Det går fram av proposisjonen at regjeringen
legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter
i 2016 i størrelsesorden 6 til 7 mrd. kroner.
Av veksten i samlede inntekter legges det opp
til at mellom 4,5 og 5 mrd. kroner er frie inntekter. Dette tilsvarer
en realvekst i frie inntekter på mellom 1,3 og 1,5 pst, hvilket
er på linje med gjennomsnittlig vekst i perioden 2008–2014.
Den varslede inntektsveksten må ses i sammenheng
med konsekvenser av den demografiske utviklingen for kommunesektoren.
Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi
(TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2016 på
om lag 2,1 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen,
hvorav om lag 1,7 mrd. kroner må finansieres innenfor de frie inntektene.
Det understrekes at anslagene er usikre. Sektorens økonomiske handlingsrom
må også sees i sammenheng med pensjonskostnadene.
Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette
for styrking av det kommunale tjenestetilbudet, både i omfang og
kvalitet. I tillegg er det rom for en mer effektiv ressursbruk i
kommunesektoren. Regjeringen har klare forventninger til at det
i kommunesektoren arbeides kontinuerlig med effektivisering.
Regjeringen legger opp til at kommunene får mellom
4 og 4,5 mrd. kroner av veksten i frie inntekter. I 2016 er 400
mill. kroner av veksten i de frie inntektene begrunnet med en økt
satsing på rusfeltet. Regjeringen vil følge nøye med på utviklingen
i sektoren, og om kommunene følger opp regjeringens satsing med
tiltak innenfor rusområdet. Videre er 200 mill. kroner av veksten
begrunnet med en ytterligere satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten
og 400 mill. kroner til fleksibelt barnehageopptak.
Regjeringen legger opp til at fylkeskommunene får
500 mill. kroner av den foreslåtte veksten i frie inntekter. Av
denne veksten er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for videre
opprustning av fylkesveiene. Det betyr at satsingen på fylkesveier
er økt med i overkant av 1,2 mrd. kroner siden 2013.
Inntektsveksten for 2016 som varsles i denne proposisjonen,
er regnet fra anslått inntektsnivå i 2015 i revidert nasjonalbudsjett
for 2015. Dersom anslaget for nivået på kommunesektorens inntekter
i 2015 endres når statsbudsjettet legges fram i oktober, vil inntektsveksten
for 2016 som nå varsles kunne bli endret.
På vanlig måte legges det opp til at de kommunale
og fylkeskommunale skattørene for 2016 fastsettes ved behandlingen
av statsbudsjettet for 2016. Det legges opp til at skattøren fastsettes
på grunnlag av målsetningen om at skatteinntektene skal utgjøre
40 pst. av kommunenes samlede inntekter.
Innenfor rammen av konsultasjonsordningen har staten
dialog med kommunesektoren (representert ved KS) om det økonomiske
opplegget.
Høy lønnsvekst og lavt rentenivå har de siste
årene bidratt til en sterk vekst i pensjonspremiene som kommuner
og fylkeskommuner betaler inn.
Pensjonspremiene har over flere år vært høyere enn
de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Dette har gitt en oppbygging
av et akkumulert premieavvik i regnskapene i perioden 2002–2014.
Premieavviket er ved utgangen av 2014 på om lag 31,7 mrd. kroner. Dette
er en regnskapsmessig forpliktelse som sektoren skal amortisere
årlig de kommende årene. Amortiseringen inngår i de regnskapsmessige
pensjonskostnadene fra 2015. Størrelsen på det akkumulerte premieavviket
ved utgangen av 2014 vil ikke medføre vekst i pensjonskostnadene
fra 2016.
De siste årene har Kommunal- og moderniseringsdepartementet
strammet inn på de økonomiske forutsetningene for beregning av de
regnskapsmessige pensjonskostnadene (langsiktig lønnsvekst, diskonteringsrente
og avkastning mv.). Departementet vil stramme inn noe på de økonomiske
beregningsforutsetningene for regnskapsåret 2016. Departementets
vurdering er at parameteren for avkastning på pensjonsmidlene bør
reduseres med ytterligere 0,05 prosentpoeng fra 2015 til 2016. Effekten
av innstrammingen anslås til om lag 250 mill. kroner i økte pensjonskostnader.
Også amortiseringskostnadene vil øke i 2016 som
følge av premieavviket i 2015, anslått til om lag 650 mill. kroner.
Departementets anslag innebærer at veksten i kommunesektorens
samlede pensjonskostnader vil være i størrelsesorden 900 mill. kroner
i 2016, utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Anslaget
er beheftet med betydelig usikkerhet.
Departementet vil understreke at kommuner og fylkeskommuner
har et selvstendig ansvar for pensjon, som er en del av lønns- og
avtalevilkårene i kommunesektoren.
Komiteen viser til at regjeringa
legg opp til ein vekst i kommunesektoren sine inntekter i storleiken
6 til 7 mrd. kroner for 2016.
Komiteen viser til at av veksten
i 2016 vert det lagt opp til at mellom 4,5 og 5 mrd. kroner er frie
inntekter. Det svarer til ein realvekst på 1,3–1,5 pst.
Fleirtalet, medlemene i komiteen frå
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, er nøgd med at regjeringa fortsetter
å styrkje sektoren sin økonomi, slik at kommunane kan møte utfordringane
med auka kostnader til folketalsauka, auka kostnader til pensjon,
og i tillegg styrkje dei kommunale velferdstenestene. Fleirtalet meiner
at den varsla inntektsramma er god, men at kommunane òg i framtida
må ha fokus på effektiv drift og prioriteringar.
Komiteen er samd med
regjeringa i at det er viktig å formidle rammene nøkternt slik at
det ikkje vert skapt eit urealistisk bilete av situasjonen. På den måten
unngår ein at storting eller regjering skapar store forventningar
lokalpolitikarane vil slite med å innfri. Kommunesektoren vil alltid
stå overfor behov for prioritering og fokus på effektiv drift.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener derfor
det er uheldig at blant annet kommunal- og moderniseringsministeren ved
flere anledninger har brukt uttrykket «historisk satsing» om regjeringens
kommuneopplegg, Et eksempel på det er hans uttalelser til Nationen
14. november 2014 der han sier at
«(d)et ligger en historisk satsing på rus, på psykisk
helse, på skolehelsetjeneste i kommunene, på barnehager, etterutdanning
av lærere og en spesiell satsing på småskoler til neste år.»
Disse medlemmer vil påpeke at
dette verken er en nøktern eller korrekt beskrivelse av Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringens
kommuneramme.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringa legg opp til realvekst i kommunesektorens
samla inntekter i 2016 i storleiken 6 til 7 mrd. kroner. Fleirtalet går
ut frå at veksten i frie inntekter til kommunane dekker aukinga
i kommunanes kostnader knytt til demografi, lønn og pensjonar, samt
gjev rom for betra tenestetilbod slik regjeringa gjev utrykk for. Sjølv
om regjeringa er oppteken av ikkje å skape store forventningar knytt
til lokalpolitikarenes innfriingsevne, peiker fleirtalet på
at det beste høve å sette lokalpolitikarane i stand til å innfri
innbyggjaranes forventningar er å sette kommunane i stand til å ha
godt tenestetilbod. Dette blir gjort mest effektivt gjennom å styrkje
kommuneøkonomien slik at kommunane blir tilført dei ressursane det
krevjar å levere eit godt tenestetilbod.
Fleirtalet viser til at den føreslåtte
veksten i frie inntekter for 2016 er om lag på line med gjennomsnittet
for dei seinare åra.
Fleirtalet merka seg at KS på
høyringa sa at rammene for 2016 står seg godt samanlikna med tidlegare
år.
Fleirtalet merka seg også at
KS opplyste at dei tre siste åra har det i kommuneproposisjonen
blitt varsla større vekst i frie inntekter fratrekt «føringar» enn
dei tre føregåande år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringens forslag til vekst i kommunesektorens frie inntekter
på 4,5 til 5 mrd. kroner, ikke gir grunnlag for styrket innsats
på områder som skole og omsorg. Rammeveksten vil finansiere bundne
merutgifter, som 2,1 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen og
900 mill. kroner i økte pensjonskostnader. I tillegg legger regjeringen
føringer for disponeringen av inntektsveksten gjennom 400 mill.
kroner til styrket rusomsorg, 400 mill. kroner til fleksibelt barnehageopptak,
200 mill. kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten og 200
mill. kroner til å ruste opp fylkesveiene. I kommunalkomiteens høring
viste KS dessuten til at situasjonen på arbeidsmarkedet vil føre
til økning i sosialhjelpskostnadene på anslagsvis 400 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å styrke kommunesektorens frie inntekter. Etter to år med
skattesvikt er det skjedd en innstramming i tilbudene som spesielt
har gått ut over barn og eldre. Tapte inntekter er også forsøkt
kompensert med økte kommunale avgifter og eiendomsskatt. Disse medlemmer ser
dette som en uheldig utvikling som må unngås ved at staten tar sitt
ansvar for å sikre kommunesektorens inntekter og rolle som samfunnets
viktigste velferdsprodusenter.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt forslag om en samlet vekst i kommunesektorens inntekter
på 3,570 mrd. kroner utover regjeringens forslag, hvorav 2,5 mrd.
kroner i frie inntekter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til en situasjon med mindre vekst i
økonomien og høyere arbeidsledighet. Samtidig har kommunene et vesentlig
vedlikeholdsetterslep på bygninger og anlegg. Flertallet vil
påpeke at det i en slik situasjon kan være hensiktsmessig med ekstraordinære
tiltaksmidler, som både delvis kan motvirke økt arbeidsledighet,
stimulere økonomien og bidra til å løse vedlikeholdsetterslepet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og komme
tilbake i budsjettet for 2016 med en modell for ekstraordinære tiltaksmidler
som både tar sikte på å motvirke arbeidsledighet i bygg- og anlegg
og bidrar til å innhente vedlikeholdsetterslepet på kommunale bygninger
og anlegg.»