Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen
lovendringer som følge av omorganisering i den sentrale helseforvaltningen.
Videre foreslår departementet å endre navnet på Nasjonalt folkehelseinstitutt
til Folkehelseinstituttet, og det foreslås flere tiltak for å effektivisere
pasientskadeordningen.
Regjeringen vil legge til rette for ny organisering i
den sentrale helseforvaltningen med sikte på iverksetting fra 1. januar
2016, og omtalte dette i revidert nasjonalbudsjett, jf. Prop. 119
S (2014–2015). Endringene inngår i regjeringens arbeid for å effektivisere
offentlig sektor, og målet er en mer brukerorientert helseforvaltning. Ny
virksomhetsstruktur skal blant annet rendyrke rollene til Helsedirektoratet
og Nasjonalt folkehelseinstitutt innenfor forvaltning og kunnskapsproduksjon.
Regjeringen har også besluttet at Nasjonalt
klageorgan for helsetjenesten skal lokaliseres i Bergen. Etableringen
i Bergen skal skje i løpet av en tre års overgangsperiode.
Etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 mottar Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten (NAKS) i dag meldinger fra spesialisthelsetjenesten
om betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste
eller ved at en pasient skader en annen. Det meldes også fra om hendelser
som kunne ha ført til betydelig personskade. NAKS behandler meldingene
for å bygge opp og formidle kunnskap til helsepersonell, helsetjenesten,
brukere, ansvarlige myndigheter og produsenter om tiltak som kan
iverksettes for å forbedre pasientsikkerheten. Ved mistanke om alvorlig
systemsvikt skal NAKS varsle Statens helsetilsyn. En melding til
NAKS etter § 3-3 kan ikke i seg selv danne grunnlag for å innlede
sak eller fatte vedtak om reaksjon overfor helsepersonell etter
helsepersonelloven kapittel 11 eller for å begjære påtale etter
helsepersonelloven § 67.
NAKS skal innlemmes i Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Videre skal instituttets rolle som kunnskapsprodusent i motsetning
til myndighetsutøver rendyrkes. Departementet foreslår derfor å
overføre oppgavene etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 fra
NAKS til Helsedirektoratet. Dette innebærer å endre benevnelsen
«Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten» til «Helsedirektoratet»
i spesialisthelsetjenesteloven § 3-3, helsepersonelloven § 67a og
helsetilsynsloven § 2.
Etter blant annet helsepersonelloven § 67a og helsetilsynsloven
§ 2 kan en melding etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 ikke
i seg selv danne grunnlag for å innlede sak eller fatte vedtak om
reaksjon overfor helsepersonell etter helsepersonelloven kapittel
11 eller for å begjære påtale etter helsepersonelloven § 67. Departementet
anser dette for tilstrekkelig til å videreføre meldeordningens integritet,
slik dette er tatt opp av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
Sekretariatene for Pasientskadenemnda, Klagenemnda
for behandling i utlandet, Preimplantasjonsdiagnostikknemnda og
Statens helsepersonellnemnd (inkl. Apotekklagenemnda) skal samles
i en felles og samlokalisert ny etat – Nasjonalt klageorgan for
helsetjenesten. Samlingen av sekretariatene innebærer ingen endringer
i de enkelte nemndenes oppgaver og uavhengige stilling.
Det nye klageorganet blir en etat under Helse-
og omsorgsdepartementet. Departementet vil imidlertid ikke kunne
instruere i faglige spørsmål når etaten opptrer i funksjonen som
sekretariat for nemndene. I saker der klageorganet opptrer som sekretariat
for en nemnd, vil det være underlagt den aktuelle nemndens faglige
instruksjon. Det følger av pasientskadeloven § 17 tredje ledd at
saksforberedelsen for Pasientskadenemnda skal utføres av et eget
sekretariat. Departementet foreslår å endre denne bestemmelsen slik
at det fremgår av loven at Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten
er sekretariat for Pasientklagenemnda.
Statens alminnelige verneting er Oslo. I søksmål mot
staten kan saksøker også velge å anlegge saken ved sitt alminnelige
verneting. For fysiske personer er alminnelig verneting der vedkommende
bor. I erstatningssaker kan saksøker også velge å anlegge sak «på
det sted skaden oppstod, eller der virkningen inntraff eller vil
kunne inntre».
Fordi Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten skal
ha sekretariatsfunksjon for Pasientskadenemnda, Statens helsepersonellnemnd,
Klagenemnda for behandling i utlandet og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda
og lokaliseres i Bergen, foreslår departementet å flytte det alminnelige
vernetinget for disse nemndene fra Oslo til Bergen. Saksøker vil
fortsatt ha mulighet for å velge et annet verneting etter reglene i
tvisteloven.
Departementet er etter høringsrunden kommet
til at det kan være hensiktsmessig å utsette ikrafttredelsen av
den nye bestemmelsen i påvente av etablering i Bergen. Departementet
foreslår derfor en hjemmel for Kongen til å bestemme senere ikrafttredelse
for deler av lovendringene.
I tillegg til funksjonen som sekretariat for
nemndene, foreslås i proposisjonen at det nye klageorganet får myndighet
som klageinstans i enkelte saker som i dag behandles av Helsedirektoratet, Helseøkonomiforvaltningen
(HELFO) og Helse- og omsorgsdepartementet. Videre foreslås det at Nasjonalt
klageorgan for helsetjenesten blir klageinstans for vedtak truffet
av HELFO etter nærmere angitte kapitler i folketrygdloven.
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten skal bare
ha oppgaven som klageinstans og ikke være overordnet organ for førsteinstansene.
Klageorganet skal ikke kunne instruere førsteinstansene.
Strålevernet skal organiseres som en etat i
Helsedirektoratet. Strålevernet ivaretar i dag direktoratsoppgaver
for Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Organisering som
etat i Helsedirektoratet med egen direktør og eget budsjett og tildelingsbrev,
vil ikke endre de øvrige departementenes styringsmulighet på eget
saksområde.
Den nye organisatoriske løsningen innebærer
at Strålevernet beholder forvaltnings- og tilsynsoppgavene som det
har etter lov og forskrifter (atomenergiloven, strålevernloven og
forurensningsloven). Det foreslås å legge oppgavene i strålevernloven
til Helsedirektoratet, som departementet så vil instruere til å
organisere virksomheten slik at disse oppgavene utøves av Strålevernet
som en etat i Helsedirektoratet. Strålevernet skal kunne treffe
avgjørelsene med selvstendig avgjørelsesmyndighet og i eget navn.
Det foreslås at Helse- og omsorgsdepartementet skal
fortsette som klageorgan for Strålevernets vedtak både etter strålevernloven
og atomenergiloven. Når Statens strålevern utøver myndighet etter
forurensningsloven, vil Klima- og miljødepartementet være klageinstans.
Helsedirektoratet skal etter forslaget ha instruksjonsrett
overfor Strålevernet på strålevernlovens område, men ikke på atomenergilovens område.
Strålevernet skal fortsatt være øverste faglige sikkerhetsmyndighet
på atomenergilovens område. Dette området er nært knyttet til konsesjonssakene
som besluttes av Kongen i statsråd og som flere departementer har
interesser i, og saksfeltet berører i stor grad andre områder enn
helse. For å tydeliggjøre dette foreslår departementet en endring
i atomenergiloven § 10.
For å unngå tvil om hvilken instans som er klagemyndighet,
foreslår departementet å endre strålevernloven § 22 slik at det
uttrykkelig framgår at departementet avgjør klager over enkeltvedtak
truffet av andre instanser enn kommuner.
Statens strålevern skal fortsatt være direkte
underlagt departementet i saker etter atomenergiloven, og departementet
skal være klageinstans ved klage på vedtak etter loven. Departementet
foreslår en ny bestemmelse i § 57a der det tydeliggjøres at departementet
er klageinstans ved klage på Statens stråleverns vedtak etter atomenergiloven.
Nasjonalt folkehelseinstitutt ble etablert i
2002 som følge av en sammenslåing av flere mindre etater og enkeltavdelinger.
Både instituttets ansatte, samarbeidspartnere og media tok med seg
gamle navnevaner og forkortelser.
Departementet foreslår å endre navnet til Folkehelseinstituttet,
med FHI som forkortelse. Den engelske varianten blir som før – Norwegian
Institute of Public Health (NIPH). Navnebyttet krever endringer
i flere lover.
Departementet foreslår også å endre benevnelsen
«Sosial- og helsedirektoratet» og «Sosial- og helsedirektoratets»
til «Helsedirektoratet» og «Helsedirektoratets» i enkelte bestemmelser
i smittevernloven. Ved en inkurie er dette ikke endret tidligere.
Pasientskadeloven regulerer retten til erstatning for
skader som er voldt i institusjon under spesialisthelsetjenesten
og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Etter pasientskadeloven er det Kongen som oppnevner
nemndas leder, nestleder og medlemmer med varamedlemmer. Nemndas
leder skal ha juridisk embetseksamen. Funksjonstiden for leder og
medlemmer er tre år. Kongens myndighet til å oppnevne nemnda er
delegert til Helse- og omsorgsdepartementet.
I den enkelte sak skal nemnda settes med fem medlemmer
etter en sirkulasjonsordning som fastsettes av nemndas leder. To
av de fem medlemmene skal være medisinsk sakkyndige, et av medlemmene
skal være brukerrepresentant og et av medlemmene skal ha juridisk
embetseksamen.
Departementet foreslår i proposisjonen at Pasientskadenemnda
skal få større frihet til å organisere virksomheten sin. En mer
fleksibel ordning vil legge til rette for en mer effektiv bruk av ressursene.
Hovedregelen skal være at Pasientskadenemnda settes med tre medlemmer ved
behandlingen av den enkelte sak. For å sikre en betryggende behandling
av de mest kompliserte og prinsipielle sakene, skal Pasientskadenemndas
leder kunne bestemme at nemnda i den enkelte sak skal settes med
fem medlemmer.
Lederen av nemnda i den enkelte sak skal ha
juridisk embetseksamen, og det foreslås at dette fremgår av lovteksten.
Videre foreslås det at ett medlem skal være brukerrepresentant og
det foreslås at nemnda som hovedregel skal settes med medisinsk
sakkyndig medlem. Pasientskadenemnda skulle fortsatt kunne delegere
avgjørelsesmyndighet til sekretariatet.
Departementet foreslår å avvikle dagens lovpålagte
sirkulasjonsordning. Pasientskadenemndas leder skal dermed kunne
bestemme hvilke av de oppnevnte medlemmene som skal delta i behandlingen
av den enkelte saken.
Alle som mener at de er påført et økonomisk
tap som følge av en pasientskade, kan fremme krav om erstatning.
Skade av ikke-økonomisk art og tap under 5 000 kroner erstattes
ikke etter pasientskadeloven. Kravene skal derfor ikke behandles
av NPE.
Departementet foreslår at den nedre grensen
for behandling av krav etter pasientskadeloven endres til 10 000
kroner, og foreslår at endringen får virkning for krav som fremmes
etter at lovendringen er trådt i kraft.
Endringene inngår i regjeringens arbeid for
å effektivisere offentlig sektor. Målet er en mer brukerorientert
helseforvaltning. Samtidig vil reformen over tid skape grunnlag
for effektivisering og en samlet reduksjon i kostnader.
De budsjettmessige konsekvensene av reorganiseringen
av den sentrale helseforvaltningen og etablering av klageorganet
i Bergen er presentert i Prop. 1 S (2015–2016).