Meldingen er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak
i forbindelse med behandlingen av Prop. 61 LS (2014–2015) om nærpolitireformen
– om å legge frem en sak med forslag om nasjonal kriseledelse, og
klargjøre roller og ansvar, samt avklare hvordan regjeringen vil
forholde seg til Gjørv-kommisjonens anbefaling om en skalerbar nasjonal
operasjonssentral.
Meldingen gir en forenklet oversikt over politiets
rolle i den nasjonale kriseledelsen. For å gi en ramme rundt beskrivelsene
av politiets ansvar og roller innenfor det nasjonale krisehåndteringsapparatet,
beskriver meldingen likevel innledningsvis kort prinsippene for
krisehåndtering og organiseringen av krisehåndtering i Norge. Meldingen
omfatter ikke kriser oppstått i utlandet, hvor nasjonal kriseledelse
kan være aktuelt.
Den generelle organiseringen av det nasjonale krisehåndteringsapparatet
vil regjeringen komme nærmere inn på i den varslede stortingsmeldingen
om samfunnssikkerhet som skal legges frem innen utgangen av 2016,
jf. at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 396 S (2014–2015)
blant annet har bedt om en drøfting av beredskaps- og samfunnssikkerhetsarbeidet
i en helhetlig sammenheng. I den varslede meldingen vil departementet
også nærmere omtale Justis- og beredskapsdepartementets samordnings-
og pådriverrolle innenfor samfunnssikkerhet og beredskap.
Meldingen beskriver politiets rolle og ansvar som
den sentrale beredskapsaktøren. Meldingen omtaler særlig Politidirektoratets
samordnings- og koordineringsansvar i forbindelse med kriser og
alvorlige hendelser som utfordrer kapasitet og kompetanse i ett
eller flere politidistrikt. Det gis videre en omtale av arbeidet
med å redusere antall operasjonssentraler fra 27 til 12. I dette
arbeidet blir det lagt vekt på standardisering, bistand mellom politidistriktene
og reservekapasitet ved to operasjonssentraler, slik at de kan fungere
som backup-sentral eller bistå med tilleggskapasitet ved større
hendelser. Avslutningsvis gis det i tråd med anmodningen fra Stortinget
en nærmere vurdering av spørsmålet om nasjonal operasjonssentral.
22. juli-kommisjonens anbefaling om etablering av
en nasjonal skalerbar politioperativ sentral som en del av operasjonssentralen
i Oslo, var begrunnet med behovet for å koordinere politiets arbeid
ved samtidige hendelser som finner sted i flere politidistrikter
eller overskrider kapasiteten til det enkelte politidistrikt.
Forslaget må ses i lys av situasjonen på det
tidspunktet rapporten ble avgitt. Politiet hadde da 27 operasjonssentraler
av svært ulik størrelse og kapasitet, og flere av sentralene var
til tider betjent av én operatør.
Nærpolitireformen innebærer en betydelig reduksjon
i antall politidistrikt, med tilsvarende reduksjon i antallet operasjonssentraler
og dermed større og mer robuste operasjonssentraler i alle distriktene.
Operasjonssentralene blir organisert etter en felles modell som
beskriver funksjon, oppgaver, dimensjonering og kompetansekrav.
Ved å standardisere operasjonssentralene i de nye distriktene, kan
operatørene flytte mellom distriktene, yte bistand og forsterke
et distrikts operasjonssentral ved kriser. Det er de siste årene
gjennomført et omfattende opplæringsprogram for de ansatte ved operasjonssentralene.
De nye operasjonssentralene som etableres i forbindelse med nærpolitireformen,
vil håndtere flere hendelser, ha større kapasitet og bredere kompetanse
til å håndtere alvorlige hendelser og kriser enn hva var tilfellet med
27 politidistrikter.
I tillegg til å øke kapasiteten ved de enkelte
sentralene, er det viktig å kunne håndtere en situasjon der en sentral
blir satt helt eller delvis ut av drift. Som et beredskapstiltak
for å møte en slik situasjon vil Politidirektoratet bygge opp en
beredskapskapasitet ved operasjonssentralene i Oslo politidistrikt
og Sør-Vest politidistrikt, slik at disse kan fungere som backup-sentral
eller yte tilleggskapasitet ved større hendelser som utfordrer kapasiteten
ved de andre sentralene. Istedenfor å ha en skalerbar operasjonssentral
i Oslo, vil man med dette få to sentraler som har kapasitet til
å håndtere ekstraordinære hendelser.
I de nye politidistriktene skal det også etableres gode
rutiner for bistand distriktene imellom (nabohjelp). Dette gir det
enkelte politidistrikt langt bedre forutsetninger for å håndtere
ulike typer hendelser.
22. juli-kommisjonen pekte også på manglende infrastruktur
for å «muliggjøre en koordinert samhandling av en hendelse som skjer
ved flere distrikt eller overskrider kapasiteten ved et enkeltdistrikt».
Politidirektoratets nye situasjonssenter vil være et viktig element
i å sikre den infrastrukturen som kommisjonen etterlyste. Situasjonssenteret
med nye IKT-løsninger vil styrke Politidirektoratet som en beredskapsorganisasjon
og bedre evnen til å håndtere ulike kriser. Samhandling mellom politidistrikt
og særorgan i krisesituasjoner skal gjennomgås og øves. Situasjonssenteret
skal være døgnkontinuerlig operativt og skal være Politidirektoratets faste
kontaktpunkt i beredskapsspørsmål. Det skal under en krise sørge
for at departementet og samvirkeaktører får rask og tilstrekkelig
informasjon.
Samlet sett innebærer de tiltak som er iverksatt og
som vil bli iverksatt at situasjonen er helt annerledes nå enn den
var da 22. juli-kommisjonen kom med sin anbefaling. Fremtidens operasjonssentraler
får langt større kapasitet og en bredere kompetanse. Politiet har
etablert rutiner for «nabohjelp», og to av de største operasjonssentralene
(Oslo og Sør-Vest) får en klart definert backup-funksjon. Videre
er politiet i ferd med å få på plass en helt annen infrastruktur
som muliggjør bedre informasjonsflyt og god samhandling. Totalt
sett vil dette være en mer robust og kostnadseffektiv løsning enn
å etablere en nasjonal skalerbar operasjonssentral i Oslo.
Etablering av en nasjonal operasjonssentral
i Oslo vil innebære at en slik operasjonssentral vil få myndighet
og ansvaret for å styre politiressursene på nasjonalt nivå. Det
vil være svært utfordrende. En slik operasjonssentral vil enten måtte
ledes av politidirektøren eller av politimesteren i Oslo i hht.
særskilt fullmakt.
En løsning med en nasjonal operasjonssentral
i Oslo vil være i konflikt med prinsippet om at den enkelte politimester
er ansvarlig for, og har kommandoen over, politiets håndtering av
alle hendelser i eget politidistrikt (jf. nærhetsprinsippet). En
nasjonal operativ sentral lagt til et annet politidistrikt/operasjonssentral
kan skape uklare ansvarsforhold, noe som vil være svært uheldig
ved omfattende og akutte hendelser. Dette er oppgaver som bør ivaretas
av Politidirektoratet, både i dag og i et fremtidig direktorat med
en styrket krisehåndteringsfunksjon.
I de ytterst få tilfellene hvor det vurderes
nødvendig å gripe direkte inn i den operative krisehåndteringen,
bør dette skje ved at politidirektøren bruker sin alminnelige instruksjonsmyndighet
overfor vedkommende politimester. Dette er ikke en oppgave som bør tilligge
en annen politimester.
Forslagene i denne meldingen har ikke økonomiske
og administrative konsekvenser utover det som følger av nærpolitireformen,
jf. Prop. 61 LS (2014–2015) og Innst. 306 (2014–2015). Den videre
oppfølgingen av reformen vil bli innarbeidet i fremtidige budsjettfremlegg.