Det vises til brev fra Energi- og miljøkomiteen den
30. september 2015 der komiteen oversender representantforslag 145
S (2014-2015) til utredning mv. og ber om svar.
I representantforslaget foreslås det at:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å gjøre det mer lønnsomt med energieffektiviseringstiltak for norsk
petroleumsnæring gjennom en kombinasjon av mer gunstige avskrivningsregler
og økt CO2-avgift.»
Hovedmålet for petroleumspolitikken er å legge til
rette for lønnsom produksjon av olje- og gassressursene i et langsiktig
perspektiv. Samtidig som ressursene utvinnes effektivt, skal hensynet
til helse, miljø og sikkerhet samt andre næringer ivaretas. Petroleumsskattesystemet
og SDØE sikrer at en høy andel av overskuddet tilfaller fellesskapet,
og gir selskapene incentiver til effektiv drift og gjennomføring
av samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.
Jeg vil peke på at miljøhensyn og energieffektive løsninger
har blitt tillagt stor vekt ved oppbyggingen av petroleumsvirksomheten.
Vi har lenge hatt sterke virkemidler for å begrense utslippene av
klimagasser ved utvinning av petroleum. Disse virkemidlene motiverer
selskapene til å begrense utslippene. Fra 1991 har det vært CO2-avgift på sokkelen. Dette ga selskapene
insentiv til å finne effektive løsninger som begrenser utslippene
fra produksjonsprosesser og sikkerhetsfakling. Petroleumsvirksomheten
ble inkludert i kvotesystemet i 2008 i tillegg til at virksomheten var
underlagt CO2-avgift. CO2-avgiften
ble økt med 200 kroner per tonn CO2 i
2013 som oppfølging av Klimameldingen. Regjeringen har foreslått
at CO2-avgift for petroleumsvirksomheten
fastsettes til 1,02 kroner per standard kubikkmeter gass/liter olje
fra 1. januar 2016. For naturgass tilsvarer dette en avgift på om
lag 435 kroner per tonn CO2.
Avbrenning av overskuddsgass har aldri vært
tillatt på norsk sokkel, og fakling er kun tillatt av sikkerhetshensyn.
Fra 1997 har det vært krav om at alle nye utbygginger må legge fram
oversikt over energimengde og kostnader ved å benytte kraft fra
land framfor gassturbiner.
Enova har program for å støtte energiledelse
og teknologiutvikling som kan redusere energibehovet og klimagassutslippene
både for industrien og petroleumsvirksomheten. Den første kontrakten
innenfor petroleumsvirksomheten ble inngått i 2014, og skal bidra
til å forbedre energiledelsen på Oseberg.
Sammen med kvoteplikten vil CO2-avgiften
gi selskapene en samlet CO2-pris for
naturgass på om lag 500 kroner per tonn CO2 fra
1. januar 2016. Petroleumsvirksomheten har dermed allerede den høyeste
samlede CO2-prisen i Norge, jf. figur
2.17 i Prop. 1 LS (2015-2016). I Norges siste rapportering under
FNs klimakonvensjon er det anslått at prisingen av utslipp har bidratt
til å redusere norske utslipp av klimagasser med om lag 5 mill.
tonn CO2-ekvivalenter per år.
Tiltak for mer effektiv bruk av energi i norsk
petroleumsvirksomhet kan bidra til ytterligere nedgang i norske
klimagassutslipp. Siden petroleumsvirksomheten omfattes av det europeiske
kvotesystemet, vil tiltak imidlertid ikke påvirke de samlede utslippene
av klimagasser i EU-EØS området. I dette systemet er det et tak for
samlede utslipp. Tilleggstiltak i Norge innebærer dermed at vi pålegger
oss ekstra kostnader for å flytte utslippene mellom deltagende sektorer
og/eller land.
I et vekstfremmende skattesystem bør alminnelig
selskapsskatt være mest mulig lik for alle næringer, inkludert grunnrentenæringene.
I alle sektorer bør derfor avskrivningene i ordinær skatt tilsvare
det økonomiske verdifallet. Det er vanskelig å tenke seg at en kan
utforme avskrivingsregler som skiller mellom driftsmidler og prosesser
på grunnlag av visse egenskaper uten å favorisere bestemte teknologier.
Teknologien utvikles over tid, og selskapene bør velge den teknologien
som reduserer utslippene mest kostnadseffektivt. Energieffektivisering,
og teknologiutvikling som reduserer utslipp, er lønnsomt fordi utslipp
er priset gjennom CO2-avgiften og kvoteplikten.
Petroleumsvirksomheten har allerede sterke virkemidler
for energieffektivisering og utslippsreduksjoner. Jeg ser ikke behov
for å forsterke insentivene for energieffektivisering og mener
det ikke er aktuelt å utforme spesialregler i avskrivningssystemet
for energieffektivisering.