Ovennevnte grunnlovsforslag som er fremmet av
Hallgeir H. Langeland, Snorre Serigstad Valen, Eirin Sund, Truls
Wickholm, Marianne Marthinsen og Jette F. Christensen, gjelder innføring
av republikk som styreform i Norge.
Forslagsstillerne viser til at Norges styreform
er arvelig monarkisk. Det innebærer at det formelle statsoverhodet
innehas av en person som har arvet denne posisjonen, og ikke er
gitt den av folket gjennom valg. Ifølge Grunnloven står Kongen over
det folkevalgte parlamentet.
Enhver stilling som hviler på nedarvede rettigheter,
er en anakronisme i demokratiske samfunn. Monarkiet er en fortidslevning
fra et autoritært styre, og egner seg derfor dårlig som demokratisk
symbol. Sist, men ikke minst, viser forslagsstillerne til at en
overgang til republikk vil være det naturlige sluttpunktet på den demokratiseringen
som startet i 1814, og som var sluttført da Stortinget fratok Kongen,
ved unionsoppløsningen, de siste restene av formell makt.
Republikk er i dag den mest vanlige styreformen i
verden. Forslagsstillerne ønsker å endre Grunnloven, slik at også
Norge får et statsoverhode som er valgt – en president, som erstatter
for dagens kongehus. Derfor foreslås konkrete endringer i Grunnloven,
slik at Norge kan endre sin formelle styreform fra arvelig monarkisk
til republikansk.
Forslagsstillerne ønsker å endre Grunnloven, slik
at også Norge får et statsoverhode som er valgt av folket, det vil
si en president. Et sentralt spørsmål er hva slags republikk som
skal innføres. Blant de mest sentrale spørsmålene er hvilken makt
en president skal ha, sett i forhold til makten til regjering og
storting, og hvordan presidenten skal velges. Andre spørsmål er
blant annet hvem som er valgbar som president, hvor lenge en president
kan sitte og hvor mange ganger på rad man kan velges som president.
I tillegg kommer spørsmål om hva som skjer med dagens medlemmer
av kongehuset, og en rekke formelle og praktiske spørsmål.
Det følger av grunnlovsforslaget at forslagsstillerne
i tillegg vil fremme et representantforslag med forslag om at Stortinget
ber regjeringen utrede ulike alternativer for innføring av republikk
som styreform i Norge, og legge vurderinger av de ulike alternativene
fram for Stortinget slik at de foreligger i god tid før Stortingets
behandling i neste valgperiode av det nærværende grunnlovsforslaget
om innføring av republikk. Forslagsstillerne viser til at dersom
et slikt representantforslag blir vedtatt og utredningen gjennomføres,
vil Stortinget ha et godt grunnlag for å kunne ta stilling til sentrale
spørsmål knyttet til republikk som statsform innen grunnlovsforslaget
skal opp til behandling.
Representantene Hallgeir H. Langeland, Snorre Serigstad
Valen, Eirin Sund, Truls Wickholm, Marianne Marthinsen og Jette
F. Christensen fremmet 28. september 2012 et representantforslag
om å utrede republikk som styreform i Norge, jf. Dokument 8:151
S (2011–2012). Forslaget lød:
«Stortinget ber regjeringen utrede ulike alternativer
for innføring av republikk som styreform i Norge. Vurderinger av
de ulike alternativene, og forslag om hovedpunktene i en republikansk styreform,
legges fram for Stortinget i god tid før Stortingets behandling
i neste valgperiode av grunnlovsforslag om innføring av republikk, senest
innen utgangen av stortingsperioden 2014-2015.»
Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga innstilling
i saken 12. mars 2013, jf. Innst. 235 S (2012–2013). Ved Stortingets
behandling 19. mars 2013 ble forslaget med 75 mot 17 stemmer ikke
bifalt.
Forslagsstillerne viser til at en endring av
styreformen for den norske staten er av stor viktighet for folket
og landet. Innføring av republikk som ny styreform bør derfor bare
gjennomføres dersom et flertall av folket stemmer ja til dette ved en
folkeavstemning der valget står mellom å innføre republikk eller
fortsatt ha en arvelig monarkisk styreform.
En slik folkeavstemning bør gjennomføres etter at
Stortinget har vedtatt de nødvendige grunnlovsendringene for innføring
av republikk som styreform. For at folkeavstemningen skal få betydning,
må grunnlovsendringene gjøres betinget av at de får tilslutning
i den etterfølgende folkeavstemningen. Forslagsstillerne har derfor tatt
inn i grunnlovsforslaget en bestemmelse om at grunnlovsendringene
bare trer i kraft dersom innføring av republikk som styreform i
Norge får flertall ved en etterfølgende folkeavstemning. Ikrafttredelsestidspunktet
settes til 1. januar i året etter at en slik folkeavstemning avholdes, for
å gi noe tid til praktiske forberedelser for iverksettelse av den
nye styreformen.
Forslaget innebærer at det settes som betingelse at
en slik folkeavstemning avholdes innen utgangen av neste stortingsperiode,
slik at det grunnlovsvedtaket Stortinget eventuelt fatter i neste periode
ikke kan «vekkes til live» ved en folkeavstemning i en senere periode.
Rekkefølgen på behandlingen av forslaget om
å innføre republikk som ny styreform blir dermed:
1. Stortinget vedtar
å be regjeringen utrede ulike alternativer for innføring av republikk,
og fremme forslag om hovedpunktene i en republikansk styreform.
2. Stortinget vedtar hovedpunktene for
hva slags republikk Norge bør ha.
3. Grunnlovsendringer som innfører republikk som
styreform vedtas, men trer først i kraft 1. januar året etter at
innføring av republikk som styreform har fått flertall i en folkeavstemning om
dette.
4. En folkeavstemning som nevnt avholdes.
Forslagsstillerne vil at Grunnlovens overskrift endres
fra «Kongeriket Norges Grunnlov» / «Kongeriket Noregs Grunnlov»
til «Norges rikes grunnlov» på bokmål og «Noregs rikes grunnlov»
på nynorsk.
Forslaget går ut på at § 1 i Grunnloven på bokmål
og nynorsk skal lyde:
«Norge er en fri, selvstendig, udelelig og uavhendelig
republikk» og
«Noreg er ein fri, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg
republikk».
Forslaget innebærer at «republikk» erstatter «rike»
i gjeldende bestemmelse og at annet punktum om at regjeringsformen
er arvelig monarkisk bortfaller.
Forslagsstillerne vil at overskriften til kapittel
B skal lyde på bokmål og nynorsk:
«Om den utøvende makt» og «Om den utøvande makta».
Det foreslås at § 3 på bokmål og nynorsk skal lyde:
«Den utøvende makt er hos regjeringen og presidenten.
Nærmere bestemmelser om presidenten fastsettes ved lov», og
«Den utøvande makta er hos regjeringa og presidenten.
Nærare føresegner om presidenten blir fastsette i lov».
Forslagsstillerne foreslår at flere av bestemmelsene
i Grunnloven som vedrører Kongen oppheves. Dette gjelder §§ 4, 5,
6, 7, 8, 9, 11, 24, 32, 34, 35, 36, 37, 39, 40, 41, 43, 44, 45,
46, 47 og 48.
Det foreslås endringer også i §§ 12, 13, 14
og 15 om «statsrådet» ved at «kongen» utgår.
I §§ 17, 18, 19 og 22 annet ledd erstattes «kongen»
med «regjeringen» på bokmål og med «regjeringa» på nynorsk.
I § 21 om utnevnelse av embetsmenn, erstattes «kongen»
med «regjeringen»/«regjeringa».
Forslaget går videre ut på at «kongen» som er nevnt
i en rekke bestemmelser i Grunnloven, erstattes med «regjeringen»/«regjeringa»
eller alternativt «presidenten».
I §§ 22 første ledd første og annet punktum,
27, 29 og 30 erstatte «statsrådet» av «regjering» eller «regjeringsmøte».
Både forslaget til §§ 20 første ledd, 23 første ledd,
25 første ledd første punktum, 26 første ledd, 68 første punktum,
69, 76 første ledd, 77, 78, 79 og 81 fremmes i 2 alternativer. I
1 B-alternativene foreslås «kongen» erstattet med «regjeringen»/«regjeringa»,
og i 2 B-alternativene foreslås «kongen» erstattet med «presidenten».
Forslaget til §§ 28 og 62 fremmes også i to
alternativer. I § 67 sløyfes «kongeriket».
I § 75 om Stortingets oppgaver foreslås flere
endringer, blant annet ved at «kongen» erstattes av «regjeringen»/«regjeringa».
Bokstav e om fastsetting av apanasjen til den kongelige familien foreslås
opphevet.
Også forslagene til endringer i § 74 første
ledd og § 80 tredje ledd fremmes i 2 alternativer der alternativ
1 B erstatter «kongen» med «statsministeren», mens alternativ 2
B erstatter «kongen» med «presidenten».
Det foreslås endringer i § 82 annet punktum
om opplysningsplikten ved at «medlem av statsrådet» erstattes av
«medlem av regjeringen/regjeringa», alternativt «medlem av regjeringen/regjeringa
eller presidenten».
I § 86 om Riksretten vises det i alternativ
1 B til «saker som Stortinget anlegger mot medlemmer av regjeringen,
Høyesterett eller Stortinget» / «saker som Stortinget reiser mot
medlemmer av regjeringa, Høgsterett eller Stortinget». I alternativ
2 B blir det vist til «saker som Stortinget anlegger mot medlemmer
av regjeringen, Høyesterett eller Stortinget, eller presidenten»
/ «saker som Stortinget reiser mot medlemmer av regjeringa, Høgsterett
eller Stortinget, eller presidenten».
Det foreslås også endringer i tidligere § 112,
nå § 121 jf. Innst. 203 S (2013–2014) og Stortingets vedtak 27. mai
2014. I begge alternativer erstattes «kongeriket Norges Grunnlov»
/ «grunnlova for Kongeriket Noreg» med «Norges rikes grunnlov» /
Noregs rikes grunnlov». I annet ledd foreslås «kongen» erstattet
med «regjeringen»/«regjeringa» i alternativ 1 og «presidenten» i
alternativ 2.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom
E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Erik Lundeby,
fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 12:10 (2011–2012)
om innføring av republikk som styreform i Norge.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne og komitémedlem Jette F.
Christensen fra Arbeiderpartiet,viser til at tilsvarende
forslag om innføring av republikk har vært fremmet og behandlet
i Stortinget en rekke ganger. Forslagene, som innebærer et grunnleggende
brudd med den norske statsformen, har blitt avvist ved samtlige
tidligere stortingsbehandlinger.
Flertallet viser til at monarkiet
som statsform har en mer enn 1000-årig lang tradisjon i Norge. I
tilknytning til unionsoppløsningen i 1905 ble det holdt en folkeavstemning
om Norge fortsatt skulle være et kongedømme. Den nye kongen som
ble foreslått ønsket at folket skulle si sin mening om de ønsket
ham som konge for Norge. Resultatet viste et klart flertall for
den foreslåtte kongen.
Flertallet viser til at dersom
det en gang i fremtiden skulle bli aktuelt å endre styringsform, bør
det etter flertallets mening vurderes hvorvidt det
er hensiktsmessig at saken forelegges befolkningen i en rådgivende
folkeavstemning. Meningsmålinger som har vært gjennomført de senere
år, viser at monarkiet har bred oppslutning blant befolkningen,
og det er derfor ingen signaler som skulle tilsi en endring i det
standpunkt som Stortinget tidligere har hatt i dette spørsmålet.
Flertallet tilrår på denne bakgrunn
at det fremlagte forslag ikke bifalles.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet
De Grønne viser til at partiet ikke har tatt stilling til om
Norge bør beholde monarkiet eller innføre republikk, og hittil heller
ikke har deltatt i den offentlige debatten om dette. En innføring
av ny styreform ville innebære store endringer i Grunnloven og den
norske forfatningen. Dette medlem velger derfor i
denne omgang å ikke støtte forslaget om innføring av republikk.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og komitémedlem Jette F. Christensen fra Arbeiderpartieter enige med forslagsstillerne om at
enhver autoritet som bygger på nedarvede rettigheter er en anakronisme
i et demokratisk samfunn. Disse medlemmer mener at
Norges demokrati gjennomgående skal være representativt. Verv og
roller i et slikt system fordeles best gjennom måling av folkets
tillit ved valg, ikke arv. Måten vi styrer landet på må gjenspeile
idealene våre om demokrati, like muligheter og representasjon. Å
ha en rojal familie som statsoverhode gjenspeiler ikke disse verdiene.
Disse medlemmer understreker
at forslaget som nå foreligger, innebærer at det skal avholdes en
folkeavstemning. Forslagsstillerne har tatt inn en bestemmelse om
at grunnlovsendringene bare trer i kraft dersom innføring av republikk
får flertall ved en etterfølgende folkeavstemning, og at folkeavstemningen
må avholdes innen 31. september 2017.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Dokument 8:151 S (2011–2012) om å utrede republikk som styreform
i Norge, samt Innst. 235 S (2012–2013).
Disse medlemmer tilrår at Dokument
12:10 (2011–2012) bifalles i samsvar med forslaget under.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Jette F. Christensen:
Forslag 1
I
Overskriften skal lyde:
Alternativ B (bokmål og
nynorsk):
Norges rikes grunnlov
–
Noregs rikes grunnlov
§ 1 skal lyde:
Alternativ B (bokmål og
nynorsk):
§ 1
Norge er en fri, selvstendig, udelelig og uavhendelig
republikk.
–
§ 1
Noreg er ein fri, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg
republikk.
Overskriften til kapittel B skal lyde:
Alternativ B (bokmål og
nynorsk):
B. Om den utøvende makt
–
B. Om den utøvande makta
§ 3 skal lyde:
Alternativ B (bokmål og
nynorsk):
§ 3
Den utøvende makt er hos regjeringen og presidenten.
Nærmere bestemmelser om presidenten fastsettes ved lov.
–
§ 3
Den utøvande makta er hos regjeringa og presidenten.
Nærare føresegner om presidenten blir fastsette i lov.
§§ 4, 5, 6, 7, 8, 9 og 11 oppheves.
§ 12 skal lyde:
Alternativ B (bokmål og
nynorsk):
§ 12
Regjeringen skal bestå av en statsminister og minst
syv andre medlemmer. Alle regjeringens medlemmer skal være stemmeberettigede
norske borgere.
Regjeringen fordeler gjøremålene blant sine medlemmer
slik den finner det tjenlig. Til å delta i regjeringsmøter ved siden
av de faste medlemmer kan regjeringen i særlige tilfeller tilkalle
andre norske borgere, men ikke presidenten eller medlemmer av Stortinget.
Ektefeller, foreldre og barn eller to søsken
må ikke på samme tid være medlemmer av regjeringen.
–
§ 12
I regjeringa skal det vere ein statsminister
og minst sju andre medlemmer. Alle medlemmene av regjeringa skal
vere røysteføre norske borgarar.
Regjeringa fordeler gjeremåla mellom medlemmene
slik ho meiner det er tenleg. Til å delta i regjeringsmøte ved sida
av dei faste medlemmene kan regjeringa i særlege høve kalle inn
andre norske borgarar, men ikkje presidenten eller medlemmer av
Stortinget.
Ektefolk, foreldre og born eller to sysken må
ikkje samstundes vere medlemmer av regjeringa.
§ 13 skal lyde:
Alternativ B (bokmål og
nynorsk):
§ 13
Regjeringens saker avgjøres ved stemmegivning.
Ved stemmelikhet har statsministeren eller, i dennes fravær, den
første av de tilstedeværende statsråder to stemmer.
–
§ 13
Sakene til regjeringa blir avgjorde med røysting. Står
røystene likt, har statsministeren eller, om han er borte, den fyrste
av statsrådane som er til stades, to røyster.
§ 14 skal lyde:
Alternativ B (bokmål og
nynorsk):
§ 14
Regjeringen kan utnevne statssekretærer til
å bistå regjeringens medlemmer i utførelsen av deres gjøremål utenfor
regjeringsmøtene. Den enkelte statssekretær handler på vegne av
det medlem av regjeringen som hun eller han er knyttet til, i den
utstrekning dette medlem bestemmer.
–
§ 14
Regjeringa kan utnemne statssekretærar til å hjelpe
medlemmene av regjeringa med gjeremåla deira utanfor regjeringsmøtene.
Kvar statssekretær handlar på vegner av den medlemmen av regjeringa
som ho eller han er knytt til, så langt denne medlemmen fastset.
§ 15 skal lyde:
Alternativ B (bokmål og
nynorsk):
§ 15
Ethvert medlem av regjeringen har plikt til
å fratre sitt embete etter at Stortinget har fattet vedtak om mistillit
til vedkommende alene eller til den samlede regjering.
Når Stortinget har fattet vedtak om mistillit,
kan det bare utføres gjøremål som er nødvendige for en forsvarlig
embetsførsel.
–
§ 15
Kvar medlem av regjeringa har plikt til å gå
av etter at Stortinget har gjort vedtak om mistillit til vedkommande
åleine eller til heile regjeringa.
Når Stortinget har gjort vedtak om mistillit,
kan det berre utførast slike gjeremål som trengst for forsvarleg
embetsførsle.
I §§ 17, 18, 19 og 22 annet ledd gjøres følgende endringer:
Alternativ B (bokmål og
nynorsk):
«kongen» erstattes med «regjeringen» på bokmål
og med «regjeringa» på nynorsk.
§ 20 første ledd skal lyde:
Alternativ 1 B (bokmål
og nynorsk):
Regjeringen har i regjeringsmøte rett til å
benåde forbrytere etter at dom er falt. Forbryteren kan velge å
motta regjeringens nåde eller underkaste seg den idømte straff.
–
Regjeringa har i regjeringsmøte rett til å gje
forbrytarar nåde etter at dom er fallen. Forbrytaren kan velje å
ta imot nåden frå regjeringa eller ta den idømde straffa.
§ 21 skal lyde:
Alternativ B (bokmål og
nynorsk):
§ 21
Regjeringen velger og utnevner alle sivile og militære
embetsmenn. Før innsettelsen skal de sverge eller, hvis de ved lov
er fritatt for edsavleggelse, høytidelig love lydighet og troskap
til konstitusjonen. De embetsmenn som ikke er norske borgere, kan
ved lov fritas for denne plikt.
–
§ 21
Regjeringa vel og utnemner alle sivile og militære
embetsmenn. Før innsetjinga skal dei sverje eller, om dei ved lov
er fritekne frå å gjere eid, høgtidleg love lydnad og truskap til
konstitusjonen. Embetsmenn som ikkje er norske borgarar, kan ved
lov få fritak frå denne plikta.
§ 22 første ledd første og annet punktum skal lyde:
Alternativ B (bokmål og
nynorsk):
Statsministeren, de øvrige medlemmer av regjeringen
og statssekretærene kan uten dom avskjediges av regjeringen. Det
samme gjelder for de embetsmenn som er ansatt ved regjeringens kontorer
eller i utenrikstjenesten, sivile overøvrighetspersoner, sjefer
for regimenter og andre militære korps, kommandanter på festninger
og høystbefalende på krigsskip.
–
Statsministeren, dei andre medlemmene av regjeringa
og statssekretærane kan utan dom avsetjast av regjeringa. Det same
gjeld for dei embetsmennene som er tilsette ved regjeringskontora
eller i utanrikstenesta, sivile overøvrigheitspersonar, sjefar for
regiment og andre militære korps, kommandantar på festningar og høgstbefalande
på krigsskip.
§ 23 første ledd skal lyde:
Alternativ 1 B (bokmål
og nynorsk):
Regjeringen kan dele ut ordener til hvem den
vil, til belønning for utmerkede fortjenester, som må kunngjøres
offentlig. Regjeringen kan ikke tildele annen rang eller tittel
enn den et embete medfører. Ordenen fritar ingen for statsborgernes
felles plikter og byrder, og gir heller ikke fortrinnsrett til statlige
embeter. Embetsmenn som avskjediges i nåde, beholder den tittel
og rang de hadde i embetet. Dette gjelder ikke regjeringens medlemmer
eller statssekretærene.
–
Regjeringa kan gje ordenar til kven den vil,
til påskjøning for framifrå gagnsverk, som må kunngjerast offentleg.
Regjeringa kan ikkje tildele annan rang og tittel enn den eit embete
fører med seg. Ordenen fritek ingen for dei plikter og bører som
er sams for statsborgarane, og gjev heller ikkje førerett til statlege
embete. Embetsmenn som får avskil i nåde, får ha den tittelen og rangen
dei hadde i embetet. Dette gjeld ikkje medlemmene av regjeringa
eller statssekretærane.
§ 24 oppheves.
§ 25 første ledd første punktum skal lyde:
Alternativ 1 B (bokmål
og nynorsk):
Regjeringen har høyeste befaling over rikets forsvarsmakt.
–
Regjeringa har høgste befalinga over forsvarsmakta
til riket.
§ 26 første ledd skal lyde:
Alternativ 1 B (bokmål
og nynorsk):
Regjeringen har rett til å sammenkalle tropper, begynne
krig til forsvar av landet og slutte fred, inngå og oppheve folkerettslige
avtaler og sende og motta sendemenn.
–
Regjeringa har rett til å kalle saman troppar,
byrje krig til forsvar av landet og slutte fred, inngå og seie opp
folkerettslege avtaler og sende og ta imot sendemenn.
§ 27 skal lyde:
Alternativ B (bokmål og
nynorsk):
§ 27
Alle regjeringens medlemmer skal møte i regjeringsmøter
når de ikke har lovlig forfall. Ingen beslutning må tas der når
ikke over halvparten av medlemmene er til stede.
–
§ 27
Alle regjeringsmedlemmene skal møte i regjeringsmøte
når dei ikkje har lovleg forfall. Inga avgjerd må takast der når
ikkje over helvta av medlemmene er til stades.
§ 28 skal lyde:
Alternativ 2 B (bokmål
og nynorsk):
§ 28
Tilrådinger om embetsutnevnelser og andre viktige
saker skal foredras i regjeringsmøte av det medlem av regjeringen
hvis fagområde de tilhører. Hun eller han skal ekspedere sakene
i overensstemmelse med regjeringens beslutning.
–
§ 28
Tilrådingar om embetsutnemningar og andre viktige
saker skal målberast i regjeringsmøte av den medlemmen av regjeringa
som har det fagområdet dei høyrer til. Ho eller han skal ekspedere sakene
i samsvar med avgjerda til regjeringa.
§ 29 skal lyde:
Alternativ B (bokmål og
nynorsk):
§ 29
Hindrer lovlig forfall et medlem av regjeringen fra
å møte og foredra de saker som tilhører hennes eller hans fagområde,
skal disse saker foredras av et annet medlem, som regjeringen konstituerer
til det.
Hindrer lovlig forfall så mange fra å møte at
ikke flere enn halvparten av det bestemte antall medlemmer er til
stede, skal så mange andre personer som nødvendig konstitueres til
å delta i regjeringsmøtet.
–
§ 29
Hindrar lovleg forfall ein medlem frå å møte
og målbere saker som høyrer til hennar eller hans fagområde, skal
sakene målberast av ein annan medlem, som kongen konstituerer til
det.
Hindrar lovleg forfall så mange frå å møte at
ikkje fleire enn helvta av det fastsette talet på medlemmer er til
stades, skal så mange andre personar som naudsynt konstituerast
til å delta i regjeringsmøtet.
§ 30 skal lyde:
Alternativ B (bokmål og
nynorsk):
§ 30
I regjeringsmøtet føres det protokoll over alle
de saker som behandles der. De diplomatiske saker som regjeringen
beslutter å hemmeligholde, føres inn i en egen protokoll. Det samme
gjelder de militære kommandosaker som regjeringen beslutter å hemmeligholde.
Enhver som deltar i regjeringsmøte, har plikt
til å si sin mening med frimodighet. Mener noe medlem av regjeringen
at regjeringens beslutning strider mot statsformen eller landets
lover, har hun eller han plikt til å gjøre kraftige motforestillinger
og tilføye sin mening i protokollen. Den som ikke har protestert
på denne måte, anses for å ha vært enig i regjeringens beslutning
og er ansvarlig for det, slik som det siden blir bestemt, og kan
av Stortinget settes under tiltale for Riksretten.
–
§ 30
I regjeringsmøtet blir det ført protokoll over
alle saker som blir behandla der. Dei diplomatiske sakene som regjeringa
vedtek å halde løynde, blir førte inn i ein særskild protokoll.
Det same gjeld dei militære kommandosakene som regjeringa vedtek
å halde løynde.
Kvar den som deltek i regjeringsmøte, har plikt til
å seie si meining med frimod. Meiner nokon medlem av regjeringa
at avgjerda til regjeringa strir mot statsforma eller lovene i landet,
har ho eller han plikt til å ta kraftig til motmæle og skrive si
meining i protokollen. Den som ikkje har protestert såleis, blir
rekna for å ha vore samd i avgjerda til regjeringa og er ansvarleg
for det, slik som det sidan blir fastsett, og Stortinget kan setje
vedkommande under tiltale for Riksretten.
§ 31 skal lyde:
Alternativ B (bokmål og
nynorsk):
§ 31
Alle regjeringens beslutninger utferdiges i
dens navn og undertegnes av statsministeren eller, om statsministeren
ikke har vært til stede, av det første av statsrådets tilstedeværende
medlemmer.
–
§ 31
Alle avgjerdene til regjeringa blir ferda ut
i namnet til regjeringa og blir underskrivne av statsministeren
eller, om statsministeren ikkje var til stades i statsrådet, av
den fyrste av dei medlemmene som var det.
§§ 32, 34, 35, 36, 37, 39, 40, 41, 43, 44, 45,
46, 47 og 48 oppheves.
§ 62 skal lyde:
Alternativ 2 B (bokmål
og nynorsk):
§ 62
De tjenestemenn som er ansatt ved regjeringens kontorer,
bortsett fra statssekretærer og de politiske rådgivere, kan ikke
velges til representanter. Det samme gjelder Høyesteretts medlemmer og
tjenestemenn som er ansatt i utenrikstjenesten, og tjenestemenn
ansatt ved presidentens kontor.
Regjeringens medlemmer kan ikke møte på Stortinget
som representanter så lenge de er medlemmer av regjeringen. Det
samme gjelder presidenten, så lenge hun eller han er president. Heller
ikke statssekretærene kan møte som representanter så lenge de er
i embetet, og de politiske rådgivere ved regjeringens og presidentens kontorer
kan ikke møte på Stortinget så lenge de innehar sine stillinger.
–
§ 62
Tenestemenn som er tilsette ved regjeringskontora,
bortsett frå statssekretærar og politiske rådgjevarar, kan ikkje
veljast til representantar. Det same gjeld medlemmene av Høgsterett
og tenestemenn som er tilsette i utanrikstenesta, og tenestemenn
tilsette ved kontoret til presidenten.
Medlemmer av regjeringa kan ikkje møte på Stortinget
som representantar så lenge dei er medlemmer av regjeringa. Det
same gjeld presidenten så lenge ho eller han er president. Heller ikkje
statssekretærane kan møte som representantar så lenge dei er i embetet,
og dei politiske rådgjevarane ved regjeringskontora kan ikkje møte
på Stortinget så lenge dei har stillingane sine.
I § 67 strykes «Kongeriket».
§ 68 første punktum skal lyde:
Alternativ 1 B (bokmål
og nynorsk):
Stortinget trer i alminnelighet sammen i rikets hovedstad
den første hverdag i oktober måned hvert år, med mindre regjeringen
på grunn av usedvanlige omstendigheter, så som fiendtlig angrep
eller smittsom sykdom, velger en annen by i riket.
–
Stortinget kjem i regelen saman i hovudstaden den
fyrste kvardagen i oktober kvart år, om ikkje regjeringa på grunn
av usedvanlege omstende, så som fiendsleg åtak eller smittsam sjukdom,
vel ein annan by i riket.
§ 69 skal lyde:
Alternativ 1 B (bokmål
og nynorsk):
§ 69
Når Stortinget ikke er samlet, kan det sammenkalles
av regjeringen dersom den mener det er nødvendig.
–
§ 69
Når Stortinget ikkje er samla, kan regjeringa kalle
det saman dersom den meiner det trengst.
§ 74 første ledd skal lyde:
Alternativ 1 B (bokmål
og nynorsk):
Så snart Stortinget har konstituert seg, åpner statsministeren
eller den statsministeren utpeker til det, forhandlingene med en
tale om rikets tilstand og de forhold som hun eller han især ønsker
å lede Stortingets oppmerksomhet mot.
–
Så snart Stortinget har konstituert seg, opnar statsministeren
eller den statsministeren set til det, forhandlingane med ei tale
om tilstanden i riket og dei emna ho eller han særleg vil gjere Stortinget
merksam på.
§ 74 annet ledd skal lyde:
Alternativ B (bokmål og
nynorsk):
Når Stortingets forhandlinger er åpnet, har statsministeren
og regjeringens øvrige medlemmer rett til å møte i Stortinget og
på lik linje med Stortingets medlemmer delta i forhandlingene når
de holdes for åpne dører, men uten å avgi stemme. I de saker som
behandles for lukkede dører, gjelder dette bare når Stortinget tillater det.
–
Når forhandlingane i Stortinget er opna, har statsministeren
og dei øvrige medlemmene av regjeringa rett til å møte i Stortinget
og til liks med medlemmene der ta del i forhandlingane når dei blir
haldne for opne dører, men utan å røyste. I saker som blir behandla
for stengde dører, gjeld dette berre når Stortinget gjev løyve til
det.
§ 75 bokstav e oppheves.
§ 75 bokstav f blir bokstav e og skal lyde:
Alternativ B (bokmål og
nynorsk):
–
I § 75 bokstav g, som blir bokstav f, gjøres
følgende endring:
Alternativ B (bokmål og
nynorsk):
«kongen» erstattes med «regjeringen» på bokmål
og med «regjeringa» på nynorsk.
§ 75 bokstav h blir bokstav g og skal lyde:
Alternativ B (bokmål og
nynorsk):
–
§ 75 bokstav i til m blir § 75 bokstav h til
k.
§ 76 første ledd skal lyde:
Alternativ 1 B (bokmål
og nynorsk):
Enhver lov skal først foreslås på Stortinget,
enten av en stortingsrepresentant eller av regjeringen ved et av
dens medlemmer.
–
Alle lovframlegg skal fyrst gjerast på Stortinget, anten
av ein stortingsrepresentant eller av regjeringa ved ein av medlemmene.
§ 77 skal lyde:
Alternativ 1 B (bokmål
og nynorsk):
§ 77
Når Stortinget har fattet det samme lovvedtak
to ganger etter hverandre, sendes det til regjeringen med anmodning
om dens sanksjon.
–
§ 77
Når Stortinget har gjort same lovvedtaket to gonger
på rad, går vedtaket til regjeringa med oppmoding om sanksjon.
§ 78 skal lyde:
Alternativ 1 B (bokmål
og nynorsk):
§ 78
Godtar regjeringen lovvedtaket, forsyner statsministeren
det med sin underskrift, og dermed blir det til lov.
Godtar regjeringen det ikke, sendes det tilbake
til Stortinget med den erklæring at regjeringen for tiden ikke finner
det tjenlig å sanksjonere det. I så tilfelle kan ikke det storting
som da er samlet, legge dette vedtak frem for regjeringen igjen.
–
§ 78
Godtek regjeringa lovvedtaket, skriv statsministeren
under, og dermed blir det til lov.
Godtek regjeringa det ikkje, blir det sendt
attende til Stortinget med dei orda at regjeringa for tida ikkje
meiner det er tenleg å sanksjonere det. I så fall kan ikkje det
stortinget som då er samla, leggje dette vedtaket fram for regjeringa
att.
§ 79 skal lyde:
Alternativ 1 B (bokmål
og nynorsk):
§ 79
Når to storting med ett valg og minst to storting imellom
har fattet det samme lovvedtak uforandret uten at Stortinget i mellomtiden
har fattet noe avvikende endelig lovvedtak, og det da forelegges
regjeringen, så blir det til lov selv om regjeringen ikke gir sin
sanksjon før Stortinget adskilles.
–
§ 79
Når to storting med eitt val og minst to storting imellom
har gjort same lovvedtaket uendra utan at Stortinget i mellomtida
har gjort avvikande endeleg lovvedtak, og det då blir lagt fram
for regjeringa, så blir det til lov endå om regjeringa ikkje gjev
sanksjon før Stortinget skilst.
§ 80 tredje ledd skal lyde:
Alternativ 1 B (bokmål
og nynorsk):
Innen denne tid meddeler statsministeren regjeringens
beslutning om de lovvedtak som ikke allerede er avgjort (jf. §§ 77–79),
ved enten å stadfeste dem eller å forkaste dem. Alle de som ikke
uttrykkelig er blitt godkjent, anses for å være forkastet.
–
Innan den tid kunngjer statsministeren for Stortinget
avgjerda til regjeringa om dei lovvedtaka som ikkje alt er avgjorde
(jf. §§ 77–79), med anten å stadfeste eller å forkaste dei. Alle
dei som ikkje uttrykkeleg blir godkjende, blir rekna som forkasta.
§ 81 skal lyde:
Alternativ 1 B (bokmål
og nynorsk):
§ 81
Alle lover (unntatt dem i § 79) utferdiges i regjeringens
navn, under Norges rikes segl og med følgende ord: «Den norske regjering kunngjør
at vi er blitt forelagt Stortingets vedtak av dato sålydende: (her
følger vedtaket). Vi godkjenner og stadfester dette vedtaket som
lov, under vår hånd og rikets segl.»
–
§ 81
Alle lover (så nær som dei etter § 79) blir
utferda i namnet til regjeringa, under Noregs rikssegl og med desse
orda: «Den norske regjeringa kunngjer at Stortinget har lagt føre
oss eit vedtak dagsett dato som lyder slik: (her kjem vedtaket). Vi
godkjenner og stadfester dette vedtaket som lov, under vår hand
og riksseglet.»
§ 82 annet punktum skal lyde:
Alternativ 1 B (bokmål
og nynorsk):
Intet medlem av regjeringen må legge frem uriktige
eller villedende opplysninger for Stortinget eller dets organer.
–
Ingen medlemmer av regjeringa må leggje fram urette
eller villeiande opplysningar for Stortinget eller eit stortingsorgan.
§ 86 første ledd skal lyde:
Alternativ 2 B (bokmål
og nynorsk):
Riksretten dømmer i første og siste instans
i de saker som Stortinget anlegger mot medlemmer av regjeringen,
Høyesterett eller Stortinget, eller presidenten, for straffbart
eller annet rettsstridig forhold når de har brutt sine konstitusjonelle plikter.
–
Riksretten dømmer i fyrste og siste instans
i dei sakene som Stortinget reiser mot medlemmer av regjeringa,
Høgsterett eller Stortinget, eller presidenten, for eit strafflagt
eller anna rettsstridig tilhøve når dei har brote sine konstitusjonelle plikter.
§ 86 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Alternativ 2 B (bokmål
og nynorsk):
Et medlem av regjeringen eller Stortinget, eller presidenten,
kan ikke velges til medlem av Riksretten.
–
Ein medlem av regjeringa eller Stortinget, eller presidenten,
kan ikkje veljast til medlem av Riksretten.
§ 112 (nå §121) skal lyde:
Alternativ 1 B (bokmål
og nynorsk):
§ 112
Viser erfaring at noen del av denne Norges rikes grunnlov
bør endres, skal endringsforslag fremsettes på første, annet eller
tredje storting etter et nytt valg og kunngjøres. Men det tilkommer først
det første, annet eller tredje storting etter neste valg å bestemme
om den foreslåtte endring skal finne sted eller ei. En slik endring
må likevel aldri motsi denne grunnlovs prinsipper, men bare angå
modifikasjoner i enkelte bestemmelser som ikke endrer denne konstitusjons
ånd, og to tredjedeler av Stortinget må være enige i en slik endring.
En grunnlovsbestemmelse som er vedtatt på denne
måte, skal underskrives av Stortingets president og sekretær og
sendes regjeringen til kunngjøring som gjeldende bestemmelse i Norges
rikes grunnlov.
–
§ 112
Viser røynsla at nokon del av denne Noregs rikes grunnlov
bør endrast, skal framlegget om endring leggjast fram på det fyrste,
andre eller tredje stortinget etter eit nytt val og kunngjerast. Men
det er fyrst det fyrste, andre eller tredje stortinget etter neste
val som avgjer om endringa skal gjerast eller ikkje. Ei slik endring
må likevel aldri stri mot prinsippa i denne grunnlova, men berre
gjelde modifikasjonar i einskilde føresegner som ikkje endrar ånda
i denne konstitusjonen, og to tredjedelar av Stortinget må vere
samde i ei slik endring.
Ei grunnlovsføresegn som er vedteken på denne måten,
skal underskrivast av Stortingets president og sekretær og sendast
til regjeringa til kunngjering som gjeldande føresegn i Noregs rikes
grunnlov.
II
Vedtak I trer i kraft 1. januar året etter at
innføring av republikk som styreform i Norge har fått flertall ved
en folkeavstemning. Slik folkeavstemning må avholdes innen 31. september
2017.
De som på tidspunktet nevnt i første ledd første punktum
er regjeringsmedlemmer, får fra da av myndighet, rettigheter og
plikter som medlem av regjeringen etter den forandrete grunnloven,
og myndighet, rettigheter og plikter som i eller i medhold av lov
er tillagt regjeringsmedlemmer eller statsråder. Myndighet, rettigheter
eller plikter som i eller i medhold av lov er tillagt kongen, skal
fra da av tillegges regjeringen. Myndighet, rettigheter eller plikter
som i eller i medhold av lov er tillagt Kongen i statsråd, skal
fra da av tillegges regjeringen i regjeringsmøte.»
Stortinget har fått fullmakt til ved alminnelig flertallsvedtak
å redigere paragraf- og leddnummer i og henvisninger til bestemmelser
som berøres av at det er blitt vedtatt et nytt kapittel E i Grunnloven
om menneskerettigheter eller som berøres av at alternativer i forslaget
her blir vedtatt.
Grunnlovsforslag fremsatt i sesjonen 2011–2012 som
angår bestemmelser som berøres av at det blir vedtatt et nytt kapittel
E i Grunnloven om menneskerettigheter eller av at alternativer i forslaget
her blir vedtatt, behandles ut fra bestemmelsenes nye ledd- og paragrafnummerering.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til grunnlovsforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 12:10 (2011–2012) – Grunnlovsforslag
fra Hallgeir H. Langeland, Snorre Serigstad Valen, Eirin Sund, Truls
Wickholm, Marianne Marthinsen og Jette F. Christensen om endring
av Grunnloven §§ 1, 3, 4–9, 11–15, 17–32, 34–37, 39–41, 43–48, 62,
67–69, 74–82, 86 og 112 (innføring av republikk som styreform i Norge)
– samtlige alternativer – bifalles ikke.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den
9. februar 2016
Martin Kolberg | Helge Thorheim |
leder | ordfører |