1. Sette
som mål at matkastingen i Norge blir halvert fra dagens nivå innen
2026
Jeg deler forslagsstillernes bekymring for at det
i Norge årlig kastes flere hundre tusen tonn spiselig mat, og jeg
deler også ønsket om å redusere mengden mat som kastes i Norge i
alle ledd av verdikjeden. Regjeringen tar dette på alvor, og det
er allerede i gang mange tiltak og prosjekter for å redusere svinnet
av mat.
Sammen med klima- og miljøministeren, fiskeriministeren,
helse- og omsorgsministeren og barne-, likestillings- og inkluderingsministeren undertegnet
jeg og en samlet matbransje i mai en intensjonsavtale om reduksjon
av matsvinn. Hele bransjen er med på samarbeidet, fra primærnæring
til forbrukerleddet.
Formålet med intensjonsavtalen er å styrke samarbeidet
mellom myndighetene og aktørene i hele matkjeden for ytterligere
å redusere matsvinn. Intensjonsavtalen vil gjelde til den erstattes av
en konkret bransjeavtale når det foreligger statistikk og indikatorer
som kan gi grunnlag for konkrete reduksjonsmål. Intensjonsavtalen
er et godt utgangspunkt for et bredere samarbeid med hele verdikjeden
i matbransjen om hvordan arbeidet med å redusere matsvinn og øke
ressursutnyttelsen kan utvikles videre. Målet er å signere bransjeavtalen
høsten 2016.
Regjeringen støtter også bransjens eget prosjekt
for forebygging og reduksjon av matsvinn, ForMat, som har vært i
gang siden 2010. ForMat-rapportens gallupstudier blant forbrukere,
viser at forbrukerne kaster mindre mat i 2014 enn i 2009. Det gjennomføres
mange viktige svinnreduserende tiltak i bransjen, som nye emballasjeløsninger,
nedprising av varer med kort holdbarhet og nye produkter basert
på utsorterte råvarer.
Opprettelsen av Matsentralen i 2013 er også et
viktig tiltak i arbeidet mot matsvinn. Dette er nå den matsentralen
i Norden som distribuerer mest overskuddsmat fra bransjen til ideelle
organisasjoner.
Dagligvarebransjen har ofte matvarer som ikke
kan anses å være salgsvarer, f.eks. på grunn av datostempling eller
emballasjens tilstand. I slike tilfeller står de mellom valget av
å gi bort mat til frivillige organisasjoner mv. eller å destruere
maten. Merverdiavgiften medfører at bedriftene kan ha et økonomisk
insentiv til å destruere varene, ettersom det påløper uttaksmerverdiavgift
dersom maten gis bort. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2016
varslet at Finansdepartementet vil sende på alminnelig høring et
forslag om at det inntas en egen bestemmelse i merverdiavgiftsloven
hvor det gis fritak for uttak av næringsmidler som leveres vederlagsfritt
på veldedig grunnlag.
Landbruks- og matdepartementet bidrar med midler
til Forskningsrådets Bionær-program som støtter forskning på sensorteknologi,
robotisering og mer miljøvennlige prosesser for å redusere og utnytte
matsvinn.
Norske myndigheter deltar også aktivt i det internasjonale
arbeidet med å redusere matsvinn i FN, OECD, EU og Nordisk ministerråd.
Siden 2009 har Norge hatt forbud mot å kaste matavfall
på fyllinga. Dette avfallet går nå oftest til forbrenning, fôrproduksjon
eller kompostering, men det er voksende interesse for å øke andelen
som utnyttes til biogass. Reelt sett er det dermed bare kravet om
avtale med ideelle organisasjoner som skiller den foreløpige lovteksten
i Frankrike fra norsk regelverk.
Alt dette viser at vi er på rett vei med arbeidet mot
matsvinn i Norge, uten et slikt forbud som er foreslått i Frankrike
og som forslagsstillerne antyder at kan være et hensiktsmessig virkemiddel også
i Norge, dersom andre tiltak ikke gir stor nok reduksjon av matkasting.
Heller enn nye påbud og forbud, vil vi fortsette
samarbeidet med bransjen med sikte på å finne velfungerende tiltak
for å redusere matsvinnet i Norge.
Norge har sluttet seg til FNs nye bærekraftsmål,
inkludert mål 12.3 om en halvering av matsvinnet innen 2030. Jeg
anbefaler at vi holder oss til dette målet som det er enighet om
i FN, fremfor å forsere dette med fire år slik som forslagsstillerne
foreslår.