Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders
Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin
Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
viser til representantforslaget, Dokument 8:99 S (2014–2015), om
tidlig innsats i skolen.
Komiteen viser til at tilpasset
opplæring er et grunnleggende prinsipp i den norske skolen, og at
tidlig innsats i skolen for å styrke elevenes læring og redusere
behovet for spesialundervisning i mange år har vært et tverrpolitisk
mål. Selv om mye er gjort for å styrke arbeidet med tidlig innsats
i skolen, lykkes vi fremdeles ikke godt nok med å ta tak i hver
enkelt elevs behov på et så tidlig tidspunkt som mulig.
Komiteen viser til tall fra Grunnskolens
informasjonssystem (GSI) som viser at det er nesten 3 ganger så
mange som får spesialundervisning på 10. trinn som på 1. trinn.
Andelen elever med spesialundervisning øker jo eldre elevene blir. Komiteen mener
at kunnskapshull må fylles i det øyeblikk de oppstår, og at tiltak
må settes inn så tidlig som mulig i opplæringsløpet.
Komiteen mener det er spesielt
viktig at skolen jobber bevisst og målrettet med elevenes grunnleggende
ferdigheter i lesing, skriving og regning, og at elever som sliter
med dette, får god oppfølging i løpet av de første skoleårene.
Komiteen viser til at opplæringsloven
§ 1-3 om tilpasset opplæring og tidlig innsats må ses i sammenheng
med reglene om spesialundervisning i lovens kapittel 5. Komiteen mener
andelen elever med spesialundervisning kan reduseres gjennom styrket
ordinær undervisning. Komiteen viser til at det er
gjennomført tiltak som vil styrke det ordinære undervisningstilbudet.
Blant annet vil det fra høsten 2015 settes inn flere ressurser til
tidlig innsats ved å øke lærertettheten i 1.–4. trinn i kommuner
med lav lærertetthet. I tillegg er det satt av midler til et forskningsprosjekt,
som skal se på hvordan ekstra ressurser i skolen kan benyttes på
ulike måter for å bidra til bedre oppfølging av den enkelte elev,
og øke elevenes læringsutbytte.
Komiteen mener regelverket på
området er klart, og at skoleeiers ansvar for å overholde krav i
lov og forskrift er tydelig. Samtidig er det avgjørende at skoleeier
følger opp ansvaret og har gode rutiner for å fange opp tilfeller
der regelverket ikke blir fulgt. Komiteen mener kjernen
i utdanningen handler om forholdet mellom lærer og elev. Det gode
møtet mellom læreren og eleven skaper motivasjon, mestring og lærelyst.
Det er avgjørende for tidlig innsats at lærerne har den pedagogiske
og faglige kompetansen som trengs for å møte hver enkelt elevs behov.
Komiteen påpeker at det er en
sterk sammenheng mellom elevers faglige prestasjoner og motivasjon,
og sosiale faktorer. Tidlig faglig innsats med vekt på lese-, skrive-
og regneferdigheter er viktig for å sikre faglig utvikling for hver
enkelt elev, men kan ikke ses isolert fra sosiale hjelpetiltak som
skal fange opp problemer tidlig i utdanningsløpet. Komiteen er
opptatt av å redusere frafallet i skolen både gjennom forebyggende
tiltak og gjennom å fange opp de elevene som er i ferd med å falle
fra, og mener at tidlig innsats må bety at barns ulike utfordringer tas
tak i så tidlig som mulig.
Komiteen viser til at skolehelsetjenesten mange
steder har for dårlig kapasitet, til tross for at skolehelsetjenesten
er en samfunnsøkonomisk gunstig måte å forebygge problemer som får konsekvenser
både for faglige resultater og på andre samfunnsområder. Barn og
unge som sliter med psykiske og fysiske vansker samt problemer i
hjemmesituasjonen, bør møtes på lavest mulig nivå av trygge, kompetente
voksne. Komiteen påpeker videre at en vesentlig styrking av
skolehelsetjenesten vil kunne frigjøre ressurser blant lærere som
vil kunne bruke tiden på faglig oppfølging av de samme elevene. Komiteen mener
videre at det er behov for økt kompetanse om psykisk helse i skolehelsetjenesten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at
skolehelsetjenesten og PP-tjenesten i dag er for lite koordinert
i sin oppfølging av barn, og mener det er hensiktsmessig å vurdere en
sammenslåing av tjenestene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
vil påpeke at på tross av innsats over mange år har vi ikke lyktes
med å få ned frafallet slik vi hadde forventet og ønsket. Dette
flertallet ønsker at flere elever skal gå ut av grunnopplæringen
med gode kunnskaper og ferdigheter, slik at de møter videre utdanning
med en solid faglig grunnmur.
Dette flertallet vil understreke
at både realfagsstrategien og lese- og skrivestrategien har som
klar målsetting å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter tidlig
i skoleløpet, noe som på sikt vil gi mindre frafall. Dette
flertallet vil også påpeke at godt skoleeierskap med bruk av
KOSTRA-tall, lokal skolestatistikk, resultater av nasjonale prøver
m.m., er en betingelse for å iverksette gode tiltak gjennom tidlig
innsats. Dette flertallet viser videre til at det
jobbes med en ny rammeplan for barnehagen der det vektlegges gode
overganger mellom barnehage og skole samt styrking av barnehagens
arbeid med språk. Dette flertallet vil også vise
til at regjeringen i sin realfagsstrategi varsler at innholdet i
grunnopplæringens læreplaner for matematikk skal fornyes slik at
de gir bedre grunnlag for barn og unges læring.
Dette flertallet vil påpeke at
kompetanseutvikling er barnehage- og skoleeieres ansvar, men at
regjering og storting spiller en viktig rolle i arbeidet med å initiere
og iverksette etter- og videreutdanningstilbud. Gjennom strategiene «Kompetanse
for fremtidens barnehage», «Lærerløftet» og «Kompetanse for kvalitet»
har regjering og storting investert betydelige ressurser i videreutdanning
i prioriterte fag og områder.
Dette flertallet vil særlig vise
til lærerløftet, der Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre bruker 1 mrd. kroner på videreutdanning for lærere i
2015. Videreutdanning for lærere i strategien «Kompetanse for kvalitet»
bidrar til god faglig og pedagogisk kvalitet i grunnopplæringen.
Som en del av regjeringens satsing på realfag gis det et tilskudd på
75 pst. av årsverkkostnadene for videreutdanning i matematikk og
naturfag. Gjennom stipendordningen får lærere 100 000 kroner for videreutdanning
på 30 studiepoeng. Videreutdanningsstrategien som skal gjelde de
neste ti årene, har matematikk som prioritert fag i hele strategiperioden.
I «Lærerløftet» legges det opp til mulighet for fleksible og lokale
løsninger. Strategien legger opp til at skoleeiere kan prioritere
videreutdanning som er tett på lokale behov og utfordringer, og
som er rettet mot elevenes læring og undervisningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre vil videre vise til at det er innført krav om
at lærerne skal ha fordypning i basisfagene. Kompetansekrav, videreutdanningsatsing
og femårig lærerutdanning fra «Lærerløftet» øker læreres kompetanse og
faglige trygghet, noe disse medlemmer mener vil bidra
til økt nivå i skolen. Dette vil igjen bidra til bedre læring og
mindre frafall.
Disse medlemmer viser til at
det forventes at PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og
skole før vedtak om spesialundervisning fattes. Dette er et helt
nødvendig grep for å styrke spesialundervisningen i skolen og bidra
til at barn som trenger det får den hjelpen de trenger så tidlig
som mulig. Disse medlemmer viser til at det er bred
enighet om at PP-tjenesten bør bidra til å finne løsninger som gir
den enkelte hjelp innenfor rammen av tilpasset opplæring. Disse
medlemmer vil videre vise til at det etter en markant økning
i andel enkeltvedtak om spesialundervisning fra høsten 2006 til
høsten 2011, har vært en nedgang i andelen de siste skoleårene. Disse
medlemmer vil understreke at det har vært en positiv utvikling,
da andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning nå er
på om lag 8 pst. Dette utgjør i underkant av 50 000 elever i grunnskolen.
Om lag halvparten av disse elevene hadde mindre enn 8 timer spesialundervisning
i uken.
Komiteen mener det
er urovekkende at et høyt antall elever dropper ut av videregående
skole. Det er ulike grunner til at elevene faller fra, men det er
en sammenheng mellom karakterer fra grunnskolen og gjennomstrømningen
i videregående opplæring. Også foreldrenes utdanningsnivå har betydning
for elevenes gjennomføringsevne. SSBs tall om gjennomstrømning i
videregående opplæring viser at 87 pst. av elevene som har foreldre
med høyere utdanning av lengre varighet, fullførte opplæringen i
løpet av fem år. For elever med foreldre som har grunnskole som
høyeste utdanning, er gjennomstrømningen i femårsperioden kun 46 pst.
Skolen lykkes i for liten grad med å utjevne sosiale forskjeller,
og tidlig innsats er en viktig nøkkel for å lykkes med dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at flere forskningsrapporter og forskningsgjennomganger,
deriblant OECDs Education at a Glance 2014, konkluderer med at økt
lærertetthet er av største betydning for elevenes læring på de laveste
klassetrinnene. Faglig svake elever, elever med utenlandsk opprinnelse
og barn av foreldre med lav sosioøkonomisk status, har spesielt
god nytte av mindre gruppestørrelser. Flertallet viser
til at de samme elevgruppene er overrepresentert i både spesialundervisningen
og frafallsstatistikken i norsk skole. Flertallet mener
derfor at økt lærertetthet i de laveste klassetrinnene er en målrettet
og treffsikker satsing på tidlig innsats i skolen for å hjelpe de
elevene som trenger det mest. Ved å gi lærerne mer tid til hver
elev, blir det lettere å tilpasse undervisningen til den enkelte
elevens behov.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti våren 2014 fremmet
et forslag, Dokument 8:100 S (2013–2014), om innføring av en nasjonal
bestemmelse for lærertetthet på skolenivå i grunnskolen. Forslaget
innebærer en maksgrense for gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinære
timer på 16 elever for 1.–4. trinn, og på 24 elever for 5.–10. trinn. Dette
medlem viser også til at Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag
for en satsing på økt lærertetthet i de laveste klassetrinnene i statsbudsjettet
for 2015. Dette medlem mener en norm for lærertetthet
vil sikre et likeverdig skoletilbud for alle elever uavhengig av
bosted, bidra til å utjevne ulikheter i skolen og sikre flere elever
godt læringsutbytte av den ordinære undervisningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til endringer
i opplæringsloven og privatskoleloven med ikrafttredelse 1. august
2009 med bakgrunn i St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen.
Lovendringene slo fast «skoleeiers plikt til tilrettelegging av tidlig
innsats for elever på 1.–4. trinn i fagene norsk eller samisk og
matematikk». Innsatsen skal rettes mot elever med svake ferdigheter
i lesing og regning, blant annet ved økt lærertetthet. Plikten er
en del av tilpasset opplæring. Lovendringene ga ikke elever individuelle
rettigheter, og det ble ikke knyttet enkeltvedtak til opplæringen.
Retten til spesialundervisning gjelder på samme måte som før. Formålet
med «plikten til tidlig innsats» var å få flest mulig til å nå kompetansemålene
i norsk eller samisk og matematikk, og at de elevene som hadde svakest grunnleggende
ferdigheter skulle få et faglig løft (Rundskriv nr. F-12-09).
Disse medlemmer viser til at
den rød-grønne regjeringen innførte også lese- og regnestrategier
som jevnlig ble fulgt opp gjennom regjeringsperiodene. Disse
medlemmer er fornøyd med at lese- og regnestrategiene videreføres
av regjeringen Solberg.
Disse medlemmer viser til allerede
eksisterende lovendringer og at den rød-grønne regjeringen iverksatte
tiltak inspirert av Finlands måte å gi elevene kortere, men tidligere
innsats når elevene trenger det. Disse medlemmer viser til
at det foregår mye godt arbeid for tidlig innsats i Skole-Norge,
men at fokus og innsats må forsterkes. Disse medlemmer viser
til Dombås skole i Oppland som har innført en egen modell for organisering
av undervisningen gjennom blant annet to-lærersystem i både praktiske og
teoretiske fag. Disse medlemmer mener det må være
et mål og en klar forventning om at en i utdanningssektoren lærer
av hverandre gjennom beste praksis, all den tid alle skoler allerede i
dag er pålagt plikt til å gi elevene hjelp tidlig uten at det skal
gjøres enkeltvedtak om spesialundervisning.
Disse medlemmer er bekymret over
at det hvert år er ca. 28 000 elever, eller 44 pst. av et årskull,
som ikke fullfører grunnopplæringen på normert tid. Rundt halvparten
av disse fullfører og består aldri grunnopplæringen. Mye tyder på at
elever som faller fra videregående opplæring, har falt av allerede
i grunnskolen. Disse medlemmer viser til at 10 pst.
av elevene med 2,5 i gjennomsnittskarakter fra grunnskolen fullfører og
består videregående opplæring (ifølge Utdanningsdirektoratets gjennomføringsbarometer
fra 2015).
Disse medlemmer merker seg at
det i flere år har vært stor bevissthet og oppmerksomhet rundt tidlig
innsats som begrep i skolen. Disse medlemmer viser
blant annet til lovendringene i opplæringsloven i 2009 der «skoleeiers
plikt til tilrettelegging av tidlig innsats for elever på 1.–4. årstrinn»
ble slått fast. På tross av dette vet vi at hjelpetiltak ofte settes
i gang for sent. Dette illustreres blant annet ved å se hvordan
omfanget av spesialundervisning i grunnskolen fordeler seg. GSI-tall
fra 2014/2015 viser at andelen elever med spesialundervisning har
flatet ut, med en beskjeden nedgang de siste 4 årene. Men tallene
viser fortsatt at det er 3 ganger så mange som får spesialundervisning
i 10. klasse som i 1. klasse, på tross av at grunnmuren for den
videre lese-, skrive- og regneopplæringen legges de første årene
i barneskolen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener dette er et uttrykk for
at man ikke har kommet langt nok i implementeringen av tidlig innsats
som metode i skolen. Disse medlemmer mener det er
behov for at det legges frem en helhetlig sak om tidlig innsats
i skolen, slik at man sikrer både nødvendig kompetanse og ressurser,
samt at man vurderer alternative organiseringsformer for å sikre
at prinsippet om tilpasset opplæring nås.
Disse medlemmer fremmer forslag
1 i dokumentet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det skal være et mål at alle elever som har forutsetning for det,
går ut av 2. klasse med tilfredsstillende ferdigheter innen lesing, skriving
og regning. Disse medlemmer mener elever som er under
bekymringsgrensen på kartleggingsprøvene i 1.–4. trinn, må sikres
automatisk tilrettelegging av opplæringen, slik at de raskt kan
komme opp på et tilfredsstillende nivå. Alle skoleeiere må ha konkrete
rutiner for å følge opp arbeidet. Tilretteleggingen kan eksempelvis
skje i form av ekstra intensivopplæring, slik de blant annet gjør
i den finske skolen. Disse medlemmer mener det i
denne sammenheng bør vurderes å etablere nasjonale standarder for
oppfølging av og tilrettelegging for elever som sliter med én eller
flere av de grunnleggende ferdighetene. Disse medlemmer understreker
at hensikten med forslagene er å sikre at nødvendige ressurser blir
satt inn tidlig i opplæringsløpet, uten at det må være betinget av
et enkeltvedtak om spesialundervisning, slik det praktiseres mange
steder i dag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet understreker at retten til spesialundervisning
slik den eksisterer i dag skal videreføres, men at spesialundervisning
i hovedsak skal rettes mot elever som har større og mer langvarige
utfordringer.
Disse medlemmer viser til at
en sterk kommuneøkonomi er en grunnleggende forutsetning for en
god skole. Å gi hver enkelt elev den oppfølgingen de trenger, handler
også om ressurser, som én av flere viktige faktorer.
Disse medlemmer viser til at
stadig flere av elevene i norsk skole får undervisning i store klasser,
og at én av fire elever i dag går i skoler med mer enn 20 elever
pr. lærer. Dette reduserer muligheten til individuell oppfølging,
og gir et dårlig utgangspunkt for tidlig innsats. Disse medlemmer mener
at flere lærere, særlig på de yngste klassetrinnene, er en viktig
forutsetning for å sikre at lærerne har tid og kapasitet til å gi alle
elever den hjelpen de trenger tidlig i opplæringsløpet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
videre til Arbeiderpartiets forslag under behandlingen av kommuneproposisjonen for
2016, hvor det ble foreslått å styrke kommunenes inntekter med 3 mrd. kroner,
hvorav 2 mrd. kroner er frie inntekter, for blant annet å gi kommunene
handlingsrom til å ansette flere lærere. Videre foreslo Arbeiderpartiet
en særskilt satsing på tidlig innsats, som en oppfølging av Arbeiderpartiets
løfte om en lese-, skrive- og regnemilliard.
Disse medlemmer fremmer forslag
2 i dokumentet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er av den oppfatning at tidlig
innsats i skolen først og fremst handler om lærernes tid og kompetanse. Å
følge godt med på og sikre tett oppfølging av elevene de første
skoleårene krever lærere med tid til hver enkelt. Å sette i verk
ekstratiltak overfor elever som sliter med lesing, skriving eller regning,
krever at skolene har tilstrekkelig med lærerressurser.
Disse medlemmer mener videre
at øvingsarbeidet i skolen bør organiseres på en måte som bedre
tilrettelegges for de elevene som får lite hjelp hjemme. Dersom
øvingsarbeidet ble gitt innenfor rammen av skoledagen med kvalifisert hjelp
til stede, ville det gi verdifull trening i grunnleggende ferdigheter
for elevene. Disse medlemmer viser til flere prøveordninger
med skolelekser i norske kommuner og vil følge dette forsøksarbeidet
tett, med særlig blikk på konsekvensene for elever som sliter med
grunnleggende ferdigheter.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
en nasjonal ressursnorm for lærertetthet vil være det mest treffsikre virkemiddelet
for tidlig innsats. Sosialistisk Venstreparti har foreslått at det
ikke skal være mer enn 15 elever pr. lærer på 1–4. trinn og ikke mer
enn 20 elever pr. lærer på 5.–10. trinn. Denne normen bør gjelde
på skolenivå. Det gir skolene den nødvendige fleksibiliteten for
å sikre at lærerressursene rettes mot de klassene og elevene som
trenger det mest. Forskning viser at gode resultater av flere lærere
krever at arbeidsformene tilpasses den økte lærertettheten, for
eksempel gjennom mer én-til-én-oppfølging av elever som trenger
ekstra hjelp.