I proposisjonen fremmes forslag til endringer
i:
lov 28. juli 1949
nr. 26 om Statens pensjonskasse,
lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning
for apotekvirksomhet mv.
lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning
for sykepleiere.
Det foreslås at minstegrensen for rett til medlemskap
i de tre pensjonsordningene reduseres til 20 pst. stilling av full
stilling. I dag er minstekravet 35 pst. stilling for lærere og 14
timer per uke for øvrige i Statens pensjonskasse. I pensjonsordningen
for sykepleiere er minstekravet i dag minst 14 timer per uke, mens
den er 15 timer per uke i pensjonsordningen for apotekvirksomhet. 14
timer per uke tilsvarer 37,33 pst. stilling ved 37,5 timers arbeidsuke,
og 15 timer tilsvarer 40 pst. stilling ved 37,5 timers arbeidsuke.
Det foreslås også å lovfeste retten til medlemskap
når summen av stillingsandeler under minstegrensen samlet sett overstiger
minstegrensen. Slik sammenslåing av stillingsforhold for vurdering
av rett til medlemskap gjelder stillingsforhold som er tilknyttet
samme pensjonsordning. I Statens pensjonskasse og i Pensjonsordning
for apotekvirksomhet gir stillingsforhold under minstegrensen rett
til medlemskap når summen av stillingsforholdene overstiger minstegrensen.
For Statens pensjonskasses del er sammenslåing et resultat av praksis,
mens dette er lovfestet i Pensjonsordning for apotekvirksomhet.
Det vises til proposisjonens kapittel 2 der
det er redegjort for bakgrunnen for lovforslagene. I kapittel 3
er gjeldende rett gjort greie for, herunder:
Dagens minstegrense
for rett til medlemskap.
Historisk utvikling av minstegrensen.
Pensjonsordninger i andre land.
Diskrimineringsreglene.
Nærmere om Arbeidsrettens dom av 21. juni 2013.
Minstegrense i private tjenestepensjonsordninger.
Ulike statistikk.
Forslagene har vært på høring med frist 9. oktober
2014. Det vises til kapittel 4.1 og 4.2 der det er redegjort for
høringsforslaget og høringsinstansenes merknader.
Når det gjelder effekter av redusert minstegrense for
pensjonsberegningen ,er dette detaljert gjort greie for i proposisjonens
kapittel 4.3, herunder:
Pensjonsytelser uten
samordning (Alderspensjon, Uførepensjon og Etterlattepensjon).
Reduksjon av pensjonsytelser på grunn av samordning.
Samordning med andre tjenestepensjoner.
Samordning av alderspensjon fra offentlig
tjenestepensjonsordning med alderspensjon fra folketrygden etter
gamle opptjeningsregler.
Eksempler på samordning av tjenestepensjon med
folketrygd.
Samordning av alderspensjon fra offentlig
tjenestepensjonsordning og alderspensjon fra folketrygden etter
nye opptjeningsregler.
Reduksjon av tjenestepensjon for arbeidsinntekt.
Det er to aktuelle alternativer, enten å redusere den
gjeldende minstegrensen til 20 pst. av full stilling eller å oppheve
minstegrensen helt. De argumentene en mener er sentrale opp mot
hva som vil være lovlig i forhold til diskrimineringsreglene i arbeidsmiljøloven
og likestillingsloven, er vurdert.
Det vises til proposisjonens kapittel 4.4 der
departementets vurderinger når det gjelder enten å redusere den
gjeldende minstegrensen til 20 pst. av full stilling eller å oppheve
minstegrensen helt er ytterligere redegjort for.
Ut fra en samlet vurdering foreslås det at minstegrensen
bør senkes til 20 pst. av full stilling. Forslaget er innenfor gjeldende
rammer i arbeidsmiljøloven og likestillingsloven. Lovforslaget om
en 20 pst. grense innebærer derfor ikke ulovlig forskjellsbehandling
av deltidsansatte eller kvinner. Det legges i denne vurderingen
vekt på hensynet til at antall tilfeller der det betales premie
til en pensjonsordning uten at det blir gitt pensjon, begrenses
med en grense på 20 pst. Dette momentet er også vurdert opp mot
fordelen de med lavere stillingsstørrelse kunne ha hatt med å være
omfattet av regler om uførepensjon og etterlattepensjon. Gjennom
å sette minstegrensen til 20 pst. av full stilling, begrenses også antall
tilfeller der samlet alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen
blir lavere som følge av den nye opptjeningen. Videre legges det
vekt på at minstegrensen blir tilsvarende den som gjelder for private
tjenestepensjonsordninger. Dette bidrar til likebehandling samt
forenkling av pensjonsregelverket generelt.
Det er ikke realistisk å etablere en tilbakebetalingsordning
av premie til dem som ikke oppnår pensjonsutbetaling, eller som
får lavere samlet pensjon på grunn av den nye opptjeningen. Det er
ikke gitt hvilket tidspunkt en slik tilbakebetaling eventuelt skal
skje fra, siden det vil kunne avhenge av pensjoneringstidspunkt
og pensjonsopptjening. Det antas å være svært vanskelig og komplisert
å få en slik ordning til å fungere etter hensikten.
Det forutsettes at de med tariffavtalt offentlig tjenestepensjon
og bystyret i Oslo kommune foretar en egen vurdering av om minstegrensen skal
endres i samsvar med hva som foreslås innført for Statens pensjonskasse,
Pensjonsordning for apotekvirksomhet og Pensjonsordning for sykepleiere.
Med en minstegrense på 20 pst. stilling bør medlemskap
vurderes ut fra summen av stillingsforholdene. I lys av de klare
advarslene som kom frem i høringen, foreslås det imidlertid at muligheten
for sammenslåing begrenses til den enkelte pensjonsordning, og ikke
på tvers av pensjonsordningene. For de tre lovfestede ordningene
vil det bare være pensjonsordningen for sykepleiere som da får nye
regler å forholde seg til. I tilfeller der arbeidstakeren har varierende uketimetall
(dagarbeid eller turnusarbeid), vil stillingsandelen som innrapporteres
variere etter hva som regnes som full stilling.
Det foreslås at ikrafttredelsen bestemmes av Kongen.
Det tas likevel sikte på at iverksetting kan skje med virkning fra
1. januar 2016, med forbehold om at det kan ta noe lengre tid å
få implementert de administrative tilpasningene som må gjøres. Det
er ikke behov for overgangsbestemmelser.
En endring av minstegrensene vil kunne ha betydning
for pensjonsutbetalingen til den enkelte. I hvilken grad dette vil
medføre høyere, lavere eller uforandret pensjon, avhenger av vedkommendes
opptjening både i tjenestepensjonsordningen og i folketrygden, og
hva slags pensjon som gis. Andelen som ikke får alderspensjon utbetalt
som følge av samordningsreglene (såkalte null-pensjonister), vil
øke som følge av en redusert minstegrense.
For Statens pensjonskasse er det anslått at
økte pensjonsutbetalinger som følge av at minstegrensen senkes til
20 pst. av full stilling, vil være ca. 2 mill. kroner det første
året, til om lag 60–80 mill. kroner når endringen er fullt innfaset
etter 30–40 år. For pensjonsordning for apotekvirksomhet anslås
de økte pensjonsutbetalingene til å utgjøre 1–2 mill. kroner når
endringen er fullt innfaset. Det anslås på usikkert grunnlag at
økte utgifter i pensjonsordningen for sykepleiere med en 20 pst.
grense, kan utgjøre i størrelsesorden 20–40 mill. kroner fullt innfaset.
Endringen vil innebære økte premieinntekter i om lag samme størrelsesorden
som kostnadene. I motsetning til økningen i pensjonsutbetalingene
som vil komme gradvis over tid, vil økt premieinntekt fullt ut gi
seg utslag allerede fra endringstidspunktet. For Statens pensjonskasses
del er premieinntektene anslått å øke med om lag 40 mill. kroner
i 2016. Årsaken til at premieinntektene avviker fra fullt innfasete
pensjonsutbetalinger, er at om lag en tredjedel av virksomhetene
under Statens pensjonskasse ikke betaler pensjonspremie.
Når det gjelder de administrative konsekvensene,
har Statens pensjonskasse anslått kostnaden til systemutvikling
til 0,6 mill. kroner. For øvrig antas at en minstegrense på 20 pst.
vil videreføre dagens administrative nivå.