Etter Grunnloven § 101 tredje ledd har regjeringen
som hovedregel ikke rett til å bruke militær makt mot innbyggerne
uten etter lov. Formålet med lovforslaget er å oppfylle Grunnlovens
krav om lovhjemmel for Forsvarets bruk av makt mot innbyggerne ved
bistand til politiet. Lovforslaget er en angivelse av yttergrensene
for Forsvarets potensielle maktbruk.
Innholdet i forslaget er i det vesentlige allerede gjeldende
praksis i henhold til instruks om Forsvarets bistand til politiet
(bistandsinstruksen), fastsatt ved kongelig resolusjon 22. juni
2012.
Lovhjemmelen for Forsvarets bruk av makt ved bistand
til politiet foreslås inntatt i politiloven ny § 27 a. Utgangspunktet
er at politiet selv løser sin samfunnsoppgave, men ved ekstraordinære situasjoner
vil det være behov for at samfunnet benytter seg av sine samlede
ressurser. I lovforslaget gis det anvisning på i hvilke situasjoner militært
personell kan anvende makt ved bistand til politiet. Disse er:
forebygging og bekjempelse
av anslag av særlig skadevoldende eller omfattende karakter, herunder
vakthold og sikring av objekter og infrastruktur,
ettersøking og pågripelse av personer som
kan sette menneskers liv og helse eller vesentlige samfunnsinteresser
i alvorlig fare, og
ulykker, naturkatastrofer og lignende for
å verne menneskers liv og helse, eiendom og for å opprettholde ro
og orden.
I tillegg er det presisert at Forsvaret også
kan utøve makt når de utøver grenseoppsyn på landegrensen mellom
Norge og Russland, og når Kystvakten yter bistand etter kystvaktloven
§ 17 første ledd.
Grunnlaget for Forsvarets maktutøvelse ved bistand
til politiet er det samme som for politiets egen maktutøvelse. Militært
personell må derfor tildeles begrenset politimyndighet i den utstrekning
oppdraget tilsier det, noe som også er i samsvar med dagens ordning.
Tildelingen av begrenset politimyndighet foreslås regulert i politiloven
§ 20 nytt femte ledd.
Bistand i form av materiell, spesialkyndig operatørpersonell
og annet foreslås også omhandlet i politiloven § 27 a. Dels kan
det tenkes at slik bistand i spesielle tilfeller faller inn under
lovskravet i Grunnloven § 101 tredje ledd. Uansett er det naturlig
å nevne det i sammenheng med at Kongen skal gi nærmere regler.
På bakgrunn av formålet med lovforslaget reguleres
ikke alle sider ved Forsvarets bistand til politiet. Områder som
ikke foreslås regulert i loven er blant annet forutsetninger for
bistand, ledelse, hvem som beslutter bistand, opplæring av militært
personell, kostnadsdekning mv. Disse områdene omtales således ikke
i proposisjonen, selv om de var en del av høringen i 2013. Forsvarsdepartementet
og Justis- og beredskapsdepartementet vil sammen revidere gjeldende bistandsinstruks
som følge av lovforslaget her og som en ytterligere oppfølging av
innspill under høringen. Revisjonen av bistandsinstruksen vil involvere
de berørte aktørene i både politi- og forsvarssektoren. Det tas
sikte på å sette i kraft den nye lovbestemmelsen samtidig med revidert bistandsinstruks.
Lovforslaget tar ikke sikte på å øke bistanden
fra Forsvaret til politiet og antas derfor ikke å medføre nevneverdige
økonomiske eller administrative konsekvenser.