Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Svein Roald Hansen, leiaren Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen
og Jonas Gahr Støre, frå Høgre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova,
Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, frå Framstegspartiet,
Harald T. Nesvik, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, frå
Kristeleg Folkeparti, Knut Arild Hareide, frå Senterpartiet, Liv Signe
Navarsete, frå Venstre, Trine Skei Grande, og frå Sosialistisk Venstreparti,
Bård Vegar Solhjell, viser til at meldinga gjer greie for
omfanget av eksporten av forsvarsmateriell i 2014. Meldinga viser
kva slags varer, tenester og teknologi knytt til desse varene som
blei eksportert, til kva mottakarland, og verdien av eksporten.
Meldinga gjer også greie for norsk eksportkontrollpolitikk, regelverket
og det internasjonale arbeidet når det gjeld eksportkontroll og
ikkje-spreiing.
Komiteen noterer seg at den samla
verdien av eksporten av forsvarsmateriell i 2014 var i overkant
av 3,6 mrd. kroner. Av dette utgjorde sal av militære varer 2,9
mrd. kroner. Komiteen viser til at eksporten av A-materiell
var på om lag 2,3 mrd. kroner, medan eksporten av B-materiell var på
om lag 645 mill. kroner. Eksporten av fleirbruksvarer omfatta av
Utanriksdepartementet si liste 2 til militært sluttbruk svara til
om lag 196 mill. kroner, medan Noreg eksporterte forsvarsrelaterte
tenesteytingar for om lag 450 mill. kroner i 2014. Komiteen merker
seg at den samla verdien av eksporten av forsvarsmateriell sank
med om lag 600 mill. kroner frå 2013 til 2014, medan eksporten av
flerbruksvarer til militært bruk sank med om lag 400 mill. kroner.
Komiteen registrerer at den samla
eksporten av norsk forsvarsmateriell sank med vel 15 pst. i 2014
samanlikna med 2013. Komiteen merker seg at medlemslanda
i NATO samt Sverige og Finland er dei største mottakarane av forsvarsmateriell
frå Noreg. I 2014 gikk 94 pst. av alt eksportert A-materiell til
desse landa, mens 95 pst. av alt B-materiell blei eksportert til
desse landa.
Komiteen merker seg at det i
2014 blei innvilga 1 301 lisensar for eksport av forsvarsmateriell,
medan det vart gitt 20 avslag på slike lisensar. Komiteen merker
seg at 7 av desse avslaga vart grunngjeven i faren for at materialet ville
bli nytta til interne undertrykkingsformål i mottakarlandet.
Komiteen viser til at forsvarsindustrien
er ein betydeleg arbeidsgjevar som i dag sysselsett om lag 5 000
årsverk i Noreg. Omsetninga til industrien har lege stabilt mellom
11 og 13 mrd. kroner dei siste åra, og forsvarsindustrien er gjennom
dette ein viktig bidragsytar til offentlege budsjett og gjennom
det norsk velferd. Komiteen viser til at forsvarsindustrien
har betydelig innovasjonskraft og at den medverkar til å oppretthalde
og utvikle kompetanse også til andre høgteknologiske næringar.
Komiteen vil understreke at produksjon
og eksport av forsvarsmateriell står for ei stor verdiskaping i
Noreg og medverkar til utvikling av teknologi som også kan brukast
sivilt. Komiteen viser til at mange av dei mindre
bedriftene er lokalisert i dei same områda, men det finst underleverandørar
i nesten alle fylka. For desse bedriftene er produksjon av forsvarsmateriell avgjerande
for næringsutvikling og arbeidsplassar lokalt. Slik produksjon bidreg
til å halde oppe verdfulle kompetansearbeidsplassar i distrikta.
Komiteen understreker at det
ved større materiellkjøp frå utlandet er avgjerande viktig at norske
styresmakter krev industrielle samarbeidsavtalar for å sikre norsk
forsvarsindustri tilgang til andre utanlandske marknader. Komiteen understreker
at norsk forsvarsindustri må ha føreseielege vilkår i høve at industrien i
Noreg vil bli involvert ved nye innkjøp til Forsvaret.
Komiteen understreker tydinga
av å sikre norsk eigarskap til forsvarsindustrien i Noreg. Komiteen viser
til at ein har sett ei utvikling der dei vestlege forsvarsindustriselskapa
kjøper seg opp i kvarande sine eigarstrukturer for å sikre betre
tilgang til andre land sine forsvarsmarknader. Komiteen viser
til at bruken av EUs forsvarsdirektiv har hatt svak effekt på marknaden
for forsvarsmateriell, og at tydinga av forsvarssamarbeid ikkje
er redusert som følgje av direktivet. Komiteen peiker
på at industrisamarbeid har vore avgjerande for å sikre marknadstilgang
for norske forsvarsprodukt og bedrifter, og at Noreg må oppretthalde
slike samarbeid.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti viser til at denne praksisen
i enkelte tilfeller blir benyttet til å omgå norsk eksportregelverk,
og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan
norske bedrifter med utenlandske datterskaper ikke kan bruke disse
til å omgå norsk regelverk.
Disse medlemmer mener Norge også
må bruke denne markedsmakten til å fremme etisk handel med militært
materiell.
Komiteen viser til
at Noreg kjøper inn meir enn 70 pst. av forsvarsmateriellet frå
utanlandske leverandørar og har allereie ein av dei mest opne forsvarsøkonomiar
i verda, noko som gjer det norske forsvaret til ein viktig kunde
på den internasjonale marknaden. Komiteen understrekar
at denne kundemakta må verte nytta til å sikre marknadstilgang for
norsk forsvarsindustri ved at det blir stilt krav om forpliktande
industrisamarbeidsavtalar ved alle store anskaffingar til Forsvaret
frå utanlandske leverandørar.
Komiteen viser til at eit sterkt
norsk forsvar med truverde til å forsvare norsk territorium er avhengig
av ein nasjonal forsvarsindustri. Utan ein nasjonal forsvarsindustri
blir det vesentleg vanskelegare for Forsvaret å sikre tilgang til forsvarsmateriell
som møter Forsvarets behov. Forsyningstryggleiken til Forsvaret
ville ha vore vesentlig svekka utan nasjonale våpenprodusentar. Komiteen understreker
viktigskapen av eit vidare tett og godt samarbeid mellom norsk forsvarsindustri,
Forsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt.
Komiteen meiner det er viktig
at Noreg praktiserer eit strengt eksportkontrollregelverk. Komiteen meiner
det er viktig å ha felles internasjonale reglar om sal av våpen
og teknologi. Komiteen understrekar at Noreg må jobbe
kontinuerleg og målretta i relevante fora for å fremje høge internasjonale
kontrollstandardar når det gjeld eksport av forsvarsmateriell. Komiteen ber
regjeringa frå norsk side arbeide vidare i relevante internasjonale
fora for å oppnå ein felles norm for sluttbrukardokumentasjon, og
arbeide for at dette blir norm i NATO. Komiteen ber
regjeringa melde attende til Stortinget om framdrifta i dette arbeidet
på eigna måte.
Komiteen understreker at eksportkontrollen skal
sikre at forsvarsmateriell som blir utført frå Noreg, berre skal
gå til mottakarar som er akseptable etter fastsette retningsliner
hos Utanriksdepartementet. Komiteen viser her til
at hovudprinsippet i denne samanhengen er Stortingets vedtak av
11. mars 1959.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har registrert
at eksportoversikten for 2014 viser at det har vært eksport av A-
eller B-materiell til flere av landene som i 2015 deltok i den saudi-arabisk-ledede
koalisjonen som er part i krigen i Jemen. Flertallet ser
med bekymring på at det foreligger rapporter som tyder på alvorlige brudd
på krigens folkerett i denne væpnede konflikten. Krigen gir også
økt risiko for at materiell fra Norge kan være brukt i slik sammenheng.
Flertallet ser fram til at det
senest i neste melding til Stortinget redegjøres nærmere for hvilke
konsekvenser krigen i Jemen har for norsk eksport til de involverte
landene.
Flertallet viser til at det er
knyttet utfordringer til at norsk forsvarsmateriell har endt opp
hos autoritære regimer. På sikt risikerer det å undergrave forsvarsindustriens
legitimitet. Det er derfor viktig å merke seg at eksporten til autoritære
regimer utgjør en liten andel av den samlede eksporten av forsvarsmateriell.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti forventer at den kommende
stortingsmelding om eksport av forsvarsmateriell i 2015 vil bekrefte
at eksport som er i strid med Norges strenge regelverk, ikke forekom
i 2015.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser videre
til at Norge for noen år siden innførte en sjekkliste, utarbeidet
i samarbeid med SIPRI, for å sikre en mer systematisk vurdering av
menneskerettighetssituasjonen i kjøperland for å unngå at salg av
militært materiell blir misbrukt til intern undertrykking eller
brudd på menneskerettighetene. Innføringen av sjekklisten ble bedømt
som et viktig framskritt fra komiteens side. Flertallet ser
fram til at departementet i neste årsmelding går igjennom erfaringene
med bruken av sjekklisten i forhold til de eksportlisenser som er
gitt de siste årene, blant annet til stater som har vært parter
i Jemen-konflikten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at departementets utdypning av regelverkets implikasjoner
for eksport av strategiske varer til Saudi-Arabia vil være av særlig
interesse. Dersom erfaringene tilsier det, må retningslinjene, inklusive sjekklisten,
strammes opp og praktiseringen innskjerpes. Flertallet vil
understreke betydningen av å unngå at strategiske varer eksportert fra
Norge blir brukt til intern undertrykking, brudd på menneskerettighetene
eller på en måte som bryter med krigens folkerett.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti merker seg at det har blitt
eksportert strategiske varer til en rekke land som jevnlig og over
tid har begått grove menneskerettighetsbrudd mot og systematisk undertrykking
av egen befolkning. Disse medlemmer bemerker at dette
har skjedd på tross av, og etter at retningslinjene for behandling
av søknader om eksport har blitt skjerpet. På denne bakgrunn mener disse
medlemmer at det er nødvendig med en ytterlig innstramning
av regelverkets tolkning, slik at styresmakter som begår intern
undertrykking, og begår alvorlige brudd på menneskerettighetene,
ikke får motta norske strategiske varer. Disse medlemmer viser
til at flertallsmerknaden i Innst. 62 S (2011–2012) ikke har bidratt
til å stoppe eksport til land hvor myndighetene begår alvorlige brudd
på menneskerettighetene. Disse medlemmerpåpeker at operasjonaliseringen av regelverket
ikke opprettholder de hensyn som er omfattet av sjekklisten utarbeidet
i samarbeid med SIPRI, og ber derfor regjeringen skjerpe regelverket
slik at menneskerettighetssituasjonen i mottakerlandet blir tilstrekkelig
avslagsgrunnlag. Disse medlemmerpåpeker
at intensjonen bak tidligere innstramninger utvetydig har vært å
stanse eksport av militært materiell til land til land hvor myndighetene
begår alvorlige brudd på menneskerettighetene.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen stramme inn regelverket
for eksport av forsvarsmateriell ved at Norge ikke vil tillate salg
av strategiske varer (som inkluderer A- og B-materiell og flerbruksvarer)
til land hvor myndighetene begår alvorlige menneskerettighetsbrudd
mot og systematisk undertrykking av egen befolkning.»
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti understreker at regjeringen
bør utforme regelverket slik at det inkluderer en unntaksregel som
muliggjør salg av slikt materiell i særskilte tilfeller gjennom
enkeltvedtak med offentlig begrunnelse.
Komiteen viser til
etableringa av FN-avtalen om handel med våpen, Arms Trade Treaty (ATT),
som formelt tredde i kraft 24. desember 2014. Noreg har vore ein
pådrivar i arbeidet for eit sterkt ATT. Komiteen viser
til at dette er den første juridisk bindande avtala som regulerer internasjonal
våpenhandel, og at dette er eit viktig framsteg i arbeidet med å
regulere den globale våpenhandelen. ATT fastset konkrete forpliktingar
knytte til eksportkontroll, retten til å krevje og plikta til å
skrive ut tilfredsstillande sluttbrukardokumentasjon. Komiteen peiker på
tydinga dette kan ha i arbeidet med å skape ein internasjonal norm
for sluttbrukarerklæringar. Komiteen viser til at
lisenssøknader no også blir vurdert på bakgrunn av relevante kriterium
i ATT. Komiteen understreker tydinga av at norsk
våpeneksport etterlever og styrker ATT-avtalen i åra framover.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ser det som et betydelig
framskritt at den internasjonale våpenhandelskonvensjonen Arms Trade
Treaty (ATT) trådte i kraft i 2014. Forbud og føringer fra konvensjonens
art. 6 og 7 ble samme år tatt inn i vurderingskriteriene i Utenriksdepartementets
retningslinjer.
Disse medlemmer mener avtalen
er av stor betydning internasjonalt. På grunn av Norges strenge
regelverk har ikke avtalen omfattende konsekvenser i Norge. Blant
andre Røde Kors har i høringen om meldingen likevel påpekt at Norge
kan bidra til bedre implementering av avtalen internasjonalt ved
å ta sentrale bestemmelser fra avtalen inn i norsk lov.
Disse medlemmer ber departementet
utrede hvorvidt innholdet i ATT-avtalens artikler 6 og 7 kan innpasses
i norsk lov eller forskrift, slik at det får en sterkere juridisk
forankring og ikke bare gjenspeiles i departementets egne retningslinjer.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet mener Norge med en slik juridisk forankring
mer offensivt kan presentere en modell for robust etterlevelse av ATT
ikke bare i Norge, men også i andre land som ikke i samme grad har
et ansvarlig embetsverk, og hvor betydningen av lovfesting dermed blir
større.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt
innholdet i ATT-avtalens artikler 6 og 7 kan innpasses i norsk lov
eller forskrift, slik at det får en sterkere juridisk forankring
og ikke bare gjenspeiles i departementets egne retningslinjer.»
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti mener våpenkontroll er viktigere
enn noensinne. Den internasjonale våpenhandelskonvensjonen Arms Trade
Treaty (ATT) trådte i kraft 24. desember 2014. Formålet med den
juridisk bindende FN-traktaten er å etablere høyest mulige standarder for
eller forbedre regulering av den globale handelen med konvensjonelle
våpen, forebygge og stanse «illicit» våpenhandel og hindre at våpen havner
på avveie. Det er positivt at regjeringen i 2014 inkluderte forbud
og føringer som følger av FN-traktatens artikkel 6 og 7 som del
av vurderingskriterier i Utenriksdepartementets retningslinjer. Disse
medlemmer mener dette imidlertid ikke er nok siden retningslinjene
ikke er juridisk forpliktende. Gjennom å inkludere artikkel 6 og
7 i lov eller forskrift kan regjeringen sikre at Norge bedre ivaretar
sine globale forpliktelser og gjøre det klart når eksport ikke skal tillates.
Det vil også være et eksempel til etterfølgelse for andre land.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med
en sak som sikrer at ATT artikkel 6 og 7 inkluderes i lov/forskrift,
ikke bare i retningslinjene.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at den etablerte ordningen med sluttbrukererklæringer skal sikre
at våpen, ammunisjon eller annet forsvarsmateriell som er eksportert
fra Norge, ikke havner på avveie. Den viktigste sikring mot dette
er å fastholde et strengt regelverk for eksport av forsvarsmateriell,
med grundig forhåndsvurdering av risiko og sluttbruker. I tillegg
vil flertallet be departementet utrede muligheten for å videreutvikle
kontrollmekanismer for å sjekke at våpen, ammunisjon eller annet
forsvarsmateriell ikke senere kommer på avveie, for eksempel ved
at det etter en tid kan gjennomføres stikkprøver. Det vil være relevant
å se på erfaringene med de ordninger som benyttes av større medlemsstater i
NATO og mindre land som Finland, Sverige og Sveits.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for
å videreutvikle dagens ordning med sluttbrukererklæring ved eksport
av strategiske varer, for eksempel ved at det i enkelte saker kan iverksettes
stikkprøvekontroll på oppgitt sluttbrukerdokumentasjon etter en
tid.»
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti mener kontrollmekanismene for
håndheving og etterlevelse av sluttbrukererklæring bør styrkes.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for
å utvikle kontrollmekanismer som kan muliggjøre håndheving av sluttbrukererklæring.»
«Stortinget ber regjeringen om at det innføres stikkprøvekontroller
på oppgitt sluttbrukerdokumentasjon.»
«Stortinget ber regjeringen om at re-eksport-klausuler
blir praksis ved all eksport av militært materiell, også til NATO-land
og nære allierte.»
Komiteen noterer seg
at Utanriksdepartementet gjorde ei forskriftsendring i 2014 for
å styrkje lisensplikta for materiell som har vore spesielt konstruert
eller modifisert for militære føremål, uavhengig av materialets
tilstand på eksporttidspunktet. Komiteen viser til
at slik kontroll kjem i tillegg til lisensplikta som gjeld for varene og
teknologien som er omskrive i forskrifta si liste 1 (forsvarsmateriell),
og medfører ei styrking av kontrollen.
Komiteen merker seg at Utanriksdepartementet
28. november 2014 publiserte oppdaterte retningslinjer for handsaming
av søknader om eksportlisens for forsvarsmateriell. Med dette vert
det gitt eit meir tydeleg oversyn over dei prinspip som søknadar
etter eksportlisens vert vurdert etter.
Komiteen noterer seg at Utanriksdepartementet,
i samarbeid med Kunnskapsdepartementet (KD), Justis- og beredskapsdepartementet
(JD) og Politiets sikkerheitsteneste (PST), i 2015 utarbeidde nærare
retningsliner for utdanningsinstitusjonane sitt arbeid med opptak
og tilsetjingar av utanlandske personar innanfor særleg sensitive
fagområde. Komiteen viser til at dette er gjort for
å redusere risiko for utilsikta overføring av kunnskap som kan bidra
til spreiing av masseøydeleggingsvåpen eller leveringssystem for
slike våpen.
Komiteen viser til at forskrift
om restriktive tiltak som omhandlar handlingar som undergrev eller
truar Ukraina sin territoriale integritet, suverenitet, uavhengigheit
og stabilitet, vart iverksett 15. august 2014. Forskrifta medfører
bl.a. forbod mot import og eksport av våpen og forsvarsmateriell
frå og til Russland, forbod mot eksport av fleirbruksvarer og -teknologi
som kan vere meint for militær bruk eller til militær mottakar,
forbod mot handel mv. med russiske verdipapir og pengemarknadsinstrument,
samt avgrensingar i eksporten av visse varer og tenester til russisk
oljeindustri. Komiteen noterer seg at forskrifta
vart endra 10. oktober 2014 og 14. april 2015, og er på linje med
EU sine restriktive tiltak mot Russland.
Komiteen merker seg at USA, Storbritannia, Frankrike,
Russland, Kina og Tyskland 14. juli 2015 gjekk inn i ei avtale med
Iran om deira kjernefysiske program. Atomavtalen er kjend som Joint
Comprehensive Plan of Action (JCPOA). FNs sikkerhetsråd godkjende
avtalen 20. juli 2015 gjennom resolusjon 2231. Avtalen seier at
sanksjonane mot Iran vil bli gradvis oppheva mot at Iran aldri søkjer
atomvåpen. Komiteen noterer seg at sanksjonane først
kan hevast når IAEA har verifisert og kan bekrefte at Iran har oppfylt
sine forpliktingar. Komiteen noterer seg at Noreg
vil setje i verk lettingar i tråd med eventuelle vedtak fatta av
FNs sikkerheitsråd og EU. Komiteen støtter dette,
og viser til at eit Iran utan atomvåpen og med påfølgjande betra
handelssamband kan vere eit positivt bidrag for å dempe spenninga
i regionen, og minske sjansen for svært øydeleggjande bruk av atomvåpen.
Komiteen merker seg at Utanriksdepartementet
våren 2015 tok i bruk ei digitalisert teneste for effektivisering
og modernisering av eksportkontrollen. Dette vil kunne medføre ei
effektivisering av lisensieringsarbeidet og ei betre kvalitetssikring
av talmaterialet som dannar grunnlaget for dei årlege meldingane
om eksport av norsk forsvarsmateriell.
Komiteen viser til at Noreg hadde
formannskapet i MTCR mellom oktober 2014 og oktober 2015. Komiteen viser
til at det i dag ikkje finst nokon annan internasjonal arena der
missilspreiing vert drøfta eller noka internasjonal avtale knytt
til å hindre spreiing av leveringsmidlar for MØV, noko som gjer
MTCR til ein viktig arena i dette arbeidet.
Komiteen viser til at Noreg leia
LEOM i 2015, eit årleg ekspertmøte om lisensiering og handheving
der Wassenaar-landa deler erfaringar og informasjon om Wassenaar-relevant
informasjon.
Komiteen viser til at det i fjor
vart etterlyst større openheit rundt eksportkontrollmeldinga, og
rapportering av konkrete tal ved sal av fleirbruksvarer. Komiteen ser
det som positivt at dette blir rapportert i år, noko som gir eit
vesentleg betre oversyn over den fullstendige eksporten av militært
materiell.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti påpeker at det er behov for
økt åpenhet og innsyn i begrunnelser for avslag på og innvilgelser
av søknader om eksportlisens, og spesifisering av hvilke kriterier som
legges til grunn for hvert enkelt avslag. Dette er en nødvendig
forutsetning for å kunne etterprøve vurderingene på en hensiktsmessig måte. Disse
medlemmer etterlyser derfor begrunnelser fra Utenriksdepartementet
for avslag på og innvilgelser av søknader om eksportlisens for søknader
som gjelder eksport til land utenfor NATO.
Disse medlemmer understreker
behovet for å forsterke det parlamentariske ansvaret for norsk eksport
av strategiske varer. Disse medlemmer understreker
at Stortinget er ansvarlig for å føre kontroll med regjeringens
eksportpraksis. Mangelen på debatt om eksporten skyldes blant annet
mangel på innsyn i eksportkontrollen. Stortinget har ikke innsyn
i lisenssøknader som ligger inne til behandling i UD. Politikere
får innsyn kun gjennom eksportkontrollmeldingen som offentliggjøres
nesten et år etter eksportårets slutt. Det manglende politiske innsynet
i den løpende eksportkontrollen skyldes begrensninger som taushetsbestemmelsene
i eksportloven gir. Som følge av dette har ikke Stortinget påvirkning
på den løpende eksporten. Informasjonen i meldingen gir heller ikke tilstrekkelig
begrunnelse for godkjente lisenssøknader eller avslag. Stortingets
manglende innsyn i både den løpende eksportkontrollen og hvilke
vurdering som ligger til grunn, svekker Stortingets evne til å føre
kontroll over regjeringens eksportpraksis.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning med
et parlamentarisk utvalg eller etikkråd for eksport av norsk forsvarsmateriell.
I en slik utredning er det naturlig å se nærmere på erfaringene
fra Sverige, England, Belgia og andre land med ordninger for økt
parlamentarisk innsyn.»
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen spesifisere hvilke kriterier
som legges til grunn for hvert enkelt avslag.»
«Stortinget ber regjeringen offentliggjøre begrunnelser
for avslag på og innvilgelser av lisenssøknader til land utenfor
NATO.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å legge
frem eksportkontrollmeldingen senest i løpet av andre kvartal etter
at eksportåret er gjennomført, hvis dette er praktisk gjennomførbart.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet ser det som positivt at det er blitt større
åpenhet om norsk eksport av forsvarsmateriell og at det gis mer
informasjon, noe som gir et bedre bilde av søknadsmassen og den
samlede eksporten. Disse medlemmer vil be departementet
vurdere å utvide denne informasjonen ytterligere fra og med neste
melding, slik at det opplyses hvilken hjemmel som ligger til grunn
for beslutningen i de ulike sakene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere en utvidelse av
den informasjon som gis i den årlige meldingen ved at det i opplistingen
av innvilgede og avslåtte søknader om eksportlisens oppgis hvilken
hjemmel som er brukt for beslutningen i de ulike sakene.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti anser det viktig å
fastholde det prinsipielle skillet mellom Stortingets lovgivende
og kontrollerende myndighet og regjeringens utøvende myndighet.
Det kan imidlertid være grunn til å få utredet om det også kan finnes andre
tjenlige modeller for parlamentarisk innsyn, eller om en ordning
med et etisk råd for eksport av norsk forsvarsmateriell kan være
et nyttig, supplerende instrument for departementets arbeid på feltet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener arbeidet for rustningskontroll og bedre
kontroll av våpenhandel er viktig fra et sikkerhetspolitisk perspektiv. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkepartis program støtter en
«sluttbrukererklæring fra alle land Norge selger våpen til for å
forhindre at disse selges videre til land som er i krig eller står
bak alvorlige brudd på menneskerettighetene. Kravene må også gjelde
ved salg til NATO-land». Dette medlem mener den beste
løsning er en felles internasjonal norm som får bred anvendelse,
også i NATO, og mener det er viktig å videreføre norsk arbeid for
dette samtidig som vi utreder hvordan Norge kan videreutvikle våre
nasjonale systemer for sluttbrukerdokumentasjon, for eksempel ved
verifikasjonsmekanismer i ettertid. Regelverket må være forutsigbart
og effektivt forhindre at det eksporteres forsvarsmateriell når det
er reell risiko for at dette kan bli brukt til alvorlige menneskerettighetsbrudd
mot og systematisk undertrykking av egen befolkning.