Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove
Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad
og Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, fra Venstre,
Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Siv Elin Hansen, merker
seg at Ross 308 er den mest vanlige kyllingvarianten i norsk slaktekyllingproduksjon.
Varianten ble introdusert i 2004/2005 og har et særlig stort vekstpotensial.
For å få til en vellykket produksjon er det nødvendig med et godt
miljø og et godt driftsopplegg pluss god kompetanse hos produsentene.
Kyllingvarianten er den mest brukte både i Europa og i USA.
Komiteen merker seg at næringen
selv har utarbeidet egne handlingsplaner for den norske fjørfenæringen
og arbeider sammen med de andre nordiske landene for å få en avl
som legger vekt på friske og robuste dyr.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at det blir gitt driftsstøtte til Norsk Fjørfelag over jordbruksavtalen
for å styrke det nordiske samarbeidet og påvirke avlsarbeidet i
de internasjonale selskapene. Landbruks- og matdepartementet, sammen med
Rådet for dyreetikk, Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Universitetet
for miljø- og biovitenskap og Norsk Fjørfelag var i april 2013 i møte
med den internasjonale leverandøren Aviagen. Formålet med møtet
var at de norske aktørene skulle klargjøre hva de forventer av Aviagens
avlsarbeid. I redegjørelsen fra Aviagen ble det orientert om at
de legger vekt på god dyrehelse i sitt avlsarbeid.
Flertallet merker seg at det
er gjort vesentlige forbedringer på dyrevelferdsområdet både i 2013
og 2014. Gjennom forskriftsendringer er det innført skjerpede krav
til dyrevelferd. Tilsynet med slaktekyllingproduksjon er også en
prioritert oppgave for Mattilsynet. De nye reglene innebærer blant
annet krav til ventilasjon og varme i kyllinghus, innføring av et
program for dyrevelferd i næringen og krav om kurs i dyrevelferd
for produsentene. Viktige elementer i det bransjestyrte programmet
for dyrevelferd er krav om veterinæravtale for overvåking av helse
i besetningen, krav om KSL-revisjon og krav til avviksbehandling
og eventuelt utestenging av produsenter fra programmet. Forskriftsendringene
har som formål å bedre velferden for slaktekylling.
Flertallet merker seg at innføringen
av dyrevelferdsprogrammet ga nye verktøy for å løse viktige utfordringer,
som bedre kvalitet på strøet og økt kompetanse på styring av miljø
i fjørfehusene. Besetninger med utilfredsstillende velferd fikk
sterke insentiv og samtidig hjelp til å forbedre driften.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
ser det ikke som aktuelt å forby bruk av Ross 308 i norsk kyllingproduksjon. Dette
flertallet mener at innføring av vesentlige forbedringer
i kravene til slaktekyllingproduksjonen i 2013 og 2014 har gjort
at man i Norge har en økonomisk bærekraftig produksjon som bygger
på forsvarlig dyrevelferd. Kravene til tetthet og miljø er nylig
gjennomgått og endret, og Mattilsynet vil videreføre den store oppmerksomheten
på slaktekyllingproduksjon i sine tilsyn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser for
øvrig til brev av 7. januar 2016 (vedlagt) fra landbruks- og matminister
Jon Georg Dale.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det er en styrke for norsk kyllingnæring at den, sammenlignet med
situasjonen i andre land, består av små enheter som ligger spredt. Disse medlemmer var
uenig i regjeringens beslutning om å doble konsesjonsgrensene for
kylling, og særlig når dette skjedde i en periode med fall i salget.
Det har medført overkapasitet og ubalanse i markedet med tilhørende
svekket økonomi for bonden. Disse medlemmer mener
det er viktig at norsk kyllingproduksjon også i fremtiden skjer
med strenge krav til dyrevelferd, en spredt struktur og lav medisinbruk.
På denne bakgrunn støtter komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet forslag nr. 2 i representantforslaget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå krav til dyretetthet
og miljøberikelse for slaktekylling for å sikre at dyrevelferdslovens
krav til dyrs levemiljø er ivaretatt, og for å imøtekomme forbrukernes
forventninger til god dyrevelferd.»
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti er av den oppfatning at det
er knyttet helsemessige og dyrevelferdsmessige utfordringer til
kyllingrasen Ross 308 og viser til den kritikken som Rådet for dyreetikk
kom med i 2009. Da pekte rådet på at slaktekyllingens enorme appetitt
og tilvekst fører til at mange av kyllingene får beinproblemer og
sirkulasjonsproblemer, fordi utviklingen av skjelett og seneapparat,
hjerte og blodkar ikke klarer å holde tritt med økningen i muskelmasse.
Disse medlemmer viser til at
dyrevelferdsloven § 25 stiller krav om at det ikke skal avles for
dyr med genetisk disposisjon for helselidelser eller dårlig «funksjon»,
som betyr dyrets evne til bevegelse og normal atferd. Det er heller
ikke tillatt å videreføre slike arveanlegg. Disse medlemmer mener
at det kan stilles spørsmål ved om Ross 308 i slaktekyllingproduksjonen bryter
med avlsparagrafen. I Ross 308 er arveanlegget endret slik at dyrets
fysiske og mentale funksjoner er påvirket negativt, dyrets mulighet til
å utøve naturlig atferd er redusert, og i tillegg har en kombinasjon
av rase og dyrehold vist seg å vekke allmenne etiske reaksjoner.
Disse medlemmer mener at kyllingrasen
308 bør fases ut over tid, og at kyllingnæringen bør stimuleres
til å gå over til en rase med lavere intensitet og lavere produksjon
på sikt.
Disse medlemmer viser til at
AgriAnalyse har utredet kostnadene ved å gå over fra Ross 308 til
Rowan 308, som er en hybrid mellom Ross 308 og en mer saktevoksende
rase. Kostnadsøkningen er stipulert til å være 5 prosent, og i praksis
innebærer det en prisøkning på kun 2 kroner for en hel grillet kylling.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en plan som legger til rette for en gradvis utfasing av kyllingrasen
Ross 308, og som sikrer næringen god tilgjengelighet til avlsmaterialer
fra sunnere og mer saktevoksende raser.»
Komiteens medlem fra Venstre vil
påpeke at dyretettheten ikke ble økt ved siste oppdatering av forskrift
om hold av høns og kalkun. Derimot ble grensen for hvor mange kilo
dyr man kan ha pr. m2, satt ned fra tidligere
34 kg pr. m2 til 25 kg dyr pr. m2. Samtidig ble det åpnet for at de produsentene
som leverer best resultater på dyrevelferd, kan drive med høyere
grense.
Dette medlem viser til at den
absolutte maksgrensen for hvor tett kyllingene kan stå i norske kyllinghus
er 36 kg pr. m2, men dette betinger at bonden
etterlever flere krav som skal ivareta dyrenes velferd. Dersom bonden
ikke etterlever kravene, må han redusere tettheten og levere stabilt
gode dyrevelferdsresultater for å komme seg opp igjen på stigen. Dette
medlem viser til at standardtettheten på norske slaktekyllinghold
i dag er 25 kg pr. m2, som er helt i tråd
med hva Vitenskapskomiteen for mattrygghet anbefaler at dyretettheten
skal være. Dette medlem mener likevel at det er et
mål å tilstrebe en lavere dyretetthet i kyllinghusene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Dokument nr. 15:655 (2015–2016) der statsråden svarer på skriftlig spørsmål
om kyllingtetthet i produksjonen. Dette medlem viser
til at kravene som skal til for å få lov til å ha høyere tetthet
i produksjonen, ikke er særlige sterkere enn for produksjon der lavere
tetthet tillates. I realiteten ser nær alle produsenter ut til å
tilfredsstille kravene. Det eneste kravet som har reelt innhold
er krav om tråputehelse, men det er på det rene at dette ikke er
et krav som garanterer fullt ut for at produksjonen holder det velferdsnivå
man burde ønske. Dette medlem understreker at det
ikke er godt nok når økt kyllingtetthet tillates uten at den faktiske velferden
er vesentlig bedre. Dette medlem mener krav som gir
virkelige forbedringer i dyrevelferd og produksjon er nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti mener at når Ross 308-kyllingen
er genetisk disponert for bein- og hjertelidelser, er det ekstra
viktig med et godt levemiljø som stimulerer til mosjon, og på den
måten forebygge dårlig dyrehelse blant kyllingene. Forskning viser
at enkle tiltak for å berike levemiljøet i kyllinghuset kan gi betydelig
økt trivsel og være avgjørende for å forebygge helselidelser. Disse
medlemmer vil minne om at dyrevelferdsloven § 23 stiller
krav om at dyrets levemiljø skal tilrettelegge for trivsel og artstypisk
aktivitet.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå krav til dyretetthet
og miljøberikelse for slaktekylling for å sikre at dyrevelferdslovens
krav til dyrs levemiljø er ivaretatt.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet peker
på at Venstre 1. mai 2014 var med og markedsførte doble konsesjonsgrenser
for kylling som et dyrevelferdstiltak. Dette medlem registrerer
at Venstre nå ønsker at Stortinget skal bestemme hvilke kyllingraser
som skal benyttes i Norge. Med dette bidrar Venstre ytterligere
til å skape uforutsigbarhet for norsk kyllingproduksjon.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti deler
bekymringen som uttrykkes i representantforslaget. Det er vesentlig
å sikre at dyrevelferd tas på alvor. Dette medlem viser
til at det finnes klare regler for husdyrhold både i lov og forskrift,
og mener den kunnskapen som finnes om Ross 308 gir grunn til å se
nærmere på om produksjonen samsvarer med dagens regelverk og med
prinsipper om god dyrevelferd.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig,
dyrevelferdsfaglig utredning av velferden ved kyllingproduksjon
generelt, og bruk av kyllingrasen Ross 308 spesielt.»