I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
innføre en nettverksmodell for kvalitet i sykehusene hvor fullverdige
lokalsykehus med akuttberedskap innen kirurgi, indremedisin, anestesi,
røntgen og laboratorium samhandler med mer spesialiserte sykehus.
2. Stortinget ber regjeringen fremme sak
om å erstatte helseforetaksloven med en helseforvaltningslov der
eierrepresentantene i styrene velges av og blant fylkestingenes
medlemmer.»
Formålet med helsepolitikken er å fremme helse, forebygge
sykdom og sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen.
Norske sykehus skal yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester
til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder,
kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt legge til rette for
forskning og utdanning. Norske sykehus utfører i dag mye godt arbeid,
men forslagsstiller mener de i for stor grad er preget av ressurskamp og
sentralisering.
Forslagsstiller mener det må være et mål for helsepolitikken
å skape folkets helsetjeneste. Folkets helsetjeneste skal være et
gode ikke bare for pasienten, men for hele samfunnet og for mennesker
i alle livssituasjoner, som gir grunnlag for bosetting og næringsliv.
Et desentralisert helsevesen er nødvendig for å skape likeverdige helsetjenester.
Likeverdige helsetjenester trengs for å skape trygghet for dem som
vil etablere seg i vårt langstrakte land. Forslagsstiller vil ha
et solidarisk helsevesen, demokratisk styrt og folkelig forankret.
Da trengs det en godt utbygd kommunehelsetjeneste som kan sikre
god folkehelse gjennom forebygging og kvalitativt gode helse- og
omsorgstilbud nær der folk bor. Da trengs det også en desentralisert
sykehussektor som baseres på tydelige faglige krav og samarbeid
mellom sykehus. Sykehusene må tas tilbake til offentlig forvaltning.
Forslagsstiller vil sikre kvalitet og pasientsikkerhet, lokal beredskap
for liv og helse og gi folk trygghet for det nære sykehustilbudet.
Forslagsstiller viser til at i folkets helsetjeneste må
det være gode offentlige sykehus som kan sikre folk likeverdige
sykehustilbud og beredskap der de bor, og mener at ideelle sykehustilbydere
skal være en integrert del av dette offentlige sykehustilbudet.
Private tilbydere av spesialisthelsetjenester er et viktig supplement, spesielt
for behandling av enkelte avklarte tilstander. Men bruk av private
må reguleres gjennom langsiktige avtaler med det offentlige for
å sikre politisk styring.
Forslagsstiller mener at sykehus er samfunnets fellesansvar,
som må finansieres på samme måte som eldreomsorg og skole, altså
gjennom rammebudsjetter til det enkelte sykehus. Sykehusets ledelse
er ansvarlig for at kvalitetskrav og pålagte oppgaver løses innenfor
budsjettet. Utvikling av folkets helsetjeneste må sikre at sykehus
ledes på en måte som har tillit blant ansatte og i befolkningen.
Forslagsstiller foreslår en ny utviklingsmodell for
fremtidens sykehus: en nettverksmodell for utvikling av kvalitet
der lokalsykehusenes rolle styrkes. Forslagsstiller mener det er
fullt mulig å utvikle lokalsykehusenes rolle i den samlede helsetjenesten
dersom det er politisk vilje til det og sykehusledelsen følger dette
opp. Det tar tiår å bygge opp desentraliserte kompetansemiljø, men
bare noen måneder å legge dem ned. En nettverksmodell for utvikling
av kvalitet bygger på samarbeid mellom sykehus, ikke konkurranse, som
i dag preger sykehussektoren. Nettverksmodellen tar utgangspunkt
i Norges desentraliserte sykehusvesen med både små og store sykehus.
Lokalsykehusene skal fylles med innhold, sikres rekruttering og
gjennom tydelig funksjonsfordeling utvikle potensialet som lokalsykehusene
har til å utføre vanlige kirurgiske og indremedisinske utredninger,
behandlinger og inngrep og gi trygghet for lokal beredskap. Med
tydelig oppgavefordeling mellom sykehus mener forslagsstiller at
alle pasientbehandlinger og sykehus vil komme styrket ut, samtidig
som den lokale beredskapen både for indremedisinske og kirurgiske
lidelser blir forbedret.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen
og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og
fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til at vi har en god
offentlig helsetjeneste i Norge. Vi har høy levealder, god folkehelse
og høy overlevelse etter alvorlig hjertesykdom og kreft sammenlignet
med andre europeiske land.
Komiteen viser til komitébehandlingen
av Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019),
og til de ulike partiers respektive merknader i innstillingen til
den saken.
Komiteen viser til at vi har
en desentralisert sykehusstruktur i Norge. Dette sikrer befolkningen
tilgang og nærhet i samhandlingen med den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Komiteen mener
at vi trenger en høy grad av sykehus med akuttfunksjoner i et langstrakt
og spredt befolket land, og at de mange mindre sykehusene i Norge
representerer trygghet og god tilgjengelighet for befolkningen.
Komiteen viser til at det fortsatt
skal være en desentralisert og differensiert sykehusstruktur i Norge. Komiteen mener
det er viktig at det sikres en fremtid med både store og små sykehus,
og at beredskapen skal gi trygghet for at helsetjenesten er der
for alle når en trenger det.
Komiteen viser til at det norske
samfunn vil gjennomgå store endringer frem mot 2030. Folketallet
vil øke i de store byene, og vi vil bli flere eldre. Økningen i
antall eldre vil medføre et økt behov for sykehustjenester frem
mot 2030. Komiteen viser videre til at de demografiske endringene
vil stille helsetjenesten overfor utfordringer i årene fremover.
Statistisk sentralbyrås framskriving av behovet for årsverk i spesialisthelsetjenesten
viser en økning på 27 pst. frem mot 2013 og 40 pst. frem mot 2040. Samtidig
vil forekomsten av livsstilssykdommer, kroniske sykdommer, kreft,
muskel- og skjelettlidelser, psykiske helseutfordringer og rusavhengighet
øke betraktelig.
Komiteen viser videre til at
medisinen gjør store fremskritt og gir nye muligheter. Pasientene
forventer bedre kvalitet, høyere standard og raskere tilgang til
den beste behandlingen og de beste medisinene. Samtidig gjør skånsomme
behandlingsmetoder det mulig å behandle flere og utnytte ressursene
bedre. Komiteen mener innføringen av ny medisinsk
teknologi og nye behandlingsmåter må planlegges og styres, så kvaliteten
og tilgangen til gode helsetjenester ikke blir avhengig av hvem
du er eller hvor du bor.
Komiteen mener at et viktig grep
for å møte fremtidens utfordringer er å legge til rette for bedre
oppgavedeling og samarbeid i sykehus. Komiteen mener
hvert enkelt sykehus må være del av et samarbeidende team hvor sykehusene
vil kunne ha ulike oppgaver og utfylle hverandre.
Komiteen viser til at regjeringen
har lagt frem Nasjonal helse- og sykehusplan, som er en samlet plan
for utviklingen av spesialisthelsetjenesten i Norge. Komiteen viser
til flere av temaene som tas opp i representantforslaget vil bli
berørt i komiteens behandling av planen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen har lagt fram Nasjonal helse og sykehusplan. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i 2006 la fram den
første nasjonale helseplanen for Stortinget. Dette understreker
at disse medlemmer mener det er riktig at Stortinget
formulerer og vedtar en politikk som setter kursen for vår felles
helsetjeneste, herunder fellesskapets sykehus. I Meld. St. 16 (2010–2011)
Nasjonal- helse og omsorgsplan la regjeringen Stoltenberg II den politiske
kursen for helse- og omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet for
perioden 2011–2015. Der ble det understreket at spesialisthelsetjenesten
måtte videreutvikles for å møte fremtidens utfordringer, og at nye
metoder kunne føre til både desentralisering og sentralisering av
tjenester. Disse medlemmer viser til komiteens behandling
av Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan og Arbeiderpartiets merknader
og forslag for å utvikle spesialisthelsetjenesten for fremtidens
utfordringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen
i Nasjonal helse- og sykehusplan foreslår viktige grep for å sikre
at alle pasienter får trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett
hvor de bor. Planen slår fast at vi skal ha et desentralisert helsetilbud
med en ryggrad av akuttsykehus som sikrer beredskap og øyeblikkelig
hjelp.
Flertallet mener alle pasienter
skal ha rask behandling i nærområdet for de vanligste sykdommene,
og behandling på et større sykehus med spesialkompetanse ved alvorlig
og komplisert sykdom og skader. Flertallet mener
det må være en klar oppgavefordeling mellom store og små sykehus.
Det må legges til rette for et forpliktende samarbeid mellom sykehus
og helseforetak. I en situasjon hvor personell og kompetanse er
begrenset, kan oppgavedeling bidra til at den samlede kapasiteten
blir bedre utnyttet. Flertallet støtter derfor forslaget
om at hver enkelt sykehusenhet må være en del av et samarbeidende
team. I slike team vil sykehusene ha ulike oppgaver og utfylle hverandre,
slik at de sammen kan gi et helhetlig tilbud med god kvalitet.
Flertallet er svært kritisk til
en modell der flertallet i helseforetaksstyrene er valgt av og blant
fylkestingsmedlemmer. Styrene i helseforetakene bør ha en balansert
kompetanse som ivaretar styrenes primære oppgaver. En modell slik
forslagsstillerne foreslår vil kunne føre til svært uklare ansvarsforhold
og innebære pulverisering av det politiske ansvaret for en svært
stor og viktig samfunnssektor. Styrerepresentantene vil kunne komme
i et krysspress mellom å gjennomføre den politikken de som medlemmer
av fylkestinget har vært med på å vedta, og å gjennomføre den politikken
som Stortinget og regjeringen ønsker å gjennomføre. Flertallet mener
det blir illusorisk å tenke at styremedlemmene som er valgt fra
fylkestinget, kan ivareta pasientens interesser bedre enn medlemmer
som ikke er valgt fra fylkestinget. Flertallet vil
understreke at det er kompetansen til styrene og det enkelte medlem
som er avgjørende for foretakets styring og kvaliteten på helsetilbudet. Flertallet mener
videre at styringsmodellen som foreslås vil skape en illusjon av
lokal demokratisk forankring av sykehusdriften. Flertallet mener
det vil skapes et inntrykk av at fylkestinget og fylkespolitikerne har
et direkte ansvar for sykehusdriften, mens de i realiteten må forholde
seg til de budsjetter og styringsdokumenter som kommer fra storting
og regjering. Flertallet mener modellen skaper svært
uklare ansvarsforhold, og åpner for den type politisk spill som
dagens styringsmodell for spesialisthelsetjenesten hadde til hensikt
å rydde opp i.
Flertallet viser videre til at
et hovedmål for regjeringen er en bedre, nasjonalt forankret og mer
samordnet styring av spesialisthelsetjenesten. I regjeringsplattformen
står det at regjeringen vil «legge ned de regionale helseforetakene
når det er utformet en nasjonal helse- og sykehusplan».
Flertallet viser til at regjeringen
har vært tydelig på at ny styringsmodell først er aktuell etter
at planen er vedtatt og virker. Flertallet mener dagens
modell er tungvint og ikke til det beste for pasienten. Videre er
de regionale helseforetakene et unødvendig mellomnivå mellom stat og
sykehus, som gir mer byråkrati. Flertallet mener
modellen hindrer nasjonal styring som ser landet under ett, og det
blir for mye fragmentering – spesielt innen IKT. Det er i tillegg
store variasjoner i kvalitet og effektivitet mellom regioner og
sykehus. Flertallet viser til at det 2. oktober 2015
ble oppnevnt et utvalg som skal utrede alternative modeller for
hvordan staten kan organisere eierskapet til sykehusene. Utvalget
skal også vurdere inndelingen i helseregioner og hvor mange helseforetak
det skal være. Flertallet vil påpeke at å nedsette
et utvalg ikke gjøres i stedet for å legge ned de regionale helseforetakene,
men er et steg i prosessen med å få en ny styringsmodell. NOU skal
leveres innen 1. desember 2016, og flertallet viser
til at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget våren 2017
med hvordan saken skal følges opp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
styrke vår felles helsetjeneste gjennom tydelig politisk styring
og prioritering. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg
II utarbeidet en plattform med tydelige, overordnede mål for sykehuspolitikken. Dette
er, slik disse medlemmer ser det, et godt utgangspunkt
for en videre utvikling av en god offentlig helsetjeneste og en
desentralisert, bærekraftig sykehusstruktur. Disse medlemmer vil
påpeke at ulike partier – inkludert dagens regjeringspartier – gjennom
mange år har foreslått nye og store omorganiseringer av styringssystemet
for sykehusene. 2,5 år inn i denne stortingsperioden konstaterer disse
medlemmer at ingen reelle alternativer er lagt frem eller sannsynliggjort.
Dette betyr at alle partier må ta utgangspunkt i gjeldende styringsmodell.
I henhold til dagens helseforetakslov er helseministeren gjennom
foretaksmøtet øverste ansvarlig for styringen av sykehusene i Norge.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at representantforslaget er Senterpartiets helhetlige forslag
til prinsipper og premisser for utvikling av spesialisthelsetjenesten,
inkludert ny organisering, ledelse og finansiering. Forslaget er
fremmet etter at partiet har arrangert flere fagpolitiske seminarer
og hatt bred kontakt ut mot fagmiljøene, pasientgrupper og profesjoner.
Forslaget kan sees som et alternativ til regjeringens sykehuspolitikk,
slik den framstår i Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan. Dette
medlem viser til at forslaget fremhever helsetjenestens
samfunnsansvar og offentlig styring av et samlet sykehustilbud,
som et alternativ til privatisering og sentralisering. Dette
medlem ser det som vesentlig for å utvikle folkets helsetjeneste
at de offentlige sykehusene styrkes. Dette medlem viser
til at det i representantforslaget er grundig beskrevet sammenheng
mellom kvalitet, trygghet og nærhet, og lokalsykehusenes viktige rolle
for å oppnå dette. Det er i forslaget lagt vekt på at det skal settes
samme kvalitetskrav til store og små sykehus, men at de kan innfris
på ulik måte. Det vises til at spesialistutdanningen må sikre kompetansen
som trengs på lokalsykehus og på større sykehus med lokalsykehusfunksjoner,
der tross alt de fleste pasientene blir behandlet, og at lokalsykhusene
som utdanningsinstitusjoner for helsepersonell må ivaretas og utvikles.
Å rekruttere dyktige fagfolk er helt nødvendig for å sikre sterke
fagmiljø, og dette medlem viser til representantforslagets forslag
om dette. Dette medlem viser til at det i forslaget
foreslås å sette et forsvarlighetstak for gjennomsnittsbelegg i
norske sykehus på 85 pst. Representantforslaget tar også opp behovet
for å styrke føde- og barseltilbudet ved norske sykehus, og dette
medlem viser i den forbindelse også til Dokument 8:2 S (2015–2016)
fra Senterpartiet, om å sikre kvaliteten i fødselsomsorgen og rammefinansiere
fødeavdelinger og kvinneklinikker. I forslaget tas også opp behovet
for å videreutvikle det prehospitale tilbudet. Dette medlem viser
til at det i forslaget legges til grunn at kombinasjonen av spesialitetene
indremedisin, kirurgi og anestesi er en forutsetning for god faglig
kvalitet på diagnostikk og behandling av akuttpasienter i sykehus,
også på lokalsykehus.
Dette medlem viser til at det
i representantforslaget foreslås en ny utviklingsmodell for fremtidens
sykehus. Nettverksmodellen tar utgangspunkt i Norges desentraliserte
sykehusvesen med både store og små sykehus, og modellen bygger på
samarbeid mellom sykehus, ikke konkurranse. Modellen baseres på
en klar og tydelig arbeidsdeling og funksjonsfordeling mellom sykehus,
der en har sentralisering av spesialiserte tilbud og desentralisering
av andre tjenester. Modellen bygger på tiltak som felles fagmiljøer,
rotasjonsordninger og hospiteringsordninger, felles utdanningsprogrammer
og felles bakvaktsordninger, for å styrke kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet.
En nettverksmodell for utvikling av kvalitet i sykehusene forutsetter
lokalsykehus med breddekompetanse, slik Legeforeningen også foreslår.
Lokalsykehus og sykehus med lokalsykehusfunksjoner skal i nettverksmodellen
få et tydeligere ansvar for det lovfestede samarbeidet med kommunehelsetjenesten.
Nettverksmodellen legger til grunn at lokalsykehus fungerer som
«eiker» i et hjul hvor regionssykehuset/universitetssykehuset er «navet».
Nettverksmodellen forutsetter innføring av stedlig ledelse ved alle
sykehus, som også får ansvar for rekrutteringsarbeidet og samarbeidet
med andre sykehus.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre en nettverksmodell
for kvalitet i sykehusene hvor fullverdige lokalsykehus med akuttberedskap
innen kirurgi, indremedisin, anestesi, røntgen og laboratorium samhandler
med mer spesialiserte sykehus.»
Dette medlem viser til at det
i representantforslaget foreslås ny finansiering og ledelse av norske
sykehus, og at sykehusene tas tilbake til offentlig forvaltning
og folkevalgt styring. Dette medlem viser i den forbindelse
også til Dokument 8:96 S (2014–2015) fra Senterpartiet om å avvikle
foretaksmodellen og innføre folkevalgt styring av sykehusene. Dette
medlem mener at helse og sykehus er et vesentlig politisk
område der behov for åpenhet, debatt og folkevalgt innflytelse er
stort. Erfaringen med dagens foretaksmodell er etter dette
medlems syn at beslutninger om vesentlige endringer i sykehustilbudet
mangler demokratisk legitimitet. Dette medlem mener
dagens sykehusorganisering ikke er tilpasset behovene skapt gjennom
samhandlingsreformen. Derfor må foretaksloven avvikles, og det vises
til at det i representantforslaget er skissert en modell for folkevalgt
styring og offentlig forvaltning av sykehus, med folkevalgt styring
nasjonalt, regionalt og lokalt. Dette medlem viser
til at sykehusene foreslås videreført med statlig eierskap, men
at ansvar for drift og utvikling desentraliseres til 20 sykehusstyrer
tilsvarende dagens 20 helseforetak. Sykehusstyrene skal bestå av
et flertall av medlemmer valgt av og blant fylkestingets medlemmer.
Hvert sykehus skal ha en stedlig leder som har faglig ansvar, budsjettansvar
og personalansvar. I tillegg foreslås det at hvert sykehus har eget
virksomhetsstyre, der også representanter fra kommunene og kommunehelsetjenesten
er representert. Dette medlem viser til at det i
representantforslaget legges til grunn at sykehus må finansieres
som skole og eldreomsorg, gjennom rammefinansiering over statsbudsjettet.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å
erstatte helseforetaksloven med en helseforvaltningslov der eierrepresentanter
i styrene velges av og blant fylkestingets medlemmer.»
Dette medlem viser ellers til
Senterpartiets merknader og forslag i komiteens innstilling til Meld.
St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019).
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen innføre en nettverksmodell
for kvalitet i sykehusene hvor fullverdige lokalsykehus med akuttberedskap
innen kirurgi, indremedisin, anestesi, røntgen og laboratorium samhandler
med mer spesialiserte sykehus.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremme sak om å erstatte
helseforetaksloven med en helseforvaltningslov der eierrepresentanter
i styrene velges av og blant fylkestingets medlemmer.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:19 S (2015–2016) – Representantforslag
fra stortingsrepresentanten Kjersti Toppe om å utvikle folkets helsetjeneste
og en ny nettverksmodell for kvalitet i sykehusene – vedlegges protokollen.
Det vises til brev datert 9. desember d.å. fra helse-
og omsorgskomiteen der man ber om min uttalelse vedrørende ovennevnte
representantforslag. Forslagene er som følger:
1. Stortinget
ber regjeringen innføre en nettverksmodell for kvalitet i sykehusene
hvor fullverdige lokalsykehus med akuttberedskap innen kirurgi,
indremedisin, anestesi, røntgen og laboratorium samhandler med mer
spesialiserte sykehus.
2. Stortinget ber
regjeringen fremme sak om å erstatte helseforetaksloven med en helseforvaltningslov
der eierrepresentantene i styrene velges av og blant fylkestingenes
medlemmer.
Det norske samfunnet vil gjennomgå store endringer
i årene som kommer. Folketallet vil øke, spesielt i de store byene,
og vi vil bli flere eldre. I spredt befolkede områder vil andelen
eldre øke mer enn i sentrale strøk. Økningen i antall eldre vil
ha stor betydning for helsetjenestene, siden personer over 70 år
bruker dobbelt så mye helsetjenester som 40-åringer. De demografiske endringene
stiller helsetjenesten overfor store utfordringer. Statistisk sentralbyrås
fremskriving av behovet for årsverk i spesialisthelsetjenesten viser
en økning på 27 prosent fram mot 2030 og på 40 prosent fram mot
2040. En slik økning i antall årsverk er verken mulig eller ønskelig.
Vi må derfor handle nå for å legge til rette for en bærekraftig
spesialisthelsetjeneste i fremtiden.
I Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019) foreslår
regjeringen flere viktige grep for å sikre at alle pasienter får
trygge og gode helsetjenester i årene som kommer uavhengig av hvor
i landet de bor. Planen slår fast at vi fortsatt skal ha en desentralisert
sykehusstruktur i Norge, i motsetning til i flere andre land som
søker å løse utfordringene ved en betydelig sentralisering av sykehusene.
Dagens små akuttsykehus er etter regjeringens vurdering ikke problemet,
men en del av løsningen. På områder der pasientgrunnlaget er stort
nok, kan de små sykehusene levere tjenester av like god, og i noen
tilfelle bedre kvalitet enn store sykehus.
Et viktig grep for å møte fremtidens utfordringer er
å legge til rette for bedre oppgavedeling og samarbeid mellom sykehus.
I en situasjon hvor personell og kompetanse er begrenset, kan oppgavedeling
bidra til at den samlede kapasiteten blir bedre utnyttet. Hensiktsmessig
oppgavedeling forutsetter godt samarbeid mellom sykehus. Jeg støtter
derfor forslaget om at hver enkelt sykehusenhet må være del av et
samarbeidende team. I slike team vil sykehusene ha ulike oppgaver
og utfylle hverandre, slik at de sammen kan gi et helhetlig tilbud
med god kvalitet. Pasientene vil kunne få den samme trygge og gode
behandlingen, uansett hvilket sykehus de blir behandlet på. Pasienter
som blir akutt syke, skal føle seg trygge på å få rask, god og kompetent
hjelp, selv om dette ikke alltid skjer ved nærmeste sykehus.
Den faglige utviklingen utfordrer dagens akuttilbud
ved sykehusene. Utviklingen innen kirurgifaget med økt spesialisering
gjør det nødvendig med flere vaktlag for å kunne gi et helhetlig akuttkirurgisk
tilbud. Dette er krevende for mindre sykehus med liten akuttkirurgisk
aktivitet. I små sykehus er det i gjennomsnitt én pasient i døgnet
som legges inn akutt og trenger kirurgisk inngrep.
Flere norske sykehus, blant annet Nordfjord
og Lærdal sykehus i Sogn og Fjordane, har i dag indremedisinsk akuttberedskap
støttet av anestesi, men ikke kirurgisk akuttberedskap. Denne ordningen
fungerer godt og gir et akuttilbud til store deler av befolkningen,
blant annet for tilstander som akutt pustebesvær, infeksjoner og
hjerneslag. Dette er tilstander som er svært vanlige, ikke minst
i en befolkning med stor andel eldre. Forutsetningen for at en slik
modell skal fungere, er et tett samarbeid mellom sykehusene i helseforetaket
om vurdering av akuttpasienter, bemanning og oppgavedeling.
I Nasjonal helse- og sykehusplan foreslår regjeringen
to kategorier akuttsykehus med følgende betegnelser:
Betegnelsen stort akuttsykehus brukes om sykehus med
opptaksområde på mer enn 60‑80 000 innbyggere, og som har et bredt
akuttilbud med akutt kirurgi og flere medisinske spesialiteter.
Betegnelsen akuttsykehus brukes
om sykehus som minst har akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege
i døgnvakt og planlagt kirurgi. Sykehuset kan ha
akuttkirurgi dersom geografi og bosettingsmønster, avstand mellom
sykehus, tilgjengelighet til bil-, båt- og luftambulansetjenester
og værforhold gjør det nødvendig.
De endelige beslutningene om akuttfunksjonene i
de enkelte sykehusene skal tas etter at det er gjennomført lokale
utredninger der kommunene også skal høres. Geografi, klima og transportmuligheter
vil være blant de forholdene som skal vurderes i en slik utredning.
Når det gjelder forslaget om å erstatte helseforetaksloven
med en helseforvaltningslov, vil jeg vise til min uttalelse om og
Stortingets behandling av Dokument 8:96 S (2014–2015) - Om å avvikle foretaksmodellen og innføre folkevalgt styring
av sykehusene. Jeg viser også til at det ble oppnevnt et utvalg
2. oktober 2015 som skal utrede alternative modeller for hvordan
staten kan organisere eierskapet til sykehusene. De skal vurdere
styringen av hele spesialisthelsetjenesten, fra Helse- og omsorgsdepartementet
og ut til tjenestene. Utvalget skal også vurdere inndelingen i helseregioner
og hvor mange helseforetak det bør være. NOU leveres innen 1. desember 2016.
Regjeringen kommer tilbake til Stortinget våren 2017 om hvordan
saken skal følges opp videre.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den
8. mars 2016
Kari Kjønaas Kjos | Kristin Ørmen Johnsen |
leder | ordfører |