I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede modeller
og en infrastruktur for et trygt og etisk forsvarlig samarbeid mellom
norske offentlige biobanker, helseregistre og industrielle aktører.»
Forslagsstillerne viser til at det enestående biobank-materialet
som i dag finnes i norske biobanker, er gjenstand for betydelig
interesse både fra forskningsmiljøer, næringsliv og industri. I
tråd med forslag fremmet i forsknings- og innovasjonsstrategien
HelseOmsorg21 ønsker forslagsstillerne å rette søkelyset mot hva
som skal til for å kunne utnytte dette fortrinnet.
Norge har særlige fortrinn ved at befolkningens helse
kan følges i nasjonale registre av god og internasjonalt anerkjent
kvalitet. Norges unike system med personnummer gjør det mulig å
koble data og supplere fra andre kilder, eksempelvis biobanker.
Disse registrene er attraktive i internasjonalt forskningsøyemed.
Forslagsstillerne er opptatt av at Norge ikke blir en passiv leverandør
av befolkningsbaserte data fra gode epidemiologiske registre og
biobanker. Norge bør tilstrebe å bli en aktiv og høykompetent samarbeidspartner,
slik at landet kan dra nytte av utlandets investeringer i utforskning
av dataene. Flere tiltak knyttet til dette området ble foreslått i
HelseOmsorg21. Forslagsstillerne ønsker å fremme tiltak som øker
forskningsutbyttet fra nasjonale helseregistre og biobanker. Det
ligger store muligheter i Norges enhetlige helsetjeneste, populasjonsstudier
og helseregisterdata.
Forslagsstillerne mener det er behov for et
bedre samspill mellom helseforetak, universiteter og høgskoler og
institusjoner med ansvar for helseregistre, samt for en adekvat
infrastruktur som fasiliterer et slikt samspill. Biobank Norge er
et eksempel på en slik nasjonal forskningsinfrastruktur for biobanker
i Norge.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at norske biobanker
skal fungere som én nasjonal og felles biobank med desentralisert
lokalisering av biologisk materiale. Forskningspotensialet vil styrkes
hvis biobankmaterialet og helsedataene kan koples på en hensiktsmessig
måte.
I lys av tidligere rapporter, utredninger, det nylige
arbeidet med HelseOmsorg21 og Prop. 1 S (2015–2016), mener forslagsstillerne
det er behov for å revitalisere debatten om norske biobanker og
helseregistre og hvilke muligheter som ligger på dette området.
Debatten er også relevant som en del av ordskiftet om hvilke næringer
man bør og kan satse på. Det pekes derfor på behovet for et nasjonalt
selskap som kan ta ansvar for innovasjon og industrisamarbeid knyttet
til den norske satsingen på helseundersøkelser, biobanker og helseregistre.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen
og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og
fra Venstre, Ketil Kjenseth, mener representantforslaget
om et løft for norske biobanker er et viktig forslag og også et
forslag som ble godt mottatt av samtlige som deltok på komiteens
høring.
Komiteen er enig om at norske
biobanker er viktige sammen med gode helseregisterdata, for å gi
norske forskningsmiljøer et komparativt fortrinn, men også gjennom
å tiltrekke oss utenlandske samarbeidspartnere. Komiteen er
stolt over at Norges forskningsråd konkluderer med at flere norske
forskningsmiljøer er verdensledende, og at biobankmaterialet som
i dag finnes i norske biobanker, er gjenstand for betydelig interesse
både fra forskningsmiljøer, næringsliv og industri. Komiteen er
enig med forslagsstillerne i at det er viktig å rette søkelyset
mot tiltak der det er behov for å utnytte dette fortrinnet, og at
det ligger store og ubrukte muligheter i populasjonsstudier, biobanker,
helseregistre, og gjennom det at vi har en sterk offentlig og enhetlig helsetjeneste.
Komiteen viser til forsknings-
og innovasjonsstrategien HelseOmsorg21som har som mål å skape en
målrettet og helhetlig innsats for det 21. århundre i verdikjeden
fra forskning til innovasjon og kommersialisering. I den forbindelse
er det satt ned et råd som vil arbeide med oppfølging av HelseOmsorg21-strategien,
og i 2015 la regjeringen frem handlingsplanen for oppfølging av
denne strategien. Komiteen mener derfor det allerede
er igangsatt mange viktige tiltak.
Komiteen viser til at det i HelseOmsorg21
understrekes at helseregistrene er:
«(…) den grunnleggende komponenten i en infrastruktur
for kunnskap der også befolkningsbaserte helseundersøkelser, kliniske
data og biobanker inngår. Norge har gode helseregistre med mulighet
for kobling til andre datakilder, og vi har et godt og sterkt personvern.
Vi har derfor forutsetninger for å skaffe den beste kunnskapen og
hevde oss internasjonalt i forskning og innovasjon ved å utnytte
disse informasjonskildene.»
Komiteen viser til at den samme
strategien også peker på hindringer som står i veien for at dette
komparative fortrinnet kan benyttes fullt ut, som behov for investeringer
i infrastruktur og analyse, enda høyere kvalitet på helsedata, ivaretakelse
av personvern og gode avklaringer på eierskap til og kontroll over
egne data, for å nevne noe.
Komiteen viser til at HelseOmsorg21
lister opp en rekke anbefalinger som f.eks.:
Igangsette en samlet
gjennomgang av lovverket for å forenkle det, og gjøre tilgang til
data enklere og sikrere.
Utrede hvor reservasjonsrett er egnet som
alternativ til samtykke.
Utrede forskrift for og/eller rammegodkjenning av
aktører som skal bruke data fra helseregistre og/eller gjenbruke
helsedata til analyse, forskning og innovasjon, fremfor forhåndsgodkjenning av
enkeltprosjekter i REK og andre instanser. Dette bør kombineres
med å styrke tilsynet av denne typen virksomhet.
Muliggjøre innføring av tidsfrister for
utlevering/tilgang til data fra flest mulig av datakildene, gjennom
en tilrettelagt infrastruktur tilsvarende det som gjelder for sentrale
helseregistre i dag.
Sikre at oppfølgingen av «Én innbygger
– en journal» og andre e-helsesatsinger ivaretar sekundære formål
som analyse, forskning og innovasjon, og sørge for at helsedata
kan gjenbrukes til slike sekundære formål.
Komiteen viser til at det er
et hovedmål at resultatene av forskningen bidrar til bedre helse
i befolkningen på kort og/eller lang sikt, og at det derfor er viktig
med en strategi og handlingsplan på området som utvikler medisinen
og fører til innovative løsninger.
Komiteen viser til at det også
er igangsatt et omfattende arbeid for å modernisere og sentralisere
nasjonale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre.
Blant annet vedtok Stortinget en ny helseregisterlov som trådte
i kraft 1. januar 2015. Komiteen er kjent med at Helse-
og omsorgsdepartementet nå arbeider for å revidere forskriftene
til loven, der ytterligere forenklinger vil vurderes.
Komiteen støtter derfor opp om
regjeringens arbeid og mener dette arbeidet er svært viktig.
Komiteen er kjent med at Helse-
og omsorgsdepartementet har startet et arbeid med å forskriftsregulere
befolkningsbaserte helseundersøkelser og medisinske kvalitetsregistre.
Dette er helseregistre som i dag har sine behandlingsgrunnlag gjennom
tidsbegrensede konsesjoner fra Datatilsynet. Både befolkningsbaserte
helseundersøkelser og medisinske kvalitetsregistre er registre som
bør få forutsigbare rammebetingelser, hvilket en forskriftsregulering
kan gi.
Komiteen mener at
humane forskningsbiobanker ved universiteter og forskningsinstitusjoner
i Norge, sammen med gode helseregistre, gir et godt grunnlag for
å drive forskningen fremover, men også er viktige for næringsmessige
forhold.
Komiteen støtter at det arbeides
for at biobankmateriale kobles sammen med helseregisterdata, så
fremt den enkeltes personvern er ivaretatt og behov for samtykke
er avklart. Komiteen støtter også at dette området
innen helsefeltet har et ubrukt potensial og ønsker at dette skal
være et næringspolitisk satsingsområde. Komiteen tror
at dette også er særlig viktig i den omstillingen vi står overfor
med det grønne skiftet, og med å utvikle fremtidens jobbmuligheter
og behandlingsmetoder. I den forbindelse vil komiteen understreke
at biobanker og helseregistre er grunnleggende viktig for utviklingen
av fremtidens persontilpassede medisin, og komiteen mener
Norge har potensialet til å innta en viktig og ledende rolle på
dette området. Komiteen vil derfor understreke behovet
for en god nasjonal infrastruktur for å løfte innovasjon og forskningsbasert
samarbeid med helseindustrien. Når det gjelder næringsutvikling,
vil komiteen vise til delrapport 1 fra HelseOmsorg21
om næringsutvikling, der et av tiltakene som foreslås er å:
«(…) sørge for bedre utnyttelse av biobanker og helseregistre
ved at eksisterende regelverk for biobanker revideres og at det
sikres økonomisk støtte til biobanker. En satsing på et offentlig, kommersielt
biobankselskap bør vurderes.».
Komiteen er også glad for at
innovasjonsperspektivet har kommet klarere til uttrykk i universitetenes
og forskningsinstituttenes virksomhet, og gjennom tydeligere politiske
føringer. Komiteen mener derfor det er gode forutsetninger for
å bygge nye og verdifulle forskningssamarbeid med industrien innen
helseområdet. Komiteen viser til at HelseOmsorg21
slår fast at næringslivet må være en del av løsningen på mange av
utfordringene i helse- og omsorgssektoren, og mener samtidig det
er nødvendig med en offentlig og nasjonalt koordinert satsing og felles
struktur for å løfte dette området.
Komiteen mener det
er viktig at det legges godt til rette for at Norge skal kunne utnytte
nasjonale fortrinn i internasjonal forskning, og mener det derfor
er behov for å lage et bedre lovverk som legger godt til rette for
at helseregistre og biobanker kan brukes mer effektivt i forskning, til
beste for samfunnet og fellesskapet. Komiteen mener
det er mulig og nødvendig å gjøre dette uten at kravet til personvernet
senkes.
Komiteen er godt kjent med at
manglende datautveksling både er et juridisk og et teknisk problem
for helsetjenestene i Norge, men tror at dette er utfordringer som
er løsbare. Komiteen mener at dersom vi skal klare
å løse disse utfordringene på en måte som både er tilfredsstillende
for pasientene og som tar vare på personvernet, vil vi ha et konkurransefortrinn innen
forskning og vil få et attraktivt datagrunnlag som vil tiltrekke
seg internasjonale forskere. Komiteen mener det er
viktig med gode lover og forskrifter som regulerer bruken av og
eierskapet til biologisk materiale, enten dette brukes til forskning
og/eller kommersiell virksomhet innen dette området.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at samarbeidet mellom offentlige
finansierte forskningsmiljøer og den farmasøytiske industrien utløser
viktige etiske spørsmål rundt hvem som skal eie dataene og bruke
dem, og hva avgiveren selv skal få vite og kunne reservere seg mot.
Det vises i representantforslaget til en arbeidsgruppe, nedsatt
av Norges forskningsråd i 2008, som utredet de etiske, juridiske
og politiske forutsetningene for næringsutvikling og kommersiell
utnyttelse av norske, humane biobanker. Der slås det fast at det
er den som avgir biologisk materiale som må anses som eier og som
kan treffe bindende beslutninger om hvordan materialet skal kunne
brukes. Loven åpner for at mottakeren av biologisk materiale kan
drive kommersiell virksomhet så fremt materiale er fremskaffet på
etisk forsvarlig og lovlig måte, og avgiveren har gitt nødvendig
samtykke. Disse medlemmer er enige med forslagsstillerne
i at eierstruktur for et kommersialiseringsselskap er vesentlig,
at tillit er et avgjørende nøkkelord, og at det er viktig å ha et
omforent syn på eiendomsrett og disposisjonsrett av biologisk materiale
som er i tråd med folks rettsoppfatning. Befolkningen i Norge har tradisjonelt
vist stor vilje til å delta i store helseundersøkelser. Det er helt
avgjørende å ta vare på denne tilliten for å få til et løft for
norske biobanker i fremtiden. Disse medlemmer vil i
den forbindelse understreke behandlingsbiobanklovens formål, om
at innsamling av materiale skal skje i samsvar med grunnleggende personvernhensyn,
i samsvar med prinsipper for respekt for menneskeverd og personlig
integritet, og uten diskriminering av mennesker som det biologiske
materialet stammer fra.
Komiteen er positiv
til at norske aktører samles om en felles plan for økt kommersialisering basert
på data fra norske biobanker. Erfaringene fra selskaper som Lifandis
AS er viktige i det videre arbeidet. Komiteen anmoder
regjeringen om å ta initiativ til et møte mellom aktuelle aktører
for å drøfte interesse, behov og muligheter, herunder rammer og
betingelser, for å legge til rette for helsedata som grunnlag for
næringsutvikling.
Komiteen mener en opprettelse
av et slikt selskap må vurderes nærmere i lys av den utredningen
som nå foregår i regi av HelseOmsorg21-rådet.
Komiteen mener det er avgjørende
at tilliten til helseregistrene og biobankene ikke svekkes. Den
enkeltes samtykke har en sentral rolle i gjeldende regelverk. Behandling
av helseopplysninger skal være til individets og samfunnets beste.
Både helseforskningsloven, helseregisterloven og annet lovverk setter
krav og vilkår for behandling av helseopplysninger. Komiteen mener
man må legge til rette for at de nødvendige kontroll- og godkjenningsmekanismene
kan gjennomføres på en mindre tidkrevende måte.
Komiteen viser til HelseOmsorg21-rådets forslag
om å vurdere etablering av et offentlig biobankselskap. Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede modeller
og en infrastruktur for et trygt og etisk forsvarlig samarbeid mellom
norske offentlige biobanker, helseregistre og industrielle aktører.»
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen utrede modeller og en infrastruktur
for et trygt og etisk forsvarlig samarbeid mellom norske offentlige
biobanker, helseregistre og industrielle aktører.
II
Dokument 8:24 S (2015–2016) – Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ingvild Kjerkol, Marianne Aasen, Torgeir
Micaelsen, Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen og Line Kysnes Vennesland
om et løft for norske biobanker – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev fra helse- og omsorgskomiteen av
18. desember 2015 vedlagt representantforslagene 24 S (2015-2016)
og 27 S (2015-2016) til uttalelse.
Vedlagt følger uttalelsen til forslag 24 S - "Stortinget ber regjeringen utrede modeller
og en infrastruktur for et trygt og etisk forsvarlig samarbeid mellom
norske offentlige biobanker, helseregistre og industrielle aktører".
Nye medisinsk-teknologiske fremskritt bl.a.
innen biovitenskap, molekylærbiologi og IKT gjør at det åpner seg
nye muligheter til effektivisering av datainnhenting og analyser
bl.a. ved bruk av "big data", og bruk av helsedata til flere /nye formål.
Helsedata er også løftet frem som et nasjonalt fortrinn for forskning
og innovasjon med et uutnyttet potensiale. Jeg er derfor enig i
at det bør legges bedre til rette for utnyttelse av helsedata til
ulike formål. Dette er også løftet frem som et prioritert område
i HelseOmsorg21-strategien og i regjeringens handlings-plan for
oppfølging av HelseOmsorg21-strategien. Samtidig er helsedata meget
sensitive opplysninger, som fordrer at opplysningene behandles på
en etisk forsvarlig måte som ivaretar den enkeltes personvern. Derfor
må vi arbeide videre for å sikre at nødvendige forutsetninger er
på plass, slik som et effektivt og forsvarlig juridisk rammeverk,
helhetlige teknologiske løsninger som imøtekommer krav til sikker
lagring av helsedata, en effektiv og robust organisering og en god forskningsinfrastruktur.
Dette må skje på en økonomisk og sosialt bærekraftig måte som sikrer
oss mot at det oppstår uheldige situasjoner som svekker tilliten
til at vi håndterer helsedata på en etisk forsvarlig måte eller
innebærer store kostnader.
Det pågår nå et bredt sett med aktiviteter i
departementet som til sammen vil kunne legge til rette for raskere
og mer effektiv tilgang til og bruk av helsedata fra befolkningsundersøkelser, biobanker
og helseregistre på en etisk forsvarlig måte til ulike formål. Disse
vil jeg utdype under.
De ulike systemene for helsedata må kunne kommunisere
sammen, både for å kunne foreta koblinger mellom de ulike helseregistre,
mellom helseregistre og biobanker og mellom helsedata og andre befolkningsdata.
En viktig satsing relatert til dette er etablering
av Direktoratet for e-helse, som bl.a. skal bidra til utvikling
av felles standarder, herunder sørge for nasjonal styring og koordinering
i samarbeid med helseforetak, kommuner, fagmiljøer og interesseorganisasjoner
og realisere og forvalte digitale løsninger som forbedrer og forenkler helse-
og omsorgssektoren.
Innsamling av data til registrene er i dag fragmentert
og tungvint, og skjer i mange tilfeller ved hjelp av gammel teknologi.
Det er satt i gang et omfattende arbeid for å modernisere og samordne
sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre.
Sentrale utviklingsområder er bl.a. fellesregistermodellen og felles tekniske
løsninger. Viktige oppgaver er utvikling av felles brukertjenester
og forenkling av arbeidsprosesser.
Det ble i statsbudsjettet for 2015 satt av 30
mill. kroner til etablering av et kommunalt pasient- og brukerregister
(KPR). Sentrale og kommunale myndigheter vil kunne bruke data fra
registeret for å bedre planlegge, styre og evaluere helse- og omsorgstjenestene.
For eksempel vil registeret gi verdifull informasjon om behandlingen
av pasienter med folkesykdommer som kols og diabetes. Dette vil
være viktig kunnskap for å utvikle tjenestene. KPR skal bygges opp
trinnvis. Det tas sikte på å fremme et lovforslag som gir hjemmel
for etablering av registeret i løpet av denne våren. Det legges
opp til at registeret skal settes i drift i løpet av 2017.
Helseregisterloven har som formål å legge til rette
for behandling av opplysninger i registrene for å fremme helse,
forebygge sykdom og skade og gi bedre helse- og omsorgstjenester.
Helseopplysninger er sensitive opplysninger
om den enkelte. Regelverket forutsetter derfor at opplysningene
behandles på en etisk forsvarlig måte som ivaretar den enkeltes
personvern. Behandling av helseopplysninger skal være til individets
og samfunnets beste. Både helseforskningsloven, helseregisterloven
og annet lovverk setter krav og vilkår for behandling av helseopplysninger.
Vilkår for sammenstilling, utlevering og forhåndsgodkjenning er
legitime og nødvendige. Det er de samme vilkårene som gjelder for
de databehandlingsansvarlige institusjonene (for eksempel Folkehelseinstituttet og
Helsedirektoratet), som for andre aktører uavhengig av om de er
private og offentlige. Det er imidlertid et spørsmål om de nødvendige
kontroll- og godkjenningsmekanismene kan gjennomføres på en mindre
tidkrevende måte. Dagens mekanismer er utfordrende for prosjekter
som forutsetter tilgang til og kobling av data fra flere kilder.
Stortinget vedtok ny helseregisterlov 20. juni 2014
som trådte i kraft 1. januar 2015. Loven legger til rette for tryggere,
enklere og mer effektiv bruk av helseopplysninger til statistikk,
helseanalyser, forskning, kvalitetsforbedring, planlegging, styring
og beredskap. Departementet arbeider med å revidere forskriftene
til loven. I dette arbeidet vil mulighetene for ytterligere forenklinger
bli vurdert.
Ut i fra gode erfaringer med 21-prosesser som OG21
og Energi21 tok Helse- og omsorgsdepartementet initiativ til at
sentrale aktører skulle utarbeide HelseOmsorg21-strategien våren 2013.
21-prosessene er aktørdrevne, nasjonale strategier som skal fremme
forskningsbasert verdiskaping og utvikling på viktige samfunnsområder
for det 21. århundret. Strategiarbeidet ble gjennomført som en inkluderende
prosess, med innspill fra aktører som produserer, formidler eller
bruker kunnskap om tema innenfor helse og omsorg på tvers av sektorer,
leverandørnæringer, forskning og forvaltning. Strategien ble overlevert
regjeringen i juni 2014. Formålet med HelseOmsorg21-strategien var
at det skulle legges til rette for en målrettet, helhetlig og koordinert
nasjonal innsats for forskning, utvikling og innovasjon innenfor
helse og omsorg.
I november 2015 la regjeringen frem sin handlingsplan
for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien. Handlingsplanen støtter
opp under hovedinnretningen til strategien og konkretiserer hvordan
regjeringen vil følge opp sitt ansvar for de 10 strategiske områdene
strategien skisserer. Et av disse områdene er å utvikle helsedata
som nasjonalt fortrinn. For å få gode helseanalyser og for å utnytte
potensialet for forskning og innovasjon på helsedata er det behov
for å kople opplysninger mellom ulike helsedata og andre typer datakilder
fra andre sektorer, samtidig som man tar hensyn til personvernet.
Et av regjeringens tiltakspunkter er derfor å "vurdere
tiltak for å lette koplingar mellom helsedata og andre typar datakjelder
for ulike formål og brukargrupper, samtidig som ein tek omsyn til
personvernet". Blant annet vil arbeidet med gjennomgang av
helseregisterforskriftene som følge av ny helseregisterlov være
relevant for oppfølging av dette tiltaket.
Et annet sentralt område i regjeringens handlingsplan
for oppfølgingen av HelseOmsorg21-strategien er å utvikle helse
og omsorg som et næringspolitisk satsingsområde. Som del av dette
ønsker regjeringen et tettere samarbeid mellom offentlige og private
aktører innenfor helse og omsorg hvor det offentlige skal være en pådriver
for og aktiv bruker av innovasjon.
Med etableringen av HelseOmsorg21-rådet er det
laget en møteplass for de ulike aktørene, der et tettere samarbeid
mellom private og offentlige aktører kan utvikles på best mulig
måte. Rådet består av sentrale personer fra næringsliv, sykehus,
universitetene og høyskolene, offentlig forvaltning, kommunesektoren
og brukerorganisasjoner.
Også innenfor helseregistre og biobanker bør
samarbeidet mellom de ulike aktørene utvikles. Målsetningen bør
være å sikre at også næringslivsaktører kan få tilgang til helsedata
hvis dette kan bidra til å utvikle bedre og mer innovative tjenester
og produkter for norske pasienter. Jeg mener imidlertid at etablering
av et eventuelt kommersialiseringsselskap slik det siktes til i representantforslaget
er noe som eventuelt bør forankres og utvikles av aktørene selv,
og være økonomisk bærekraftig. I Forskningsrådets rapport om kommersialisering
av biobanker fra 2009 anslås behov for en aksjekapital på vel 100 mill.
kroner for investeringer i blant annet analytisk infrastruktur.
Videre er det viktig å ta nødvendig hensyn til ulike etiske problemstillinger slik
disse bl.a. er løftet frem i samme rapport, og sikre at etablering
og drift er i tråd med nasjonalt og internasjonalt regelverk.
Som ledd i regjeringens oppfølging av langtidsplanen
for forskning og høyere utdanning satses det nå kraftig på investeringer
i norsk forskningsinfrastruktur. Bedre samordning og teknologisk
opprustning av norske biobanker og helseregistre er en sentral del
av denne satsningen. Forskningsrådet har gjennom infrastrukturprogrammet
INFRA tildelt henholdsvis 80 mill. kroner og 36,5 mill kroner i
2015 til forskningsinfrastruktur til et biobankprosjekt (Biobank Norge
2) og til et helseregisterprosjekt (Health Registries for Research).
Begge prosjektene vil arbeide for å fremme trygg og effektiv bruk
av norske biobanker og helseregistre til forskning, slik at vårt
internasjonale konkurransefortrinn kan utnyttes bedre. Biobank Norge
fikk også midler til å utvikle en helhetlig biobankstruktur i 2010
som blant annet skal videreutvikles med midlene for ny prosjektperiode.
Jeg er kjent med at innovasjon og næringsutvikling er en av arbeidspakkene
det jobbes med i Biobank Norge 2 prosjektet.
Styret for Lifandis AS, som har fungert som
et offentlig eiet, kommersielt selskap for HUNT siden 2007, har
gått inn for en styrt avvikling da selskapet ikke har vært økonomisk
bærekraftig. Det er viktig at erfaringene herfra benyttes i det videre
arbeidet med å vurdere hvordan innovasjons- og næringspotensialet
i norske helsedata kan utnyttes bedre.
I forkant av lanseringene av regjeringens handlingsplan
for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien mottok jeg et innspill
fra sentrale næringslivsaktører, som deltar i HelseOmsorg21-rådet.
Her foreslo aktørene at det avsettes 7 mill. kroner til å utrede
nærmere etablering av et nasjonalt privat eiet analyseselskap for
helsedata, biobanker og befolkningsundersøkelser. Legemiddelindustriforeningen stilte
seg bak forslaget, men mener det bør være et offentlig forankret
selskap, forankret mot eksempelvis teknologioverføringskontorene
som er etablert (TTOene). Da saken ikke hadde vært diskutert eller
forankret i HelseOmsorg21-rådet meldte Helse- og omsorgsdepartementet
tilbake til forslagsstillerne at forslaget egner seg for diskusjon
og eventuell videre utredning av HelseOmsorg21-rådet. I innspillet
til forslagsstillerne foreslo departementet også at forslaget bør
ses i sammenheng med pågående arbeid i forskningsinfrastrukturprosjektene
for biobanker og helseregistre som har fått midler gjennom Norges
forskningsråd i 2015. Departementet er kjent med at HelseOmsorg21-rådet
vil behandle saken senere.
På bakgrunn av de aktivitetene som er nevnt
over er vi i gang med viktige tiltak for å bygge opp en helhetlig
infrastruktur for offentlige biobanker og helseregistre som skal
sikre at potensialet som ligger i norske helsedata blir utnyttet
bedre til ulike formål og for ulike brukergrupper, samtidig som
hensynet til personvern, etikk og økonomisk bærekraft ivaretas.
Det viktigste er at helsedata brukes til beste for pasientene og
for å ivareta befolkningens helse. Jeg mener modeller for samarbeid
om bruk av helsedata mellom det offentlige og næringslivet bør forankres
hos og ivaretas av aktørene selv, innenfor etablerte organisatoriske,
etiske og juridiske rammer for bruk av helsedata. Det er ikke minst
viktig å fortsette å utvikle koblingen mellom forskning og næringsutvikling
gjennom de ulike aktørenes ansvar for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien
og universitetenes og helseforetakenes kommersialiseringsselskaper
(TTOer).
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den
28. april 2016
Kari Kjønaas Kjos | Ketil Kjenseth |
leder | ordfører |