Jeg viser til brev fra Helse- og omsorgskomiteen av
18.1.2016 vedlagt representantforslag fra stortingsrepresentantene
Kjersti Toppe og Per Olaf Lundteigen om å la Tinn kommune overta Rjukan
sykehus vederlagsfritt – Dokument 8:33 S (2015-2016).
Jeg vil vise til mitt svar på spørsmål 337 fra
stortingsrepresentant Kjersti Toppe av 18.12.2015 om samme sak:
"Salg av eiendommene ved Kragerø sykehus og Rjukan
sykehus ble godkjent av meg i foretaksmøte 7. oktober 2015 jf. helseforetaksloven § 31.
Salget ble godkjent med følgende føringer:
1. Foretaksmøtet godkjenner,
ut fra sak 041-2015 og sak 042-2015 med tilhørende vedtak i styret
i Helse Sør-Øst RHF, salg av følgende eiendommer:
a) Eiendommene ved Kragerø sykehus, gnr. 12, bnr.
59 og 1014, gnr. 13, bnr. 2 i Kragerø kommune
b) Eiendommene ved
Rjukan sykehus, gnr. 126, bnr. 31, bnr. 64, bnr. 77 og bnr. 220
i Tinn kommune
2. Frigjorte midler ved salgene skal benyttes
til nedbetaling av gjeld eller investeringer i varige verdier.
3. Foretaksmøtet presiserer at ved vurderingen
av resultatoppnåelse i Helse Sør-Øst RHF vil en se hen til engangseffekter
som gevinst eller tap fra salg av eiendom.
4. Foretaksmøtet legger til grunn at salget
vil inngå i departementets samlede vurderinger av Helse Sør-Øst
RHF sitt framtidige behov for langsiktige lån.
5. Foretaksmøtet legger til grunn at eiendommene
først tilbys kommunene i samsvar med føringene i samhandlingsreformen.
Føringene som Helse Sør-Øst og departementet har
lagt til grunn i denne saken er de samme som legges til grunn i
alle saker om salg av eiendom fra spesialisthelsetjenesten. Som
det fremgår skal frigjorte midler ved salgene benyttes til nedbetaling
av gjeld eller investeringer i varige verdier i spesialisthelsetjenesten.
Departementet fastsetter årlig, på bakgrunn av Stortingets
vedtak, økonomiske krav og rammer for de regionale helseforetakene.
De regionale helseforetakene skal sørge for måloppnåelse og en forsvarlig
drift innenfor disse rammene. Å gi bort verdier fra spesialisthelsetjenesten
vil være klart i strid med dette. Departementet vil vurdere en gave
eller salg til underpris fra spesialisthelsetjenesten til kommunen
som formuesoverføring mellom to sektorer. Etter konstitusjonell praksis
kreves det i utgangspunktet samtykke fra Stortinget for å kunne
selge statens eiendommer. Helseforetaksloven § 31 innebærer et forhåndssamtykke
fra Stortinget til salg og pantsettelse. Bestemmelsen åpner ikke
for å gi eiendom i gave eller å selge eiendom til en pris som åpenbart
er lavere enn markedspris (gavesalg). Dette er derfor en budsjettsak
som må fremmes for Stortinget. Det har ikke vært aktuelt å fremme
en slik sak.
Jeg registrerer at det er ulik oppfatning
mellom Sykehuset Telemark HF og Tinn kommune om statsstøttereglene
forutsetter salg til markedspris. Dette er en vurdering som tilligger
helseforetaket. Uavhengig av dette må eiendommen som nevnt selges
til markedspris som følge av at helseforetaksloven § 31 ikke hjemler
gavesalg.
Når det gjelder fastsetting av markedsverdi
så vil nettopp det å legge ut et prosjekt til åpent salg kunne være
med på å fastsette dette. Jeg legger til grunn at Tinn kommune fortsatt
vil ha anledning til å komme tilbake i salgsprosessen dersom de
skulle ønske det.
Historisk var det slik at enkelte
sykehusutbygginger i Norge i mellomkrigstiden baserte seg på vilkår
fastsatt ved tildeling av vassdrags- og industrikonsesjoner (med
hjemmel i konsesjonslovene) hvor det ble forutsatt at helsetjenesten
på stedet skulle bygges ut av den som mottok konsesjon. Etableringen
av sykehusene i Sauda og Rjukan er eksempler på dette. Når driften
av disse sykehusene fullt ut ble overtatt av det offentlige, så
innebar det samtidig at de aktuelle konsesjonshaverne slapp en "økonomisk
byrde" knyttet til drift av helsetjenester. Dette er en viktig kontekst
for å forstå hvorfor de aktuelle eiendommene ble overført til det
offentlige med en symbolsk sum. Dette er for så vidt ikke helt ulikt den
løsningen som også lå til grunn for den statlige overtakelsen av
spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene i 2002. Hvilken pris
sykehuset ble overført for i sin tid fra Hydro er derfor lite relevant.
Jeg
vil understreke at det ikke er noen forskjell mellom denne salgssaken
og øvrige salgssaker som gjennomføres i spesialisthelsetjenesten."
Jeg kan ikke se at det er forhold som løftes
opp i representantforslaget som endrer dette svaret, men vil igjen
presisere at Regjeringen ikke finner det aktuelt å fremme en egen
budsjettsak til Stortinget knyttet til avhending av Rjukan sykehus.
Likebehandling må være det bærende prinsippet både i denne saken
og i forhold til tilsvarende saker i fremtiden. Å åpne for en særskilt løsning
for Tinn kommune vil være åpenbart uheldig i forhold til den praksis
man historisk har hatt, og vil også være uheldig for håndtering
av fremtidige saker. Saken har derfor en klar prinsipiell side som
må respekteres.