Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen
og Line Kysnes Vennesland, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til representantforslag
fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Per Olaf Lundteigen
om tiltak mot overforbruk og feilbruk av reseptfrie legemidler.
Legemidler er en viktig innsatsfaktor i helsetjenesten og ett av
flere virkemidler ved behandling av sykdom. Komiteen vil
vise til de overordnede målsettingene for legemiddelpolitikken,
som er riktig diagnose, riktig forskrivning og riktig bruk, og vise
til at Stortinget også har den nye legemiddelmeldingen Riktig bruk
– bedre helse (Meld. St. 28 (2014–2015)) til behandling. Komiteen vil presisere
at forslagsstillerne fremmer forslag til tiltak mot overforbruk
og feilbruk av reseptfrie legemidler.
Komiteen vil vise til gjennomført
høring i saken. Kunnskapen om overforbruk og feilbruk av reseptfrie
legemidler viser ulike tendenser, og normalforbruk er heller ingen
definert størrelse. Forslagsstillerne viser til en undersøkelse
utført av Norstat på oppdrag fra Apotekforeningen i mai 2015, om
ungdommers forhold til paracetamol. Undersøkelsen gir indikasjoner
på høyt forbruk og til dels store forskjeller mellom kjønnene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at ifølge Norstats undersøkelse
sier 40 prosent av jentene at de bruker paracetamol for å klare
å gå på skole eller arbeid, en av tre jenter hadde alltid paracetamol
på seg – og tre av fire sier at de gir og får legemiddelet av venner.
Flere norske undersøkelser synliggjør at over en fjerdedel av 15–16-åringer
bruker smertestillende daglig eller ukentlig. Én av tre ungdommer
oppgir at de bruker paracetamol forebyggende. Disse medlemmer mener
at tallene indikerer et overforbruk og alminneliggjøring av bruk
av reseptfrie smertestillende medikamenter blant ungdom.
Komiteen viser til
at Folkehelseinstituttet melder om en nedgang i salg av reseptfrie
smertestillende legemidler som paracetamol og ibuprofen både i dagligvarehandel
og apotek i 2014. Salget av reseptfrie midler til røykeavvenning
og nesespray har hatt liten til moderat økning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke
at selv om det er en nedgang i salg av reseptfrie smertestillende
legemidler både i dagligvarehandel og apotek i 2014, har bruken av
slike medikamenter over år hatt stor økning. Folkehelseinstituttets
rapport over legemiddelbruk i 2013 viste at bare de fire siste årene
har bruken av paracetamol økt med mer enn 15 prosent i Norge. Fra
1990 til 2006 viser tallene en nær dobling av forbruket av paracetamol
hos barn under 12 år.
Komiteen mener at
helsetjenesten kan avlastes med god egenomsorg og ansvarlig bruk
av reseptfrie legemidler for mindre lidelser. God tilgjengelighet
og god informasjon om reseptfrie legemidler er viktig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at utvikling i forbruk er viktige
indikasjoner i legemiddelpolitikken, men at riktig legemiddelbruk
er den overordnede målsettingen. For å sikre rett bruk av legemidler
er det nødvendig med politisk vilje til tiltak også basert på kunnskap
om legemiddelbruk hos ulike grupper. En generell nedgang kan skje
samtidig som feilbruk er utbredt i enkeltgrupper. Disse medlemmer viser
til at slike tiltak er både reguleringer og holdningsskapende arbeid.
Det er viktig å hindre overforbruk og feilbruk av legemidler, spesielt
blant barn og unge.
Disse medlemmer viser til at
smertestillende legemidler brukes i stort omfang og at forbruket har
økt betydelig hos enkeltgrupper, som 15–16-åringene, de siste 10
årene. Disse legemidlene er gode og trygge ved riktig bruk, men
overforbruk og feilbruk har kjente og til dels alvorlige bivirkninger,
og normal, men langvarig bruk kan i seg selv føre til sykdom. Disse
medlemmer viser til at det antas at om lag 1 prosent av
befolkningen har medikamentutløst hodepine. Vi vet at kvinner bruker
mer smertestillende enn menn og at dette også gjelder i ungdomsgruppen.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å spre kunnskap om rett legemiddelbruk og motvirke holdninger
om at reseptfrie legemidler er ufarlige, særlig blant barn og ungdom/studenter. Mange
ungdommer får reseptfrie smertestillende av sine foreldre. Derfor
er det også behov for holdningsendring og økt kunnskap om rett legemiddelbruk
hos foreldregenerasjonen. Nasjonale holdningskampanjer kan også
være rettet inn mot ungdomsskoler og skolehelsetjenesten.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å intensivere informasjonsarbeidet og fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en informasjonskampanje
som ledd i et holdningsskapende arbeid, særlig rettet mot ungdom, med
klare målsettinger om å sikre rett bruk av smertestillende legemidler.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at flere land har registrert
økning i forgiftningstilfeller knyttet til bruk av smertestillende
legemidler, og har truffet tiltak for å få ned antall forgiftninger.
Sverige har stoppet salg av paracetamoltabletter utenom apotek.
I England og Danmark har man redusert maksimalstørrelsene på paracetamolpakninger
som tillates solgt utenom apotek, og i England har antallet forgiftningstilfeller
gått ned. I Norge har det vært en flerdobling i antall forgiftningshenvendelser
til Giftinformasjonen, men det trengs mer kunnskap og bedre data
om forgiftninger i Norge.
Disse medlemmer viser til at
statsråden i sitt brev av 25. juni 2015 skriver at han vil ta opp spørsmålet
om behovet for en spesifikk ny kartlegging av forgiftninger av paracetamol
med Giftinformasjonen og de kliniske miljøene. Disse medlemmer vil
da presisere at dette har Giftinformasjonen allerede bedt om. I
forbindelse med en nyere studie fra OUS, som ble publisert i 2012,
om salg av reseptfrie smertestillende tabletter utenfor apotek,
uttalte direktøren i Giftinformasjonen at man mangler god statistikk
på hvor mange alvorlige forgiftninger som skyldes paracetamolbruk
i Norge, og hvor mange som behandles for dette i norske sykehus.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal kartlegging
av overdoser knyttet til bruk av smertestillende legemidler.»
Disse medlemmer viser til at
det siden 1. november 2003 har vært tillatt med salg av visse reseptfrie
legemidler utenom apotek (LUA-ordningen). Det finnes i dag ikke
et kunnskapsgrunnlag som er godt nok til å vite hvordan LUA-ordningen
fungerer. Det er stort behov for at uavhengige forskningsmiljøer
foretar en systematisert innhenting av informasjon og en evaluering
av LUA-ordningen der måloppnåelse, tilgjengelighetsaspektet, trygghetsaspektet
og om omfanget i dag er i samsvar med forventningene da ordningen
ble innført, vurderes. En slik evaluering må skaffe oversikt over antall
mennesker som utvikler kronisk nesetetthet grunnet overforbruk av
nesespray, bruk og feilbruk av reseptfrie smertestillende legemidler,
ungdoms holdninger til bruk av reseptfrie legemidler, om legemidlene
som er i ordningen er i overensstemmelse med kravene gitt i forskrift,
om tilsynet med ordningen fungerer hensiktsmessig, og om krav til
prosessen knyttet til inklusjon av legemidler er tilstrekkelig gode.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen igangsette en faglig uavhengig
evaluering av LUA-ordningen.»
Disse medlemmer viser til at
reklame påvirker befolkningens forbruksmønster og at legemidler
ikke er noe unntak i denne forbindelse. Disse medlemmer mener
derfor det er svært uklokt å foreslå å utvide muligheten til å reklamere
for reseptfrie legemidler, slik regjeringen har gjort i forslaget
om å tillate TV-reklame og påminnelsesreklame på TV og i apotek.
TV-reklame og påminnelsesreklame i apotek kan bidra til økt alminneliggjøring
og ufarliggjøring av slike medikamenter, og dermed til overforbruk
i befolkningen.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om ikke å tillate
TV-reklame for reseptfrie legemidler.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Venstre viser til at regjeringen fra 1. januar 2016 har
endret legemiddelforskriften slik at TV-reklame for reseptfrie legemidler
nå er tillatt. Disse medlemmer viser til at reklame
for legemidler til allmennheten kun er tillatt for reseptfrie legemidler.
TV- og videoreklame for reseptfrie legemidler må oppfylle kravene
i legemiddelforskriften for å sikre balansert informasjon. Regelverket
gjelder for alle medieplattformer. Disse medlemmer forstår
de mediepolitiske vurderingene som ligger til grunn for forskriftsendringen,
men er bekymret for at mediepolitiske hensyn kan komme i konflikt
med helsepolitiske hensyn. Disse medlemmer forventer
at regjeringen følger utviklingen i salg og bruk av reseptfrie legemidler nøye
framover.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at reseptfrie legemidler
hovedsakelig brukes mot hverdagsplager i den ellers friske delen
av befolkningen. Når ellers friske personer slipper å oppsøke lege eller
apotek for å kjøpe for eksempel paracetamol eller ibuprofen, fører
det til at helsetjenesten avlastes og tilværelsen gjøres enklere
for folk. Det er viktig med god informasjon om reseptfrie legemidler,
men også tilgjengelighet er vesentlig. Disse medlemmer oppfatter
forslagsstillerne som grunnleggende kritiske til reseptfrie legemidler,
spesielt smertestillende. Disse medlemmer mener slike
legemidler er et godt supplement og er viktige for god egenomsorg ved
enkle og moderate lidelser som smerter og feber.
Disse medlemmer finner det underlig
at forslagsstillerne hevder det foregår overforbruk og feilbruk
av reseptfrie legemidler til barn og unge, og navngir reseptfri
paracetamol spesielt, i den grad salget av reseptfri paracetamol
har vært stabilt de siste årene.Derimot
har det vært en økning i salget av reseptbelagt paracetamol, men på
bekostning av andre og mer sterktvirkende smertestillende preparater.
Dette er en ønsket utvikling. Forslagsstillerne hevder det eksisterer
et overforbruk, uten å beskrive hva de mener er et normalt forbruk.
Disse medlemmer påpeker at LUA-ordningen
ble innført i 2003 for de vanligste reseptfrie legemidlene. I praksis
er dette smertestillende, nesespray, allergimedisin og røykeavvenningsmidler.
Det er etter disse medlemmers syn et riktig tiltak
som gir bedre tilgjengelighet samtidig som apotekene får priskonkurranse. Det
er forskriftsfestet en rekke tiltak som regulerer salget av reseptfrie
legemidler, og disse produktene er underlagt restriksjoner som gjør
at de ikke selges fritt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at når
det gjelder TV-reklame for reseptfrie legemidler, har for eksempel
TV3 sendt reklame for dette i mange år allerede. I mange EØS-land
har dette vært tillatt i en årrekke. Flertallet mener
det er underlig at et slikt forbud utelukkende skal gjelde de TV-kanaler
som sender fra Norge. De fleste norske hjem har tilgjengelig flere
kanaler som lovlig sender legemiddelreklame. Det forbudet som nå
er opphevet, rammet kun de kanalene som sender fra Norge underlagt
norsk lovverk. Flertallet mener det er et riktig
tiltak at reklamen skal være balansert med hensyn til legemiddelets
nytte og risiko. Videre skal reklamen ikke gi verken et misvisende
eller overdrevent bilde av legemiddelets egenskaper og medisinske
effekt. Reklamen skal heller ikke fremme uhensiktsmessig eller feil
bruk av legemiddelet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er ikke
overrasket over at Høyre og Fremskrittspartiet vil tillate TV-reklame
for reseptfrie medisiner, siden de fremmet følgende forslag ved Stortingets
behandling av Prop. 9 L (2012–2013) om endringer i kringkastingsloven,
åndsverkloven og film- og videogramlova (gjennomføring av direktiv
2010/13/EU om audiovisuelle medietjenester mv.):
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med en sak om opphør av forbud mot TV-reklame for legemidler
godkjent for salg i butikk.»
Dette medlem er mer overrasket
om dette forslaget, som den gang ble nedstemt, nå skal få politisk
flertall. Dette medlem mener at argumentasjonen om
at reklamen ikke skal fremme uhensiktsmessig eller feil bruk av
legemidler, ikke er troverdig. TV- reklame er et sterkt reklame-medium,
og når spesielt sterkt de yngre aldersgrupper.
Dette medlem viser til at regjeringspartienes representanter
i merknader skriver at de oppfatter forslagsstillerne som grunnleggende
kritiske til reseptfrie legemidler, spesielt smertestillende, mens
de selv mener at slike medikamenter er et godt supplement og viktige
for god egenomsorg ved enkle og moderate lidelser som smerte og
feber. Dette medlem mener en slik argumentasjon er
å banalisere saken. Dette medlem vil understreke
at forslagsstillerne selvsagt ikke er grunnleggende kritisk til
reseptfrie legemidler, og mener at paracetamol for eksempel er et
godt utprøvd legemiddel som brukt riktig bidrar til god helsetilstand. Dette
medlem vil presisere at en heller ikke foreslår å gjøre
reseptfrie legemidler reseptpliktige, men foreslår tiltak for å
sikre rett bruk av slike medikamenter i befolkningen, og tiltak
for å hindre feilbruk og overforbruk. Det som foreslås, er holdningskampanjer,
nasjonal kartlegging av overdoser, evaluering av LUA-ordningen og
å ikke tillate TV-reklame for reseptfrie medikamenter. Dette medlem mener
disse forslagene er viktige og velbegrunnete sett ut fra en fagligpolitisk
vurdering og ut fra tilgjengelige kunnskapsrapporter som antyder
uheldig bruk, særlig blant unge. Dette medlem viser
til at det bør være en overordnet målsetting for legemiddelpolitikken
å sikre rett bruk av legemidler. Dette medlem viser
også til at problemstillingen for reseptfrie smertestillende er
blitt aktualisert gjennom at Sverige nylig har stoppet salg av paracetamoltabletter
utenom apotek.