I dokumentet fremmes følgende forslag
«1. Stortinget ber regjeringen
utrede en nasjonal bemanningsnorm for sykehjem, med sikte på å innføre
en slik norm.
2. Stortinget ber regjeringen innføre en
statlig støtteordning for kommuner som ønsker å gjennomføre forsøk
med selvbestemmelse over deler av hjemmehjelpstiden for eldre med
stort pleiebehov.
3. Stortinget ber regjeringen invitere
kommuner til samarbeid om tillitsreform i hjemmetjenestene. Utformingen
av de enkelte forsøk gjøres i samråd med de enkelte forsøkskommunene,
men det sentrale skal være at vurderinger rundt hvordan ressurser
best brukes, i større grad skal overlates til de som mottar og yter
tjenester, og mengden rapportering skal begrenses til det helt nødvendige.»
Forslagsstillerne viser til at altfor mange
av landets eldre ikke får den omsorgen de fortjener, og at selv
om innsatsen er økt, er eldreomsorgen fortsatt av sterkt varierende
kvalitet. Forslagsstillerne vil skape en bedre eldreomsorg gjennom
å øke bemanningen på sykehjemmene, stoppe stoppeklokkene i hjemmetjenestene
og gi de eldre selv større innflytelse over tilbudet de får.
For å sikre at eldreomsorgen prioriteres og
at det er et godt tilbud i hele landet, mener forslagsstillerne
at det bør innføres en nasjonal bemanningsnorm for sykehjem. Det
må derfor igangsettes en utredning av hva som vil være en god norm for
norske sykehjem. Utredningen må ta sikte på å finne ut hva som er
et tilstrekkelig godt bemanningsnivå for å sikre god kvalitet for
alle pasienter i eldreomsorgen.
Forslagsstillerne ønsker at de eldre i større
grad enn i dag må få lov til å være med på å styre den hjelpen de
får, og til å kunne prioritere selv hva de vil ha hjelp til og hvilke
omsorgstjenester de har behov for. Forslagsstillerne mener det bør opprettes
en pott som kommunene kan søke på for å teste ut ordningen med klippekort
for eldre med størst pleiebehov. På sikt ønsker forslagsstillerne
at dette skal bli en nasjonal ordning.
Det er behov for en tillitsreform i eldreomsorgen,
mener forslagsstillerne, der tjenestene skal bygge på det behovet
de eldre har og den kompetansen de ansatte har til å dekke disse
behovene. De økonomiske rammene besluttes av dem som fatter vedtak,
men hvordan tid og ressurser brukes, bør i større grad besluttes
i samråd mellom tjenestemottaker og tjenesteyter. Forslagsstillerne
påpeker at stoppeklokkeomsorgen som i dag dominerer i mange kommuner,
gir de eldre lite valgfrihet, og hindrer de ansatte i å bruke sitt
faglige skjønn til å gi hjelp etter behov.
Derfor mener forslagsstillerne det er på tide
å fjerne detaljstyringen av arbeidsdagen til de ansatte i hjemmetjenesten,
og sette i gang nasjonale prøveprosjekter med en tillitsreform.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen
og Line Kysnes Vennesland, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til representantforslaget
om å stoppe stoppeklokkene og øke bemanningen i eldreomsorgen. Bakgrunn
for forslaget er at det blir stadig flere eldre i Norge og at andelen
som blir syke og pleietrengende i fremtiden, vil øke. Forslagsstillerne
viser til at eldreomsorgen er preget av sterkt varierende kvalitet
og hevder at bemanningen mange steder er for lav. Forslagsstillerne
viser til rapporten «Menneskerettigheter i norske sykehjem» fra
Nasjonal institusjon for menneskerettigheter fra desember 2014. Komiteen viser
til at Stortinget ved behandlingen av Dokument 8:108 S (2014–2015),
jf. Innst. 58 S (2015–2016), har diskutert elementer ved de alvorlige funnene
knyttet til menneskerettighetsbrudd i norsk eldreomsorg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til regjeringens
arbeid for å bygge en faglig sterk helsetjeneste i kommunene. Sentralt
i dette arbeidet er Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste
– nærhet og helhet, som Stortinget nylig har behandlet, jf. Innst.
40 S (2015–2016). Flertallet viser til at regjeringen i
denne meldingen har lansert en rekke tiltak for å heve kompetansen
og sikre god kvalitet i tjenestene, så som Kompetanseløft 2020,
innføring av kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven, utvikling
av kvalitetsindikatorer for pleie- og omsorgssektoren, kommunalt
pasient- og brukerregister (KPR) og en trygghetsstandard for kvalitet
i sykehjem. Disse tiltakene er fulgt opp i Prop. 1 S (2015–2016).
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil også peke på at regjeringen har sendt på høring et forslag om
å lovfeste retten til sykehjemsplass for dem som trenger det, ved
å presisere gjeldende regelverk. I tillegg vil dette flertallet peke
på at i motsetning til den rød-grønne regjeringen som ikke ville
tillate at det ble ført venteliste over personer som hadde søkt
om sykehjemsplass og fikk avslag, ønsker denne regjeringen åpenhet for
å kartlegge et reelt behov. Det er en forutsetning for at man kan
definere behovet at man faktisk vet hva behovet er, og derfor har
regjeringen åpnet for at det kan føres ventelister. Dette vil kunne
bidra til at man kan dimensjonere eldreomsorgen slik at den på en
god måte kan ivareta den enkelte brukers behov.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet merker seg at regjeringspartiene viser
til forslaget om å lovfeste retten til sykehjemsplass, og nevner
at dette er sendt ut på høring fra regjeringen. Disse medlemmer vil
peke på at et stort antall høringsinstanser på bakgrunn av dette
allerede har uttalt seg i saken. Mange av de som har svart advarer
mot lovforslaget. Både Legeforeningen, KS, Helsedirektoratet, Advokatforeningen,
Omsorgsjuss AS og, ikke minst, pasient- og brukerombudene påpeker
at pasienter og brukere allerede har rett
til sykehjemsplass og annen tilpasset hjelp når man trenger det,
og at lovforslaget ikke gir noen nye eller sterkere rettigheter.
Flere av høringsinstansene påpeker tvert imot at det forslaget som
nå er lagt fram, snarere vil svekke pasientenes rettsvern enn å styrke
det. Omsorgsjuss AS sier det slik:
«Forslagene til nye lovbestemmelser er unødvendige,
uhensiktsmessige og til dels umulige å gjennomføre, og vil i tillegg
gi dårligere rettssikkerhet for pasienter og brukere og merarbeid
og økte kostnader for kommunene.»
Også spørsmålet om ventetider avvises av flere høringsinstanser. Disse
medlemmer vil spesielt peke på at Helsedirektoratet, statsrådens eget
fagdirektorat, går imot forslaget om å lovfeste rett til å stå på
venteliste for sykehjemsplass. Direktoratet peker på at forslaget
er lite gjennomtenkt og vil gi inntrykk av at en plass på en liste
utløser en rett som det ikke legges opp til, og som derfor vil forvirre
mer enn det oppklarer. Flere påpeker at forståelsen av selve begrepet ventelister
ikke samsvarer med innholdet i bestemmelsen, og at dette er svært
uheldig. Pasientens/brukerens økte forventninger om å kunne få plass
raskt, vil skape frustrasjon og fortvilelse, slik høringsinstansene
ser det.
Disse medlemmer vil understreke
at etter dagens gjeldende regler er kommunene pliktig til å ha oversikt
over sin befolkning, med tanke på å gi gode og tilpassede tjenester
ut fra den enkeltes behov. Derfor vil disse medlemmer understreke
at kommunen internt kan føre oversikt og eventuelt lister over innbyggernes
behov for helse- og omsorgstjenester, både med tanke på dagens situasjon
og framtiden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen gjennom forslaget om å lovfeste retten
til heldøgns pleie og omsorg, fortsetter sitt viktige arbeid med
å styrke pasientens rettigheter. Flertallet viser
til at dette er en presisering og tydeliggjøring av gjeldende rett,
og at bakgrunnen for dette er en oppfatning av at pleie- og omsorgstrengende
i dag ikke er sikret at de får et tilbud i tråd med dagens regelverk.
For flertallet er det avgjørende viktig at pleietrengende
og pårørende skal føle trygghet for at et kommunalt tilbud er der
når behovet oppstår, og mener lovforslaget er en vesentlig styrking
av rettighetene til omsorgstrengende i praksis. Flertallet mener
videre at dette vil forplikte kommunene sterkere enn i dag til å
innfri de pliktene de har, og at det vil tydeliggjøre at alle med
omsorgsbehov skal få en vurdering om rett omsorgsnivå som ikke er
knyttet til kommunens kapasitet der og da. Gjennom åpenhet om både
kriterier for tildeling og ventelister vil dette legge et sterkere
press på kommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke viktigheten av at vedtatte lover, og fortolkningen av
disse, understøtter vedtatte politiske mål og at det må gjøres endringer
og justeringer dersom man ser at det er nødvendig. Disse
medlemmer mener dette er et arbeid som løpende må ivaretas.
Disse medlemmer vil imidlertid
peke på at de høringsinstanser som har uttalt seg om regjeringens
forslag til rettighetsfesting av sykehjemsplass, slår fast at pasienter
og brukere allerede i dag har en slik
rett og at forslaget til endringer er for dårlig. Tunge høringsinstanser,
blant andre Helsedirektoratet, Legeforeningen, juridiske kompetansemiljøer,
samt viktige pasient- og brukerorganisasjoner, gir svært negative
tilbakemeldinger. Flere har påpekt at lovforslaget faktisk vil kunne svekke innbyggernes rettssikkerhet, noe
som etter disse medlemmers mening må kunne sies å
stå direkte i strid med ambisjonen om å skape pasientens helsetjeneste.
Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen lytter nøye til høringssvarene og tar innvendingene
på alvor, før saken eventuelt kommer til Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil, som forslagsstillerne,
understreke at den viktigste ressursen for å sikre en god eldreomsorg
er fagfolkene som jobber der. Eldreomsorg er en svært viktig kommunal oppgave
og et viktig ansvar, som krever tilstrekkelig offentlig finansiering
gjennom en god kommuneøkonomi. Disse medlemmer mener
derfor at kommunenes inntekter gjennom bevilgninger på statsbudsjettet
er den mest avgjørende faktoren for å sikre nok bemanning i eldreomsorgen
generelt og sykehjem spesielt. Disse medlemmer vil
vise til at rapporten «Menneskerettigheter i norske sykehjem» fra Nasjonal
institusjon for menneskerettigheter påpeker at både lav bemanning
og for lite kompetanse er utfordringer som øker risikoen for menneskerettighetsbrudd
i eldreomsorgen. Disse medlemmer mener at regjeringens foreslåtte
tiltak for å heve kompetansen blant ansatte er viktige, men savner
politiske tiltak for å sikre økt bemanning og kompetanse utover
det pleiefaglige.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2016 hvor det ble foreslått å bevilge 500 mill. kroner ekstra
til landets kommuner for å styrke bemanningen i norske sykehjem.
Kun de aller sykeste bor på sykehjem, og rundt 80 prosent av disse
har en demenssykdom. Dette medlem understreker viktigheten
av medisinsk oppfølging av den enkelte for å sikre helhetlig behandling,
riktig medisinering og pleie og trygghet. Bevilgningene vil i praksis kunne
bety at flere av legene får økt sin stillingsprosent på institusjonen.
Flere ansatte betyr mer tid til den enkelte. Dette medlem påpeker
at gjeldende forskrift om en verdig eldreomsorg i tillegg til det
rent medisinske, blant annet legger vekt på at den enkelte har rett
til å få komme ut i frisk luft, aktivitet og et variert kosthold. Dette medlem påpeker
at dette er grunnleggende behov som må sikres den enkelte beboer.
Tilstrekkelig tilføring av ressurser, herunder personell, er avgjørende.
Dette medlem viser til at regjeringen
jobber med utviklingen av en trygghetsstandard for sykehjem, hvor
tilstrekkelig og kompetent bemanning er et sentralt område. Dette
medlem imøteser dette arbeidet og har forventning til at dette
i praksis vil bety et løft for kvaliteten, herunder bemanningen
på sykehjem, og har forventning til at de konkrete tiltakene vil
bli lagt frem for Stortinget på egnet måte.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til forslag fra Senterpartiet, Dokument 8:34 S (2015–2016), om å
sikre rehabilitering og fysisk trening i sykehjem. Dette
medlem viser også til Senterpartiets alternative statsbudsjett for
2016 som innebærer en styrket kommuneøkonomi, og i tillegg 200 mill.
kroner til en tilskuddordning for kommuner som vil innføre én times
aktivitet hver dag for beboere på sykehjem. Tilskuddordningen skal
bidra til og blant annet rekruttere flere fysioterapeuter, ergoterapeuter,
aktivitører, musikkterapeuter og ikke minst flere frivillige/frivillighetskoordinatorer ved
norske sykehjem.
Komiteen merker seg
at forslagsstillerne mener økt bemanning vil gi bedre kvalitet og
en bedre arbeidsdag for de ansatte. For å sikre at eldreomsorgen
prioriteres i kommuner over hele landet, foreslås det innføring
av en nasjonal bemanningsnorm for sykehjem.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen
er i ferd med å gjennomføre store, viktige løft i eldreomsorgen,
for å sikre faglig sterke og robuste tjenester til syke og pleietrengende
mennesker som trenger helsehjelp.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen jobber med en viktig trygghetsstandard
for sykehjem gjennom det arbeidet som er igangsatt, og som det også
er bevilget penger til i statsbudsjettet for Helsedirektoratet. Dette
flertallet mener at bemanning også er en viktig faktor. Samtidig
er dette flertallet opptatt av at kvalitet i tjenestene
ikke kun handler om flere hender i eldreomsorgen, men at vi sikrer
at kommunene arbeider systematisk og målrettet med kompetanseheving
og kvalitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener en må bort
fra forestillingen om at det å telle hender er den viktigste måten
å sikre kvaliteten i tjenesten på. Det er også bakgrunnen for at
denne regjeringen har satt kompetanseheving høyt på den politiske
dagsordenen, både for å etter- og videreutdanne helsepersonell,
men også for å satse på grunnutdanning av flere helsefagarbeidere
og viktig lederutdanning i kommunal omsorgstjeneste.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser videre til at regjeringen ønsker
å gjøre forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Disse
medlemmer vil fremheve at hensikten er å se om statlig finansiering
vil bidra til økt kvalitet, mer likeverdige tjenester over hele
landet og riktigere behovsdekning. Det tas sikte på at forsøket skal
settes i gang fra 1. mai 2016 med to modeller, og vil løpe over
tre år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
vi trenger en tydelig nasjonal satsing på bedre bemanning, økt kompetanse
og bedre kvalitet i eldreomsorgen. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Stoltenberg II lanserte Kompetanseløft 2015,
som i løpet av åtteårsperioden bidro til at antall årsverk i pleie-
og omsorgssektoren økte med over 22 000, hvorav over 80 prosent
hadde relevant helse- og sosialfaglig utdanning. Til tross for en
slik økning vil disse medlemmer peke på at vi i årene
framover vil komme til å ha stort behov for enda flere kompetente
mennesker i sektoren – ikke minst i omsorgen for et stadig større
antall eldre.
Disse medlemmer viser til at
det kan være problematisk å lovfeste en kvantitativ bemanningsnorm
som skal gjelde i alle sykehjem og kommuner, fordi behovene er sterkt
individuelle og dermed svært ulike institusjonene og kommunene imellom. Disse
medlemmer mener det vil være mer formålstjenlig å utvikle
en tydelig kvalitetsnorm, som ivaretar konkrete og bredt definerte
kvalitetsmål, basert på den enkelte brukers behov. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet på sitt landsmøte
i 2015 vedtok en overordnet politikk for helsefeltet, der man blant
annet tok til orde for at en slik norm må knyttes opp mot nye og
mer treffsikre finansieringsmåter for kommunal eldreomsorg, der
tjenestene måles mot den beskrevne kvalitet, med rom for lokale
veivalg.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet er enig med forslagsstillerne i at lav
bemanning er en stor utfordring i eldreomsorgen og viser til rapporten «Bemanning
og kompetanse i hjemmesykepleien og sykehjem» fra 2014 (Velferdsforskningsinstituttet
NOVA) som forteller om ansatte som opplever stort tidspress i tjenesten
og som opplever daglig eller ukentlig at tiden til den enkelte pasient
ikke strekker til. Rapporten viser også til en meget sterk korrelasjon
mellom arbeidsmiljø og opplevd kvalitet for pasientene, og sammenheng
mellom bemanning i sykehjem på ulike tidspunkt (antall pleiere pr.
pasient) og opplevd kvalitet på tjenestene.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende å sikre tilstrekkelig kompetanse blant de ansatte, og
støtter Kompetanseløft 2020 og at det utarbeides og innføres kvalitetsindikatorer
for pleie- og omsorgssektoren. Men disse medlemmer mener
det også er svært viktig med tiltak for å sikre nok bemanning på
sykehjem, og merker seg at regjeringen i sin tiltredelseserklæring
har sagt at det skal etableres en norm for bemanning og kvalitet
innen pleie- og omsorgssektoren. Disse medlemmer merker
seg også at statsråden i sitt brev av 28. oktober 2015 omtaler at
både bruker- og pårørendeorganisasjoner, yrkesorganisasjoner og
KS skal delta i arbeidet med å utvikle en trygghetsstandard for
å sikre god praksis på sykehjem, og at dette arbeidet skal gi grunnlag
for å vurdere behov og innretning av arbeidet med norm/veileder
for bemanning og kvalitet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet forstår
statsrådens brev slik at regjeringen ennå ikke har bestemt om det
skal utarbeides en forpliktende norm, eller en veileder for bemanning og
kvalitet. Dette medlem mener at å utarbeide nasjonale
bemanningsveiledere kombinert med økonomiske tilskuddsordninger,
også kan være virksomme tiltak for å sikre økt bemanning, og at
fastbestemte normer i verste fall kan bli minimumsnormer som langt
fra vil være tilstrekkelige alle steder og ved alle sykehjem. Ut
fra dette vil dette medlem avvente hva regjeringen
kommer med før en tar endelig stilling til å innføre en bemanningsnorm/veileder
for sykehjem, og forutsetter at Stortinget blir involvert på egnet
måte. Dette medlem vil påpeke at en god kommuneøkonomi
uansett vil være helt grunnleggende for å øke bemanningen ved norske
sykehjem.
Komiteen deler det
grunnleggende synet at alle mennesker har behov for frihet til å
ta egne valg og bestemme over egen hverdag, og at dette også gjelder
pleietrengende eldre. Komiteen viser til at forslagsstillerne
mener at en ordning med klippekort for pleietid vil kunne gi eldre
mer frihet og fleksibilitet i hverdagen. Forslagsstillerne ber regjeringen
innføre en statlig støtteordning for kommuner som ønsker å gjennomføre
forsøk med selvbestemmelse over deler av hjemmehjelpstiden for eldre
med stort pleiebehov.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, deler forslagsstillernes syn på at pleietrengende hjemmeboende
trenger større valgfrihet til å kunne styre den hjelpen de får. Flertallet mener
det er en viktig oppgave for den kommunale omsorgstjenesten å være
fleksibel og pasientrettet i sin arbeidsmetode.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til forslaget om å innføre en statlig støtteordning for kommuner som
gir klippekort til hjemmeboende pasienter med stort pleiebehov.
Dette flertallet viser til at
Stortinget nylig behandlet Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste
– nærhet og helhet, jf. Innst. 40 S (2015–2016), hvor regjeringens
prinsipper om nye måter å organisere arbeidet i kommunehelsetjenesten
på fikk stor tilslutning. Dette flertallet mener
man bedre vil møte behovene for helse- og omsorgstjenester av høy
kvalitet fremover ved at det sikres tilstrekkelig og kompetent bemanning
som samarbeider mer om pasientene i team. Stortingsmeldingen beskriver mange
viktige tiltak for å sikre en kommunal helse- og omsorgstjeneste
som spesielt styrker innsatsen mot skrøpelige pleietrengende, både
i hjemmebaserte tjenester og i institusjonene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er enige med forslagsstillerne i at opplevelse
og aktivitet i mye større grad må være en integrert del av omsorgen for
eldre, og at dette mange steder mangler. Kulturtilbud – som f.eks.
tilbys gjennom Den kulturelle spaserstokken – bidrar til å gjøre hverdagen
rikere for svært mange eldre mennesker over hele landet. Disse
medlemmer er derfor opptatt av å styrke og videreføre denne ordningen
gjennom de årlige budsjettene. I tillegg mener disse medlemmer at
blant annet frivillige organisasjoner i samspill med kommunene kan
bidra til at eldre får delta i ulike typer aktiviteter, som f.eks.
spaserturer utendørs, kafe- eller kinobesøk eller en tur til butikken. Disse
medlemmer peker på at Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens
omsorg,som ble lagt fram av den rød-grønne
regjeringen,har flere forslag til et
enda tettere samarbeid mellom kommune, frivillighet og lokalsamfunn
for å gi eldre mennesker en verdig, aktiv og god alderdom.
Disse medlemmer mener at et «klippekort
for pleietid» for å sikre mer frihet og fleksibilitet i hverdagen,
kan være en god ordning for eldre med både stort og mindre pleiebehov. Disse medlemmer mener
imidlertid at en slik ordning kan og bør kunne innordnes som del
av kommunens ansvar uten egne nasjonale forsøks- eller støtteordninger.
Forslagsstillerne mener stoppeklokkeomsorg dominerer
i mange kommuner og mener kommuner bør ha mer tillit til at de eldre
sammen med fagarbeiderne bør kunne vurdere hva slags hjelp hver
enkelt trenger. Komiteen registrerer at forslagsstillerne
viser til et prøveprosjekt i København fra 2012 og et forsøksprosjekt
med tillitsreform i hjemmetjenesten i fire bydeler i Oslo. Det fremmes
forslag om at regjeringen skal invitere kommuner til samarbeid om
slik tillitsreform i hjemmetjenestene. Her skal det sentrale være
at avgjørelsen på ressursbruk skal overlates til dem som mottar
og yter tjenester, og at mengden av rapportering skal begrenses
til det helt nødvendige.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste
– nærhet og helhet, som kommer med en rekke tiltak for å styrke
de kommunale hjemmebaserte tjenestene. De hjemmebaserte tjenestene
er godt utbygd i Norge og har brukere som trenger tjenester hele
døgnet. Flertallet mener hjemmetjenestenes potensial
ikke er fullt utnyttet og vil arbeide for å styrke de hjemmebaserte
tjenestene og deres samarbeid med øvrige helsetjenester, slik at
de kan håndtere mer komplekse tilstander. Dette er godt beskrevet
i primærhelsemeldingen og vil innebære at flere fastleger og andre
helsepersonellressurser kan følge opp pasientene hjemme i samarbeid
med hjemmesykepleiere og andre i hjemmetjenesten, eventuelt i form
av egne team for de mest skrøpelige. Flertallet mener
dette vil kunne møte den enkelte pasients individuelle behov på
en bedre måte.
Flertallet følger med interesse
forsøksprosjektet med en tillitsreform i hjemmetjenesten i fire bydeler
i Oslo, innført av det borgerlige byrådet i Oslo.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet merker seg samtidig at det nye byrådet
i Bergen, etter valget nå reduserer kommunens tidsbruk i hjemmesykepleien
og hyppigheten på hjemmehjelp, og begrunner dette med effektivisering
av tjenestene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet har foreslått at man må avbyråkratisere eldreomsorgen
og gi større ansvar og tillit til de ansatte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at mennesker som mottar omsorgstjenester
selv skal kunne bestemme over deler av tjenestene som mottas, innenfor
definerte rammer. Disse medlemmer mener at dette
er mulig å få til gjennom en annen måte å organisere tjenestene
på. Disse medlemmer ønsker derfor, i likhet med forslagsstillerne,
å prøve ut en tillitsreform i eldreomsorgen. Dette innebærer å vektlegge
langt sterkere de ansattes faglige kompetanse og vurderingsevne
i tjenestene. For å få til dette, må unødvendig byråkrati fjernes
for å frigjøre de ansattes tid til å gjøre jobben sin. Større tillit
til det faglige perspektivet og mindre kontroll er viktige stikkord
for å lykkes. Disse medlemmer viser til at man har
gode erfaringer i flere land med en slik reform, og peker på at
enkelte norske kommuner er i ferd med å sette i gang organisering
av eldreomsorgen ut fra en slik modell, blant annet Tromsø.
Disse medlemmer deler forslagsstillernes bekymring
for at «stoppeklokkeomsorg» dominerer i for mange kommuner, og at
kommuner må ha tillit til at ansatte med ansvar, sammen med den
eldre selv og dens pårørende, kan vurdere og bestemme hva slags
hjelpetiltak og hjelpemidler som det er behov for. En slik tillitsreform
må bygge på respekt for at den ansatte som kjenner pasienten, også
skal ha vurderingskompetanse og fullmakter til å sette nødvendige
vedtak i bestilling uten at det er nødvendig med skriftlige søknader,
andre «saksbehandlere» og eventuelt ukers ventetid. Disse medlemmer mener
at forsøksprosjektet med en «tillitsreform» i fire bydeler i Oslo
er svært interessant, og noe som selvsagt burde bli innført som
prinsipp i alle kommuner.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen invitere kommuner til
samarbeid om tillitsreform i hjemmetjenestene. Utformingen av de
enkelte forsøk gjøres i samråd med de enkelte forsøkskommunene,
men det sentrale skal være at vurderinger rundt hvordan ressurser
best brukes, i større grad skal overlates til dem som mottar og
yter tjenester, og mengden rapportering skal begrenses til det helt nødvendige.»
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen invitere kommuner
til samarbeid om tillitsreform i hjemmetjenestene. Utformingen av
de enkelte forsøk gjøres i samråd med de enkelte forsøkskommunene,
men det sentrale skal være at vurderinger rundt hvordan ressurser
best brukes, i større grad skal overlates til de som mottar og yter
tjenester, og mengden rapportering skal begrenses til det helt nødvendige.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til forslaget og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument 8:129 S (2014–2015)
– representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken,
Kirsti Bergstø, Karin Andersen og Torgeir Knag Fylkesnes om å stoppe
stoppeklokkene og øke bemanningen i eldreomsorgen – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 6. oktober d.å fra Stortingets helse-
og omsorgskomité, hvor det bes om min uttalelse til Dokument 8:129
S (2014-2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun
Lysbakken, Kirsti Bergstø, Karin Andersen og Torgeir Knag Fylkesnes
om å stoppe stoppeklokkene og øke bemanningen i eldreomsorgen.
Representantforslaget lyder:
1. Stortinget ber regjeringen
utrede en nasjonal bemanningsnorm for sykehjem, med sikte på å innføre
en slik norm.
2. Stortinget ber regjeringen innføre en
statlig støtteordning for kommuner som ønsker å gjennomføre forsøk
med selvbestemmelse over deler av hjemmehjelpstiden for eldre med
stort pleiebehov.
3. Stortinget ber regjeringen invitere
kommuner til samarbeid om tillitsreform i hjemmetjenestene. Utformingen
av de enkelte forsøk gjøres i samråd med de enkelte forsøkskommunene,
men det sentrale skal være at vurderinger rundt hvordan ressurser
best brukes, i større grad skal overlates til de som mottar og yter
tjenester, og mengden rapportering skal begrenses til det helt nødvendige.
I likhet med forslagsstillerne, er regjeringspartiene
opptatt av kvalitet, kompetanse og valgfrihet i de kommunale helse-
og omsorgstjenestene. I Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste
- nærhet og helhet har regjeringen lansert en rekke tiltak for å heve
kompetansen og sikre god kvalitet i tjenestene, så som Kompetanseløft
2020, innføring av kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven,
utvikling av kvalitetsindikatorer for pleie- og omsorgssektoren,
kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), og en trygghetsstandard for
kvalitet i sykehjem. Tiltakene er fulgt opp i Prop. 1 S (2015-2016).
Representantene peker på behovet for å gjenreise
faglig kompetanse i helse- og omsorgstjenestene. Jeg er enig i at
kompetanse er en forutsetning for kvalitet. De kommunale helse- og
omsorgstjenestene er personellintensive tjenester, og tjenestenes
kvalitet er avhengig av personellets kvalifikasjoner. I så måte
er de ansatte tjenestenes viktigste ressurs. For å rekruttere og beholde
dyktige ansatte, må kommunene bli en mer attraktiv praksisarena
og arbeidsplass. Kompetanseløft 2020 er regjeringens plan for rekruttering,
kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Formålet
med planen er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og å sikre at
de kommunale helse- og omsorgstjenestene har tilstrekkelig og kompetent
bemanning. I statsbudsjettet for 2016 er det bl.a. foreslått nærmere
300 mill. kroner til grunn-, videre- og etterutdanning for ansatte
i den kommunale helse- og omsorgssektoren som en del av Kompetanseløft
2020.
Jeg er av den oppfatning at en styrking av kompetansen,
slik regjeringen blant annet legger opp til gjennom Kompetanseløft
2020 og innføring av kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven,
er en forutsetning for at ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene
skal kunne utøve godt, faglig skjønn. Derfor mener jeg at tiltakene
i Primærhelsemeldingen må settes i verk og få tid til å virke før
regjeringen eventuelt innfører den type nasjonale forsøks- eller
støtteordninger som forslagsstillerne beskriver. Eksemplene fra
Kristiansund og Oslo kommune viser også at kommunene allerede i
dag gjennomfører tiltak knyttet til spørsmål om bemanning, kvalitet
og tilrettelegging for utøvelse av økt faglig skjønn i tjenestene.
I likhet med forslagsstillerne, følger jeg forsøket med innføring
av tillitsreform i hjemmetjenestene i Oslo med stor interesse.
Regjeringen vil utvikle et felles verktøy -
en trygghetsstandard - for å sikre god praksis på sykehjem. Trygghetsstandarden
skal blant annet konkretisere hvordan sykehjem kan sikre god ledelse,
organisering og profesjonell praksis. Jeg vil invitere bruker- og
pårørendeorganisasjoner, yrkesorganisasjonene og KS til å delta
i prosjektets styringsgruppe. Dette arbeidet vil gi grunnlag for
å vurdere behov og innretning av arbeidet med norm/veileder for
bemanning og kvalitet.
Videre har regjeringen igangsatt arbeid med
å utvikle verktøy som gjør det mulig for brukere, pårørende, fagpersoner
i tjenestene, kommuneledelsen og nasjonale helsemyndigheter å følge
utviklingen og vurdere kvaliteten i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Et kommunalt pasientregister, kvalitetsindikatorer og nasjonale
bruker- og pårørendeundersøkelser skal bidra til nødvendig kunnskap
for å utvikle gode og trygge tjenester.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den
21. januar 2016
Kari Kjønaas Kjos | Tone Wilhelmsen Trøen |
leder | ordfører |