Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen,
Tone Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Lill Harriet Sandaune og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti,
Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien,
fra Venstre, Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, viser til representantforslaget.
Komiteen viser til Prop. 82 L
(2014–2015) fra regjeringen og Innst. 352 L (2014–2015), samt Stortingets
vedtak 11. juni 2015 om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven.
Komiteen vil understreke at alle
lærere skal ha formell kompetanse i de fagene de underviser i, og viser
i den forbindelse til at Stortinget i 2012 vedtok høyere kompetansekrav
i fagene norsk, matematikk, engelsk, norsk tegnspråk og samisk,
men at det var åpnet for unntak i § 10-2 for lærere som fylte kravene for
å bli ansatt i undervisningsstilling før 1. januar 2014. Komiteen viser
til at denne unntaksbestemmelsen ble opphevet i forbindelse med
behandlingen av Prop. 82 L (2014–2015) våren 2015 slik at gjeldende
kompetansekrav skulle omfatte alle lærere.
Komiteen har merket seg tall
fra Kunnskapsdepartementet som viser at det er rundt 33 000 lærere i
skolen som i dag ikke oppfyller de nye kompetansekravene.
Komiteen viser til at det er
tverrpolitisk enighet om innføringen av økte kompetansekrav for
lærere som er utdannet etter den nye grunnskolelærerutdanningen
etter 1. januar 2014. Komiteen har merket seg at
den faktiske kompetansesituasjonen i skolen i dag vil gjøre det
vanskelig for alle skoler på kort sikt å tilfredsstille de nye kravene. Komiteen har
videre merket seg at enkelte mener at oppheving av den tidligere
unntaksbestemmelsen vil ha konsekvenser som ikke framkom
tydelig nok da saken ble behandlet i Stortinget.
Komiteen viser til at da lovproposisjonen
ble behandlet i juni 2015, ble det understreket at endringene ikke
ville innebære en plikt for lærere til å ta del i videreutdanning,
og at det ble åpnet for å fravike kompetansekravene dersom det var
nødvendig på grunn av mangel på kvalifisert personale.
Komiteen mener alle elever har
rett til undervisning av kvalifiserte lærere. Komiteen mener
at fagkompetanse er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap
på en god måte. I dag er det om lag 9 000 lærere som underviser
i grunnskolen uten godkjent utdanning. Komiteen understreker
at det er svært viktig at denne gruppen også får formalisert sin
kompetanse i tillegg til de som mangler studiepoeng i
de fagene som er prioritert i videreutdanningsreformen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, merker seg at både de organisasjoner og instanser som
er fornøyd med vedtaket om å oppheve unntaksbestemmelsen, og de
som mener at vedtaket bør reverseres, fraråder innføring av realkompetansevurdering
slik representantforslaget tar til orde for. Det blir blant annet
påpekt at realkompetansevurdering vil medføre vanskelige avgrensninger
og økt byråkratisering. Flertallet merker seg også
motstanden mot å erstatte formell kompetanse med realkompetansevurdering
for å tilfredsstille høyere kompetansekrav.
Flertallet mener forslaget om
en vurdering av konsekvenser og en plan for implementering kan være
fornuftig, men oppfatter at det allerede er tett samarbeid med utdanningsmyndighetene
om implementering, og mener derfor at forslaget er overflødig. Flertallet mener
GSI-rapporteringen over manglende studiepoeng i den enkelte
kommune gir en god indikasjon på utfordringene for implementeringen, og
gir et godt grunnlag for videre dialog med universitets- og høyskolesektoren
for å kunne planlegge og ivareta ulike behov for faglig kompetanseheving.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre er enige om å videreføre kompetansekravene som
innebærer at alle elever skal undervises av en lærer med fordypning
i basisfagene norsk, matematikk, engelsk, norsk tegnspråk og samisk. Disse
medlemmer er også enige i at det for lærere utdannet før
1. januar 2014 skal gis dispensasjon fra dette kravet frem til 1. august
2025. Det understrekes at dette skal gjelde samtlige lærere innenfor
denne kategorien. Disse medlemmer anser det også
som naturlig at lærere som har utdannet seg etter den «gamle» lærerutdanningen,
men som fullførte denne etter 1. januar 2014, også gis dispensasjon,
og ber regjeringen følge opp dette.
Disse medlemmer mener det er
viktig at skoleledere, som i dag, benytter hele sitt undervisningspersonell
rasjonelt og til elevenes beste gjennom hele dispensasjonsperioden.
Videre vil disse medlemmer påpeke at det er skoleeier
som har plikt til å sikre at kompetansekravene oppfylles.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at lærere
utdannet før 1. januar 2014 får dispensasjon fra kompetansekravene,
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med nødvendige lovendringer.
Det skal fortsatt være skoleeiers ansvar å sikre at kompetansekravene oppfylles.
Dispensasjonen skal ikke vare lenger enn til 1. august 2025.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at regjeringspartiene og Venstre har blitt enige om at lærere
utdannet før 1. januar 2014 skal gis en form for dispensasjon fra kompetansekravene. Disse
medlemmer mener det er bra at regjeringspartiene har snudd
i synet på hvordan kompetansekravene skal innføres. Disse medlemmer mener
likevel at det å lage en dispensasjonsordning fra kompetansekravene
ikke er tilstrekkelig for å hindre en del av de uheldige konsekvensene
lærerorganisasjonene og flere skoleeiere har advart mot. Disse
medlemmer mener det er nødvendig å endre regelverket slik
at lærere utdannet før 1. januar 2014 ikke bare skal kunne få en
dispensasjon, men at de skal sikres full undervisningskompetanse
i perioden frem til 2025. Disse medlemmer mener det
er viktig for å sikre at overgangsperioden blir reell, uten avskilting
av læreres allerede godkjente undervisningskompetanse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre regelverket
slik at lærere som er utdannet før 1. januar 2014 eller har fullført
‘gammel lærerutdanning’ etter 1. januar 2014, beholder samme undervisningskompetanse som
tidligere frem til 2025, for å sikre at det blir en reell overgangsperiode
uten avskilting av læreres godkjente undervisningskompetanse.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener lærernes
etter- og videreutdanningstilbud skal gi lærere ny faglig og pedagogisk
kunnskap som skal bidra til bedre kvalitet i elevenes undervisning. Disse
medlemmer mener det vil være unødvendig ressursbruk om etter-
og videreutdanningstilbudet brukes til å formalisere den reelle
kompetansen erfarne lærere allerede besitter fullt ut.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
derfor at lærere bør kunne få vurdert sin reelle kompetanse, etter
allerede etablerte prinsipper for godkjenning av realkompetanse,
for å sikre at etter- og videreutdanningstilbudene bidrar til en
reell kompetanseheving for lærerne og bedre undervisning for elevene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at utdanningsinstitusjonene
har gode systemer for godkjenning av allerede dokumentert erfaring/kurs/opplæring,
i tråd med etablerte prinsipper for godkjenning av realkompetanse.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til komitéhøringen 4. februar 2016 der Elevorganisasjonen,
KS, NHO, Norsk lektorlag, Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund,
Universitets- og høgskolerådet, Spekter og Skolelederforbundet deltok.
Høringen bekreftet at det hersker stor uro over hvordan de nye kompetansekravene
skal implementeres, både med tanke på praktisk gjennomføring, vikarbruk,
utfordringer med demografi og ikke minst når det kommer til lærernes
arbeidsforhold. Høringen viste at det er stor tilslutning til at
lærerne skal ha kompetansekrav, men at det er regjeringens iverksetting
av kravene som skaper problemer.
Flertallet merker seg at flertallet
av de organisasjonene som har uttalt seg om saken og som deltok
i komitéhøringen 4. februar 2016, mener vedtaket i prinsippet blir
å anse som en plikt til videreutdanning og primært ønsker at kravet
om tilbakevirkende kraft blir reversert.
Flertallet viser til at erfarne
lærere som ikke tilfredsstiller de nye kravene, kan få problemer
med å skifte jobb ettersom en ny arbeidsgiver kan komme til å foretrekke
lærere som allerede innehar utdanning med nok studiepoeng. Flertallet er
derfor bekymret for at erfarne lærere som etter den nye forskriften
ikke tilfredsstiller kompetansekravene, kan bli «innelåst» i en
stilling på den skolen der de allerede arbeider og risikere å bli
overtallige i situasjoner ved nedbemanning.
Flertallet har merket seg uttalelsene
fra Universitets- og høgskolerådet, som påpeker at en ti-års innføringsperiode
kan være noe knapp. Universitets- og høgskolesektoren er forpliktet
gjennom videreutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet» til
å gi tilbud om videreutdanning til lærere. Flertallet vil understreke
nødvendigheten av at disse tilbudene har god kvalitet. Med strukturendringer,
innføring av ny femårig lærerutdanning og tilbud om videreutdanning
i norsk, matematikk og engelsk merker flertallet seg
bekymringen i sektoren for at andre fag i lærerutdanningen kan bli
skadelidende til fordel for de prioriterte fagene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at dimensjoneringen
av videreutdanningstilbudet i fagene norsk, matematikk og engelsk
ikke går på bekostning av videreutdanningstilbud i andre fag.»
Komiteen mener det
er viktig at elevene i norsk skole møter lærere som har fordypning
i de fellesfagene de underviser i. Komiteen mener
det er svært viktig at flere elever skal lære mer, og mener faglig
fordypning er en viktig faktor for å oppnå dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre mener det er utfordrende at om lag 33 000 lærere
i dag mangler fordypning i ett eller flere fellesfag, og mener derfor det
er riktig å stille krav til lærernes arbeidsgivere, kommunene, for
å sikre dem den kompetansen de selv har etterspurt i mange år.
Disse medlemmer mener det er
viktig at kompetansekravet gjelder fra 1. august 2015. Dette vil
gi kommuner og andre skoleeiere et insentiv til å legge til rette
for at lærere som ønsker det, skal få innvilget søknader om videreutdanning.
Disse medlemmer viser videre
til at det i dag er en dispensasjon for kommunene i ti år for å oppfylle
kompetansekravet for sitt undervisningspersonell. Dette kombinert
med en kraftig økning i kapasiteten ved utdanningsinstitusjonene
som skal gi videreutdanningen, samt at staten tar en langt større del
av regningen for kompetanseløftet, vil gjøre det mulig å nå målet
innen den fastsatte dispensasjonstiden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter målet
om at lærerne skal ha fordypning i fagene de underviser i. Derfor innførte
den rød-grønne regjeringen, med bred støtte, kompetansekrav for
nyutdannede lærere i 2012.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at et bredt flertall i Stortinget har vedtatt at kompetansekravene
skal innføres for alle lærere i løpet av ti år (Prop. 82 L (2014–2015)). Vedtaket
trådte i kraft i 2015, men det skulle legges opp til en fleksibel
overgangsperiode på ti år frem til 2025.
Disse medlemmer mener vedtaket
i Stortinget i juni 2015 har fått flere utilsiktede konsekvenser for
lærerne og skolen. Disse medlemmer merker seg blant
annet bekymringer for praktisk gjennomføring av kravene, at lærere
får problemer når de søker ny jobb, eller at de får stempel som
«ufaglærte». Disse medlemmer mener at dette ikke
var tilstrekkelig omtalt i proposisjonen, noe som igjen viser at
regjeringen ikke har utredet konsekvensene godt nok. Disse
medlemmer mener at regjeringens gjennomføring har brutt
vesentlige forutsetninger for Stortingets støtte til regjeringens
lovforslag.
Disse medlemmer viser til Innst.
12 S (2015–2016) og følgende merknad fra Arbeiderpartiets
medlemmer i komiteen:
«Disse medlemmer er bekymret for noen av de negative
konsekvensene dette kan få for lærere og skoleeiere. Disse medlemmer
merker seg tall fra Kunnskapsdepartementet som viser at det er rundt 38 000
lærere i skolen som i dag ikke oppfyller de nye kompetansekravene
Disse medlemmer mener vi på en god måte må legge til rette for at
også disse lærerne oppfyller kravene. Men det må ikke gjøres på en
måte som gir signaler om at lærere med lang erfaring og betydelig
kompetanse ikke lenger er kvalifisert for undervisning. Det må heller
ikke gjøres på en måte som skaper usikkerhet rundt lærernes lønns-
og ansettelsesforhold.»
Disse medlemmer viser videre
til Innst. 352 L (2014–2015), der Arbeiderpartiets medlemmer i komiteen
skriver:
«Desse medlemene understrekar at praktiseringa av
dei nye kompetansekrava må klargjerast slik at ein unngår at lærarar
med godkjend utdanning vert delte i eit A-lag og eit B-lag.»
Disse medlemmer kan ikke se at
regjeringen har fulgt opp dette på en god nok måte. Disse medlemmer mener
dette vitner om et dårlig politisk håndverk.
Disse medlemmer mener regjeringen
må komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan kompetansekravene
skal innføres for å hindre utilsiktede konsekvenser for lærere og
skoleeiere. Disse medlemmer mener det må lages bedre
overgangsordninger som sikrer kompetansen i skolen og lærernes arbeidsforhold
i perioden frem til 2025. Disse medlemmer mener skolen
må kunne disponere lærerkreftene og lærerkompetansen på den enkelte skole
på en måte som er til det beste for elevenes læring.
Komiteen mener at
alle kommuner må utarbeide lokale planer for videreutdanning, slik
at lærere får anledning til å ta den nødvendige videreutdanning.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at videreutdanningstilbudene
er av høy kvalitet, riktig dimensjonert og tilpasset regionale behov.
Videreutdanningstilbudene må organiseres på en måte som minimerer
unødvendig tidsbruk for den enkelte lærer.»
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for at videreutdanningstilbud kan tilbys gjennom teknologiske løsninger
som e-læringssystemer og MOOC.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke
universitets- og høyskolesektorens avgjørende betydning for å sikre
fremtidens lærerkompetanse. Disse medlemmer viser
til at sektoren står overfor et stort press både med tanke på videreutdanning
av lærere og implementering av en femårig lærerutdanning. Disse
medlemmer mener regjeringen må gjennomgå kvaliteten og organiseringen
av videreutdanningene for å sikre at videreutdanningstilbudene er effektive,
målrettede og i større grad tilpasset lokale kompetanseutviklingsbehov.
Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer
etter dette også følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre tilsyn med
videreutdanningstilbudene slik at det sikres god kvalitet i tilbudet.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at lovendringen
i praksis har påført lærerne en individuell plikt til videreutdanning
uten at de har fått en tilsvarende og reell rett til å
videreutdanne seg, siden dette er opp til den enkelte skole og skoleeier. Disse
medlemmer mener loven, slik den er utformet i dag, fratar skoleeier
og rektor muligheten til selv å vurdere om skolen har nødvendig/tilstrekkelig
kompetanse.
Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en
sak om vurdering av rett og plikt til etter- og videreutdanning
for lærere.»
Dette medlem viser til komitéhøringen,
der det ble påpekt at etterutdanning i dag ikke gir studiepoeng
og at dette var uheldig. Dette medlem fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre
studiepoeng for kortere etterutdanningskurs.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at
dersom 5 500 lærere skal ut i videreutdanning hvert år som følge
av de nye kompetansekravene, vil det føre til et stort behov for
kvalifiserte vikarer. Erfaringene i skolen viser at kvalifiserte
vikarer kan være vanskelig å finne, jamfør andelen ikke-kvalifiserte
som jobber i skolen i dag. Disse medlemmer er bekymret
for at skolene framover i enda sterkere grad vil måtte basere seg
på ikke-kvalifisert arbeidskraft. Disse medlemmer er
også bekymret for at de som allerede betegnes som ikke-kvalifiserte
og som arbeider i skolen i dag, vil stille bakerst i køen når søknader
om videreutdanning skal anbefales og godkjennes, og at man på denne
måten bidrar til en dobbelt negativ effekt for elevene. Disse
medlemmer mener at de endringene som ble vedtatt i 2015,
er av en så omfattende og kostnadskrevende karakter for skoleeierne
at det både burde vært bedre utredet i forkant og fullfinansiert
fra staten, men at dette ikke er ivaretatt.
Disse medlemmer viser til at
disse partier påpekte de potensielt negative konsekvensene ved å oppheve
unntaksbestemmelsen allerede da saken ble behandlet våren 2015.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre regelverket
slik at lærere med godkjent utdanning før 1. januar 2014 fortsatt
gis full undervisningskompetanse.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser i denne forbindelse blant annet til
følgende merknad fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i Innst.
352 L (2014–2015):
«Desse medlemene viser til at endringa kan føre til
liten mobilitet blant lærarar, ettersom det ikkje er lagt inn noka
dispensasjonsmoglegheit for den einskilde lærar.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
videre til merknad fra Senterpartiet i samme Innst. 352 L (2014–2015),
der det står at:
«Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner dette
vil gjere det vanskeleg for desse lærarane å søkje på andre stillingar,
sidan skuleeigar truleg vil prioritere søkjarar med full undervisningskompetanse. Denne
medlemen meiner at ein lærar som har undervist i til dømes engelsk
i mange år, har ein realkompetanse som kan vere like verdfull –
om ikkje meir – enn nyutdanna lærarar med formelle studiepoeng. Det
å nekte røynde lærarar å undervise i fag der dei har lang erfaring,
er ikkje berre dårleg personalpolitikk og seniorpolitikk, men det
tappar òg skulen for verdfull realkompetanse. Denne medlemen er
særskilt uroa for kva framlegget vil føre til når det gjeld små
skular. Denne medlemen fryktar difor at framlegget vil føre til
nedlegging av skular.»
Dette medlem fastholder denne
bekymringen og beklager at ikke flere partier tok inn over seg de
konsekvensene som enkelte av høringsinstansene meldte allerede i
2015.
Komiteen peker på
behovet for å sikre at ferdig utdannede lærere som i dag ikke jobber
i skolen, har en vei inn i videreutdanningssystemet selv om de ikke
er ansatt i en kommune. Skolen trenger også disse lærerne, som i
mange tilfeller har verdifull kompetanse fra andre deler av arbeidslivet.
Komiteen understreker verdien
av et fleksibelt videreutdanningssystem som gjør videreutdanning
enkelt i hverdagen til lærere som er i jobb, der desentraliserte
tilbud og nettundervisning er viktige elementer. Komiteen viser
også til at Stortinget under behandlingen av Prop. 82 L (2014–2015)
åpnet for at lærere kan gå opp til eksamen uten å følge undervisningen.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for at utdannede lærere som i dag jobber utenfor skoleverket, kan
tilegne seg nødvendig kompetanse for å undervise i basisfagene.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at skoleeier gjør
en vurdering av implementeringen av kompetansekravene, og på bakgrunn
av dette lager planer for at lærere som underviser i og mangler
kompetanse i de aktuelle fagene, skal gis gode muligheter til å skaffe
seg slik kompetanse i perioden fram til 2025. Skoleeiere med svak
utvikling må bli fulgt opp.»
«Stortinget ber regjeringen i overgangsperioden fram
til 2025 følge utviklingen i studiepoeng blant lærerne som underviser
i basisfagene, og årlig komme tilbake til Stortinget på egnet måte
med en beskrivelse av situasjonen.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at målet med lovendringen som ble iverksatt 1. august 2015, beskrevet
i Prop. 82 L (2014–2015), var at «alle elevar skal få undervisning
av lærarar med relevant kompetanse innan utgangen av ein ti-årsperiode».
Dette medlem mener at Stortinget
ønsket en ordning utformet slik at allerede utdannede lærere som
er omfattet av kompetansekravene, ble gitt ti år til å gjennomføre
nødvendig videreutdanning. Det var ikke Stortingets hensikt å legge
til rette for at nyutdannede lærere på generelt grunnlag skulle
foretrekkes framfor lærere med lang undervisningserfaring i sentrale
fag. Innføringsperioden må etter dette medlems syn
utformes slik at overgangsordningen blir reell for lærerne. Når
det langt på vei blir en plikt å videreutdanne seg for å kunne undervise, må
rettighetene til utdannede lærere også sikres. Det handler også
om elevenes behov for et stabilt og trygt læringsmiljø.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener innføringen
av kompetansekrav med tilbakevirkende kraft har vist seg å ha svært
negative konsekvenser, og mener det haster med å omgjøre vedtaket.
Så mange som 38 000 allmennlærere mister muligheten til å undervise
i engelsk, norsk og matematikk inntil de tar ny utdanning. Lærere
med tretti års undervisningserfaring får beskjed om at de ikke er
kompetente til å undervise. Utdanningsforbundet forteller om kommuner
som bruker de nye reglene til å ansette folk i midlertidige stillinger
i stedet for faste stillinger, og noen får også lønn som ufaglært
i de fagene som er omfattet av regelendringen. De melder om lærere
som får problemer med å få ny fast jobb hvis de flytter mellom kommuner.
Samtidig er det flere tusen lærere som har søkt om videreutdanning,
men ikke fått det. Disse medlemmer mener regelendringen
sender feil signal til lærerne. Dyktige lærere med mange års verdifull
erfaring blir fortalt at de ikke duger, og forteller at de kjenner
seg uønsket i skolen og opplever regelendringen som en «avskilting». Disse medlemmer mener
denne behandlingen er helt uakseptabel, og i tillegg et svært uheldig
signal når læreryrket burde gjøres mer attraktivt for å sikre at
vi ikke havner i en situasjon med stor lærermangel.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 352 L (2014–2015),
der Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet advarte mot konsekvensene
av å gi kompetansekravene tilbakevirkende kraft, og skrev:
«Mellom anna fryktar vi at mange skular finn det naudsynt
å erstatte mange dyktige lærarar med lang erfaring som arbeider
i skulen i dag, med vikarar utan formell kompetanse.»
Realiteten er at vi står i den paradoksale situasjonen
at nye kompetansekrav kan føre til mindre kompetanse i klasserommet.
Blant annet derfor konkluderte Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
slik i saken:
«Sjølv om solid fagkompetanse er viktig, er det samstundes
naudsynt å ta omsyn til kva konsekvensar slike endringar vil få
for skulen, elevane si læring og dei tilsette i skulen. Desse medlemene
meiner det er gode grunnar, praktiske og prinsipielle, for å oppretthalde
gjeldande unnatak i § 10-2 og ikkje gje framlegget tilbakeverkande
kraft.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
lærere med godkjent utdanning før 1. januar 2014 fortsatt bør gis
full undervisningskompetanse, men hvis disse lærerne pålegges nye
kompetansekrav, bør også finansieringsordningen for etter- og videreutdanning
endres.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre finansieringsordningen
for etter- og videreutdanning, slik at lærerandelen bortfaller
i overgangsperioden for allmennlærere som må ta videreutdanning
for å oppfylle de nye kompetansekravene.»