Justis- og beredskapsdepartementet foreslår
med denne proposisjonen endringar i sjøloven om reglar til gjennomføring
i norsk rett av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1177/2010
av 24. november 2010 om rettar ved passasjerfart med båt på sjøen
og på innanlandske vassvegar og om endring av forordning (EF) nr. 2006/2004
(båtpassasjerrettsforordninga).
EØS-komitéen vedtok 30. april 2015 (vedtak nr. 116/2015)
å endre vedlegg XIII (transport) og vedlegg XIX til EØS-avtala,
slik at båtpassasjerrettsforordninga vert innlemma i EØS-avtala.
Gjennomføring av båtpassasjerrettsforordninga
i norsk rett gjer det naudsynt med lovvedtak, jf. Grunnlova § 26
andre ledd, difor vart vedtaket i EØS-komitéen gjort med atterhald
om samtykkje frå Stortinget. Gjennom denne proposisjonen vert Stortinget
invitert til å gje sitt samtykkje til å godkjenne vedtaket i EØS-komiteen.
Det vert vist til eiga innstilling.
Føremålet med forordninga er å harmonisere rettane
til båtpassasjerar innan EØS. Samstundes gjer forordninga sitt til
å harmonisere rettane til passasjerar som nyttar ulike transportformer.
EU har òg vedteke forordningar som sikrar rettar for passasjerar
som reiser med fly, tog og buss.
Båtpassasjerrettsforordninga inneheld reglar
om ikkje-diskriminerande tilgang til transport og rett til assistanse
for personar med nedsett funksjonsevne eller avgrensa rørsleevne
og reglar om rett til assistanse, kompensasjon og informasjon i
tilfelle forseinking og kansellering for alle passasjerar. Vidare
inneheld forordninga reglar om klagerett og eit krav om etablering
av ei nasjonal klageordning. Forordninga har òg reglar om etablering
av eit handhevings- og sanksjonsregime i den einskilde medlemsstaten.
Norsk rett har reglar om rettane og pliktene
til passasjerar ved sjøtransport. Det finst i norsk rett ingen parallelle
reglar til reglane i båtpassasjerrettsforordninga.
Gjennomføring av forordninga i norsk rett gjer det
naudsynt med lovendringar. Det er difor, slik departementet ser
det, naturleg å gi reglar om passasjerrettar i lov 24. juni 1994
nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) kapittel 15, som allereie regulerer
bortfraktaren sine plikter ved passasjertransport og har reglar
om bortfraktaren sitt ansvar ved forseinking. Departementet foreslår
at forordninga vert gjennomført som ny § 418 a i avsnitt IV i sjøloven
kapittel 15. Sjølve inkorporeringsføresegna er foreslått innteke
i ny § 418 a første ledd. Samstundes er det naudsynt med lovheimlar
for å kunne gi nærare reglar i forskrift. Etter forordninga skal
medlemsstatane etablere ei klageordning. Departementet meiner reglar
om klageordninga bør kome i forskrift, og gjer framlegg om ein forskriftsheimel
i ny § 418 a tredje ledd. Det er eit krav etter forordninga at medlemsstatane
fastset kva for sanksjonar styresmaktene kan gi pålegg om ved brot
på reglane i forordninga. I ny § 418 a andre ledd gir departementet
heimel til å peike ut kven som skal føre tilsyn med at reglane vert
etterlevde. Ny § 418 a andre ledd andre punktum inneheld òg ei tilvising
til § 10-42 andre og fjerde ledd i lov 11. juni 1993 nr. 101 om
luftfart (luftfartsloven). Tilvisinga inneber mellom anna at tilsynet
kan få tilgang til relevante dokument og om naudsynt kan få bistand
frå politiet for å kunne utøve tilsynet. I nye §§ 418 b og 418 c foreslår
departementet at tilsynsorganet skal ha kompetanse til å fastsetje
administrative sanksjonar ved brot på reglane om passasjerrettar.
Etter forslaget til ny § 418 b kan tilsynsorganet gi pålegg om retting
og tvangsmulkt, medan tilsynsorganet etter forslaget til ny § 418
c får høve til å skrive ut overtredingsgebyr.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf
Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra
Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til Prop. 4 LS (2015–2016)
og har ingen merknader.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringar i sjøloven
(gjennomføring av europaparlaments- og
rådforordning (EU) nr. 1177/2010 om
båtpassasjerrettar)
I
Lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten vert endra slik:
Kapittel 15 avsnitt IV, overskrifta, skal lyde:
IV Passasjerrettigheter, bortfrakterens ansvar ved forsinkelse
§ 418 a skal lyde:
§ 418 a Passasjerrettigheter
EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56y (Europaparlaments- og
rådsforordning (EU) nr. 1177/2010 av 24. november 2010 om passasjerenes
rettigheter ved sjøreiser og reiser på indre vannveier og om endring
av forordning (EF) nr. 2006/2004) gjelder som lov med de tilpasninger
som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for
øvrig. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring
og utfylling av forordningen.
Departementet kan i forskrift gi regler om hvem som skal
føre tilsyn med at reglene om passasjerrettigheter følges, tilsynsmyndighetens
kompetanse og måten tilsynet skal utøves på. Luftfartsloven § 10-42 andre
og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Departementet kan i forskrift gi regler om etablering og
finansiering av et klageorgan for løsning av tvister mellom passasjerer
og den som mot vederlag driver passasjerfrakt med båt, eller andre
som i forbindelse med slik transport har forpliktelser overfor passasjerene.
Luftfartsloven §§ 10-44 til 10-47, herunder regler om departementets
adgang til å bestemme eller gi regler i forskrift, gjelder tilsvarende.
Ny § 418 b skal lyde:
§ 418 b Retting og tvangsmulkt
Tilsynsorganet kan gi pålegg om retting eller opphør av
forhold som er i strid med bestemmelse gitt i eller i medhold av
§ 418 a eller vedtak gjort i medhold av disse bestemmelsene, og
kan fastsette vilkår som må oppfylles for at virksomheten skal være
i samsvar med krav etter disse bestemmelsene.
For å sikre at plikter, forbud, påbud eller krav som følger
av bestemmelse gitt i eller i medhold av § 418 a, eller vedtak gjort
i medhold av disse bestemmelsene, blir etterlevd, kan tilsynsorganet
fastsette en løpende tvangsmulkt som løper inntil forholdet er rettet.
Tvangsmulkt kan bare fastsettes og løper så langt det er mulig for
den ansvarlige å oppfylle det pålegget som tvangsmulkten er knyttet
til. Tvangsmulkt løper likevel dersom det etter at tvangsmulkten er
ilagt, blir umulig å oppfylle pålegget på grunn av forhold som skyldes
den ansvarlige.
Tvangsmulkt tilfaller staten. Tilsynsorganet kan frafalle
krav om påløpt tvangsmulkt helt eller delvis.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om ileggelse av tvangsmulkt, om utmåling av tvangsmulkt, om hvor
lenge tvangsmulkten kan løpe, og om adgangen til å ettergi tvangsmulkt.
Ny § 418 c skal lyde:
§ 418 c Overtredelsesgebyr
Tilsynsorganet kan ilegge et foretak overtredelsesgebyr
dersom foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne,
overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av § 418 a. Det gjelder
selv om ingen enkeltperson har utvist skyld.
Ved avgjørelsen av om foretaket skal ilegges overtredelsesgebyr
og ved utmålingen av gebyret skal det særlig legges vekt på overtredelsens
grovhet og varighet, graden av skyld og foretakets økonomiske evne.
Overtredelsesgebyret forfaller til betaling to måneder
etter at vedtaket er fattet. Tilsynsorganet kan i særlige tilfeller
frafalle ilagt overtredelsesgebyr. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr
er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom foretaket går til søksmål mot staten
for å prøve vedtaket, suspenderes tvangskraften. Retten kan prøve
alle sider av saken. Retten kan avsi dom for realitet i saken, dersom
den finner det hensiktsmessig og forsvarlig.
Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes etter
fem år. Fristen avbrytes når tilsynsorganet meddeler et foretak
at det er mistenkt for overtredelse av bestemmelse gitt i eller
i medhold av § 418 a eller pålegg gitt i medhold av disse bestemmelsene.
Departementet kan i forskrift gi regler om utmåling av
overtredelsesgebyr.
Noverande § 418 a vert ny § 418 d.
§ 420 skal lyde:
§ 420 Skadelidtes medvirkning
Har passasjeren ved egen skyld forårsaket eller medvirket
til tap som nevnt i § 418 d og § 419, kan bortfrakterens ansvar
settes ned etter alminnelige erstatningsregler.
§ 430 skal lyde:
§ 430 Virkeområde og ufravikelighet
Reglene i §§ 411 til 417, § 418 a, § 418 d,
§§ 419 til 429 og § 501 første ledd nr. 4 til 6 kan ikke ved forhåndsavtale
fravikes til skade for passasjeren
a. i innenriksfart i Norge, Danmark, Finland eller Sverige
eller ved befordring til eller fra noen av disse stater, uansett
om befordringen for øvrig er undergitt fremmed rett;
b. ved annen befordring dersom alminnelige norske lovvalgsregler
medfører at befordringen er undergitt norsk rett.
II
Ikraftsetjings- og overgangsføresegner
Oslo, i justiskomiteen, den 9. februar
2016
Hadia Tajik | Jorodd Asphjell |
leder | ordfører |