En internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri
er viktig for Norge. Regjeringen viser i meldingen til sin politiske
plattform hvor det understrekes vilje til å bidra til å opprettholde
og videreutvikle denne industrien. Innovasjon, kunnskap og teknologi
er typiske kjennetegn for forsvarsindustrien, og det er nødvendig
for industrien å satse på disse områdene for å møte morgendagens
konkurranse.
En norsk forsvarsindustriell kapasitet innenfor viktige
teknologiske kompetanseområder er vesentlig for å sikre forsvarssektoren
riktig materiell og kompetanse til rett tid. Dette øker vår evne til
å ivareta nasjonal sikkerhet på områder der særnorske forhold krever
spesiell kompetanse.
Det internasjonale markedet for forsvarsmateriell
kjennetegnes av nasjonale markeder med sterk politisk styring, proteksjonisme
og begrenset markedsadgang for utenlandske konkurrenter. For norsk
forsvarsindustri er det, som for annen norsk industri, summen av
nasjonale og internasjonale rammebetingelser som er avgjørende for
dens muligheter til å utvikle konkurransekraft og lykkes på det
internasjonale markedet. En internasjonalt konkurransedyktig norsk
forsvarsindustri vil kunne levere viktig materiell og viktige tjenester
til forsvarssektoren. Norsk forsvarsindustri må inneha kompetanse
på områder som anses vesentlige for å ivareta vårt forsvar og vår
sikkerhet. Samtidig må industriens rammebetingelser være mest mulig
forutsigbare, og det må legges til rette for internasjonal konkurranse
på like vilkår. Konkurransedyktige og innovative forsvarsbedrifter
bidrar til betydelig verdiskaping i det norske samfunnet.
Satsing på innovasjon, kunnskap, teknologi og samarbeid
er avgjørende for å utvikle norsk forsvarsindustri. Slik satsing
kommer også Forsvaret til gode, eksempelvis i form av bedre materiell og
høyere kvalitet på tjenester som leveres. Dette forholdet utgjorde
mye av bakgrunnen for St.meld. nr. 38 (2006–2007) Forsvaret og industrien
– strategiske partnere; Strategi for de næringspolitiske aspekter
ved Forsvarets anskaffelser, som trakk opp gjeldende strategi for de
næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser. En sterk
og konkurransedyktig forsvarsindustri gjør at staten får mer ut
av sine investeringer i forsvarssektoren, samtidig som forsvarsbedriftene
får økte muligheter til å konkurrere om oppdrag internasjonalt.
For å sikre bærekraft, kostnadseffektivitet og tilgjengelighet på
leveranser til Forsvaret, må norsk forsvarsindustri fortsette å
lykkes på eksportmarkedet. Dette krever et godt samarbeid mellom
forsvarssektoren, forskningsmiljøene og industrien.
Regjeringen vil arbeide for at Norge skal bidra
til etableringen av et felleseuropeisk forsvars- og sikkerhetsmarked
innenfor rammen av EUs direktiv for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Regjeringen
ønsker samtidig å understreke at Norges nasjonale sikkerhetsbehov
ligger fast, og at disse er førende for våre forsvarsanskaffelser. Dette
inkluderer også våre forpliktelser til NATO.
Regjeringen planlegger i tillegg å legge frem
en ny melding til Stortinget om norsk industris rammevilkår. Meldingen
vil ta for seg noen sentrale utvalgte temaer av betydning for industriens konkurransekraft
i et langsiktig perspektiv. Av sentrale temaer som tas sikte på
å behandles nærmere er blant annet effektivisering og avanserte
produksjonsformer i industrien og kompetanseoverføring mellom næringer.
De nåværende rammene for forsvarssektorens samarbeid
med forsvarsindustrien ble trukket opp i St.meld. nr. 38 (2006–2007)
Forsvaret og industrien – strategiske partnere; Strategi for de næringspolitiske
aspekter ved Forsvarets anskaffelser, og gjennom Stortingets behandling av
Innst. S. nr. 117 (2007–2008). Ved Stortingets behandling av Innst.
7 S (2011–2012), jf. Prop. 1 S (2011–2012), ble strategien oppdatert for
blant annet å tydeliggjøre hvordan samarbeidet mellom Forsvaret
og industrien innrettes etter at EUs direktiv 2009/81/EF om forsvars-
og sikkerhetsanskaffelser ble innført. Med norsk forsvarsindustri
menes industri i Norge som leverer varer og tjenester som er spesielt
til forsvarsformål. Det vil si bedrifter, uavhengig av eierforhold,
som er registrert i Norge, og der verdiskaping og kompetanse knyttet
til leveransene finnes i Norge.
Forsvarspolitikkens rolle er å bidra til nasjonal suverenitet,
handlefrihet og sikkerhet. Dette påvirker også forsvarsindustriens
innretning. Eksistensen av nasjonal forsvarsindustri er sterkt knyttet
til nasjonale sikkerhetsbehov. Forsvarsindustrien er en del av de
samlede ressurser samfunnet kan benytte for å sikre en best mulig nasjonal
beredskap og reaksjonsevne mot kriser og anslag. En nasjonal forsvarsindustri
med kompetanse på kritiske kapabilitets- og teknologiområder kan
derfor være avgjørende for vår evne til å ivareta nasjonal sikkerhet.
En ekstern evaluering av strategien i St.meld.
nr. 38 (2006–2007) ble gjennomført i 2014. Evalueringen konkluderte
med at strategien i stort har vært vellykket, og gjennomføringen
av politikken har fungert etter hensikten. Samarbeidet mellom forsvarssektoren
og forsvarsindustrien fungerer godt og er gjensidig fordelaktig
for samtlige aktører. Tiltakene har virket, og det er etablert en
rekke fora for å utvikle samarbeidsrelasjoner og styrke den strategiske
dialogen. De ulike foraene, som støttegrupper og programkonferanser,
er viktige arenaer for informasjonsutveksling mellom sektoren og
industrien.
Det fremkom av evalueringen at det vil være hensiktsmessig
å videreføre de bærende elementene i strategien i St.meld. nr. 38
(2006–2007), noe denne meldingen legger opp til. Samtidig ble det
identifisert enkelte forbedringsområder. Forbedringspotensialet
er ivaretatt gjennom justeringer og nye tiltak.
Rammebetingelsene for forsvarsindustriens virksomhet
ble gjenstand for en endring i 2011, da EUs direktiv om forsvars-
og sikkerhetsanskaffelser trådte i kraft. Direktivet ble gjennomført
i norsk rett i form av forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser
(FOSA) 1. januar 2014. Hensikten med direktivet er å skape et europeisk
marked for forsvarsmateriell for å styrke fundamentet for europeisk
forsvarsteknologi og -industri, og å utvikle den militære kapasiteten som
kreves for å gjennomføre den europeiske forsvars- og sikkerhetspolitikken.
Samtidig skal direktivet bidra til en konkurransedyktig europeisk
forsvarsindustri. Et av virkemidlene er å utsette mest mulig av
medlemslandenes forsvars- og sikkerhetsanskaffelser for konkurranse på
like vilkår for alle leverandører i EØS-landene. I en ny og mer
sammensatt regulatorisk situasjon er det viktig for Norge å ha en
robust og bærekraftig strategi for å etterleve direktivet, samtidig
som at handlingsrommet for å ivareta nasjonale sikkerhetshensyn
benyttes der det er nødvendig.
Summen av det ovennevnte ligger til grunn for meldingen
og den nye strategien.
Regjeringens hovedmål med denne meldingen er å
ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser gjennom å opprettholde og
videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri.
Meldingen beskriver innledningsvis Norges nasjonale
sikkerhetsinteresser og forsvarssektorens behov for norsk forsvarsindustriell
kompetanse. Deretter beskrives forsvarsmarkedets egenart, utviklingstrekkene
nasjonalt og internasjonalt, og hvordan andre lands myndigheter
forholder seg til egen forsvarsindustri.
Sentrale rammebetingelser og regelverk, herunder
spesielt EUs direktiv om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser, er
av vesentlig betydning for den videre utviklingen av forsvarsindustrien. Direktivet
kan på sikt medføre nye muligheter for konkurransedyktig norsk forsvarsindustri, men
det forutsetter at markedet reelt åpnes for likeverdig og åpen konkurranse.
Norske myndigheter må derfor følge praktiseringen av direktivet
i andre land nøye, og anvende regelverket på en slik måte at norsk
forsvarsindustri sikres de samme reelle rammebetingelser og spilleregler som
landene i EU. Utviklingen i Europa etter at direktivet ble innført
er derfor vektlagt i meldingen.
Til slutt presenteres den nasjonale forsvarsindustrielle
strategien med nærmere beskrivelser av de ulike virkemidlene. Strategien
skal sikre et godt samarbeid mellom forsvarssektoren og forsvarsindustrien
basert på forsvarssektorens behov for kostnadseffektive leveranser
av materiell og tjenester. En av de bærende pilarene i det eksisterende
samarbeidet er tidlig dialog mellom aktørene, som vil videreføres
gjennom etablerte møteplasser. Strategien viderefører også det nære
samarbeidet mellom forsvarssektoren, forskningsmiljøene og industrien
innenfor utvalgte teknologiske kompetanseområder.
Strategien fastholder at nasjonale sikkerhetsinteresser
og Forsvarets behov er førende for forsvarssektorens materiellanskaffelser.
Det legges til grunn at anskaffelsene skal baseres på prinsippene
om konkurranse, ikke-diskriminering og likebehandling så lenge nasjonale
sikkerhetshensyn ikke medfører behov for unntak. Strategien legger
også til grunn at Norge i økende grad vil samarbeide med andre nasjoner
om anskaffelse av forsvarsmateriell. Videre legger strategien til
rette for at norske bedrifter sikres fortsatt tydelige og forutsigbare
rammevilkår for sin eksportaktivitet. Herunder videreføres ordningene
med myndighetsstøtte til markedsføring og industrisamarbeid. I tillegg
vil regjeringen vurdere om det skal etableres en ordning for myndighetssalg
av forsvarsmateriell for å bidra til ytterligere økt markedsadgang
for norsk forsvarsindustri innenfor rammen av norsk eksportkontrollregelverk.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen
og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova,
Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet,
Harald T. Nesvik, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra
Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe
Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Bård Vegar Solhjell, viser til at de nåværende rammene for
forsvarssektorens samarbeid med forsvarsindustrien ble trukket opp i
St.meld. nr. 38 (2006–2007) Forsvaret og industrien – strategiske
partnere; Strategi for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets
anskaffelser, og gjennom Stortingets behandling av Innst. S. nr.
117 (2007–2008). Ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2011–2012),
jf. Prop. 1 S (2011–2012), ble strategien oppdatert for blant annet
å tydeliggjøre hvordan samarbeidet mellom Forsvaret og industrien
innrettes etter at EUs direktiv 2009/81/EF om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser
ble innført.
Komiteen er opptatt av at Stortinget
holdes orientert om store anskaffelsesprosjekter og ser nytten av
at det er en bred politisk forståelse for de utstyrsanskaffelser
og prosesser som iverksettes på dette området. Forsvarsanskaffelser
strekker seg ofte over et lengre tidsrom, ofte over flere stortingsperioder.
Det er derfor viktig at Forsvarsdepartementet følger opp og informerer Stortinget
om fremdriften i alle relevante aspekter knyttet til større anskaffelser.
Det gjelder særlig prosjektenes økonomiske, industrielle og militærfaglige
avveininger.
Komiteen vil understreke behovet
for å videreutvikle en kompetent og konkurransedyktig norsk forsvarsindustri.
En nasjonal forsvarsindustriell strategi vil bidra til økt verdiskaping
i Norge og sikre viktige nasjonale kompetansemiljøer. Komiteen viser
til viktigheten av å ha en helhetlig strategi som støtter opp om
industriens muligheter til å understøtte Forsvarets materiellbehov
og som samtidig styrker norsk forsvarsindustris muligheter til å
delta i internasjonale anbudskonkurranser på konkurransedyktige vilkår.
Videre bør strategien åpne opp for deltakelse i internasjonalt materiellsamarbeid
som sørger for at norske bedrifter blir betydelige bidragsytere
i flernasjonale anskaffelser av materiell, utstyr, tjenester og
avanserte systemer til det norske Forsvaret.
Komiteen har merket seg at våpensystemer
og sensorer må være i stand til å operere under norske forhold,
og at evne til å gjennomføre operasjoner i våre nærområder forutsetter
en tilpasning til våre særegne geografiske, topografiske og klimatiske
forhold. Det gjør det i en del tilfeller nødvendig å utvikle og
tilpasse materiell for å dekke særnorske behov. Komiteen er
derfor enig i at det vil være nødvendig å opprettholde og videreutvikle
kompetanse innenfor norsk forsvarsindustri på områder av betydning
for vår nasjonale sikkerhet.
Komiteen viser til at opprettholdelsen
av en nasjonal forsvarsindustri er sterkt knyttet til nasjonale
sikkerhetsbehov. Moderne forsvarsmateriell består ofte av avansert
høyteknologi. Forsvaret er avhengig av industrien, ikke bare for
leveranser av materiell, men også for å opprettholde kompetanse
på komplekse sensor- og våpensystemer. Komiteen er
derfor enig i at det på områder som er kritiske i beredskapssammenheng
er nødvendig å sikre tilstrekkelig forsyningssikkerhet og materiellberedskap
for å ivareta nasjonal sikkerhet.
Komiteen viser til at forsvarssektoren
er avhengig av kompetansen norsk forsvarsindustri besitter. Forsvarets
valg av norske leverandører innenfor flere sentrale materiellsystemer
betyr at norsk forsvarsindustri vil være av avgjørende betydning
for Forsvarets operative evne i flere tiår fremover. Det innebærer
at Forsvaret har en egeninteresse i at norsk forsvarsindustri opprettholder
og videreutvikler sin kompetanse slik at industrien er i stand til
å vedlikeholde og oppdatere Forsvarets systemer. Komiteen er enig
i at dersom nødvendig kompetanse, produksjons- og vedlikeholdskapasitet
på enkelte spesielt kritiske områder ikke er tilgjengelige innenlands,
kan resultatet – tross vårt NATO-medlemskap og nære tilknytning
til enkelte allierte – bli en uakseptabel avhengighet av en annen
stat eller utenlandsk leverandør. Slik avhengighet vil kunne få
konsekvenser for forsyningssikkerheten, og dermed medføre en innskrenkning
av vår nasjonale handlefrihet. Komiteen mener derfor
at nasjonale løsninger for utvikling, produksjon og/eller vedlikehold
av enkelte typer kritisk materiell er helt nødvendig.
Komiteen har merket seg at eksport
og internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å videreføre
en nasjonal forsvarsindustri som kan levere materiell og systemer
til Forsvaret og understøtte Forsvarets virksomhet i fred, krise
og krig. Komiteen mener derfor at markedsadgang internasjonalt
for norsk forsvarsindustri er direkte knyttet til evnen til å ivareta
nasjonale sikkerhetsinteresser. Komiteen forventer
at norske myndigheter arbeider bevisst for å sikre industrien slik
adgang.
Komiteen vil understreke at norsk
forsvarsindustri må sikres rammebetingelser i hjemmemarkedet som
er mest mulig i samsvar med rammebetingelser nasjonale forsvarsindustrier har
i sine hjemmemarkeder.
Komiteen mener det er positivt
at det etableres en nasjonal forsvarsindustriell strategi. Komiteen mener
strategien bør ha som mål å videreføre og styrke en internasjonalt konkurransedyktig
norsk forsvarsindustri med evne til helt eller delvis å utvikle,
produsere og understøtte forsvarsmateriell og systemer innenfor
prioriterte teknologi- og produktområder som er viktige for å ivareta
nasjonale sikkerhetsinteresser og Forsvarets behov.
Komiteen er fornøyd med at regjeringen
legger vekt på å ha et strategisk samarbeid mellom forsvarssektoren
og forsvarsindustrien som skal bidra til forutsigbarhet og langsiktighet. Komiteen vil
i den forbindelse understreke viktigheten av at forsvarsindustrien
gjennom tidlig dialog med forsvarssektoren gjøres kjent med Forsvarets
anskaffelsesplaner og Forsvarets behov og at Forsvaret har kunnskap
om hva norsk industri kan bidra med i alle faser av anskaffelsesprosjektene.
Komiteen er enig i at Norge prioriterer
utvalgte teknologiske kompetanseområder som er vesentlige for Forsvarets
behov og nasjonale sikkerhetsinteresser.
Komiteen slutter seg til at disse
teknologiområdene er:
1. Kommando-, kontroll-
og informasjons-, beslutningsstøtte- og kampsystemer (inkludert radarsystemer)
2. Systemintegrasjon
3. Autonome systemer
4. Missilteknologi
5. Undervannsteknologi
6. Ammunisjon, siktemidler, fjernstyrte
våpenstasjoner og militært sprengstoff
7. Materialteknologi spesielt utviklet
og/eller bearbeidet for militære formål
8. Levetidsstøtte for militære land-, sjø-
og luftsystemer
Komiteen understreker at det
er viktig at forholdene blir lagt best mulig til rette for å videreutvikle
og styrke norsk forsvarsindustri innenfor disse områdene. Komiteen har
merket seg at internasjonale avtaler og anskaffelsesregelverket åpner
for å kunne rette anskaffelser mot nasjonal industri for å ivareta
nasjonale sikkerhetsbehov og at andre nasjoner, med dette som begrunnelse,
retter sine anskaffelser direkte til egen industri.
Komiteen forutsetter derfor at
ved anskaffelser av materiell der norsk industri har forutsetninger for
å levere kosteffektive løsninger som møter Forsvarets behov, og
som er relevante for å opprettholde industriell kompetanse innenfor
de åtte teknologiske kompetanseområdene, bør Forsvaret benytte nasjonal
industri.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet understrekar
at norske leverandørar som hovudregel skal verte føretrekt når Forsvaret
skal utvikle eller skaffe materiell og system som er innanfor dei
teknologiske kompetanseområda Meld. St. 9 (2015–2016) definerer
som del av nasjonen sine vesentlege sikkerheitsinteresser.
Denne medlemen viser til at det
er mange døme på land som støttar seg til unntak frå EØS-avtalen
ved innkjøp av forsvarsmateriell. Forsøk i EU på å skape ein betre
marknad for forsvarsmateriell har ikkje lukkast, og mange nasjonar kjøper
konsekvent frå sin eigen nasjonale industri. Denne medlemen understrekar
at Forsvaret må gjere det heilt klart at ein ønskjer å nytte nasjonale
leverandørar i alle prosjekta der dette er mogleg. Dette må vere
ein viktig del av Noreg sin forsvarsindustrielle strategi i framtida.
Denne medlemen understrekar at
ved anskaffingar av materiell og system som er innanfor dei teknologiske
kompetanseområda, bør hovudregelen vere at Forsvaret viser til EØS-avtalen
sin artikkel 123, men at ein i dei enkelte tilfella der nasjonal
industri ikkje kan tilby produktet, har høve til å gjere unntak
frå artikkel 123.
Komiteen mener dette
er avgjørende for å opprettholde nasjonal industriell kompetanse
som er nødvendig for å styrke forsvarsevnen og for å ivareta behovet
for leveringssikkerhet og nasjonal beredskap på disse områdene.
Videre har komiteen merket seg at leveranser til
hjemmemarkedet er en forutsetning for at norsk forsvarsindustri
skal kunne være konkurransedyktig internasjonalt. I de tilfeller
hvor norsk forsvarsindustri har teknologi og produkter som møter Forsvarets
behov, vil konkurranse mellom utenlandske og norske leverandører
kunne svekke norsk forsvarsindustris mulighet til utvikling og redusere
internasjonal konkurranseevne og troverdighet. Komiteen er
også innforstått med at konkurranse i det norske markedet innen
de prioriterte teknologiområdene legger til rette for at utenlandske
konkurrenter som opererer ut fra lukkede hjemmemarkeder, av strategiske
hensyn, kan presse norsk industri.
Komiteen merker seg at forskning
og utvikling i tilknytning til større anskaffelser til Forsvaret er
industriens klart viktigste kilde til å videreutvikle kompetanse
og produkter og forbli internasjonalt konkurransedyktig. Komiteen viser til
at utvikling av avansert forsvarsmateriell er svært krevende og
innebærer betydelig teknisk, økonomisk og kommersiell risiko som
gjør at det kun er offentlige aktører som kan finansiere slik utvikling. Komiteen vil
understreke viktigheten av at det derfor legges til rette for å
utnytte den samlede nasjonale forsvarsteknologiske kompetansen mest
mulig effektivt enten kompetansen befinner seg i Forsvaret, i FFI,
eller i norsk forsvarsindustri. Komiteen vil også
vise til at nasjonal utvikling av forsvarsmateriell som er internasjonalt konkurransedyktig
bidrar til store inntekter for Staten i form av skatter, avgifter
og utbytte. Dette er inntekter som faller bort dersom Forsvaret
utvikler og anskaffer materiell i utlandet.
Komiteen er enig i at forskning
og utvikling i Forsvarssektoren bør innrettes mot spesifikke teknologier
og produkter det norske forsvaret trenger og som samtidig kan ha
en bredere anvendelse innenfor NATO. Komiteen legger
til grunn at dette innebærer en satsing på forskning og utvikling
innenfor de åtte teknologiområdene.
Komiteen har merket seg at det
såkalte trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt
og norsk forsvarsindustri historisk har vært svært vellykket og
forutsetter derfor at regjeringen legger til grunn at modellen videreføres.
Samarbeidet er et nasjonalt komparativt fortinn som fortsatt bør
utnyttes.
Komiteen forutsetter videre at
når Forsvaret anskaffer materiell fra utlandet, som har relevans for
norsk forsvarsindustris evne og muligheter til å opprettholde og
videreutvikle kompetanse og teknologi innenfor de åtte teknologiområdene, skal
det stilles krav til utenlandske leverandører til Forsvaret om
forpliktende industrisamarbeidsavtaler. Komiteen anser
det å være av vesentlig betydning for å ivareta nasjonens sikkerhetsinteresser
at norsk forsvarsindustri sikres markedsadgang internasjonalt da
slik adgang er en forutsetning for å kunne opprettholde og videreutvikle
forsvarsindustrien i Norge. Komiteen har merket seg
at det i Europa i økende grad også kreves industrisamarbeid ved
anskaffelser som gjennomføres i henhold til regelverket i EUs forsvars-
og sikkerhetsdirektiv, og at bl.a. Danmark har etablert et formelt regelverk
for dette. Komiteen forutsetter at norsk forsvarsindustri
sikres rammebetingelser som i størst mulig grad samsvarer med rammebetingelser
i våre konkurrentland, og at det som hovedregel vil bli stilt krav
om industrisamarbeid ved anskaffelser fra utlandet, også når anskaffelsen
gjennomføres etter prosedyrene i Forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.
Komiteen har merket seg at det
norske markedet alene er for lite til å opprettholde en nasjonal konkurransedyktig
forsvarsindustri. Eksport av forsvarsmateriell er derfor avgjørende
for vår industri og vår nasjonale forsvarsevne. Komiteen er
svært tilfreds med at norsk forsvarsindustri har lyktes godt med
å eksportere norsk forsvarsmateriell og teknologi. Det gjør det
mulig å opprettholde relevant kritisk kompetanse som er avgjørende
for forsvarsevnen og samtidig gir stordriftsfordeler som begrenser
Forsvarets kostnader ved understøttelse og drift av materiell. Komiteen er
derfor positiv til at regjeringen vil videreføre ordningen med myndighetsstøtte
til markedsføring for eksport av forsvarsmateriell og vil understreke
viktigheten av at industrien får støtte også på politisk nivå når
det bidrar til å styrke forsvarsindustriens konkurranseevne internasjonalt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
støtter at regjeringen viderefører dagens retningslinjer for behandling
av søknader om eksport av forsvarsmateriell.
Komiteen har merket
seg at regjeringen vil vurdere om det skal innføres en ordning for
myndighetssalg av forsvarsmateriell. Komiteen viser
til at slike ordninger er etablert i flere land og at det forenkler
anskaffelsesprosessen og reduserer risikoen for korrupsjon og risikoen
for kjøperlandet. Komiteen er positiv til at det etableres
en slik ordning. Myndighetssalg av forsvarsmateriell vil styrke
norsk forsvarsindustris internasjonale konkurranseevne.
Komiteen vil understreke at norsk
forsvarsindustri er en internasjonalt konkurransedyktig høyteknologisk
industri med betydelig nasjonal verdiskaping som sikrer store eksportinntekter, industriell
utvikling og arbeidsplasser i store deler av landet. Komiteen har
merket seg at i en tid da deler av norsk industri har store utfordringer
som følge av sviktende marked internasjonalt og høyt kostnadsnivå,
opplever forsvarsindustrien økt omsetning og ordreinngang fra utenlandske
kunder.
Komiteen er også kjent med at
mange viktige sivile produkter bygger på teknologi som er utviklet
for forsvarsformål og at satsing på forskning og utvikling på forsvarsområdet
har bidratt til betydelige kommersielle suksesser innenfor teknologisk
beslektede områder. Vellykkede industrielle satsinger i Norge har
eksempelvis resultert i verdensledende produkter innenfor dynamisk
posisjonering av skip og borerigger, produksjon av bildeler i aluminium,
lette tanker i komposittmaterialer for oppbevaring av gass og fjernstyrte
kontrolltårn på flyplasser. Komiteen mener dette
viser at offentlig satsing på forskning og utvikling på forsvarsområdet
også har store positive effekter for annen norsk industri og for
sivilsamfunnet.
Komiteen ber om at regjeringen
på egnet måte holder Stortinget oppdatert på fremdriften i gjennomføringen
av den nasjonale forsvarsindustrielle strategien.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Meld. St. 9 (2015–2016) – om nasjonal forsvarsindustriell
strategi – vedlegges protokollen.
Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den
1. mars 2016
Anniken Huitfeldt | Christian Tybring-Gjedde |
leder | ordfører |