Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til helse- og omsorgskomiteen, datert 12. februar 2016

Representantforslag 34 S (2015-2016) om å sikre rehabilitering og fysisk trening i sykehjem - fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Heidi Greni

Jeg viser til brev av 18. januar fra Stortingets helse- og omsorgskomité, hvor det bes om min uttalelse til Dokument 8:34 S (2015-2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Heidi Greni om å sikre rehabilitering og fysisk trening i sykehjem.

Representantforslaget lyder som følger:

• 1. Stortinget ber regjeringen i opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering sørge for at rehabilitering av eldre innlemmes i planen. Opptrappingsplanen må inneholde konkrete tiltak for å sikre økte fysio- og ergoterapiressurser i sykehjem.

• 2. Stortinget ber regjeringen innføre krav om fysio- og ergoterapikompetanse i sykehjem.

• 3. Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal tilskuddsordning for å sikre stillinger på sykehjem som bidrar til økt aktivitet.

Jeg er opptatt av å skape pasientens helse- og omsorgstjenestene. Pasienten skal være i sentrum for utvikling og endring i tjenesten. God helse er ikke fravær av sykdom. God helse er å mestre eget liv og føle at man har god helse også når man må leve med skader eller svekket funksjon. God helse handler om å mestre. Det er utgangspunktet for regjeringens politikk også når det gjelder habilitering og rehabilitering.

I årene som kommer vil vi oppleve økt press på rehabilitering fordi behovet øker. Vi blir flere eldre, da vil også flere trenge rehabilitering. Mange må leve med kroniske sykdommer og flere vil overleve etter hjerneslag, kreft, hjerteinfarkt og ulykker. Representantene Kjersti Toppe og Heidi Greni tar opp en viktig problemstilling. Gode rehabiliteringstjenester handler blant annet om kompetanse, ledelse, ressurser, holdninger og kultur i tjenesten. Når brukere blir spurt om hva som er viktig for dem, er svaret ofte å mestre daglige gjøremål. Oppfølgingen må reflektere dette. Derfor har regjeringen varslet en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at også eldres behov for stimulering, bevegelse og rehabilitering må ha høy oppmerksomhet. Mange sykehjemsbeboere vil ha en bedre hverdag hvis de får bevege seg mer og får økt grad av psykisk, sosial og fysisk stimulering.

Alle pasienter, uavhengig av alder, har rett til rehabiliteringstjenester. Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a gir rett til sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering. Det er kommunen som skal sørge for rehabilitering til innbyggerne i kommunen uansett boform, jf helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 første ledd som pålegger kommunene å sørge for nødvendig helse- og omsorgstjenester.

I tråd med samhandlingsreformens og kommunereformens intensjoner skal flere brukere behandles i kommunene. Pasienter utskrives tidligere fra sykehus og det forventes at kommunene iverksetter rehabilitering og opplæring i tidlig fase etter utskrivning. Tett oppfølging og intensivitet i tilbudet i oppstartsfasen er ofte nødvendig for at rehabiliteringen skal ha effekt. Rehabilitering er en tankegang som må gjennomsyre alle ledd og deltjenester i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. God sykdoms- og problemmestring forutsetter at pasienter og pårørende har tilstrekkelig kunnskap og praktiske ferdigheter til å endre livsstil i tråd med egne mål, vurdere forandringer i sykdomstilstanden og gjennomføre egen behandling. Den enkelte må få bedre hjelp til å endre livsstil og mestre livet med utfordringer og sykdom. For å bidra til dette har det over flere år blitt ytt tilskudd til etablering av frisklivssentraler og lærings- og mestringstilbud.

Helsedirektoratet la høsten 2015 fram en veileder for rehabiliteringsfeltet. Denne viser gode eksempler på organisering og tilbud i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og dens samarbeid med andre etater og virksomheter.

Regjeringen har varslet flere tiltak for å sikre brukerne bedre habiliterings- og rehabiliteringstilbud. Kommunene kan bl.a. søke fastlønnstilskudd for ansatte fysioterapeuter. Ordningen er hjemlet i forskrift. Det pågår et arbeid for å gjøre fysioterapitjenesten mer fleksibel for kommunene. Regjeringen vil vurdere å endre vilkårene for fastlønnstilskudd slik at alle brukere med behov for fysioterapi og rehabilitering, uansett boform, fanges opp.

I kommunene er organiseringen av habiliterings- og rehabiliteringsfeltet ulik, samtidig som det i lov og forskrift er bestemt at visse strukturer skal være etablert. Kommunene er i likhet med de regionale helseforetakene pålagt å ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten. I følge SSB har 85 prosent av kommunene nå etablert en slik enhet.

Mange kommuner har satset særskilt på rehabilitering i brukerens hjem med formål å opprettholde god funksjon og utsette en eventuell innleggelse i sykehjem så lenge som mulig. Andre kommuner benytter i større grad korttidsopphold og rehabiliteringsopphold i sykehjem som arena for rehabilitering.

I Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste omtaler regjeringen nødvendigheten av å ha rett kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og at dette er så grunnleggende at det bør fremgå direkte av lov. Ved Stortingets behandling av primærhelsetjenestemeldingen har flertallet sluttet seg til Regjeringens forslag om at loven bør liste opp de profesjoner som representerer den kjernekompetanse som enhver kommune skal ha knyttet til seg. Dette er lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster, samt psykolog fra 2020. I tillegg har Stortingets flertall bedt om at også ergoterapeuter skal være en lovfestet profesjon.

Videre varslet Primærhelsemeldingen at regjeringen ville iverksette et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid med sikte på å utvikle en trygghetsstandard for sykehjem. Trygghetsstandarden skal bestå i et sett kriterier for god praksis og en metode for å implementere disse kriteriene. Helsedirektoratet leder prosjektet som skal operasjonalisere lovkrav og andre kvalitetsstandarder på en måte som gjøre det enkelt for virksomhetsledere og avdelingsleder ved det enkelte tjenestested å ta dem i bruk. Som et ledd i utviklingsarbeidet skal trygghetsstandarden prøves ut i utvalgte sykehjem. Trygghetsstandarden skal kunne tas i bruk av sykehjem over hele landet. Representanter for bruker- og pårørendeorganisasjoner, yrkesorganisasjonene, KS, samt aktuelle fagmiljø har takket ja til å delta i prosjektets styringsgruppe.

Regjeringen skal legge frem en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Denne vil omtale rehabilitering for alle aldersgrupper. Jeg er enig med forslagstillerne om at rehabilitering av eldre og fokus på kompetanse og tverrfaglig kompetanse i sykehjem er viktig. Samtidig må vi ha oppmerksomhet på at det er den enkelte kommune som best vet hva behovene er lokalt, hvordan ressursene skal utnyttes til det beste for brukerne og hvordan tjenestetilbudet best kan organiseres for å møte lokale utfordringer.