Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Niclas Tokerud, Freddy de Ruiter
og Karianne O. Tung, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Lavrans Kierulf,
fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet,
Kjersti Toppe, fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk
Venstreparti, Audun Lysbakken, viser til at det har vært
sykestuedrift gjennom mange år i ulike regioner over hele landet.
Sykestuene har gitt gode helsetjenester til befolkningen. De har
behandlet et bredt spekter av diagnoser og sykdomstilstander og
utviklet et stadig sterkere samarbeid med sykehusene og øvrig helsetjeneste.
Komiteen mener det er dokumentert
at innbyggere i distrikter med lange avstander til sykehus har hatt
svært god nytte av sykestuene, noe som både er positivt for den
enkelte og for samfunnet. Forskning viser at kommuner med sykestuer
har lavere forbruk av sykehustjenester enn distrikter uten slikt
tilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at man etter innføring av
samhandlingsreformen også har sett tydelig forskjell mellom sykestuekommuner
og kommuner som ikke har slike senger, med tanke på å kunne motta
utskrivningsklare pasienter. Sykestuene representerer en kombinasjon
av gode helsetilbud, faglige utfordringer for helsepersonell, god
samfunnsøkonomi og mindre press på transport og ambulanse. De gir
etter flertallets mening god og tilpasset spesialisthelsehjelp
til befolkningen i mange distriktskommuner, i tråd med sentrale
mål i samhandlingsreformen.
Komiteen viser til
at Universitetssykehuset i Nord-Norge UNN og Helse Nord RHF fra
2005 har finansiert ni sengeplasser på sykestuene i Nord-Troms,
fordelt på fire kommuner. Kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy
og Kåfjord har til sammen litt over 11 000 innbyggere og er en stor
region geografisk sett. Avstanden fra den nordligste kommunen Kvænangen
til nærmeste sykehus i Tromsø er på 320 km. Det er tilsvarende avstanden
Oslo–Kristiansand. Sykestuene i Nord-Troms har hatt godt belegg
for sengene, og alle kommunene har stabilt og kompetent helsepersonell. Komiteen mener
det er positivt at et stort flertall av innlagte pasienter ved sykestuene
skrives ut til hjemmet etter behandling. Kommunenes tall viser at
under 20 prosent må sendes videre til sykehus for behandling etter
innleggelse ved sykestuene. Komiteen merker seg at
de nevnte kommunene drifter sykestueplassene i samarbeid med helseforetaket
ved hjelp av telemedisin. Komiteen mener bruk av
telemedisin kan gi økt mulighet til oppfølging på tvers av avstander,
og at dette på en utmerket måte understøtter sykestuenes mulighet
til å gi kvalitativt gode tjenester til innbyggerne.
Komiteen viser til at sykestuene
i Finnmark har hatt egen finansiering over en særskilt post på statsbudsjettet.
Denne ble videreført gjennom en finansieringsmodell der Helse Nord
RHF og Helse- og omsorgsdepartementet sørget for halvparten hver.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at innføring av
samhandlingsreformen skapte usikkerhet rundt finansieringen av sykestuene
i Nord-Troms, som i motsetning til Finnmark-sykestuene har hatt
et rent regionalt tilskudd. I 2013 varslet Universitetssykehuset
i Nord-Norge UNN og Helse Nord RHF at man mente at tiltakene i samhandlingsreformen
etter hvert ville gjøre sykestuene i Nord-Troms overflødige. Flertallet vil
bemerke at samtlige politiske partier i nord den gang meldte at
man ønsket å videreføre satsingen på sykestuene i de fire kommunene
i regionen.
Flertallet viser til Prop. 1
S (2013–2014) Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, der det
ble lagt inn en tydelig bestilling til Helse Nord RHF om at sykestuene
i Nord-Troms skulle ha fortsatt finansiering over helseforetakets
budsjett. Flertallet viser til følgende formulering
i helsebudsjettet som ble vedtatt av stortingsflertallet i budsjettbehandlingen:
«Helse Nord RHF skal innenfor sine ordinære inntektsrammer
sikre fortsatt drift av sykestuene i Nord-Troms. Det legges til
grunn at Helse Nord RHF finansierer sykestuene i Nord-Troms på samme
måte som sykestuene i Finnmark.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener sykestuer er et eksempel på et tilbud som det bør finnes mer av
i samhandlingsreformen. Å legge til rette for helsetjenester utenfor
sykehus der den enkelte bor er bra for den enkelte, og det er god
samfunnsøkonomi.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at fra 2005 har Universitetssykehuset
i Nord-Norge og Helse Nord finansiert et antall sengeplasser på
sykestuene i Nord-Troms. Disse medlemmer vil bemerke
at fra 1. januar 2016 får alle kommunene i landet en lovpålagt plikt
til å ha kommunale øyeblikkelig hjelp-senger, og disse vil bli finansiert
gjennom rammeoverføringen til kommunene.
Disse medlemmer påpeker at tilskuddet
på statsbudsjettet til sykestuene i Finnmark har historiske årsaker,
og springer ut av en forsøksordning med aktivitetsbasert finansiering
av sykestuene i Finnmark på 2000-tallet. Som en følge av de økonomiske
virkemidlene i samhandlingsreformen ble det ikke lenger vurdert
som aktuelt å videreføre en slik forsøksordning, og forsøket ble
derfor avsluttet. Tilskuddet på statsbudsjettet ble likevel videreført.
Disse medlemmer påpeker at regjeringen skal
fremme en nasjonal helse- og sykehusplan høsten 2015 for Stortinget.
Planen vil bli regjeringens viktigste verktøy for hvordan vi skal
innrette sykehusene og spesialisthelsetjenesten fremover. Planen
utarbeides med utgangspunkt i hvordan pasienter og brukere mener helsetjenesten
bør se ut. Den skal gi konkret innhold til begrepet «pasientens
helsetjeneste». Både prosess og plan skal reflektere brukernes erfaringer,
kompetanse og synspunkter. Gjennom å fremlegge en nasjonal helse-
og sykehusplan vil regjeringen sørge for at overordnede politiske
beslutninger om utvikling av sykehusene og spesialisthelsetjenesten
for fremtiden vil være forankret i Stortinget.
Disse medlemmer refererer til
helse- og omsorgsministerens brev av 24. april 2015 der han sier
at det ikke er planer om å svekke finansieringsgrunnlaget for sykestuedriften
i Nord-Troms i 2016. Dette står ved lag. Som en del av samhandlingsreformen
vil en del midler overføres til kommunerammene i forbindelse med
deres plikt til å tilby døgnopphold for øyeblikkelig hjelp som kommunene
har kunnet tilby fra 2012, og som blir lovpålagt fra 2016. Dette
medfører at midler over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett
overføres Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett fra
2016. Disse midlene som overføres kommunene, er det kommunene som
selv disponerer bruken av. I tillegg er disse medlemmer gjort
kjent med at Helse Nord RHF har besluttet å videreføre finansieringen
av sykestuedriften utover denne overføringen, også for 2016. Det
er disse medlemmer tilfredse med, og viser til at
dette medfører at de økonomiske rammene for helsetilbudet til befolkningen
i de berørte kommunene ikke endres.
Disse medlemmer er opptatt av
å sikre gode, lokale helsetjenester til innbyggerne også etter 2016.
Imidlertid vil UNN og kommunene måtte gå i dialog
om hvordan tilbudet skal organiseres i forbindelse med støtten foretaket
vil bidra med utover midlene som overføres til kommunerammen, og
forutsetninger for dette. Disse medlemmer understreker
viktigheten av et godt samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste
for å utvikle kvalitetsmessig gode tilbud tilpasset befolkningens
behov.
Disse medlemmer er kjent med
at det er ulike oppfatninger mellom UNN og kommunene i hvordan dette
tilbudet skal organiseres. Disse medlemmer mener
det må bli en reell dialog mellom kommunene og UNN skal det bli
en hensiktsmessig løsning, og at man i dialogen må kunne vurdere
alternativer til samlokalisering av tilbudet på en lokasjon.
Disse medlemmer mener vi skal
ha en helse- og omsorgstjeneste som sikrer hele befolkningen likeverdig
tilgang til forsvarlige tjenester. Et slikt tilbud kan vi bare realisere
gjennom tett samarbeid mellom kommuner og sykehus.
Samhandlingsreformen med vektlegging på sammenhengende
behandlingsforløp gjelder fortsatt. Et av de viktigste målene i
samhandlingsreformen er at tjenestene i sykehus og kommune skal
henge sammen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at befolkningen i
Nord-Troms, i kommunene Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord og Kvænangen,
får likeverdige spesialisthelsetjenesten, og at det blir lagt til rette
for helsetjenester utenfor sykehus i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten
og kommunene. Stortinget ber regjeringen i nasjonal helse- og sykehusplan
beskrive former for og utvikling i samhandling mellom kommunene
og spesialisthelsetjenesten om spesialisthelsetjenestetilbud.»
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Helse
Nord i brev av 26. mai 2015 har meddelt de fire kommunene i Nord-Troms
at RHF-et viderefører nåværende finansieringsordning for sykestuene
også i 2016. Dette flertallet støtter dette, men
merker seg at helseforetaket setter som premiss at man samlokaliserer
samtlige sykestuesenger i regionen til Distriktsmedisinsk senter
Sonjatun i Nordreisa. Dette flertallet er kjent med
at slik samlokalisering er foretatt mange steder, og er enig i at
dette kan være riktig der det ligger til rette for en slik ordning. Dette flertallet vil
imidlertid peke på at Nord-Troms er en region med store avstander,
utfordrende infrastruktur, ofte vinterstengte veier og spredtbodd
befolkning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er vel kjent at de fire sykestuekommunene ønsker å videreføre
den fordelingen av senger man i dag har, og at det understrekes
at man har god og relevant helsefaglig kompetanse i alle kommunene. Disse
medlemmer vil understreke at det er kommunene som har det helsefaglige
ansvaret for sykestuesengene, og legger til grunn at UNN HF og Helse
Nord RHF går inn i en konstruktiv dialog med de aktuelle kommunene,
med sikte på å finne løsninger som ivaretar kommunenes syn i saken. Disse
medlemmer legger også til grunn at man ser KAD-sengene i
regionen i tråd med sykestuesatsingen, og forutsetter at statsråden
følger dette opp i styringsdialogen med Helse Nord RHF.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at sykestuene
i de fire kommunene i Nord-Troms, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord og
Kvænangen, videreføres fra 1. januar 2016, ut fra en modell som
kommunene selv finner formålstjenlig og som samtidig gir de beste
tjenestene til befolkningen i regionen.»