd av stemmeberettigede
norske borgere som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det år valgtinget
holdes.
–
Presidenten vel sjølv eit råd av røysteføre
norske borgarar som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det året
valtinget blir halde.
§ 50 første ledd skal lyde
(på bokmål og nynorsk):
Stemmerett ved stortingsvalg har de norske borgere
som har fylt 16 år eller fyller 16 år i det år valgtinget holdes.
–
Røysterett ved stortingsval har dei norske borgarane
som har fylt 16 år eller fyller 16 år i det året valtinget blir
halde.
§ 61 skal lyde (på bokmål
og nynorsk):
§ 61
Bare den kan velges til representant som har stemmerett
og har fylt 18 år eller fyller 18 år i det år valgtinget holdes.
–
§ 61
Berre den kan veljast til representant som har røysterett
og har fylt 18 år eller fyller 18 år i det året valtinget blir halde.»