Jeg viser til brev 11. juni 2015 fra kommunal-
og forvaltningskomiteen hvor jeg blir bedt om å gi min vurdering
av Dokument 8:130 S (2014-2015) - Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Heidi Greni, Marit Arnstad og Kjersti Toppe om at kommuneloven endres
for å fremme større åpenhet og bedre mulighet for deltakelse i lokaldemokratiet.
Representantforslaget går ut på at kommuneloven
endres slik at kommuner og fylkeskommuner ikke har adgang til å
velge parlamentarisk styringsform. Det er min anbefaling at Stortinget ikke
går videre med dette forslaget.
Kommunelovutvalget er godt i gang med sitt arbeid,
og skal blant annet foreta en helhetlig gjennomgang av kommuneloven
med tanke på å styrke det kommunale selvstyret. Utvalget har blant
annet i sitt mandat å vurdere om de "overordene styringsmodellene
i kommuneloven legger til rette for bred og velfungerende politisk deltakelse
og innsyn" og vurdere behovet for økt regulering av folkevalgtes
innsynsrett. Utvalget skal levere sin rapport innen utgangen av
2015. Det er i utgangspunktet lite aktuelt eller hensiktsmessig
å utrede eller foreslå en omfattende endring av kommuneloven med
store konsekvenser for de aktuelle kommunene og fylkeskommunene
før utvalget leverer sin rapport og den har vært på en alminnelig
høring.
Inntil utvalget og etterfølgende høring eventuelt skulle
gi grunnlag for noe annet, kan jeg ikke se at det finnes tilstrekkelig
med argumenter mot at kommunene skal kunne velge å ha parlamentarisk
styreform. Jeg kan heller ikke se at det finnes holdepunkter for
at en opphevelse av kommunelovens adgang til å velge parlamentarisk
styreform i kommuner og fylkeskommuner i seg selv vil være et formålstjenlig
tiltak for å bidra til økt lokaldemokrati eller mer åpenhet.
Rapporten som forslagsstillerne viser til gir
nyttig informasjon om praktiseringen i de parlamentarisk styrte
kommunene og fylkeskommunene, og den får frem både fordeler og ulemper
med parlamentarisme. Slik jeg leser den, er det imidlertid ikke
lagt frem tilstrekkelig tungtveiende hensyn mot parlamentarisme
til at den danner grunnlag for å endre kommuneloven i tråd med representantforslaget.
Et moment jeg vil trekke frem er at nesten 2/3 av bystyrerepresentantene
i Oslo, Bergen og Tromsø ønsker å fortsette med parlamentarisme,
og det var også et klart flertall i fylkestingene for fortsatt parlamentarisk
styring. Dette taler for at det er en ønsket løsning som i hovedsak
er velfungerende. Det er etter min mening et av flere vektige argument
mot å oppheve parlamentarisme som en alternativ styreform i kommunesektoren.