Kommunal- og moderniseringsdepartementet fordeler
årlig en del av rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene
etter skjønn. Formålet med skjønnstilskuddet er å kompensere kommuner og
fylkeskommuner for lokale forhold som ikke fanges opp i den faste
delen av inntektssystemet.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår
i proposisjonen at den samlede skjønnsrammen for 2016 blir satt
til 2 547 mill. kroner, jf. forslag til vedtak. Av denne rammen
fordeles 1 928 mill. kroner til kommunene, mens 619 mill. kroner
går til fylkeskommunene.
Dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift
(DA) ble revidert som følge av nye retningslinjer for regional statsstøtte.
De nye retningslinjene gjelder fra 1. juli 2014 til 31. desember
2020, og 31 kommuner fikk avgiftslette. Provenyeffekten av avgiftsletten
for de 31 kommunene er beregnet til 267 mill. kroner. Differensiert
arbeidsgiveravgift er en ordning rettet mot næringslivet i distriktene
og skal legge til rette for sysselsettingsvekst i hele landet. Ordningen
skal være nøytral for kommunal sektor. De 31 kommunene som fikk
avgiftslette ble derfor for 2015 trukket tilsvarende beløp ved beregningen av
rammetilskuddet.
En del kommuner har fått kompensasjon gjennom
skjønnsmidlene for endringer i DA i 2004 og 2007. Kompensasjonen
ble lagt inn i basisrammen i 2015. Dette åpnet for at fylkesmennene
kunne omdisponere denne kompensasjonen, noe som også ble gjort.
I Stortingets behandling av Prop. 1 S (2014–2015)
for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Innst. 16 S (2014–2015)
ba flertallet i Kommunal- og forvaltningskomiteen regjeringen om å
påse at fylkesmennene ikke foretar endringer i tildelingen av kompensasjon
for tidligere endringer i DA som medfører stor reduksjon i skjønnstilskuddet fra
det ene året til det andre. Regjeringen ble videre bedt om å vurdere
den økonomiske situasjonen for den enkelte kommune og komme tilbake
til saken i kommuneproposisjonen for 2016.
Departementet sendte i januar 2015 et brev til fylkesmennene
hvor de ble bedt om å vurdere sin skjønnstildeling sett i lys av
komiteens merknad. Etter å ha vurdert tilbakemeldingene og de økonomiske konsekvensene
for de ulike kommunene, besluttet departementet å øke skjønnsrammen
til Fylkesmannen i Telemark og skjønnsrammen til Fylkesmannen i
Møre og Romsdal med et engangsbeløp på 7 mill. kroner for 2015.
Disse midlene skal fordeles av fylkesmannen til kommuner som i vesentlig
grad fikk redusert tidligere DA-kompensasjon i skjønnet for 2015.
I retningslinjene for skjønnstildeling fra fylkesmannen
for 2016 vil det åpnes for en gradvis nedtrapping av tidligere DA-kompensasjon,
samtidig som det presiseres at reduksjonen skal fordeles over flere år.
Regjeringen legger også opp til at trekket i
rammetilskuddet for de 31 kommunene som fra 1. juli 2014 fikk redusert
arbeidsgiveravgift trappes ned over fem år fra 2016. Dette vil utgjøre
i overkant av 53 mill. kroner årlig. Nedtrappingen finansieres innenfor
kommunenes frie inntekter. Prinsippet om provenynøytralitet overfor
kommunesektoren ved omlegginger av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift
står derfor fast. En nedtrapping av trekket er hensiktsmessig da
grunnlaget for trekket er lønnsstatistikk fra Skattedirektoratet
for 2012, og dette grunnlaget kan endres betydelig fram mot 2021.
Ved framtidige endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift
vil eventuell kompensasjon og/eller trekk trappes ned over syv år.
Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift må revideres når
nye retningslinjer for regionalstøtte fra EU-kommisjonen vedtas.
Dette er en planlagt revisjon som gjøres hvert syvende år.
Når det gjelder fylkeskommunene vil dagens retningslinjer
for regionalstøtte medføre økte kostnader for transportsektoren.
Det er derfor gitt kompensasjon til fylkeskommunene gjennom skjønnsmidlene som
følge av disse økte kostnadene. Kompensasjonen videreføres i skjønnsrammen
for 2016.
Basisrammen utgjør hoveddelen av skjønnstilskuddet.
Basisrammen til kommunene fordeles av fylkesmannen etter retningslinjer
for skjønnstildeling gitt av departementet. Retningslinjene publiseres
årlig på departementets hjemmesider etter framleggelsen av statsbudsjettet.
Basisrammen settes til 1 291 mill. kroner for kommunene
og 379 mill. kroner for fylkeskommunene i 2015. Dette er en nominell
videreføring av basisrammen til kommunene. Basisrammen til fylkeskommunene
er redusert med 9 mill. kroner i forhold til i 2015. Reduksjonen
i basisrammen til fylkeskommunene skyldes at Oppland fylkeskommune
får redusert skjønnsrammen med 9 mill. kroner i 2016. Se nærmere
omtale i proposisjonen. Beløpet Oppland fylkeskommune trekkes motregnes
med en tilsvarende økning i innbyggertilskuddet, som fordeles på
alle fylkeskommuner.
I forbindelse med endringene i inntektssystemet i
2011, ble det fordelt 400 mill. kroner til kommuner som tapte mer
enn 100 kroner per innbygger på summen av endringene. Fordelingen
vil ligge fast med samme kronebeløp inntil neste revisjon av kostnadsnøkkelen.
Storsamfunnet skal stille opp når lokalsamfunn rammes
av naturskade eller andre ekstraordinære hendelser. Samtidig har
kommunene og fylkeskommunene et eget ansvar for å håndtere uforutsette
utgifter.
Departementet holder hvert år igjen en reservepott
innenfor skjønnsrammen som blant annet går til kommuner og fylkeskommuner
som får store og utforutsette utgifter i løpet av budsjettåret.
Midlene går hovedsakelig til kompensasjon for skader på kommunal
og fylkeskommunal infrastruktur etter flom, ras og annen naturskade,
men kan også kompensere for utgifter grunnet andre ekstraordinære
hendelser.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan
tildele skjønnsmidler til kommuner som har hatt utgifter til naturskade
eller andre ekstraordinære hendelser for håndtering av den akutte
krisesituasjonen og/eller til reparasjoner av kommunal infrastruktur til
opprinnelig standard, i tilfeller der utgiftene i sum overstiger
250 kroner per innbygger.
Når det gjelder fylkeskommunene vil departementet
vurdere behovet for skjønnsmidler etter naturskade eller andre ekstraordinære
hendelser i hvert enkelt tilfelle.
Kommuner som er rammet av naturskade som medfører
utgifter av ekstraordinær størrelse kan søke om skjønnsmidler gjennom
fylkesmannen. Fylkeskommuner kan søke departementet direkte.
Reservepotten for kommunene i 2016 er uendret på
125 mill. kroner og reservepotten for fylkeskommunene er uendret
på 100 mill. kroner.
Innenfor skjønnsrammen til kommunene settes det
av tilskudd til utviklings- og fornyingsprosjekter som fordeles
av departementet. Målgruppen for tilskuddet er kommunesektoren,
men prosjekter i regi av departementet og/eller KS finansieres også
via prosjektskjønnet.
Prosjektskjønnet foreslås satt til 112 mill.
kroner i 2016. Dette er en nedgang på 94 mill. kroner fra 2015.
Nedgangen skyldes først og fremst mindre behov innenfor store prosjekter
som har blitt finansiert via prosjektskjønnet.
I tilknytning til oppretting av et valgdirektorat kan
det i forbindelse med statsbudsjettet for 2016 bli vurdert å overføre
midler til kap. 578 post 1.
I forbindelse med kommunereformen er det satt av
100 000 kroner per kommune til informasjon og folkehøringer i kommunene.
For 2016 er samlet behov anslått til 21,4 mill. kroner. Det settes
også av 4 mill. kroner som etter søknad kan gis i tilskudd til KS for
deres rolle i de regionale prosessene. Innenfor prosjektskjønnsmidlene
er det også rom for andre tilskudd knyttet til kommunereformen.
Blant annet er det satt av 1 mill. kroner som etter søknad kan gis
i støtte til Fylkesmannen i Oppland til et prosjekt om kommuneformen
som motor for utvikling og innovasjon i kommunene.
Det settes av 47 mill. kroner til elektronisk
valgadministrasjonssystem (EVA) i 2016. Dette er en nedgang på 35
mill. kroner fra 2015. Oppgaver knyttet til valggjennomføringen,
herunder valgadministrasjonssystemet, skal flyttes ut av departementet. Det
etableres et eget valgdirektorat som vil ivareta de sentrale oppgavene
knyttet til gjennomføring av valg.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har
sammen med KS, LO Kommune, Unio, YS kommune og Akademikerne inngått
en samarbeidsavtale om utviklingsprogrammet Sammen om en bedre kommune.
Programmet skal støtte opp om lokalt initierte prosjekter om temaene
sykefravær, kompetanse og rekruttering, heltid-/deltidsproblematikk
og omdømme. 2015 er siste året hvor deltakerkommunene får tilskudd.
I 2016 skal midler gå til sluttføring av programmet gjennom sluttrapport
og evaluering. Det er satt av 2,5 mill. kroner til å sluttføre dette
programmet i 2016. Departementet utreder muligheter for et eventuelt
nytt program, i samarbeid med partene i arbeidslivet.
Videre er det blant annet også satt av midler
til tilskudd til videreutvikling av IKT i kommunesektoren og klarspråk
i kommunesektoren.
I proposisjonen listes kriterier for prosjektskjønnet
som gjelder for 2016.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringa foreslår forutsigbare og klarare rutinar
for handtering av ordninga med differensiert arbeidsgjevaravgift. Fleirtalet er
også tilfreds med at komiteens merknader knytt til situasjonen spesielt
i Telemark og Møre og Romsdal er fulgt opp på ein god måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti noterer seg at
regjeringa vil foreta reelle kutt i skjønnsmidlene ved å foreslå
en nominell videreføring av skjønnsramma til kommunene, og en reduksjon
av skjønnsramma til fylkeskommunene på 9 mill. kroner – begrunnet
i at Oppland fylkeskommune har fått 9 mill. kroner for mye over
flere år.
Disse medlemmer mener det er
lite i kommunenes situasjon som tilsier kutt i skjønnsmidlene. Disse
medlemmer foreslår derfor å styrke skjønnsramma til fylkeskommunen
med 10 mill. kroner, herav 9 mill. kroner til Oppland slik at de
ikke får nedtrekk og dermed svekket evne til å håndtere flom og
skred, og omstillingsutfordringer blant annet knyttet til nedleggelse
av statlige arbeidsplasser i Valdres.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen Stoltenberg
foreslo en nominell videreføring av skjønnsrammen i flere år. Slik disse
medlemmer ser det, gir forslaget en tilstrekkelig ramme
for skjønnstilskuddet når dette også ses i sammenheng med kommuneøkonomiopplegget
totalt sett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen legger til grunn at når nye områder innlemmes i området
for regionalt differensiert arbeidsgiveravgift, så skal ordninga
være provenynøytral for kommunal sektor. Dette gjøres ved at kommunene
trekkes i rammetilskuddet. Noen kommuner har imidlertid blitt trukket dobbelt,
ved at skjønnsmidler tildelt som kompensasjon for tidligere omlegginger
av DA-ordninga er redusert. Med andre ord har enkelte kommuner tapt inntekter
på å bli innlemmet i DA.
Disse medlemmer viser til at
regjeringa åpner for gradvis nedtrapping av tidligere DA-kompensasjon,
samtidig som det presiseres at reduksjonen skal fordeles over flere
år. Det vises videre til at regjeringa legger opp til at trekket
i rammetilskuddet for de 31 kommunene som fra 1. juli 2014 fikk
redusert arbeidsgiveravgift, trappes ned over fem år fra 2016. Dette
kan ikke oppfattes på noen annen måte enn at regjeringen har erkjent
en feil overfor de 31 nye DA-kommunene. Konsekvensen av denne erkjennelsen
må være at regjeringen rydder opp på en slik måte at ingen av de
31 kommunene taper inntekter på å ha blitt DA-kommuner. Disse
medlemmer ber derfor regjeringen sørge for at de berørte kommunene
får kompensert sitt inntektstap gjennom skjønnsmidler i 2015. Videre
ber disse medlemmer regjeringen se «gradvis nedtrapping
av tidligere DA-kompensasjon» og «nedtrapping av trekk i rammetilskuddet
over fem år» i sammenheng, slik at de nye DA-kommunene ikke taper
inntekter på å bli innlemmet i ordningen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at ingen kommuner
fra 2015 til 2020 taper økonomisk på å bli innlemmet i ordningen
med differensiert arbeidsgiveravgift.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at selv om hele Nord-Norge
er innenfor det distriktspolitiske virkmiddelområdet, lyktes man ikke
i å redusere arbeidsgiveravgiftssatsen for Bodø og Tromsø. Sysselsettingsutviklingen
i privat sektor i Bodø og Tromsø har stagnert og hatt en negativ
utvikling. Disse medlemmer viser til at Bodø og Tromsø
er viktige drivkrefter for en positiv befolknings- og verdiskapingsutvikling
i Nord-Norge.
Disse medlemmer viser til at
ordningen med kompensasjon av innbetalt arbeidsgiveravgift har utløst
store investeringer i kunnskapsinstitusjoner og infrastruktur som
har kommet regionene til gode. Midlene er disponert i nært samarbeid
mellom næringslivet selv og det folkevalgte nivået. Disse medlemmer understreker
derfor betydningen av at ordningen med DA-kompensasjon beholdes
også i framtiden, og at kompensasjonen overføres til respektive
fylkeskommuner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at enkelte kommuner
kan møte store utfordringer knyttet til barnevernstiltak i barnerike
enkeltfamilier. Bostedskommunene bærer det økonomiske ansvaret selv
om tiltakene gjennomføres i andre kommuner og uten at kommunen nødvendigvis
får innbyggertilskudd for disse. Flertallet vil understreke
at slike utgifter må tas hensyn til når fylkesmennene utmåler skjønnstilskudd
til kommunene, for å avhjelpe situasjonen noe. Utmålingen av skjønnstilskudd
må baseres på en helhetlig vurdering av kommunenes økonomiske situasjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber regjeringen
arbeide videre med å finne en mer permanent ordning for slike saker.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at enkelte kommuner kan møte store utfordringer knyttet til
barnevernstiltak i barnerike enkeltfamilier. Bostedskommunen bærer det
økonomiske ansvaret selv om tiltakene gjennomføres i andre kommuner
og uten at kommunen får innbyggertilskudd for disse. Dette
medlem kjenner til at Fylkesmannen kan gå inn med skjønnsmidler
for å avhjelpe situasjonen noe. Dette medlem understreker
at skjønnsmidler må gis inntil den aktuelle situasjonen som utløser
skjønnsmidler er avsluttet. Dette medlem ber departementet
jobbe fram en mer permanent og forutsigbar løsning for slike enkelttilfeller,
jf. ordningen for ressurskrevende brukere.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er sterkt kritiske til den
usikkerheten som regjeringen har skapt for de 31 kommunene som fra
1. juli 2014 kom inn under ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.
Disse kommunene fikk en avgiftslettelse på 267 mill. kroner som
det ble lagt opp til at skulle trekkes inn igjen med begrunnelsen
at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift skal være nøytral
for kommunal sektor. Departementet varsler nå at nedtrekket i rammetilskudd
som disse kommunene urettmessig opplevde, skal tilbakeføres over
5 år fra 2016. Det er beklagelig at departementet velger å bruke
5 år på å rette opp det urettmessige trekket de aktuelle kommunene
opplever.
Disse medlemmer fremmer ut fra
ovenstående følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre korrigeringen
av trekket til 31 kommuner som fra 1. juli 2014 kom inn under ordningen
med differensiert arbeidsgiveravgift i statsbudsjettet for 2016.»
Disse medlemmer viser
til at virkningene av differensiert arbeidsgiveravgift ikke inngår
i inntektssystemet til kommunene. Stortingets forutsetning er at
redusert arbeidsgiveravgift er et distriktspolitisk virkemiddel
som kommer både næringsliv og offentlig sektor til gode gjennom.
Dette ansees ikke ivaretatt gjennom departementets formulering «nøytralt
for kommunal sektor.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets forslag i budsjettbehandlingen for 2015 om en
avsetning på 100 mill. kroner i ekstra skjønnsmidler ved naturkatastrofer.
En slik avsetning vil kunne bidra til raskere behandling når det oppstår
ekstraordinære situasjoner knyttet til flom og ras. Det bør være
departementet som disponerer midlene som en mulighet til ekstraordinær
innsats ut over de skjønnsmidlene fylkesmennene disponerer.