Forslagsstillerne viser til at det norske spillmonopolet
og Norsk Tipping ble opprettet i 1948 med utgangspunkt i myndighetenes
behov for å bekjempe spillavhengighet og sosiale utfordringer som
følge av spill og gambling. I tråd med pengespilloven skal Norsk
Tipping avholde og formidle pengespill i betryggende former under
offentlig kontroll, med sikte på å forebygge negative konsekvenser,
samtidig som det gjennom rasjonell drift skal legges til rette for
at mest mulig av overskuddet kan gå til samfunnsnyttig og humanitært
arbeid, idrett og kultur.
Forslagsstillerne viser til at det er bred politisk enighet
om at enerettsmodellen bør ligge fast, men det er ulike syn på hvilke
og hvor store endringer som kan innføres uten at enerettsmodellen
trues og mister sitt juridiske grunnlag.
Forslagsstillerne mener det er svært problematisk
å åpne for flere private lotterier samtidig som Norsk Tippings enerett
videreføres. Pengespilloven gir Norsk Tipping enerett til å avholde
enkelte pengespill og lotterier. Eneretten er begrunnet i sosialpolitiske
hensyn og er derfor lovlig etter EØS-avtalen. Lotteriloven tillater
at private aktører kan avholde lotterier i begrenset omfang. Disse
kan bare avholdes til inntekt for samfunnsnyttige eller humanitære forhold.
Etter EØS-avtalen kan et begrenset privat lotterimarked tillates
samtidig som en monopolmodell beholdes, men det er ingen klar avgrensning
i EØS-retten av hvor stort det private lotterimarkedet kan bli før
det utfordrer enerettsmodellen.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
inkludere Extraspillet under enerettsmodellen og Norsk Tipping,
samt avklare statusen til pantelotteriet. Dette for å videreføre
og styrke enerettsmodellen.
2. Stortinget ber regjeringen beskytte
enerettsmodellen ved ikke å etablere nye store lotterier utenfor
tippenøkkelen.
3. Stortinget ber regjeringen om ikke å
innføre en ny lisensordning for pengespill som åpner for utenlandske
spillselskaper.
4. Stortinget ber regjeringen sikre at
Norsk Tippings spill faktisk bidrar til en ansvarlig og solidarisk
spillpolitikk.
5. Stortinget ber regjeringen vurdere innføring
av spillkort og registrering knyttet til alle digitale spill.
6. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kommisjonærers
praksis med utlån av spillerkort kan forhindres i større grad enn
i dag.
7. Stortinget ber regjeringen iverksette
tiltak for å hindre utenlandsk internettrafikk også på spillområdet.
8. Stortinget ber regjeringen forsterke
enerettsmodellen ved å hindre reklame for ulovlige spill på norske
kanaler gjennom bruk av omgåelsesparagrafen.
9. Stortinget ber regjeringen vurdere et
tak for administrasjons- og markedsføringsutgifter i det norske
spillmarkedet. Dette bør gjøres for å sikre at overskudd fra spill
i sin helhet går til frivillige og humanitære formål.»