Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Line Henriette Hjemdal, Anders Tyvand og Hanne Thürmer om å utarbeide en egen Barnas transportplan

Dette dokument

  • Innst. 134 S (2015–2016)
  • Kjeldedokument: Dokument 8:4 S (2015–2016)
  • Dato: 08.12.2015
  • Utgjevar: transport- og kommunikasjonskomiteen
  • Sidetal: 5

Til Stortinget

Sammendrag

I representantforslaget fremmes følgende forslag:

  • «1. Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen «Barnas transportplan» og legge denne inn som en integrert del av Nasjonal transportplan.

  • 2. Stortinget ber regjeringen sørge for at «Barnas transportplan» inneholder konkrete forslag til tiltak for å gjøre hverdagen tryggere for barn og unge som ferdes i trafikken.»

For nærmere begrunnelse for forslaget vises til dokumentet.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Are Helseth, Kjell-Idar Juvik, Magne Rommetveit, Eirik Sivertsen og Karianne O. Tung, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til representantforslaget og vedlagte uttalelse, datert 27. oktober 2015, fra Samferdselsdepartementet v/statsråden i saken.

Komiteen mener at barnas behov skal veie tungt ved utformingen av fremtidens transportløsninger, og at representantene i dette forslaget fremhever viktige hensyn i transportpolitikken.

Komiteen vil framheve at hensynet til barn og unge er viktig i samfunnsplanleggingen, og at det er særlige grunner som gjør at rammebetingelsene for barn i transportsystemet bør ha en særskilt omtale i utformingen av transportpolitikken.

Komiteen støtter forslagstillernes synspunkter hva gjelder barnas behov i transporthverdagen som trygg skolevei og sikre soner, sikker transport, sikre holdeplasser og formålsrettet trafikkopplæring.

Komiteen vil også framheve at arbeidet med å redusere trafikkulykker har gitt spesielt gode resultater for barn og unge. I 1970 var andelen trafikkdrepte i aldersgruppen 0–15 år hele 18 pst., mens den i 2010 var redusert til 3 pst. Den gode utviklingen med færre trafikkdrepte barn og unge forsetter. Det er registrert to drepte så langt i år, mot fem drepte på samme tidspunkt i 2014.

Komiteen støtter forslagsstillernes intensjon om å samle omtalen av løsninger som gavner trafikantgruppen barn og unge med en egen overbygning i transportplanen, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med utarbeidelse av Nasjonal transportplan om å samle omtalen av løsninger for trafikantgruppen barn og unge i et eget kapittel i form av en egen Barnas transportplan for å styrke helheten i Nasjonal transportplan.»

Flertallet, komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i Innst. 291 S (2011–2012) hvor komiteens flertall skriver at:

«… det vil være en styrke for transportplanleggingen dersom det i NTP også finnes en egen Barnas transportplan. Virkemidler for å skape bedre betingelser for én bestemt trafikantgruppe har ofte positiv effekt for alle reisende. Dette flertallet mener en egen Barnas transportplan vil styrke helheten i Nasjonal transportplan.»

Komiteen mener også den fysiske tilretteleggingen der barn og unge vokser opp, er en viktig faktor for en trygg oppvekst, motorisk utvikling og god helse. Komiteen mener det er viktig å planlegge for et samfunn der trygge oppvekstmiljø har gode møtesteder, muligheter for lek og aktivitetsfremmende omgivelser. Derfor mener komiteen at det er en sammenheng mellom transport-, areal- og trafikksikkerhetspolitikk, og at denne integrasjonen må finne sted både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Komiteen vil vise til plan- og bygningsloven og rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging. Komiteen registrer at plan og bygningslovens formål, femte ledd sier følgende:

«Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og estetisk utforming av omgivelsene».

Komiteen merker seg at det settes strenge nasjonale føringer og krav til lokale og regionale myndigheter gjennom loven og retningslinjene. Komiteen mener nasjonale myndigheter bør stille like strenge krav til seg selv i arbeidet med Nasjonal transportplan. Komiteen finner det derfor naturlig at barn og unges interesser og mulighet for en trygg oppvekst, motorisk utvikling og god helse skal veie tungt og videre være en integrert del av Nasjonal transportplan. Komiteen mener videre det er svært viktig at et slikt tiltak ikke går på bekostning av alt annet arbeid som gjøres for å ivareta barn og unges interesser på transportfeltet, som f.eks. Nasjonal trafikksikkerhetsplan.

Komiteen viser til at det i representantforslaget løftes frem en rekke tiltak som vil være viktige inn i arbeidet med Barnas transportplan. Komiteen forventer at temaer som omtales i representantforslaget, herunder trygg skolevei, sikre soner rundt skolene, sikker transport, sikre holdeplasser og ikke minst forebyggingsaspektet blir godt ivaretatt i Barnas transportplan.

Komiteen viser til at stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan presenterer regjeringens forslag til strategi for transportpolitikken. Med en planperiode på ti år, og med revisjon hvert fjerde år, er Nasjonal transportplan det politiske dokument som i dag er best egnet til å se de ulike tiltak i sammenheng og i en lengre tidshorisont. Komiteen vil peke på at det i transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014–2023 i liten grad ble lansert konkrete tiltak relatert til barn og unge, og at transport i et livsløp ikke ble omhandlet særskilt. Det er avgjørende at Barnas transportplan tas inn i Nasjonal transportplan slik at tiltak kan ses i sammenheng med den øvrige transport- og kommunikasjonspolitikken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har særlig merket seg forslaget om at busser som kjører skoletransport bør merkes tydelig med egne skilt bak og på sidene, og at dette i første omgang kan legges inn som et anbudskrav fra transportkjøper i påvente av en lovendring.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med utarbeidelse av Nasjonal transportplan om å samle omtalen av løsninger for trafikantgruppen barn og unge i et eget kapittel i form av en egen Barnas transportplan for å styrke helheten i Nasjonal transportplan.

II

Dokument 8:4 S (2015–2016) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Line Henriette Hjemdal, Anders Tyvand og Hanne Thürmer om å utarbeide en egen Barnas transportplan – vedlegges protokollen.

Vedlegget finnes kun i PDF

Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 8. desember 2015

Linda C. Hofstad Helleland

Morten Stordalen

leder

ordfører