Den nye klimaavtalen – som ble vedtatt den 12. desember
2015 i Paris – er et gjennombrudd i det internasjonale klimaarbeidet.
Mens den någjeldende klimaavtalen, Kyoto 2, bare omfatter i overkant
av 10 prosent av de globale utslippene er alle verdens land omfattet
av den nye avtalen. Det overordnede målet er skjerpet sammenlignet
med Cancún-avtalen fra 2010, der verden ble enige om togradersmålet.
Formålet med Paris-avtalen er at global temperaturstigning skal
holdes "godt under to grader", og alle land skal arbeide for at
temperaturen ikke overstiger 1,5 grader. For å oppnå dette skal
landene arbeide for at globale utslipp når toppen så hurtig som
mulig og deretter reduseres raskt, slik at verden blir klimanøytral
i løpet av andre halvdel av dette århundret. Alle land har lovet
å utarbeide egne utslippsreduksjonsbidrag. Nye bidrag skal meldes
inn hvert femte år, og hvert bidrag skal sikte høyere enn det forrige,
og utgjøre landenes høyeste mulige ambisjon. Landenes bidrag må
videre utformes på en måte som sikrer åpenhet slik at verdenssamfunnet
gis anledning til å vurdere om landene følger opp det de har lovet
når de rapporterer om gjennomføringen av de nasjonale bidragene.
Den nye klimaavtalen vil få betydning også for Norge.
Forutsatt at Stortinget ratifiserer avtalen vil Norge på lik linje
med alle andre land måtte bidra til avtalens overordnede formål
om å begrense den globale oppvarmingen til "godt under to grader",
og arbeide for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Norge vil
videre være forpliktet til å kommunisere nasjonalt satte klimabidrag hvert
femte år fra og med 2020, etter kriteriene skissert i avtalen. Norge
sendte i mars 2015 inn vårt indikative bidrag for perioden frem
til 2030. Målet er å kutte minst 40 prosent i 2030 sammenlignet
med 1990, og vi varslet at vi legger opp til felles gjennomføring
sammen med EU. Norge skal bekrefte eller oppdatere målet innen 2020.
Norge skal også rapportere på hvordan vi følger opp klimabidragene.
Femte hovedrapport fra FNs klimapanel gir lite grunnlag
for å vurdere hva som er nødvendig for å begrense global temperaturøkning
til 1,5 grader. I Paris-avtalen inviteres FNs klimapanel til å legge
frem en ny spesialrapport i løpet av 2018. Det etterlyses mer kunnskap
både om konsekvenser og utslippsbaner knyttet til en temperaturøkning
ned mot 1,5 grader. Det som i alle fall er klart er at det vil kreve
mye av alle land dersom verden skal nå togradersmålet og bevege seg
mot 1,5 grader.
Stortinget vil orienteres om den nye klimaavtalen
i løpet av våren.
Regjeringen vil at norske utslipp skal kuttes
frem mot 2030. Det arbeides kontinuerlig med klimapolitikken med
sikte på innenlandske utslippsreduksjoner og å omstille Norge til
et lavutslippssamfunn. Regjeringen har allerede gjennomført en rekke
konkrete tiltak som vil bidra til å redusere Norges utslipp av klimagasser.
Blant annet har vi økt overføringene til klima- og energifondet,
økt bevilgningene til miljøteknologi og satt av midler til pilotordningen
for biogassanlegg. Det er satt av mer penger til forskning på miljøvennlig
energi, det arbeides med utfasing av fossil olje, og det er bevilget
690 millioner kr til satsing på CO2-håndtering
i 2016, mens tiltak for å øke karbonopptaket i skog og myr i Norge
økes til 61 mill. kroner. Innenfor transportsektoren er det gjennomført
en rekke tiltak, blant annet omlegging av engangsavgiftene, støtte
til miljøvennlig utvikling for skipsfarten, økte bevilgninger til
gang- og sykkelveier, til jernbaneformål, til bymiljøavtaler og til
belønningsordningen for kollektivtrafikk, og det stilles strenge
krav ved offentlige innkjøp. Alle transportmetoder må bli mer miljøvennlige, og
det gjøres via tiltak her hjemme, men også ved generell teknologiutvikling
hos produsentene. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å forsterke
klimaforliket og vil komme tilbake til konkrete tiltak i tiden fremover.
Våren 2017 vil regjeringen legge frem for Stortinget et forslag til
klimalov hvor de nasjonale utslippsmålene for 2030 og 2050 fastsettes.
Forslaget vil først bli gjenstand for en bred, offentlig høringsrunde. Våren
2016 vil det som ledd i forberedelsene til budsjettet for 2017 bli
arbeidet med oppfølging av rapporten fra Grønn skattekommisjon,
jf. regjeringens budsjettavtale med Venstre og Kristelig folkeparti.
Videre er det varslet at regjeringen vil legge frem en rekke stortingsmeldinger
med betydning for norske og globale klimagassutslipp, for eksempel
energimeldingen, skog- og tremeldingen, jordbruksmeldingen, industrimeldingen
og ikke minst Nasjonal transportplan. I tillegg kommer en rekke
klimarelevante strategier som skal utarbeides eller følges opp;
strategier om bioøkonomi, om grønn konkurransekraft, maritim strategi
og strategi for CO2-håndtering.
Regjeringen er i dialog med EU om felles oppfyllelse
av klimamålene for 2030. EU arbeider nå med sitt interne regelverk
som skal sikre oppfyllelse av EU-målet. Regelverket må først ferdigstilles
i EU før Norge vil kunne inngå en avtale med EU og dermed kunne
slutte oss til EUs klimarammerverk. Gjennom avtalen med EU vil Norge
– gjennom innsatsfordelingsbeslutningen som skal gjelde for perioden
2021-2030 – få et ambisiøst mål for kutt i sektorene som ikke omfattes
av kvotesystemet. EU legger opp til at kutt i ikke-kvotepliktig
sektor også kan gjennomføres ved kjøp av kvoter i EUs kvotesystem
eller gjennomføring av klimatiltak i EU-land.
Før EU-regelverket er endelig vedtatt er det
ikke mulig å si noe sikkert om hvor stor grad av fleksibilitet det
blir i praksis. Det er derfor for tidlig å gi en oversikt over alle
aktuelle tiltak for å oppfylle 2030-målet allerede våren 2016. Stortinget
har vært kjent med dette i behandlingen av Meld. St. 13 (2014-2015)
våren 2015. I Innst. 211 S (2014-2015) anmoder Stortinget Regjeringen
om å komme tilbake til Stortinget "med en sak etter at innsatsfordelingen
er klar, som beskriver hvordan regjeringen vil arbeide for å nå
disse målene". Jeg vil i den forbindelse minne om at heller ikke
EU-landene har fått klarhet i sine 2030-mål for kutt i ikke-kvotepliktige
sektorer. I tråd med tidligere stortingsvedtak vil regjeringen på
egnet måte – etter at innsatsfordelingen er klar – legge frem for
Stortinget resultatet av forhandlingene med EU og hvordan de norske
klimamålene skal nås.