Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) legger med
dette frem forslag til endringer i lov 27. november 1992 nr. 117
om offentlig støtte, for å gjennomføre Norges EØS-rettslige forpliktelse
til å innføre et nasjonalt register for offentlig støtte.
Departementet foreslår at det innføres en plikt for
støttegivere til å registrere opplysninger om offentlig støtte i
et nasjonalt register. Det foreslås også at departementet gis forskriftsmyndighet
til å fastsette hva som er registreringspliktig, samt utfyllende
bestemmelser om registreringsplikten.
Skatteetaten og toll- og avgiftsetaten har i
dag taushetsplikt om enkelte av de opplysningene som vil være omfattet
av registreringsplikten. Det foreslås derfor at det i ligningsloven, merverdiavgiftsloven
og tolloven gjøres unntak fra taushetsplikten for opplysninger som
skal registreres. Det vises til nærmere omtale i pkt. 4.4 i proposisjonen.
Forslaget om endringer i skatte-, toll- og avgiftslovgivningen er
utarbeidet i samråd med Finansdepartementet.
EU har de siste årene revidert regelverket om
offentlig støtte. Formålet har vært å forenkle og harmonisere reglene,
samt å sikre et konkurransedyktig indre marked. Revisjonen skal
også bidra til at EU-kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan (ESA)
ved håndhevelsen i saker om offentlig støtte kan fokusere på de sakene
som kan ha størst påvirkning på det indre marked.
Endringene i regelverket innebærer at offentlige myndigheter
har fått større handlingsrom til å gi offentlig støtte uten at dette
må godkjennes av ESA i forkant. For å sikre kontroll og transparens
vil det bli stilt strengere krav til støttegiverne om å rapportere
og publisere informasjon om støtte som gis. Ett av tiltakene for
å sikre økt transparens er at landene må innføre et nasjonalt register
for offentlig støtte innen 1. juli 2016. Norge er forpliktet til
å sørge for at regi-streringspliktig støtte føres inn i registeret
etter dette tidspunktet.
Formålet med registeret er å skape mer åpenhet rundt
offentlig støtte, blant annet slik at foretak kan følge med på om
konkurrenter mottar slik støtte. Det vil også bli enklere for offentlige myndigheter
som vurderer å gi offentlig støtte, å få informasjon om hvorvidt
foretaket har mottatt annen offentlig støtte som må tas med i beregningen
for å sikre at regelverket overholdes. Videre vil informasjonen
i registeret kunne danne grunnlag for politikkutforming på området,
og gi norske myndigheter og ESA en oversikt over og muligheter for
å kontrollere den offentlige støtte som gis.
Registreringsplikten gjelder kun offentlig støtte som
faller inn under EØS-avtalen. Registreringsforpliktelsen i dagens
EU/EØS-regelverk vil gjelde støtte som er notifisert til og godkjent av
ESA, samt støtte som er meldt til ESA i henhold til gruppeunntaksforordningen.
Den EØS-rettslige registreringsforpliktelsen i henhold til dagens
regelverk gjelder enkelttildeling av offentlig støtte til et foretak
som er på 500 000 euro eller mer. Det er opp til nasjonale myndigheter om
de ønsker at registreringsplikten skal gjelde under dette beløpet
eller for andre støttetildelinger.
Forslaget til endring i lov om offentlig støtte
ble sendt på alminnelig høring 1. juli 2015 med høringsfrist 1. oktober
2015.
Norge har fra før en årlig rapporteringsforpliktelse
til ESA om offentlig støtte, jf. lov 27. november 1992 nr. 117 om
offentlig støtte § 2 annet ledd. Departementet mener at det ikke fremgår
klart av lovens ordlyd hvorvidt en plikt til å utarbeide rapporter
også kan innebære en plikt for støttegiverne til å registrere informasjon i
et nasjonalt register. EU-kommisjonen og ESA har lagt til grunn
at rapporteringsforpliktelsene og forpliktelsen til å oppnå mer
transparens er to separate forpliktelser. Ettersom lovens ordlyd
er uklar, mener departementet derfor at det er nødvendig med en
lovendring. I proposisjonen er det redegjort nærmere for forslaget
i høringsnotatet.
Ettersom det er et vilkår for at tiltaket skal
være forenlig at støtten føres inn i registeret, er det mulig at
den offentlige støtten må kreves tilbakeført dersom registreringsplikten
ikke overholdes. Konsekvensen av at støttegiver ikke fører inn opplysningene
i registeret, dersom alle andre vilkår for at støtten anses som
forenlig er oppfylt, er imidlertid ikke avklart. En må derfor avvente
og se hvordan vilkåret fortolkes i praksis av EU-kommisjonen/ESA,
EU/EFTA-domstolen samt nasjonale domstoler.
Det har ikke kommet innvendinger mot forslaget om
å innføre plikt til å registrere opplysninger om offentlig støtte
i et register. Det er heller ikke kommet innvendinger mot forslaget
om å gi departementet hjemmel til å gi forskrift med nærmere bestemmelser
om registreringspliktens omfang, innhold og på hvilket tidspunkt
registreringsplikten inntrer. Departementet opprettholder derfor
forslaget i høringsnotatet om å innføre en plikt for støttegivere
til å registrere opplysninger om offentlig støtte i et nasjonalt
register, i tråd med Norges EØS-rettslige forpliktelser. Det foreslås
også at departementet gis myndighet til å fastsette forskrift om
hva som er registreringspliktig, samt utfyllende bestemmelser om
registreringsplikten.
Enkelte skatte- og avgiftsordninger som administreres
av skatteetaten og toll- og avgiftsetaten vil bli ansett som registreringspliktig
støtte etter EØS-avtalen. I den grad ordningene faller innenfor
definisjonen i avtalen må etatene registrere slik støtte i det nasjonale
registeret for offentlig støtte. Skatteetaten overtar ansvaret for
forvaltningen av innførselsmerverdiavgift og særavgifter fra tolletaten
1. januar 2016 og vil da også være støttegiver på dette området.
Skatteetaten og toll- og avgiftsetaten har i
dag taushetsplikt om enkelte av de opplysningene som vil være omfattet
av registreringsplikten. Det må følgelig gjøres tilpasninger i skatte-,
toll og avgiftslovgivningen som sikrer at opplysninger kan føres
inn i registeret uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.
Finansdepartementet sendte 21. november 2014 på
høring forslag om å samle saksbehandlingsreglene i skatte- og avgiftssaker
i ny skatteforvaltningslov. I forslaget er det lagt opp til at ny
lov skal kunne tre i kraft 1. januar 2017. I en ny skatteforvaltningslov
vil det være naturlig med en samlet regulering av unntak fra taushetsplikt
for opplysninger om registreringspliktig statsstøtte på området
for skatt og avgift. Ettersom det nasjonale registeret skal opprettes
med virkning allerede fra 1. juli 2016, er det nødvendig med en midlertidig
regulering av unntakene fra taushetsplikt i ligningsloven, merverdiavgiftsloven
og tolloven.
Forslaget om endring av tolloven § 12-1 har
ikke vært på høring. Registrering av statsstøtte i registeret er
imidlertid en EØS-rettslig forpliktelse, og departementet kan ikke
se at eventuelle innspill fra berørte parter etter en høring kan
gi et annet utfall.
Hvilke opplysninger om statsstøtte som skatte-etaten
og toll- og avgiftsetaten kan offentligjøre uten hinder av taushetsplikten,
vil bero på hvilke krav EØS-retten stiller for å oppfylle rapporteringsplikten
til det offentlige registeret. Regelverket om offentlig støtte er
dynamisk, og det er derfor lagt opp til at de nærmere bestemmelser om
registreringspliktens omfang, innhold og på hvilket tidspunkt registreringsplikten
inntrer skal fastsettes i forskrift. Forskriften vil også gjelde
for skatteetaten og toll- og avgiftsmyndighetenes praktisering av
regelverket.
Det vises til forslag til endringer i ligningsloven § 3-13,
merverdiavgiftsloven ny § 13-2 a og tolloven § 12-1 (7).
Regjeringen har besluttet å opprette registeret for
offentlig støtte i Brønnøysundregistrene, med digital registrering
via en Altinn-tjeneste. Dette vurderes å være den mest brukervennlige, helhetlige
og enkleste løsningen for både støttegivere, støttemottakere og
andre brukere av registeret. Registeret vil bli forvaltet etter
prinsipper om åpne, offentlige data, og alle data vil bli tilgjengeliggjort
for viderebruk.
Departementet har vurdert å benytte seg av det registeret
EU-kommisjonen utvikler for EUs medlemsland, men har kommet til
at denne løsningen ikke vil bli like brukervennlig, og vil medføre
en større administrativ byrde for støttegiverne.
Departementet har innhentet et kostnadsestimat fra
Brønnøysundregistrene for utvikling og drift av registeret. Brønnøysundregistrene
har estimert utvik-lingskostnadene til å bli ca. 10 mill. kroner,
og de årlige driftskostnadene ca. 2 mill. kroner. Kostnadsestimatet
er kvalitetssikret av DiFi.
Innføring av et register for offentlig støtte
vil innebære en administrativ byrde for støttegivere. Den antas
imidlertid ikke å være uforholdsmessig tyngende. For øvrig antas
ikke forslaget å ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.