1.1 Sammendrag

Stortingets forretningsorden § 14 nr. 9 bokstav b forutsetter at regjeringen legger frem en årlig melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen (anmodningsvedtak), og om behandlingen av representantforslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse (utredningsvedtak). Ordningen ble innført for at Stortinget skal kunne føre en bedre kontroll med regjeringens oppfølging av slike vedtak, jf. Innst. S. nr. 168 (1998–1999).

Hittil har stortingsmeldingen blitt lagt frem samtidig med statsbudsjettet for det kommende året. I Innst. 128 S (2014–2015) til Meld. St. 4 (2014–2015) ba komiteen om at tidspunktet for fremleggelsen av stortingsmeldingen endres. Komiteen mener det vil være mer hensiktsmessig om meldingen legges frem tre måneder senere. På den bakgrunn har regjeringen endret tidspunktet for fremleggelsen av meldingen.

Regjeringen legger vekt på at Stortinget skal få en tydelig tilbakemelding om regjeringens oppfølging av de enkelte anmodnings- og utredningsvedtak. Tilbakemelding gis i proposisjoner eller meldinger fra fagdepartementene. På den måten får fagkomiteene anledning til en ordinær behandling av spørsmålet om regjeringens oppfølging er tilfredsstillende.

I departementenes årlige budsjettproposisjoner gis en fremstilling over hvordan samtlige anmodnings- og utredningsvedtak under det aktuelle departement er fulgt opp. Fremstillingen skal også omfatte vedtak fra tidligere stortingssesjoner som Stortinget ikke har kvittert ut.

Antall anmodningsvedtak de siste 10 stortingssesjonene

Statsministerens kontor har innhentet uttalelser fra de respektive departementer om oppfølging og behandling av anmodningsvedtakene fra stortingssesjonen 2014–2015. Svarene er inntatt i kapittel 2 i meldingen.

I kapittel 3 gjengis tilsvarende uttalelser fra de respektive departementer om oppfølging og behandling av anmodningsvedtak fra sesjonen 2013–2014 som Stortinget etter behandlingen av statsbudsjettet for 2016 fortsatt ikke anser som tilfredsstillende utkvittert.

Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen 2014–2015.

1.2 Komiteens generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Meld. St. 15 (2015–2016) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2014–2015.

Komiteen har som ledd i sin behandling sendt brev til de stortingskomiteene som er berørt av anmodningsvedtakene. I stor grad er det disse komiteene som har fremmet forslag til anmodningsvedtak i sine komitéinnstillinger, og det er derfor naturlig at de også vurderer regjeringens oppfølging. Det er vist til uttalelse og merknader fra komiteene under de enkelte vedtak der dette er relevant.

Komiteen har valgt å kommentere vedtak der den mener oppfølgingen ikke er sluttført eller tilfredsstillende. Vedtak som etter komiteens oppfatning er tilfredsstillende fulgt opp, tas til etterretning og omtales ikke i denne innstillingen.

Komiteen vil bemerke at den er tilfreds med at regjeringen har endret tidspunktet for fremleggelsen av stortingsmeldingen om oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak. Komiteen mener det er hensiktsmessig at meldingen legges frem i januar det påfølgende året. Dermed vil det ha gått noe lengre tid etter vedtakene ble fattet. Dersom et anmodningsvedtak er fulgt opp gjennom omtale og/eller bevilgningsforslag i departementets budsjettproposisjon, kan dette omtales og gjengis i meldingen. Etter komiteens oppfatning vil dette bidra til en mer helhetlig rapportering om oppfølging av Stortingets anmodnings- og utredningsvedtak.

Komiteen ber om at dette gjøres gjeldende fremover slik at neste melding også legges frem i det påfølgende året, og at den omhandler oppfølging av vedtak fattet i stortingssesjonen 2015–2016.

Komiteen viser til at antallet anmodningsvedtak har økt betydelig de siste årene, og for stortingssesjonen 2014–2015 er totalantallet på 192. Komiteen viser videre til at næringskomiteen i sitt brev til komiteen av 7. april 2016 har uttalt følgende om økningen av antallet anmodningsvedtak:

«Komiteen vil bemerke at antallet anmodningsvedtak totalt har økt betydelig de siste årene, og for Stortingssesjonen 2014–2015 er totalantallet på 192 vedtak mot et nivå på mellom 7 og 35 i perioden 2005–2013. Mye av dette skyldes endret parlamentarisk situasjon og grunnlag for regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Ap, Sp, V og SV mener at dette også må kunne forklares ut ifra en manglende levering på flere sentrale saksområder fra regjeringens side.

Komiteens medlemmer fra Høyre og FrP vil bemerke at opposisjonens iver etter å be om ytterligere utredninger, nye strategier og meldinger, har vært enorm. Det gjenspeiler seg i antallet. Det er en mulighet som en parlamentarisk situasjon med en mindretallsregjering, gir opposisjonen. Disse medlemmer vil poengtere at slike anmodningsvedtak belaster den byråkratiske kapasiteten sterkt. Enten det er ytterligere utredninger, nye strategier eller meldinger som ønskes, så må kunnskap innhentes, kvalitets-sjekkes, avstemmes og i mange tilfeller høres. Det å utvikle god politikk tar tid og det krever ressurser. Disse medlemmer mener regjeringen håndterer anmodningsvedtakene på en ansvarlig måte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og FrP, viser til at ved siden av de rene anmodningsvedtak er det fra regjeringens side varslet en rekke saker som lar vente på seg på næringskomiteens område. Sentrale varslede saker som bioøkonomistrategi, industrimelding, melding om skogbruk, melding om jordbruk tar etter flertallets oppfatning uforholdsmessig lang tid, spesielt med tanke på den situasjonen norsk økonomi nå er inne i med økende arbeidsledighet og behov for å legge til rette for nye arbeidsplasser.

Også når det gjelder anmodningsvedtak er komiteens medlemmer fra Ap, Sp, V og SV av den oppfatning at flere sentrale vedtak ikke følges tilstrekkelig opp både med henblikk på tid og innhold.

Komiteens medlemmer fra Høyre og FrP vil bemerke at nettopp det at Norge står overfor en mer krevende omstilling enn på mange 10 år, burde medføre større fokus på at tiltak iverksettes enn å kreve nye stortingsdokumenter. Disse medlemmer mener regjeringen er opptatt av å iverksette effektive tiltak i dagens situasjon.»