Regjeringen legger i meldingen fram forslag
om en strukturreform i universitets- og høyskolesektoren, som skal
styrke kvaliteten og legge grunnlaget for robuste fagmiljøer. Ressursene
skal i størst mulig grad brukes på kjerneoppgavene.
Meldingen peker på mange positive utviklingstrekk,
men også en rekke utfordringer i universitets- og høyskolesektoren.
Disse knytter seg særlig til små, sårbare forskningsmiljøer og mange spredte,
små utdanningstilbud med sviktende rekruttering. Den samlede internasjonale
deltakelsen er også lavere enn ressursgrunnlaget tilsier.
Regjeringen mener det derfor er nødvendig å
endre strukturen i universitets- og høyskolesektoren og samle ressursene
på færre, men sterkere institusjoner. Universiteter og høyskoler
må hevde seg i den internasjonale konkurransen. Institusjonene skal
også rustes til å realisere ambisjonene i langtidsplanen for forskning
og høyere utdanning 2015–2024, jf. Meld. St. 7 (2014–2015).
Strukturreformen skal styrke kvaliteten på utdanningen
og forskningen. Tilgangen til høyere utdanning skal være god over
hele landet, og institusjonenes regionale rolle skal videreutvikles.
Regjeringen ønsker institusjoner med tydelige profiler
og samlet sett like stort mangfold som i dag. Universiteter og høyskoler
må utvikle en faglig og strategisk profil som bygger på egne fortrinn
og er tilpasset deres rolle i utdannings- og forskningssystemet.
Regjeringen vil, med utgangspunkt i en kritisk vurdering
av kvalitet, slå sammen en rekke institusjoner. Flere av høyskolene
vil slås sammen med ett av dagens åtte universiteter. Andre høyskoler
vil slås sammen med hverandre. En del institusjoner har kommet med
konkrete forslag om sammenslåing. Disse er beskrevet i meldingen.
For andre institusjoner beskriver meldingen prosesser fremover.
En del av dagens institusjoner vil bestå som selvstendige institusjoner.
Men i fremtiden vil Norge ha langt færre enn de 33 statlige universitetene
og høyskolene som vi har i 2015.
Følgende sammenslåinger er beskrevet i meldingen:
På Østlandet vil
Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og Høgskolen i Telemark (HiT)
slås sammen.
På Sør-Vestlandet arbeider Universitetet
i Stavanger (UiS) og Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) med sammenslåing.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU),
Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Ålesund (HiÅ) og Høgskolen
i Gjøvik (HiG) har vedtatt sammenslåing til ett universitet med
campus i alle byene.
I Nord-Norge vil Universitetet i Tromsø
– Norges arktiske universitet (UiT), Høgskolen i Narvik (HiN) og
Høgskolen i Harstad (HiH) slås sammen. Universitetet i Nordland
(UiN) og Høgskolen i Nesna (HiNe) slås sammen. Universitetet i Nordland
(UiN) og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) vil utrede sammenslåing.
Regjeringen mener noen av dagens institusjoner som
ønsker å fortsette som selvstendig institusjon, vil kunne sikre
kvalitet i utdanning og forskning på egen hånd. Kunnskapsdepartementet
vil fortsette dialogen med andre institusjoner for å vurdere deres fremtidige
plass og rolle i den nye strukturen. Dialogen vil basere seg på
følgende kriterier for kvalitet og robusthet: Årsverk i førstestillinger,
søkning, gjennomføring, studentenes tidsbruk, publisering, eksterne
forskningsinntekter, størrelse på doktorgradsutdanningene, internasjonal
orientering, samspill og samarbeid.
Regjeringen forventer at enkelte høyskoler vil
ha en størrelse og samlet kompetanse som gir grunnlag for å søke
om akkreditering som universitet, og åpner for at institusjonene
kan søke om å få endret institusjonskategori. Kravene for å søke
om akkreditering som vitenskapelig høyskole og universitet vil bli strammet
inn, og kravene for å opprette utdanningsprogrammer på master- og
doktorgradsnivå vil bli skjerpet.
Regjeringen viser til at det har vært en omfattende
og tett dialog mellom institusjonene og Kunnskapsdepartementet i
arbeidet fram mot stortingsmeldingen. Med utgangspunkt i dialogen
vil regjeringen iverksette enkelte sammenslåinger allerede fra 1. januar
2016.
I meldingen pekes det på at strukturreformen
vil få en rekke konsekvenser for institusjonene. God gjennomføring
krever god styring og ledelse. Regjeringen vil gå inn for at ekstern
styreleder og ansatt rektor skal være hovedmodellen for styring
og ledelse av institusjonene. Regjeringen vil også gå inn for at
Kunnskapsdepartementet skal oppnevne alle de eksterne styremedlemmene
ved alle institusjonene.
Endringene i universitets- og høyskolesektoren vil
fordre tilpasninger, men gir samtidig nye muligheter, slik som mer
effektiv administrasjon, bedre fellestjenester og digitale systemer.
Når det gjelder finansieringssystemet, vil regjeringen
videreføre hovedtrekkene i dagens system med en forholdsvis stor
basiskomponent og resultatindikatorer på utvalgte områder. Den resultatbaserte andelen
skal øke over tid. Til den resultatbaserte delen skal det være knyttet
insentiver som bidrar til god måloppnåelse. Regjeringen vil vurdere
følgende indikatorer: studiepoeng, kandidater på bachelor-, master-
og doktorgradsnivå, internasjonal utveksling av studenter og mobilitet
av yngre forskere, inntekter fra EU og Norges forskningsråd, publiseringspoeng og
bidrags- og oppdragsinntekter.
Regjeringen vil legge fram en endret finansieringsmodell
med tilhørende indikatorer i forslaget til statsbudsjett for 2016.
Det vil også bli gjort en vurdering av om utviklings-, kvalitets-
og profilavtaler kan være et godt grep for å bidra til at universiteter
og høyskoler utvikler tydeligere institusjonsprofiler.
Regjeringen mener størrelsen på den resultatbaserte
andelen, hvilke indikatorer som skal inngå, innretningen og styrkeforholdet
mellom disse, samt spørsmålet om åpen eller lukket ramme, må vurderes samlet.
Når det gjelder instituttsektoren, vil regjeringen bidra
til strukturelle endringer der disse kan gi kvalitetsgevinst, og
der initiativet er forankret ved instituttene selv.
Strukturelle endringer er i seg selv ikke tilstrekkelig
for å sikre høy kvalitet og langsiktig bærekraft i høyere utdanning
og forskning. Endringer må spille på lag med andre kvalitetsfremmende
prosjekter og tiltak som er beskrevet i meldingen. Kunnskapen om og
tilsynet med kvaliteten i norsk universitets- og høyskolesektor
må styrkes. Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding
om kvalitet i høyere utdanning våren 2017.
Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser
av reformen, vil Kunnskapsdepartementet, i dialog med institusjonene,
fortsette prosessen med å fastsette en struktur som gir institusjonelle rammer
for utdanning og forskning av høy internasjonal kvalitet. I den
sammenheng er det viktig at universitets- og høyskolesektoren består
av institusjoner som kan sikre at fagmiljøene er over en kritisk minstestørrelse.
Flere institusjoner er for små til at de i dag eller i overskuelig
tid kan sikre høy kvalitet og bidra til å nå ambisjonene for Norge
som kunnskapsnasjon.
Regjeringen vil gjøre vedtak om sammenslåing av
universiteter og høyskoler innen sommeren 2016. Basert på kvalitetskriteriene
vil dialogen fortsette med institusjoner som ikke er tilstrekkelig
solide til å forbli selvstendig institusjoner i den framtidige universitets-
og høyskolesektoren.
Regjeringen legger vekt på framdrift fordi sammenslåingsprosesser
binder ressurser og oppmerksomhet og oppleves av mange som en belastning. Samtidig
er det viktig å ha tid nok til gode prosesser som forbereder for
gjennomføring.
Stortinget bevilget 75 mill. kroner i statsbudsjettet for
2015 til strukturendringer og sammenslåinger i universitets- og
høyskolesektoren (SAKS-midler), midler som vil gå til å støtte sammenslåinger.
Som ved tidligere sammenslåinger i universitets- og
høyskolesektoren vil Kunnskapsdepartementet tilby administrativ
bistand og råd til institusjonene. Regjeringen vil sette i gang
en helhetlig gjennomgang av hvordan de underliggende forvaltningsorganene
er organisert.