Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Tone-Helen
Toften og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde
og Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen
og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, fra Senterpartiet,
Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet De Grønne,
Une Aina Bastholm, viser til representantforslaget om energieffektivisering
på norsk sokkel, Dokument 8:145 S (2014–2015).
Komiteen viser til vedlagt brev
fra Finansdepartementet v/finansministeren, datert 28. oktober 2015,
hvor det bemerkes følgende:
«Jeg vil peke på at miljøhensyn og energieffektive
løsninger har blitt tillagt stor vekt ved oppbyggingen av petroleumsvirksomheten.
Vi har lenge hatt sterke virkemidler for å begrense utslippene av
klimagasser ved utvinning av petroleum. Disse virkemidlene motiverer
selskapene til å begrense utslippene. Fra 1991 har det vært CO2-avgift
på sokkelen. Dette ga selskapene insentiv til å finne effektive
løsninger som begrenser utslippene fra produksjonsprosesser og sikkerhetsfakling.
Petroleumsvirksomheten ble inkludert i kvotesystemet i 2008 i tillegg
til at virksomheten var underlagt CO2-avgift.»
Komiteen er enig i at det er
behov for ytterligere tiltak for å stimulere til energieffektiviseringstiltak
på norsk sokkel, og viser til Miljødirektoratets rapport M-389/2015
om klimatiltak og utslippsbaner mot 2030, hvor direktoratet har
utredet kunnskapsgrunnlaget for lavutslippsutvikling i de ulike
sektorene.
Komiteen viser til statsrådens
brev til komiteen 28. oktober 2015.
Komiteen vil bemerke at avbrenning
av overskuddsgass aldri har vært tillatt på norsk sokkel, og fakling
er kun tillatt av sikkerhetshensyn. Komiteen viser
til at siden 1997 har det vært krav om at alle nye utbygginger må
legge fram oversikt over energimengde og kostnader ved å benytte
kraft fra land framfor gassturbiner.
Komiteen vil vise til at Enova
SF har program for å støtte energiledelse og teknologiutvikling, som
kan redusere energibehovet og klimagassutslippene både for industrien
og petroleumsvirksomheten. Komiteen viser til at
den første kontrakten innenfor petroleumsvirksomheten ble inngått
i 2014, og skal bidra til å forbedre energiledelsen på Oseberg.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er av den formening at petroleumsvirksomheten
allerede har sterke virkemidler for energieffektivisering og utslippsreduksjoner. Disse
medlemmer ser ikke behov for å forsterke insentivene for
energieffektivisering, og mener det ikke er aktuelt å utforme spesialregler
i avskrivingssystemet for energieffektivisering.
Disse medlemmer viser til at
bransjen selv har forpliktet seg til et felles prosjekt for energieffektivisering
kalt «Veikart 2050» gjennom samarbeidsforumet Konkraft. Målet med prosjektet
er å se på teknologiske muligheter for å redusere utslipp både på
kort og langt sikt og hvordan norsk industri kan bidra til dette. Disse medlemmer har
også merket seg at bransjen vil styrke og videreutvikle samarbeidet
med Enova for å utløse prosjekter innenfor energieffektivisering
og ny klimateknologi, som reduserer energibehov og utslipp av klimagasser
i petroleumsutvinningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener
at i kvotepliktig sektor skal kvotemarkedet og positive virkemidler
legge grunnlaget for bedriftenes arbeid for å oppnå utslippsreduksjoner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet, viser til det pågående bransjeprosjektet
for energieffektivisering på norsk sokkel, og mener at det bør etableres
et program for lavutslippsteknologi for olje- og gassektoren – og
slik bidra til lavutslippsløsninger i olje- og gassnæringen. Programmet
bør utvikles i samarbeid med partene i næringen som en del av eller
som et supplement til «veikartet for høy produksjon og lave utslipp»,
som partene i næringen nå utarbeider. Målet er at nye installasjoner
som har et driftspotensial utover 2050, driftes etter et slikt prinsipp.
Disse medlemmer viser videre
til klimaforliket i Innst. 390 S (2011–2012), hvor det står:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, peker på at det viktigste virkemidlet for å
redusere klimagassutslippene som den norske petroleumsvirksomheten
medfører, er det europeiske kvotehandelssystemet og CO2-avgiften
på sokkelen som setter en pris på utslipp av CO2. Flertallet har
merket seg at regjeringen i meldingen varsler at den vil øke CO2-avgiften
på sokkelen med 200 kroner pr. tonn CO2 fra 209 kroner til 409 kroner.
Flertallet viser til at det var bred tilslutning til at den samlede
prisen for CO2-utslipp på sokkelen skulle holdes omtrent uendret
da petroleumssektoren ble en del av EUs kvotehandelssystem fra 2008. Flertallet
peker på at lavere kvotepris har gitt en lavere samlet pris på CO2-utslippene
på sokkelen, og at det derfor er rimelig med en økning i CO2-avgiften.
Flertallet peker samtidig på at dersom kvoteprisen øker over tid,
gir det grunnlag for å redusere CO2-avgiften slik at samlet karbonpris
forblir om lag på samme nivå. Tilsvarende bør den økes ytterligere
dersom kvoteprisen fortsetter å falle fra dagens nivå.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, peker på at olje-
og gassnæringen i Norge er inne i en krevende tid der kostnadskutt,
prosjektutsettelser og redusert aktivitet innen utbygging, modifikasjon
og vedlikehold har ført til oppsigelser og permitteringer som særlig
har rammet leverandørindustrien. En lav oljepris har redusert interessen
for leting, og et betydelig antall skip og rigger ligger i opplag.
Flertallet viser til at den reduserte
aktiviteten i oljebransjen gir tydelig økning i ledigheten i fylker
hvor oljebransjen sysselsetter mange og for yrkesgrupper som ingeniører
og industriarbeidere. Flertallet er opptatt av å
hindre at den kunnskapen og teknologien som Norge er verdensledende
på, forvitrer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at olje- og
gassektoren i dag står for om lag en fjerdepart av Norges samlede
verdiskaping målt i BNP, og hadde i 2013 en like stor andel av de
nasjonale CO2-utslippene. Det tilsvarer
i underkant av 14 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Fra 1990 til 2013 økte utslippene fra olje- og gassvirksomheten
med 79 pst. Dermed blir olje- og gassektorens bidrag til utslippskutt
også en viktig del av klimaløsningen.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
understreker at det også er positive trekk, og at næringen har stor evne
til omstilling. Investeringsnivået kommer til å være høyt også fremover
selv om det vil bli en nedgang fra toppåret 2014.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at siden petroleumsvirksomheten
omfattes av det europeiske kvotesystemet, vil nasjonale tiltak ikke
påvirke de samlede utslippene av klimagasser i EU og EØS-området.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at energieffektivisering er
beskrevet i Konkraft rapport 5, Petroleumsnæringen og klimaspørsmål
2008. I St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk er det uttrykt
at et realistisk, men ambisiøst anslag for mulig utslippsreduksjon
av CO2 for norsk sokkel som følge av
energieffektivitet, ligger i størrelsesorden 5 til 10 pst. fram
til 2020.
Etter flertallets oppfatning
er det ikke gjennomført omfattende analyse av energieffektiviseringspotensialet
i sektoren etter dette. Teknologijusteringer som Oljedirektoratet
utarbeider, kan knyttes til energieffektiviseringstiltak som er
beskrevet i Konkraft 5-rapporten. Disse viser at nivået ligger på
ca. én million tonn CO2-ekvivalenter
i reduserte utslipp i 2020 (revidert nasjonalbudsjett 2009), og
er reflektert i tiltakskurven som energieffektiviseringstiltak. Disse
tiltakene antas gjennomført med dagens avgiftsnivå innen petroleumssektoren.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener den ledige kapasiteten
i oljebransjen kan brukes til å løse samfunnsutfordringer, og disse
medlemmer vil stimulere til tiltak som vil redusere klimagassutslippene fra
norsk sokkel.
Disse medlemmer mener at potensialet
for å redusere utslippene fra olje- og gassvirksomheten er stort,
men kostnadene kan også være høye. Gjennom arbeidet med Klimakur 2020
(2009) ble det beregnet tiltak som til sammen har et potensial for
utslippsreduksjoner på rundt 5,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter
i 2020. I rapporten Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling (2014)
presenteres tiltak som er aktuelle for olje- og gassektoren fram
mot 2030. Blant tiltakene som det vil være enklest å gjennomføre,
er enkelte energieffektiviseringstiltak, tiltak for å redusere fakling
og elektrifisering av noen nye innretninger.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener det er behov for ytterligere tiltak for
å stimulere til energieffektiviseringstiltak på norsk sokkel. Etter disse medlemmers syn
er det i dagens situasjon hensiktsmessig med bedre avskrivningsregler
for energieffektivisering på norsk sokkel, og disse medlemmer mener
det kan bidra til å ta i bruk den ledige kapasiteten i bransjen
på en hensiktsmessig måte. Forslagsstillerne mener en slik endring
bør følges av en tilsvarende økning i CO2-avgiften
på norsk sokkel.
På denne bakgrunn tar disse medlemmer opp forslaget
i Dokument 8:145 S (2014–2015).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne vil peke på at klimagassutslippene
i Norge må reduseres drastisk de neste tiårene. Disse medlemmer støtter
derfor forslagsstillernes intensjon om å be regjeringen iverksette
tiltak for å realisere utslippskuttene som kan gjennomføres ved
energieffektivisering på sokkelen.
Disse medlemmer er enig i at
rapportene Klimakur 2020 (2009) og Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling
(2014) gir god oversikt over de tilgjengelige tiltakene. Disse
medlemmer mener imidlertid at regjeringen fortrinnsvis ikke bør
bruke forbedringer i avskrivningsreglene for petroleumsnæringen
som virkemiddel for å oppnå utslippskutt.
Disse medlemmer viser til etablert
praksis på en rekke områder der miljøavgifter brukes med utgangspunkt
i «forurenseren-betaler»-prinsippet, som skal sikre at miljøkostnader
integreres i prisen på et produkt. Disse medlemmer viser til
at petroleumsnæringen ikke bør være noe unntak fra dette prinsippet.
Næringen har over tid drevet med svært store overskudd, og har derfor
mulighet til å investere i energieffektiviseringstiltak og klimakutt
også uten statlige bidrag.
Disse medlemmer viser til at
potensialet for kostnadsreduksjoner i næringen er betydelig, og at
energieffektivisering bør inngå i disse kostnadskuttene.
Disse medlemmer vil også påpeke
at Norge har sluttet seg til EU-direktivet om produksjon og forebygging
av forurensning (EUs rådsdirektiv 96/61 EF), som slår fast at den
ansvarlige for en virksomhet plikter å benytte «beste tilgjengelige
teknikker» (BAT).
Disse medlemmer mener derfor
at utslippskuttene fortrinnsvis bør realiseres ved å stille strengere
krav om at petroleumsnæringen skal ta i bruk tilgjengelige lavutslippsløsninger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gi Miljødirektoratet og
Oljedirektoratet i oppdrag å gjennomgå oljeindustriens eksisterende
utslippstillatelser, samt øvrige juridiske vilkår, for å oppdatere kravene
slik at teknisk mulig energieffektivisering blir gjennomført og
slik bidrar til at Norge når sitt klimamål for 2020.»
Disse medlemmer mener at alle
fremtidige tillatelser til utbygging og modifikasjon må baseres
på nullutslipp av klimagasser for kraft og varmeproduksjon.
Disse medlemmer vil legge til
at de samlede utslippene fra forbrenning av norsk petroleum er på
omkring 500 millioner tonn, eller ti ganger Norges samlede utslipp.
I tillegg til tiltak for å redusere utslippene i produksjonsfasen
er det derfor avgjørende at store deler av de gjenværende norske
reservene av olje og gass blir liggende i bakken.
Disse medlemmer mener krav om
at petroleumsnæringen skal ta i bruk tilgjengelige lavutslippsløsninger
bør gjøres absolutte for alle nye utbygginger. I tillegg bør CO2-avgiften på sokkelen økes kraftig, slik
at det blir mer lønnsomt for næringen å investere i energieffektivisering.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer
at potensialet for utslippskutt gjennom energieffektiviseringstiltak
i petroleumssektoren realiseres raskest mulig.»