Jeg viser til brev fra Helse- og omsorgskomiteen av
16.4.2015 vedlagt representantforslag fra stortingsrepresentantene
Kjersti Toppe og Trygve Slagsvold Vedum om å stoppe planene for
et storsykehus på Gaustad og å utvikle lokalsykehustilbudet i Oslo
universitetssykehuset, til uttalelse. Under følger mine generelle
merknader og mer konkret merknader til de ulike forslagene:
De regionale helseforetakene har ansvar for
å planlegge, organisere, styre og samordne virksomhetene i helseforetakene
som de eier, jf. helseforetaksloven §2. Styret har ansvar for å sørge
for en tilfredsstillende organisering av foretakets samlede virksomhet
jf. §28.
Oslo universitetssykehus har ansvar for å legge opp
til en forsvarlig drift innenfor sine økonomiske rammer for fremtiden.
Å gripe inn i utredningsprosesser som nettopp skal kunne gi det faglige
beslutningsgrunnlaget for avgjørelser i fremtiden vil si at vi også
griper inn og overstyrer det ansvaret som sykehuset har – noe som kan
ha betydelige både faglige og økonomiske konsekvenser. Jeg kan ikke
tilrå at dette gjøres.
I forslaget blir det antydet at befolkningen
i Oslo ikke får et fullverdig lokalsykehustilbud. Jeg kjenner ikke
til at det er tilfelle. Sykehusene i hovedstadsområdet har i dag
en samlet tilstrekkelig kapasitet. Oslo universitetssykehus, Akershus
universitetssykehus Lovisenberg diakonale sykehus og Diakonhjemmet
sykehus deler i dag lokalsykehusansvaret for Oslos befolkning. I fremtiden
kan det bli aktuelt at Lovisenberg og Diakonhjemmet får en større
del av dette ansvaret. Oslo universitetssykehus gjennomfører nå prosjektet
Idéfase Oslo universitetssykehus for å få et godt grunnlag for videre
utvikling av sykehuset fram mot 2030. Arbeidet inkluderer behovet
for oppgradering av bygg og planer for nye bygg. Pasientforløp og
kapasitet framover er også med i arbeidet. Helse Sør-Øst RHF arbeider med
å gå gjennom fremtidige muligheter for optimalisering av drift og
oppgave- og arbeidsdeling for spesialisthelsetjenesten i Oslo og Akershus,
hvor Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Diakonhjemmet
sykehuset, Lovisenberg diakonale sykehus, Oslo kommune, tillitsvalgte
og brukere deltar. Resultater av begge arbeidene skal legges fram
for de respektive styrene i desember 2015.
Jeg har selv vært kritisk til om en samling
av Oslo universitetssykehus sin virksomheten på ett areal er hensiktsmessig
eller gjennomførbart. Dette alternativet har også styret ved Oslo
universitetssykehus lagt vekk. Jeg er enig i at det antageligvis
finnes en maksimum grense for hvor store organisatoriske driftsenheter
bør være. Samtidig er det neppe noe grunnlag for å hevde at det
er en ulempe å samlokalisere flere sykehusbygg i samme område eller
flere virksomheter i samme bygg. Oslo universitetssykehus er spesielt
fordi man her ivaretar landsfunksjoner, regionsfunksjoner, områdefunksjoner
og lokalsykehusfunksjoner i ett sykehus, mens disse oppgavene i
land med større befolkningsgrunnlag vil kunne være fordelt på flere
sykehus.
Oslo universitetssykehus har fortsatt som ett
av tre alternativ at de skal utrede delvis samling på Gaustad sør.
Dette er et alternativ, på lik linje med de andre alternativene,
som må vurderes i det videre arbeidet. Styret ved Oslo universitetssykehus
har presisert at det i det videre arbeidet skal utarbeides forslag
om en første (gjennomførings-)etappe for de aktuelle alternativene.
I det videre idéfasearbeidet skal det også gjennomføres
en utredning av organseringen av kreftområdet, herunder en vurdering
av bygningsmessige forhold.
Idéfaseplanen skal gi Oslo universitetssykehus et
grunnlag for en helhetlig utvikling av foretaket framover, en utvikling
som vil skje i etapper. Jeg vil vise til at styret i Helse Sør-Øst
ved oppstart av idéfasearbeidet til Oslo universitetssykehus gjorde
følgende vedtak som fortsatt ligger til grunn for arbeidet: ”Styret legger til grunn at realisering og videre
utvikling av Oslo universitetssykehus HF uansett vil kreve en trinnvis prosess
med flere enkeltprosjekter som må planlegges innenfor en helhetlig
ramme og retning. Det forutsettes at idéfasemandater for enkeltprosjekter
som foreslås på basis av dette arbeidet forelegges Helse Sør-Øst
RHF før videre arbeid med slike prosjekter igangsettes, og at prosjektene
tilpasses de økonomiske rammebetingelser.”
De kartlegginger som Oslo universitetssykehus har
gjort til nå viser at videreføring av driften på dagens lokasjoner
er det dyreste alternativet. Det er viktig å få dette belyst bedre
i den videre utredningen. I realiteten kommer det til å være drift
på alle dagens hovedlokalisasjoner i svært mange år framover – da
alle lokalisasjonene har noe bygningsmasse som er forholdsvis ny
eller nyrenovert og det uansett vil ta flere år før nybygg kommer
på plass. Samtidig er det på tre av lokalisasjonene svært store
behov for oppgradering av byggene.
Oslo universitetssykehus ble opprettet bl.a.
for å sikre en mer effektiv bruk av ressursene i hovedstadsområdet.
Ved å investere i nytt og hensiktsmessig areal for moderne sykehusdrift,
viser kartlegginger at Oslo universitetssykehus kan klare seg med
om lag 30-40 prosent mindre areal enn de i dag disponerer. Det er
altså ikke mangel på sykehusareal som er et problem for Oslo universitetssykehus,
men mangel på et hensiktsmessig areal for moderne sykehusdrift.
Når det gjelder planer på kort sikt, så er dette
en sak som Regjeringen eventuelt vil komme tilbake til i statsbudsjettet
for 2016. Når det gjelder planene på litt lengre sikt så er dette
en del av det pågående idéfasearbeidet. Helse Sør-Øst vil legge
fram en plan for håndtering av kapasitetsutfordringer i Oslo og
Akershus på mellomlang sikt i desember 2015.
Vurderinger rundt det fremtidige lokalsykehustilbudet
inngår i det idéfasearbeidet som pågår ved Oslo universitetssykehus
nå og som skal legges fram i desember. Aker sykehus er i dag en viktig
del av den samlede kapasiteten for Oslo universitetssykehus, men
med hovedvekt på elektiv (planlagt) behandling, poliklinikk og laboratorievirksomhet.
Oslo universitetssykehus har om lag 1000 ansatte som har arbeidssted
på Aker. Det ble i 2014 gjennomført om lag 6400 operasjoner på Aker,
170 000 polikliniske konsultasjoner og mer enn 700 000 laboratorieanalyser.
Det er inngått avtale med Diakonhjemmet om at 10
øyeblikkelig-hjelp pasienter fra Akershus universitetssykehus pr.
døgn kan bli sendt til Diakonhjemmet. Disse pasientene får et forsvarlig øyeblikklig-hjelp
tilbud innenfor eksisterende tilbud og kapasitet, og det kan ikke
forsvares å bygge opp et nytt øyeblikkelig-hjelp sykehus på dette
grunnlaget.
Når det gjelder lokalsykehusbehovet på lengre sikt,
så skal Oslo universitetssykehus vurdere dette sitt videre arbeid
med idéfaseprosjektet som legges fram i desember. Helse Sør-Øst
legger også fram sine vurderinger av den samlede kapasitet i Oslo
og Akershus i desember. Jeg legger til grunn at bruk av Aker også
blir vurdert i dette arbeidet.
Jeg er opptatt av at alle ansatte ved Oslo universitetssykehus
skal vite hvem de har som nærmeste sjef. Oslo universitetssykehus
er hovedsakelig oppbygd i fem organisasjons- og ledelsesnivåer der
hver leder skal ha fag-, personal-, økonomi- og resultatansvar,
og med ansvars- og rapporteringslinjer mellom ledelsesnivåene. Alle
klinikkene og over halvparten av avdelingene har drift på flere
steder. Oslo universitetssykehus gjennomførte et prosjekt med gjennomgang
av den geografiske organiseringen og stedlige ledelsen i 2013. Før dette
var det omlag 10 pst. av organisasjonsenhetene som ikke hadde en
formell linjeleder på alle sine respektive lokalisasjoner. Som oppfølging
av gjennomgangen i 2013 ble det etablert en rekke egne, geografisk
baserte organisasjonsenheter med stedlig ledelse i flere klinikker.
Oslo universitetssykehus følger nå opp dette
arbeidet i et pågående organisasjonsprosjekt, som skal se på flere
sider av organisasjonen inklusiv status når det gjelder stedlig
ledelse, og som involverer medarbeidere, tillitsvalgte og vernetjeneste.
Prosjektet er den første helhetlige gjennomgangen av organiseringen
siden etableringen i 2009. Prosjektet skal vurdere og eventuelt
foreslå endringer i organiseringen. Oslo universitetssykehus har
oppgitt at prosjektet vil bli ferdigstilt i 2016, men at det kan
bli aktuelt å gjøre enkelte endringer i organiseringen allerede
fra 1.1.2016 som følge av prosjektet.
I tillegg til at ansvarsforholdet mellom meg
og de regionale helseforetakene er regulert i lov så vil jeg vise
til at vi har utarbeidet krav til planprosessen for sykehusprosjekter
nettopp fordi vi ønsker at det skal ligge en god planprosess til grunn
for beslutninger i sykehusprosjekter. I dette ligger blant annet
krav til ekstern kvalitetssikring av konseptvalg for investeringsprosjekter.
Konseptrapporten, sammen med kvalitetssikringsrapporten, blir da
grunnlaget for å beslutte gjennomføring av valgt alternativ. Det pågående
idéfasearbeidet ved Oslo universitetssykehus er et omfattende arbeid
som involverer berørte interne og eksterne interessenter. Det er
helt nødvendig at det utarbeides et godt beslutningsgrunnlag for
den videre utviklingen av Oslo universitetssykehus. Selv om det
er mulighet for at det kan legges politiske føringer for arbeidet
gjennom vedtak i Stortinget, så vil jeg viser til at dette kan få
betydelige faglige og økonomiske konsekvenser og ikke minst føre
til at prosessene rundt å få en mer hensiktsmessig bygningsmasse
ved Oslo universitetssykehus kan bli ytterligere forsinket.