2.1 Samandrag

2.1.1 Inntektsrammer

Det går fram av proposisjonen at regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 i størrelsesorden 6 til 7 mrd. kroner.

Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 4,5 og 5 mrd. kroner er frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på mellom 1,3 og 1,5 pst, hvilket er på linje med gjennomsnittlig vekst i perioden 2008–2014.

Den varslede inntektsveksten må ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen for kommunesektoren. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2016 på om lag 2,1 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen, hvorav om lag 1,7 mrd. kroner må finansieres innenfor de frie inntektene. Det understrekes at anslagene er usikre. Sektorens økonomiske handlingsrom må også sees i sammenheng med pensjonskostnadene.

Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet, både i omfang og kvalitet. I tillegg er det rom for en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Regjeringen har klare forventninger til at det i kommunesektoren arbeides kontinuerlig med effektivisering.

Regjeringen legger opp til at kommunene får mellom 4 og 4,5 mrd. kroner av veksten i frie inntekter. I 2016 er 400 mill. kroner av veksten i de frie inntektene begrunnet med en økt satsing på rusfeltet. Regjeringen vil følge nøye med på utviklingen i sektoren, og om kommunene følger opp regjeringens satsing med tiltak innenfor rusområdet. Videre er 200 mill. kroner av veksten begrunnet med en ytterligere satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten og 400 mill. kroner til fleksibelt barnehageopptak.

Regjeringen legger opp til at fylkeskommunene får 500 mill. kroner av den foreslåtte veksten i frie inntekter. Av denne veksten er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for videre opprustning av fylkesveiene. Det betyr at satsingen på fylkesveier er økt med i overkant av 1,2 mrd. kroner siden 2013.

Inntektsveksten for 2016 som varsles i denne proposisjonen, er regnet fra anslått inntektsnivå i 2015 i revidert nasjonalbudsjett for 2015. Dersom anslaget for nivået på kommunesektorens inntekter i 2015 endres når statsbudsjettet legges fram i oktober, vil inntektsveksten for 2016 som nå varsles kunne bli endret.

På vanlig måte legges det opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene for 2016 fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016. Det legges opp til at skattøren fastsettes på grunnlag av målsetningen om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter.

Innenfor rammen av konsultasjonsordningen har staten dialog med kommunesektoren (representert ved KS) om det økonomiske opplegget.

2.1.2 Pensjonskostnader

Høy lønnsvekst og lavt rentenivå har de siste årene bidratt til en sterk vekst i pensjonspremiene som kommuner og fylkeskommuner betaler inn.

Pensjonspremiene har over flere år vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Dette har gitt en oppbygging av et akkumulert premieavvik i regnskapene i perioden 2002–2014. Premieavviket er ved utgangen av 2014 på om lag 31,7 mrd. kroner. Dette er en regnskapsmessig forpliktelse som sektoren skal amortisere årlig de kommende årene. Amortiseringen inngår i de regnskapsmessige pensjonskostnadene fra 2015. Størrelsen på det akkumulerte premieavviket ved utgangen av 2014 vil ikke medføre vekst i pensjonskostnadene fra 2016.

Pensjonskostnadene for 2016

De siste årene har Kommunal- og moderniseringsdepartementet strammet inn på de økonomiske forutsetningene for beregning av de regnskapsmessige pensjonskostnadene (langsiktig lønnsvekst, diskonteringsrente og avkastning mv.). Departementet vil stramme inn noe på de økonomiske beregningsforutsetningene for regnskapsåret 2016. Departementets vurdering er at parameteren for avkastning på pensjonsmidlene bør reduseres med ytterligere 0,05 prosentpoeng fra 2015 til 2016. Effekten av innstrammingen anslås til om lag 250 mill. kroner i økte pensjonskostnader.

Også amortiseringskostnadene vil øke i 2016 som følge av premieavviket i 2015, anslått til om lag 650 mill. kroner.

Departementets anslag innebærer at veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader vil være i størrelsesorden 900 mill. kroner i 2016, utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Anslaget er beheftet med betydelig usikkerhet.

Departementet vil understreke at kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar for pensjon, som er en del av lønns- og avtalevilkårene i kommunesektoren.

2.2 Merknader frå komiteen

Komiteen viser til at regjeringa legg opp til ein vekst i kommunesektoren sine inntekter i storleiken 6 til 7 mrd. kroner for 2016.

Komiteen viser til at av veksten i 2016 vert det lagt opp til at mellom 4,5 og 5 mrd. kroner er frie inntekter. Det svarer til ein realvekst på 1,3–1,5 pst.

Fleirtalet, medlemene i komiteen frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, er nøgd med at regjeringa fortsetter å styrkje sektoren sin økonomi, slik at kommunane kan møte utfordringane med auka kostnader til folketalsauka, auka kostnader til pensjon, og i tillegg styrkje dei kommunale velferdstenestene. Fleirtalet meiner at den varsla inntektsramma er god, men at kommunane òg i framtida må ha fokus på effektiv drift og prioriteringar.

Komiteen er samd med regjeringa i at det er viktig å formidle rammene nøkternt slik at det ikkje vert skapt eit urealistisk bilete av situasjonen. På den måten unngår ein at storting eller regjering skapar store forventningar lokalpolitikarane vil slite med å innfri. Kommunesektoren vil alltid stå overfor behov for prioritering og fokus på effektiv drift.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener derfor det er uheldig at blant annet kommunal- og moderniseringsministeren ved flere anledninger har brukt uttrykket «historisk satsing» om regjeringens kommuneopplegg, Et eksempel på det er hans uttalelser til Nationen 14. november 2014 der han sier at

«(d)et ligger en historisk satsing på rus, på psykisk helse, på skolehelsetjeneste i kommunene, på barnehager, etterutdanning av lærere og en spesiell satsing på småskoler til neste år.»

Disse medlemmer vil påpeke at dette verken er en nøktern eller korrekt beskrivelse av Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringens kommuneramme.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringa legg opp til realvekst i kommunesektorens samla inntekter i 2016 i storleiken 6 til 7 mrd. kroner. Fleirtalet går ut frå at veksten i frie inntekter til kommunane dekker aukinga i kommunanes kostnader knytt til demografi, lønn og pensjonar, samt gjev rom for betra tenestetilbod slik regjeringa gjev utrykk for. Sjølv om regjeringa er oppteken av ikkje å skape store forventningar knytt til lokalpolitikarenes innfriingsevne, peiker fleirtalet på at det beste høve å sette lokalpolitikarane i stand til å innfri innbyggjaranes forventningar er å sette kommunane i stand til å ha godt tenestetilbod. Dette blir gjort mest effektivt gjennom å styrkje kommuneøkonomien slik at kommunane blir tilført dei ressursane det krevjar å levere eit godt tenestetilbod.

Fleirtalet viser til at den føreslåtte veksten i frie inntekter for 2016 er om lag på line med gjennomsnittet for dei seinare åra.

Fleirtalet merka seg at KS på høyringa sa at rammene for 2016 står seg godt samanlikna med tidlegare år.

Fleirtalet merka seg også at KS opplyste at dei tre siste åra har det i kommuneproposisjonen blitt varsla større vekst i frie inntekter fratrekt «føringar» enn dei tre føregåande år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens forslag til vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,5 til 5 mrd. kroner, ikke gir grunnlag for styrket innsats på områder som skole og omsorg. Rammeveksten vil finansiere bundne merutgifter, som 2,1 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen og 900 mill. kroner i økte pensjonskostnader. I tillegg legger regjeringen føringer for disponeringen av inntektsveksten gjennom 400 mill. kroner til styrket rusomsorg, 400 mill. kroner til fleksibelt barnehageopptak, 200 mill. kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten og 200 mill. kroner til å ruste opp fylkesveiene. I kommunalkomiteens høring viste KS dessuten til at situasjonen på arbeidsmarkedet vil føre til økning i sosialhjelpskostnadene på anslagsvis 400 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke kommunesektorens frie inntekter. Etter to år med skattesvikt er det skjedd en innstramming i tilbudene som spesielt har gått ut over barn og eldre. Tapte inntekter er også forsøkt kompensert med økte kommunale avgifter og eiendomsskatt. Disse medlemmer ser dette som en uheldig utvikling som må unngås ved at staten tar sitt ansvar for å sikre kommunesektorens inntekter og rolle som samfunnets viktigste velferdsprodusenter.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt forslag om en samlet vekst i kommunesektorens inntekter på 3,570 mrd. kroner utover regjeringens forslag, hvorav 2,5 mrd. kroner i frie inntekter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til en situasjon med mindre vekst i økonomien og høyere arbeidsledighet. Samtidig har kommunene et vesentlig vedlikeholdsetterslep på bygninger og anlegg. Flertallet vil påpeke at det i en slik situasjon kan være hensiktsmessig med ekstraordinære tiltaksmidler, som både delvis kan motvirke økt arbeidsledighet, stimulere økonomien og bidra til å løse vedlikeholdsetterslepet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake i budsjettet for 2016 med en modell for ekstraordinære tiltaksmidler som både tar sikte på å motvirke arbeidsledighet i bygg- og anlegg og bidrar til å innhente vedlikeholdsetterslepet på kommunale bygninger og anlegg.»