Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen og Eirin Sund, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir S. Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til Prop. 144 L (2014–2015) om endringer i statsborgerloven (krav om norskkunnskaper og bestått prøve i samfunnskunnskap) og til kopi av brev om retting av feil fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet v/statsråd Horne til Stortingets president, datert 24. november 2015. Komiteen viser til forslagene regjeringen ber om tilslutning til:

• For å få rett til norsk statsborgerskap skal søkere beherske et minimum av norsk muntlig og ha bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk.

• Departementet foreslår samtidig hva som skal gi unntak fra kravene i statsborgerloven og at disse fastsettes i forskrift på et senere tidspunkt.

• At personkretsen som må dokumentere gjennomført norskopplæring for å få norsk statsborgerskap, utvides til å gjelde søkere mellom 18 og 67 år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til det å sikre at de som blir norske statsborgere behersker et minimum av norsk muntlig, har grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet, som kunnskap om viktige historiske, sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske forhold i Norge, og har fått kunnskap om egne rettigheter, muligheter og plikter i det norske samfunnet.

Flertallet viser til at enkelte høringsinstanser har påpekt fare for at noen grupper blir indirekte diskriminert fordi de i motsetning til de aller fleste andre ikke har mulighet til å oppnå ferdighetene som trengs. Flertallet viser også til at flere høringsinstanser er opptatt av rettssikkerhet ved at alle sikres et like godt tilbud om opplæring for å kunne oppfølge de nye kravene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til disse bekymringene og ber om at erfaringene med endringene følges nøye.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er viktig at norske statsborgere kan norsk og er godt kjent med den norske kulturen og samfunnet for øvrig. Språket er viktig for å utøve et sosialt liv og gir også den enkelte tilhørighet til Norge.

Videre støtter et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, regjeringens forslag om at testen i samfunnskunnskap også skal tas på norsk. Dette flertallet mener personer som søker statsborgerskap i Norge etter minst 7 års oppholdstid i landet, bør beherske norsk både muntlig og skriftlig. Dette flertallet viser til at norsktesten og test i samfunnskunnskap kan tas flere ganger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, erkjenner at det for enkelte vil være krevende å avlegge prøven i samfunnskunnskap skriftlig, for eksempel fordi man mangler grunnleggende leseferdigheter. Det må derfor være anledning til å avlegge prøven muntlig, slik også departementet legger opp til i sin omtale av § 23 i forskrift om norskopplæring mv.

Flertallet viser til at departementet i proposisjonen sier at

«intensjonen med prøve i samfunnskunnskap på norsk ikke er å teste deltakernes leseferdigheter. Som signalisert i høringen og i punkt 5.3 i proposisjonen, er det aktuelt å revidere prøven slik at den ikke stiller så strenge krav til språkkunnskaper».

Flertallet forutsetter at regjeringen følger opp dette, og sikrer en utforming av prøven i samfunnskunnskap som ivaretar dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,mener videre at det må foreligge særlige vilkår for å kunne avlegge samfunnskunnskapstesten på annet språk enn norsk frem til en ny test i samfunnskunnskap er klar.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre støtter krav om at den som søker om statsborgerskap må dokumentere at en har grunnleggende ferdigheter i muntlig norsk, nærmere bestemt at det må dokumenteres ferdigheter tilsvarende gjennomført avsluttende prøve i muntlig norsk med resultatet A2 eller bedre, men mener det er åpning for dette allerede i dagens lovverk og støtter dermed ikke regjeringens forslag til endringer.

Disse medlemmer mener en utvidelse av personkretsen til 18–67 år vil kunne ramme allerede svakere stilte grupper som eldre analfabeter som ikke har hatt mulighet til å gå på skole i hjemlandet. Dette forslaget vil føre til at denne og andre sårbare grupper ikke vil ha mulighet til å få innvilget norsk statsborgerskap. Disse medlemmer støtter ikke utvidelse av personkretsen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre en utforming av prøven i samfunnskunnskap som korresponderer med A2-nivå i norsk.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at statsborgerskapsseremonien bør bli obligatorisk for alle som får innvilget statsborgerskap og har fylt 12 år. Å delta i denne seremonien og avlegge et troskapsløfte er viktig for å vise og stadfeste sin tilknytning til Norge. Det å delta aktivt i en offentlig seremoni vil kunne føre til økt tilknytning, medansvar og følelse av sterkere tilhørighet til Norge og de verdiene som landet bygger på.

Dette medlem fremmer på dette grunnlag følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre offentlig statsborgerskapsseremoni obligatorisk for alle over fylte 12 år, som oppfyller vilkårene og får innvilget norsk statsborgerskap.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, påpeker at det å lære seg norsk gir også bedre muligheter til å bruke den kompetansen folk har med seg, til å delta i samfunnet og følge opp barna sine på skole og fritidsaktiviteter. Det er viktig at norskopplæringen er omfattende og differensiert nok, og av god nok kvalitet, til at det gir en reell mulighet til å lære seg språket. Flertallet understreker viktigheten av at språkopplæringen er praksisnær og styrker muligheten folk har til å utøve det yrket de har med seg, for eksempel gjennom arbeidsplasstilknyttet opplæring.

Flertallet arbeider for at prøver som brukes i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, skal være godt kjent for arbeidsgivere og andre utdanningsinstitusjoner slik at de kan fungere som dokumentasjon på norskkunnskaper.

Flertallet mener opplæringen i norsk og samfunnskunnskap må gjøres fleksibel. Noen vil trenge kortere opplæring, andre lengre.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at det å lære seg norsk gir også bedre muligheter til å bruke den kompetansen folk har med seg, til å delta i samfunnet og følge opp barna sine på skole og fritidsaktiviteter. Det er viktig at norskopplæringen er omfattende og differensiert nok, og av god nok kvalitet, til at det gir en reell mulighet til å lære seg språket. Dette medlem understreker viktigheten av at språkopplæringen er praksisnær og styrker muligheten folk har til å utøve det yrket de har med seg, for eksempel gjennom arbeidsplasstilknyttet opplæring.

Dette medlem arbeider for at prøver som brukes i opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal være godt kjent for arbeidsgivere og andre utdanningsinstitusjoner slik at de skal fungere som dokumentasjon på norskkunnskaper.

Dette medlem mener opplæringen i norsk og samfunnskunnskap må gjøres fleksibel. Noen vil trenge kortere opplæring, andre lengre.

Dette medlem går imot forslaget om at det stilles som krav å ha bestått prøve i samfunnskunnskap og norsk for å få norsk statsborgerskap. Dette medlem understreker at nøkkelen til god integrering er å lære seg norsk. Å beherske språket i det samfunnet en bor i, er en forutsetning for å klare seg godt. Språket er nøkkelen til kontakt med andre, til vennskap, til forståelse av kultur og for å kunne beherske en jobb.

Dette medlem viser til høringsuttalelsen til Vox, som er kompetansemiljø på språkopplæring:

«Vox stiller seg likevel ikke bak departementets forslag om å innføre krav om bestått norskprøve og samfunnskunnskapsprøve på norsk for å bli norsk statsborger. Vox mener at dagens ordning med krav om gjennomført pliktig opplæring og obligatoriske avsluttende prøver i norsk og i samfunnskunnskap er tilstrekkelig for å sikre at nye norske statsborgere har nødvendige språkferdigheter og kunnskaper om samfunnet.»

Vox skriver videre følgende til pkt. 2.2 Krav om å bestå test i samfunnskunnskap på norsk:

«Ved å kreve at prøven i samfunnskunnskap skal avlegges på norsk, vil man risikere at prøven enten ikke oppfyller målene i læreplanen, eller at man stiller et krav til norskferdigheter som ikke er i samsvar med det foreslåtte norskkravet i høringsnotatet.»

Dette medlem mener at dersom prøven skal avlegges på norsk, vil den enkeltes norskferdigheter kunne påvirke resultatet på prøven. Det vil si at noen kan ha tilstrekkelige kunnskaper om samfunnet, men likevel ikke bestå prøven på grunn av manglende norskferdigheter. En slik prøve vil med testfaglige begreper ikke være valid; den vil ikke måle det den gir seg ut for å måle (Bachman 1990, Borsboom 2013).

Dette medlem mener at testen vil kunne fremstå som urettferdig fordi det er svært forskjellige forutsetninger hos dem som må gjennomføre den, og at den derfor potensielt vil forsterke skillet mellom ressurssvake og ressurssterke søkere. For eksempel vil eldre analfabeter og ungdom uten skolegang stå med helt andre forutsetninger for læring. Når søkere med ulike forutsetninger bedømmes på like vilkår, vil man måtte kunne regne med at dette slår uheldig ut for noen grupper søkere. Det er nærliggende å se for seg at utlendinger med lang botid, og som på alle andre måter deltar og er integrert i samfunnet, forblir avskåret fra de rettighetene statsborgerskap innebærer.

Det bidrar også til å øke dette skillet at en kandidat som ikke består samfunnskunnskapstesten må betale prøveavgift for ny prøve selv. Det fremgår ikke hvor stor prøveavgiften vil være.

Dette medlem mener regjeringen ikke har valgt å utvide eller styrke undervisning og individuell oppfølgning. Dette medlem mener at andre tiltak enn det foreslåtte er bedre egnet til å oppnå formålet om integrering og til å sikre en likere behandling, enn det en språkprøve som inngangsbillett til statsborgerskap vil være. Slik forslaget står nå, gis det inntrykk av at formålet er å begrense antall statsborgerskap, fremfor å integrere dem som oppfyller vilkårene for statsborgerskap ellers. Dette medlem mener at statsborgerskap er et gode, og at det er bra at de som er bosatte her ønsker statsborgerskap, noe som øker lojaliteten til Norge. Tiltak for å gjøre statsborgerskap mer vanskelig å oppnå og mer utilgjengelig for vanskeligstilte, tjener ikke et godt formål.