Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre
Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina
Alexandrova, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra
Fremskrittspartiet, Kristian Norheim, Per Sandberg og Christian
Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra
Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser til
at Stortinget, gjennom behandling av Innst. 388 S (2011–2012), jf.
Prop. 73 S (2011–2012) Et forsvar for vår tid, har vedtatt at hovedbasen
for Forsvarets nye kampfly (F-35) skal etableres ved Ørland hovedflystasjon.
Komiteen viser til at nytt vedlikeholdsbygg for
F-35 er et viktig prosjekt for etablering av kampflybasen og for
anskaffelsen av kampflyene, og merker seg at det er gjennomført
ekstern kvalitetssikring av prosjektet i samsvar med retningslinjene
for store statlige investeringer.
Komiteen registrerer at den tilrådde
kostnadsrammen for prosjektet er på totalt 1 430 mill. kroner inkludert
mva., medregnet avsetning for usikkerhet.
Komiteen viser til at prosjektet
for etablering av ny hovedinfrastruktur for F-35-flyene på Ørland hovedflystasjon
skal samordnes tett mot det allerede godkjente prosjektet for etablering
av nytt skvadronsbygg.
Komiteen merker seg at den anbefalte
kostnadsrammen for prosjektet er 288 mill. kroner inkl. mva., medregnet
en avsetning for usikkerhet.
Komiteen registrerer at det på
bakgrunn av ny kjennskap om markedssituasjonen er synliggjort en stor
økning i markedsprisen i bygge- og anleggsmarkedet i Indre Troms
utover den normale årlige prisjusteringen. Komiteen merker
seg at det i detaljprosjekteringen er synliggjort behov for noen
mindre justeringer fra det opprinnelig godkjente prosjektet. Komiteen viser
til at prosjektet omfatter bygging av en ny brannstasjon med infrastruktur.
Komiteen tar til etterretning
at den anbefalte kostnadsrammen for prosjektet er 148 mill. kroner inkl.
mva., medregnet en avsetning for usikkerhet.
Komiteen viser til at Hæren i
dag har 52 stridsvogner av typen Leopard 2 A4NO. Stridsvognene ble
kjøpt brukt fra Nederland og tatt i bruk i 2003. Vognene ble gitt
en begrenset tilpasning til norske krav og behov.
Komiteen merker seg at Hærens
Leopard 2 A4NO uten oppgradering i utgangspunktet vil nå sin tekniske
levealder innen 2020, og at Leopard 2 er en forutsetning for de
mekaniserte kampbataljonenes stridseffektivitet.
Komiteen merker seg at den anbefalte
kostnadsrammen for prosjektet er 2 680 mill. kroner inkl. mva.,
medregnet en avsetning for usikkerhet. I tillegg kommer gjennomføringskostnader
for prosjektet på om lag 38 mill. kroner.
Komiteen viser til at prosjektet
skal etablere et kampluftvernbatteri i Hæren, og at det blant annet
vil bli benyttet eksisterende og allerede innarbeidede løsninger
i Forsvaret.
Komiteen merker seg at anskaffelsen
av kampluftvernbatteriet er planlagt gjennomført dels ved bruk av
vederlagsfri overføring av eksisterende materiell, som NASAMS-,
AMRAAM- og IRIS-T-missiler, og dels ved kjøp av nytt materiell,
som ildledelse til troppene for kortholdsluftvern og kjøretøy for kortholdsmissilene.
Komiteen registrerer at den anbefalte
kostnadsrammen for prosjektet er 900 mill. kroner inkl. mva., medregnet
en avsetning for usikkerhet. I tillegg kommer gjennomføringskostnader
for prosjektet på om lag 30 mill. kroner.
Komiteen viser til at de seks
ubåtene i Ula-klassen ble tatt i bruk av Forsvaret i perioden 1989–1992. Komiteen merker
seg at ubåtene har en teknisk levealder som er beregnet til om lag
30 år.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2014–2015), hvor Stortinget ble informert om at det pågår et arbeid
i prosjekt 6345 Videre oppdatering av Ula-klasse-ubåter. Formålet
er å bedre tryggheten om bord på fartøyene, og sikre at Ula-klassen
blir holdt operativ frem mot 2020.
Komiteen ser at det i sammenheng
med de konseptuelle studiene som er gjort i forbindelse med fremtidig
ubåtkapasitet, er gjort omfattende vurderinger av den tekniske tilstanden
på fartøyene i Ula-klassen. Komiteen oppfatter at
konklusjonen er at ubåtene kan holdes teknisk tilgjengelige frem
mot perioden 2025–2028. Komiteen ser at det vil kreve
oppdateringer, utskifting av ukurante deler og anskaffelse av flere
reservedeler til systemene om bord.
Komiteen merker seg at for å
behandle denne oppdateringen er det etablert et prosjekt Mellomløysing
Ula-klassen, og at prosjektet er en forutsetning for å realisere
en fremtidig ubåtkapasitet gjennom en nyskaffelse av ubåter fra
midten av 2020-tallet. Komiteen oppfatter at mellomløsningen
vil bidra til at Norge opprettholder en kontinuerlig ubåtkapasitet, og
at den legger til rette for innføring av en ny kapasitet.
Komiteen registrerer at prosjektet
innebærer en nødvendig oppdatering av fire av dagens seks Ula-klasse-ubåter.
Komiteen merker seg videre at
den anbefalte kostnadsrammen for prosjektet er 529 mill. kroner inkl.
mva., medregnet en avsetning for usikkerhet. Komiteen ser
at det i tillegg kommer gjennomføringskostnader for prosjektet på
om lag 27 mill. kroner.
Komiteen viser til at status
for restaktivitetene vil bli særskilt orientert om i de kommende
proposisjonene. Komiteen ser at overføringen av restaktiviteter
ikke har økonomiske konsekvenser for Forsvaret da disse midlene
i utgangspunktet er tildelt fregattprosjektet.
Komiteen merker seg at etableringen
av F-35-basen på Ørland og omstillingen av Luftforsvaret totalt
vil kreve EBA-investeringer for om lag 920 mill. kroner utover den
opprinnelige kostnaden for baseløsning. Komiteen oppfatter
at det i tillegg til dette fremdeles er noe usikkerhet knyttet til
kostnader rundt beskyttelse av basen og sikkerhetsnivået til garasjene
som skal benyttes for F-35-flyene.
Videre ser komiteen at det i
tillegg til behovet for nyinvesteringer er identifisert et stort
behov for å fornye mange av de eksisterende bygningene på Ørland.
Komiteen registrerer at man totalt
har funnet behov for å gjennomføre fornyingstiltak for om lag 2 510
mill. kroner i perioden fra 2015 til 2027.
Komiteen noterer seg at de identifiserte
behovene for økte investeringer knyttet til realiseringen av kampflybasen
og nødvendige fornyingstiltak på Ørland, vil bli dekket over Forsvarsdepartementets budsjettposter.
Komiteen viser til at Ørland
hovedflystasjon skal tjene både sivil og militær lufttrafikk. Både
militære og sivile direktiv, forskrifter og retningslinjer blir
lagt til grunn når det gjelder teknisk utforming og kvalitet på
basens flyoperative flater.
Komiteen noterer seg at det er
behov for å forlenge rullebanen for Ørland hovedflystasjon slik
at den vil tilfredsstille nasjonale styrkeproduksjonsbehov ved innføring
og bruk av F-35-flyene og NATOs operative krav til banelengde for
en AWACS-base. Komiteen merker seg at det er behov
for å gjennomføre omfattende fornyingstiltak relatert til banelys
og toppdekke på den eksisterende rullebanen.
Komiteen merker seg at regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget høsten 2015 med mer informasjon
om saken.
Komiteen viser til at Forsvaret
per april 2015 har tatt imot totalt fem NH90-helikoptre og at det sjette
helikopteret er det første norske NH90-helikopteret som blir levert
med sonar. Komiteen merker seg at det sjette helikopteret
er forventet levert i løpet av høsten 2015 og at leverandører samtidig
utbedrer manglene på de fem tidligere leverte helikoptrene.
Komiteen merker seg at leveransene
av den endelige versjonen, med opptil fire helikopter i året, vil
foregå i tidsrommet 2017–2020, og at kostnadsrammen for prosjekt
Einskapshelikopter til Forsvaret er 6 878 mill. kroner inkl. mva.,
medregnet en avsetning for usikkerhet.
Komiteen viser til at regjeringen
høsten 2014 foretok et konseptvalg med hensyn til videreføring av
norsk ubåtkapasitet. Komiteen registrerer at av alternativene
nyskaffelse av en ny ubåtklasse eller levetidsforlengelse av dagens
Ula-klasse, var nyskaffelse det klart beste. Komiteen merker
seg at nye ubåter, til erstatning for Ula-klassen når den har passert
35 års tjeneste, vil sikre at Norge har en relevant ubåtkapasitet
for fremtiden.
Komiteen noterer at prosjektet
for fremtidig ubåtkapasitet nå er i definisjonsfasen og at en fremskaffelsesløsning
etter planen vil bli ferdigstilt i løpet av 2016. Komiteen merker
seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med mer informasjon om
prosjektet på et egnet tidspunkt.
Komiteen viser til at Norge selv
ikke har verftsindustri med kompetanse eller tradisjoner for å bygge
ubåter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke
viktigheten av en kompetent og konkurransedyktig norsk forsvarsindustri.
En aktiv forsvarsindustripolitikk vil bidra til økt verdiskaping
i Norge og sikre viktige nasjonale kompetansemiljøer.Flertalletviser
til viktigheten av en helhetlig strategi som bidrar til å videreutvikle
norsk industris kompetanse til å understøtte Forsvarets materiellbehov,
styrker norsk industris muligheter til å delta i internasjonalt
materiellsamarbeid, og sørger for at norske bedrifter blir satt
best mulig i stand til å levere materiell og tjenester til Forsvaret
når dette anses hensiktsmessig.
Flertalletviser
til betydningen av å sikre Forsvaret nødvendig tilgang på kompetanse,
materiell og tjenester. Det strategiske samarbeidet mellom Forsvaret,
forsknings- og utviklingsmiljøene og næringslivet, må baseres på
Forsvarets behov, må styrkes og omfatte både nasjonale og internasjonale
prosjekter.
Komiteen forutsetter at anskaffelse
av nye ubåter sikrer industriavtaler med ambisjon om at avtalene
skal sikre oppdrag til norsk industri til en verdi som tilsvarer
anskaffelsesverdien. Før det inngås kontrakt om leveranse av ubåter,
skal det inngås forpliktende industriavtaler som sikrer norske leveranser,
med en industriell målsetting om å sikre en betydelig nasjonal verdiskaping
innenfor rammen av denne store anskaffelsen.
Komiteen viser til at norsk industri
og Forsvaret/FFI besitter svært avansert teknologi og kompetanse
som er direkte relatert til ubåtenes evne til å levere den operative
kapasiteten Sjøforsvaret trenger.
Komiteen forutsetter at prosjektet
utnytter denne kompetansen slik at norsk industri sikres best mulig
grunnlag for å kunne utvikle og levere kampsystemet til ubåtene.
Komiteen legger til grunn at
ubåtanskaffelsen sikrer gode industriavtaler som sikrer markedsadgang
for norsk forsvarsindustri i leverandørnasjonen, og at norske delsystemer
som integreres på de norske ubåtene, også blir best mulig posisjonert
for å inngå i eventuelle leveranser til leverandørnasjonens forsvar
ved eventuell eksport av samme type ubåt til tredjeland.
Komiteen oppfatter at det vil
være nødvendig å gjennomføre enkelte oppdateringer og kjøp av kritiske
reservedeler for å kunne holde dagens radarsystem operativt til
2024–2026.
Komiteen noterer at regjeringen
høsten 2014 gjorde et konseptvalg med hensyn til videreføring av en
kapasitet til militær luftromsovervåking.
Komiteen registrerer at prosjektet
for nye sensorer for militær luftromsovervåking nå er i definisjonsfasen,
og at en fremskaffelsesløsning etter planen vil bli ferdigstilt
i 2016.