Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen
og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og
fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til representantforslaget
fra Senterpartiet om å la Tinn kommune overta Rjukan sykehus vederlagsfritt.
Forslagsstillerne viser til at helse- og omsorgsminister Bent Høie
i foretaksmøte 5. juni 2014 stadfestet Sykehuset Telemark HF sitt
vedtak i utviklingsplan 2014–2016. Forslagsstillerne viser til at
utviklingsplanen innebar nedlegging av akutt- og døgntilbudet på Rjukan
sykehus og Kragerø sykehus, og at Tinn kommune ønsker å kjøpe sykehusbygget
fra helseforetaket.
Komiteen viser til statsrådens
brev til komiteen av 9. februar 2016, hvor han viser til at føringene
som Helse Sør-Øst og departementet har lagt til grunn i denne saken,
er de samme som legges til grunn i alle saker om salg av eiendom fra
spesialisthelsetjenesten. Statsråden viser videre til at departementet
årlig fastsetter, på bakgrunn av Stortingets vedtak, økonomiske
krav og rammer for de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene
skal sørge for måloppnåelse og forsvarlig drift innenfor disse rammene. Komiteen merker
seg at statsråden mener at å gi bort verdier fra spesialisthelsetjenesten
vil være klart i strid med dette. Komiteen merker
seg videre at det etter konstitusjonell praksis i utgangspunktet
kreves samtykke fra Stortinget for å selge statens eiendommer, og
at helseforetaksloven § 31 innebærer et forhåndssamtykke fra Stortinget
til salg og pantsettelse. Bestemmelsen åpner ikke for å gi eiendom
i gave eller å selge en eiendom til en pris som åpenbart er lavere
enn markedspris, og at dette derfor er en budsjettsak som må fremmes for
Stortinget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg videre
at det er ulik oppfatning mellom Sykehuset Telemark HF og Tinn kommune om
statsstøttereglene forutsetter salg til markedspris, og at dette
er en vurdering som tilligger helseforetakene. Flertallet merker
seg videre at uavhengig av dette må eiendommen selges til markedspris
som følge av at helseforetaksloven § 31 ikke hjemler gavesalg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti støtter intensjonen i forslaget
om å la Tinn kommune overta Rjukan sykehus fra Sykehuset Telemark HF.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til helseforetaksloven
og til at det er foretaksmøtet i det regionale helseforetaket som
treffer vedtak i saker som antas å ha prinsipielle sider av betydning,
eller som antas å kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger.
Vedtak om å pantsette eller avhende fast eiendom treffes, med denne
begrunnelse, av foretaksmøtet etter forslag fra styret. Salg av
eiendommene ved Rjukan sykehus ble godkjent av helseministeren i
foretaksmøtet 7. oktober 2015, jf. helseforetaksloven § 31. Salget
ble godkjent med enkelte føringer, herunder at eiendommen først
blir tilbudt kommunene, i samsvar med samhandlingsreformen. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av denne føringen.
Disse medlemmer vil minne om
sykehusets historie. Rjukan sykehus er opprinnelig oppført av Hydro,
og senere utviklet og modernisert i et samspill med Tinn kommune.
Sykehuset ble overtatt av det offentlige ved Telemark fylkeskommune
fra 1. januar 1970. Selv om Sykehuset Telemark har bidratt til å
utvikle bygningsmassen ved sykehuset siden overtakelsen i 1970,
mener disse medlemmer at det er flere forhold som
bør vektlegges særskilt i vurderingene ved salg av denne bygningsmassen.
Disse medlemmer viser videre
til at det i juli 2015 ble klart at det privateide Ibsen-sykehuset skal
drive Rjukan sykehus videre, i samarbeid med Sykehuset Telemark
og Tinn kommune. Driftsmodellen ble skissert som offentlig – privat
samarbeid (OPS), og ble senere godkjent av Helse- og omsorgsdepartementet.
Etter denne avgjørelsen var det klart at sykehuset skulle bestå
av statlige spesialisthelsetjenester, kommunale funksjoner med legevakt,
og det privateide Ibsen-sykehuset, som skal drive med ortopedi og
dagkirurgi. Disse medlemmer minner om at akutt- og
døgnfunksjonene ved Rjukan sykehus ble avviklet ut fra argumenter om
pasientsikkerhet og kvalitet, og viser til Stortingets behandling
17. juni 2014 av Innst. 199 S (2013–2014), jf. Dokument 8:25 S (2013–2014),
og til Stortingets behandling av Innst. 206 S (2015–2016), jf. Meld.
St. 11 (2015–2016), samt til merknader fremsatt i disse innstillingene. Disse
medlemmer vil derfor følge nøye med på hvilke funksjoner
som skal drives videre av den private delen av sykehuset.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det er vanskelig å få klarhet i hvilken
rolle de private, kommersielle sykehusene skal ha i den nasjonale sykehusstrukturen.
I nasjonal helse- og sykehusplan var rollen denne type sykehus er
tiltenkt viet liten oppmerksomhet, noe disse medlemmer tydelig
presiserte i innstillingen. Slik disse medlemmer ser
det, er det betenkelig at prinsippet om «fritt behandlingsvalg»
på det offentliges regning vil gi kommersielle aktører betydelig
armslag både når det gjelder hva slags behandling man skal tilby,
og hvor i landet man vil etablere tilbudet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at
statsråden ikke argumenterer med statsstøttereglene i EØS, slik Sykehuset
Telemark HF gjør, men med behovet for å selge til høyeste pris ut
fra hensynet til sykehusøkonomi. Disse medlemmer vil likevel
presisere behovet for å hensynta gjeldende regelverk for statsstøtte
ved overdragelse av denne type eiendom.
Disse medlemmer vil understreke
at det etter loven er helseministerens ansvar å sørge for gode helsetjenester
til hele befolkningen. Disse medlemmer vil minne
om dette ansvaret, og forventer at tilbudet til befolkningen i Telemark vil
opprettholdes på et høyt nivå når det både gjelder tjenester i kommune-
og spesialisthelsetjenesten.
På denne bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen bidra til å finne
en minnelig løsning innenfor EØS-regelverket for salg av Rjukan
sykehus fra Sykehuset Telemark til Tinn kommune.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til eget forslag i saken, men vil kunne stemme subsidiært for forslaget
over.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det
er bevilgningsreglementet og hvilke fullmakter Sykehuset Telemark
har, som er avgjørende for denne saken. Å ta fra spesialisthelsetjenesten
for å gi til kommunesektoren kan ikke gjøres uten at dette behandles
som en budsjettsak i Stortinget. Flertallet vil fremheve
at det er ingen forskjell mellom denne salgssaken og en rekke andre
salgssaker som har vært håndtert innenfor spesialisthelsetjenesten
siden 2002. I en rekke slike salg har kommunen kjøpt bygget (til
markedspris), og flertallet mener denne saken vil
framstå som helt urimelig for kommuner som har gjort slike kjøp. Flertallet viser
til at Kragerø kommune har lagt inn bud på Kragerø sykehus til markedspris
(63 mill. kroner). Sauda, Askim, Sarpsborg mv. er andre eksempler. Flertallet mener
det vil være svært problematisk dersom spesialisthelsetjenesten
ved slike salg fremover ikke skal kunne legge til grunn markedsverdi.
I tillegg vil flertallet peke på hvilken presedens
dette setter fremover – som for eksempel ved salg av bygg på Ullevål.
Videre vil komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet peke på at det vil være
svært uheldig at staten skal subsidiere det som ser i stor grad
ut til å bli et privat tilbud på Rjukan sykehus fremover.
Disse medlemmer mener dette vedtaket
også vil gjøre at Sykehuset Telemark kommer i en svært vanskelig
forhandlingssituasjon, og vil derfor fraråde at et slikt vedtak
får flertall.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Sauda sjukehus ble solgt for 4 mill. kroner, etter flere
nedjusteringer av prisen gjennomført av Helse Vest og Helse Fonna.
Den bokførte verdien var på over 50 mill. kroner, mens taksten var
på 4 mill. kroner, som ble den endelige salgssummen. Dette understreker
hvor vanskelig det kan være å fastsette markedsverdi for et sykehusbygg,
all den tid det i liten grad finnes et marked for sykehusbygg i
Rjukan. Disse medlemmer viser til at det derfor vil være
relevant for Sykehuset Telemark og Tinn kommune å tilstrebe og finne
en minnelig løsning, for slik å sikre et best mulig helsetilbud
for befolkningen i denne delen av Telemark.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II slo fast prinsipper om tett dialog mellom
vertskommune og helseforetak før eventuelle salg av sykehusbygg.
Slike salg skal også godkjennes av helseministeren i foretaksmøtet. Helseministeren
har derfor et særlig ansvar for å sørge for at helseforetaket har
en konstruktiv tilnærming overfor kommunen, og forholder seg til
en reell markedspris for sykehusbygg i det aktuelle markedet, og
ikke til teoretiske prisanslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil også fremheve
at det er lite relevant å knytte likviditetsproblemer i Helse Sør-Øst opp
mot salg av sykehusbygg på Rjukan. Likviditetsproblemene er en direkte
konsekvens av underbudsjettering av sykehusene, sammenlignet med
statsministerens og helseministerens lovnader.
Disse medlemmer viser til at
Rjukan sykehus er lagt ut på Finn.no for salg på det åpne markedet
til en salgsverdi på 43,2 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at Hydro solgte sykehusbygget til det offentlige for én krone
i 1971. I dag leier Tinn kommune 1070 m2 av
bygget, som brukes til legevakt og andre kommunale tjenester, som
rehabilitering.
Disse medlemmer viser til at
helse- og omsorgsminister Bent Høie godkjente Utviklingsplan 2014–2016
for STHF i foretaksmøte 5. juni 2014. Ifølge godkjent utviklingsplan
skal det fortsatt være fremtidig sykehustilbud på Rjukan, etter
at akutt- og døgntilbudet ble lagt ned. Blant annet ble det i utviklingsplanen
lagt opp til dagtilbud som dialyse, cellegiftbehandling og spesialistpoliklinikker,
røntgen og laboratorietjenester på Rjukan. Ifølge utviklingsplanen skal
det løpende vurderes ut fra pasientenes behov og tekniske muligheter
om ytterligere desentraliserte tilbud kan opprettes.
Ut ifra at utviklingsplanen fremdeles gjelder,
er det oppsiktsvekkende at helse- og omsorgsminister Høie godkjente
STHFs planer for salg av sykehusbygg som det skal drives offentlige
spesialisttjenester i. Disse medlemmer registrerer
at salg av sykehusbygget ikke var en del av Utviklingsplanen 2014–2016,
og er heller ikke budsjettert med i denne.
Disse medlemmer viser til at
Tinn kommune har ønske om å bruke bygget til helsetjenester i et
samspill med spesialisthelsetjenesten og eventuelle private helsetilbydere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til helse- og omsorgsministerens
brev til komiteen, der det vises til at helseforetaksloven § 31
innebærer et forhåndssamtykke fra Stortinget til salg og pantsettelse.
Bestemmelsen åpner ikke for å gi eiendom i gave eller å selge eiendom
til en pris som åpenbart er lavere enn markedspris (gavesalg). Dette
er derfor en budsjettsak som må fremmes for Stortinget. Det har
ifølge statsrådens brev ikke vært aktuelt for regjeringen å fremme
en slik sak.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at det i denne saken burde vært svært aktuelt for regjeringen å
fremme sak for Stortinget som sikrer at Tinn kommune kan overta
Rjukan sykehus vederlagsfritt. Dette medlem viser
til at EØS-reglene ikke tvinger foretaket til å selge sykehuset
til markedsverdi. Døgn- og akuttfunksjoner ble lagt ned på Rjukan,
til store lokale protester. Det ble presisert fra helseforetakets
og statsrådens side den gang at dette ikke ble gjort ut fra økonomiske
hensyn, men av faglige hensyn. Dette medlem mener
at statsråden ut ifra dette burde gripe inn og sikre at økonomiske hensyn
nå ikke hindrer det offentlige i å utvikle et nødvendig, lokalt
helsetilbud på Rjukan, i et samarbeid mellom offentlige etater,
stat og kommune, samt ev. private tilbydere. Det er pasientenes
helsetjeneste som må settes i høysetet, i stedet for en problematisering
rundt helseforetakenes vedtakskompetanse. En formuesoverføring mellom
stat og kommune bør være helt uproblematisk for Stortinget å vedta, dersom
det er det som skal til for å sikre grunnlaget for et lokalt samarbeid
om pasientenes helsetilbud i øvre Telemark, i tråd med vedtatt utviklingsplan.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Tinn kommune
kan overta Rjukan sykehus vederlagsfritt.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at bygningene på Rjukan
ved utgangen av 2015 hadde en bokført verdi på 28 mill. kroner og
en takst på 43,2 mill. kroner. Et salg til under bokført verdi gjør
at helseforetaket må ta et regnskapsmessig tap og at andre investeringer
planlagt gjennomført som følge av salget, må reduseres tilsvarende. Disse medlemmer mener
det vil gi et dårlig forhandlingsutgangspunkt å budsjettere med
slike salg i foreliggende planer. Det framkommer av planen at endelig
finansieringsplan for investeringer vil framkomme som en del av
prosjektplanleggingen.
Disse medlemmer viser videre
til at Sykehuset Telemark ønsker å starte byggingen av ny sengefløy
for somatikk og rehabilitere nordfløyen i Skien i 2017, med et samlet
kostnadsanslag på 950 mill. kroner, og har dermed store likviditetsbehov. Disse
medlemmer mener salg til under markedsverdi vil gå ut over
investeringer og kunne gå ut over pasientbehandlingen. Behovet for
økt sengekapasitet og opprustning i Skien framkommer av utviklingsplanen.