Jeg viser til brev fra helse- og omsorgskomiteen av
28. april 2015 vedlagt Dokument 8:96 S (2014-2015) Representantforslag
om å avvikle foretaksmodellen og innføre folkevalgt styring av sykehusene.
Stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Per
Olaf Lundteigen og Janne Sjelmo Nordås fremmer følgende forslag:
1. Stortinget ber regjeringen
fremme lovforslag der helseforetaksloven erstattes av en ny helseforvaltningslov
med folkevalgt styring av sykehusene.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for
at politiske prioriteringer for kvalitet, rekruttering og utdanning,
funksjonsfordeling, lokalisering og organisering av spesialisthelsetjenesten
skjer gjennom nasjonal helse- og sykehusplan. Denne planen skal
legge rammene for folkevalgt styring av sykehusene.
3. Stortinget ber regjeringen gjennom ny
helseforvaltningslov opprette 20 sykehusstyrer tilsvarende dagens
20 helseforetak der flertallet i styret er valgt av og blant fylkestingsmedlemmene.
4. Stortinget ber regjeringen gjennom ny
helseforvaltningslov opprette virksomhetsstyrer ved sykehusene der
flertallet av medlemmene er folkevalgte, og innføre stedlig ledelse
med faglig, økonomi- og personalansvar.
5. Stortinget ber regjeringen endre finansieringen av
spesialisthelsetjenesten slik at sykehusene i all hovedsak rammefinansieres.
I regjeringens plattform er det slått fast at regjeringen
vil fremme en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget for
å skape åpenhet og forutsigbarhet i sektoren. Som tidligere varslet
til Stortinget (Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014)) vil nedleggelse
av de regionale helseforetakene først kunne skje når den nasjonale
helse- og sykehusplanen er utformet, vedtatt og virker.
Regjeringen mener vi har behov for mer politisk styring
med hvordan spesialisthelsetjenesten utvikler seg. Nasjonal helse-
og sykehusplan vil gi Stortinget større innflytelse på hvordan en
samlet spesialisthelsetjeneste skal utvikles i Norge. Helse- og
sykehusplanen vil skissere nasjonale prinsipper for ulike typer
sykehus og sykehusstruktur. Den skal utarbeides med utgangspunkt i
pasientenes behov, bygge på oppdatert kunnskap og på de strategier
og planer som er utviklet i helseforetaksstrukturen.
Når Stortinget har behandlet de overordnede prinsippene
for hvordan en samlet spesialisthelsetjeneste skal utvikles, er
det helsemyndighetene som skal nedfelle disse prinsippene i faglige
kriterier og kvalitetskrav som kan stilles til virksomhetene for
framtiden. Helseforetakene vil også framover ha ansvar for å planlegge
og gjennomføre det utviklings- og omstillingsarbeidet som er nødvendig
for å imøtekomme de nasjonale prinsippene og faglige kriteriene
som blir satt. Regjeringens nasjonale helse- og sykehusplan kommer
til å være innrettet slik at denne rollefordelingen respekteres.
Representantforslaget innebærer at staten fortsatt
skal ha eierskap til helseforetakene, og dermed at Helse- og omsorgsministeren
er konstitusjonelt ansvarlig for tjenesten overfor Stortinget. Det
må da legges til grunn at helsepolitikken forankres i Stortinget
og utøves av regjeringen. Helse- og omsorgsministerens redskap for
å gjennomføre helsepolitikken vil være styrene i helseforetakene.
I følge forslaget skal disse velges blant folkevalgte i fylkestinget. Dette
vil føre til svært uklare ansvarsforhold og innebære pulverisering
av det politiske ansvaret for en svært stor og viktig samfunnssektor. Styrerepresentantene
vil kunne komme i et krysspress mellom å gjennomføre den politikken som
de som medlemmer av fylkestinget har vært med å vedta og å gjennomføre
den politikken som Storting og regjering ønsker å få gjennomført.
Helse- og omsorgsministeren vil i tilfeller der styrene ikke gjennomfører
vedtatt politikk i ytterste konsekvens bytte ut styrene. Etter denne modellen
vil en da være avhengig av å velge nye medlemmer fra samme fylkesting
og statsråden kan da risikere fortsatt å ha styrer som ikke gjennomfører
den politikken som Stortinget og regjeringen har vedtatt.
Modellen skaper et inntrykk av at fylkestinget
og fylkespolitikerne har et direkte ansvar for sykehusdriften, mens
de i realiteten må forholde seg til de budsjettene og de styringsdokumentene som
kommer fra Storting og regjering. Dette vil også undergrave deres
rolle som folkevalgte.
Jeg vil derfor sterkt advare mot forslaget som både
undergraver Stortingets rolle som det folkevalgte nivået med ansvar
for spesialisthelsetjenesten, Helse- og omsorgsministerens konstitusjonelle
ansvar overfor Stortinget, og fylkestingsmedlemmenes rolle som folkevalgte på
det regionale nivået. Modellen skaper uklare ansvarsforhold og åpner
for den type politisk spill som dagens styringsmodell for spesialisthelsetjenesten
hadde som hensikt å rydde opp i.
Utformingen av en framtidig styringsmodell for spesialisthelsetjenesten
skal understøtte målet om å sikre befolkningen likeverdige tjenestetilbud
med god kvalitet og effektiv utnyttelse av ressursene som Stortinget
stiller til disposisjon. Organisering av eierskapet til spesialisthelsetjenesten
er ett av flere virkemidler for å sikre mer nasjonal politisk styring
av sektoren, og må sees i forhold til øvrige styringstiltak som vil
bli lagt fram i nasjonal helse- og sykehusplan. Styringsmodellen
må sikre godt samarbeid, god koordinering og ressursutnyttelse mellom
sykehus og andre aktører, herunder den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Pasienter, brukere og andre berørte skal sikres innflytelse på tjenestetilbudet.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte
etter at nasjonal helse- og sykehusplan er lagt fram.